Har fått et anstrengt forhold til min stesønn.

[AnonymBruker]

Ts her:

Nettop! Faren er ingen av delene.

Han er ikke konsekvent; barnet får intet annet enn tilsnakk, han blir ikke fratatt noen goder overhodet. Faren tror det et nok å kjefte litt/prate med han. Ungen får ingen konsekvenser for noe som helst.

Han er heller ikke rettferdig: han lar barnet oppføre seg som kongen i huset; lar ham få mest av alt ungen vil ha mest av for eksempel glasset som har en millimeter mer brus enn de andre, lar han få begynne å kaste terningen når vi skal spille et spill, lar han få gjøre ting først, og alt dette kun fordi faren ikke orker bråk og krangel.

Nytter ikke å snakke med han heller, da han synes så synd i den stakkars ungen som har vært igjennom et samlivsbrudd og at vi flyttet inn. Men det er nå tross alt to andre barn i huset som har vært igjennom akkurat det samme, mens de får ikke samme sympati. De er det ikke synd på fordi de takler det liksom sååå bra.

Etter min mening blir ungen favorisert av faren sin, han blir belønnet for sin uakseptable oppførsel og gir han jo absolutt ingen grunn til å slutte med all denne bøllingen mot meg og søsknene sine. Han mater dårlig oppførsel med rolig snakk og sympati, mens de andre må finne seg i at broren får alt servert på sølvfat.

Det er bare så urettferdig Anonymous poster hash: ba8dd...e13

Hvis faren kun er biologisk far til denne sønnen på 8 år, så er det ikke umulig at han favoriserer han. Din jobb er å beskytte dine barn. Han burde kunne se saken fra din side og du fra hans side. Hvis forholdet deres skal ha en sjanse, må dere løse denne balansegangen. Bufetat kan hjelpe.

Anonymous poster hash: 92495...520

[AnonymBruker]

Ts her:

Så dere greier enda ikke å forstå at dette ikke handler om sjalusi, men om urettferdighet overfor de andre to barna?

Jeg synes det er forferdelig feil at et barn skal få først og mest hele tiden kun fordi han roper og skriker høyest, og folk rundt han lar han få viljen sin fordi de rett og slett ikke gidder bråk. Sosial kompetanse er noe av det viktigste man lærer et barn, men her lyser det en varsellampe altså.

Er jeg helt alene om denne meningen? Virkelig? Anonymous poster hash: ba8dd...e13

Du er ikke alene. Skjønner deg som sagt godt!

Anonymous poster hash: 92495...520

[AnonymBruker]

Hvis faren kun er biologisk far til denne sønnen på 8 år, så er det ikke umulig at han favoriserer han. Din jobb er å beskytte dine barn. Han burde kunne se saken fra din side og du fra hans side. Hvis forholdet deres skal ha en sjanse, må dere løse denne balansegangen. Bufetat kan hjelpe.

Anonymous poster hash: 92495...520

Les tråden.

Far er biologisk far til to av de tre barna. Den ene er Ts sin fra før av.

Anonymous poster hash: d6131...d1b

[AnonymBruker]

Les tråden. Far er biologisk far til to av de tre barna. Den ene er Ts sin fra før av. Anonymous poster hash: d6131...d1b

Har lest tråden, men et sted kunne man tolke det slik at han ikke var faren, fordi ts skrev at både stesønnen og barna hennes hadde opplevd et vanskelig brudd. Og det er i så fall relevant info.

Anonymous poster hash: 92495...520