Har fått et anstrengt forhold til min stesønn.

[AnonymBruker]

Herregud jeg er ikke sjalu. Men synes barna blir behandlet urettferdig og jeg synes det er fælt å se på at han får belønning for dårlig oppførsel.

Og det er ikke bare lek som blir voldsommere. Hvis du leser lengre bak i tråden står det at han går løs på småsøsknene sine når han er sint for noe, uavhengig om det er deres feil. Han kan bære sint på meg fordi jeg sier ifra til han, så går han rett bort til lillesøsteren og slår henne i hodet til hun begynner å gråte før han stamper oppover trappa og opp på rommet, eller går ut og nekter å komme inn igjen før faren kommer hjem.

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

Ok, han skal selvfølgelig ikke belønnes for dårlig oppførsel, og han skal behandles som de andre barna og ikke få være hverken først eller sist.

Jeg har kun prøvd å få deg til å se litt innover i deg selv, og din rolle i dette her. Og om det virkelig er så ille som du beskriver, eller om du er er litt farget av at han ikke er din sønn.

Det er iallfall tydelig at det ikke fungerer hverken for deg eller gutten. Og at noe må endres.

Jeg har ikke svarene, men jeg håper du klarer å være såpass ærlig med deg selv at du klarer å se at det kanskje ikke bare er ungen som er vanskelig, men at både du, faren, nye søsken, situasjonen med skilsmisse alle er ting som vil være med på å påvirke gutten. Det er ikke bra om du har så kort lunte at han føler at alt han gjør blir feil heller.

Anonymous poster hash: 95ac7...c0b

[MissPierce]

Er det bare jeg som har fått med meg at hun har to stebarn her.

Kjenner til flere barn som har vært mindre snille med søsken sine opp igjennom årene.

De har gjort alt for å plage, erte og være slem med søskene. Å i dag er søskenforholdene helt ødelagt og ikke eksisterende.

[AnonymBruker]

Er det bare jeg som har fått med meg at hun har to stebarn her.

Kjenner til flere barn som har vært mindre snille med søsken sine opp igjennom årene.

De har gjort alt for å plage, erte og være slem med søskene. Å i dag er søskenforholdene helt ødelagt og ikke eksisterende.

Ja jeg har to stebarn. Og det andre stebarnet er langt nær så ille. Han behandler meg og ste-/helsøsken i det minste respekt og tar nei for et nei. Han durer ikke frem som om han eier verden han trår på, men har empati og medfølelse overfor andre barn.

Ts

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

[AnonymBruker]

Jeg er GLAD du ikke er stemoren min. Sura.

Lykke til.

Hvorfor? Jeg forteller jo bare sannheten trodde folk tålte såpass i 2015. Det er jo slik som dette det er hjemme hos oss, dette er fakta. Regner med det er fordi jeg er stemor at dere reagerer sånn som dere gjør. Hadde det vært mitt eget barn hadde ingen giddet å reagert i det hele tatt.

Fordommer.. Folk tenker med en gang det er snakk om stemor så er man en heks.

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

[AnonymBruker]

Hvorfor? Jeg forteller jo bare sannheten trodde folk tålte såpass i 2015. Det er jo slik som dette det er hjemme hos oss, dette er fakta. Regner med det er fordi jeg er stemor at dere reagerer sånn som dere gjør. Hadde det vært mitt eget barn hadde ingen giddet å reagert i det hele tatt.

Fordommer.. Folk tenker med en gang det er snakk om stemor så er man en heks.

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

Det er ikke riktig. Jeg er selv stemor, og er av dem som har svart deg mest kritisk i denne tråden.

Og jeg synes mange stemødre gjør en veldig god jobb.

Anonymous poster hash: 95ac7...c0b

[MissPierce]

Ja jeg har to stebarn. Og det andre stebarnet er langt nær så ille. Han behandler meg og ste-/helsøsken i det minste respekt og tar nei for et nei. Han durer ikke frem som om han eier verden han trår på, men har empati og medfølelse overfor andre barn.

TsAnonymous poster hash: ba8dd...e13

Far bør absolutt komme på banen her. For det vil være veldig trist om dette fortsetter, og søsknene sklir fra hverandre pga dette.

Det kan være mange grunner til at han oppfører seg sånn. Så en samtale med dere tre er noe dere bør ha, for å komme til grunnen for at han oppfører seg sånn.

Det er jo absolutt ikke greit at han går løs på søskenene sine da han blir sint eller kjeder seg.

[Gjest O.G.]

Det er jeg enig i. Men jeg har vel litt vondt for å tro at dette ikke handler om sjalusi fra trådstarter sin side, og dårlig dynamikk dem i mellom.

Hun virker sjalu på at stesønnen får først, skal være best, blir dullet med som hun sier. Det ringer noen bjeller hos meg iallfall.

Hun beskriver ikke direkte vold, hun beskriver lek med søsken som etterhvert blir voldsommere.

Som mor til flere barn kan jeg skrive under på at her har det skjedd verre ting enn det søsken i mellom.

Anonymous poster hash: 95ac7...c0b

Den kan jeg se.

[Gjest Raggy]

Slik jeg ser det så er det far som er problemet her og ikke barnet. Far må oppdra barnet sitt og ta styringen! Flytt fokuset og ansvaret over på far.

[AnonymBruker]

Den kan jeg se.

Ts her:

Så dere greier enda ikke å forstå at dette ikke handler om sjalusi, men om urettferdighet overfor de andre to barna?

Jeg synes det er forferdelig feil at et barn skal få først og mest hele tiden kun fordi han roper og skriker høyest, og folk rundt han lar han få viljen sin fordi de rett og slett ikke gidder bråk. Sosial kompetanse er noe av det viktigste man lærer et barn, men her lyser det en varsellampe altså.

Er jeg helt alene om denne meningen? Virkelig?

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

[Version 2.0]

Fy flate for et forum. Kvinner kan tydeligvis ikke hjelpe hverandre. Jeg ser ingenting i veien med innlegget ditt TS, ei heller beskrivelsen av stesønnen din. Det er som det er, og det virker som du forteller hverdagens realitet.

Hva sier faren om alt dette? Han kan vel umulig synes at det er ok? Du sier at faren bruker mye tid sammen med han og at det virker som at han får nok positiv oppmerksomhet fra han. Kanskje barnet vil straffe deg? Han er jo eldst og skjønner mer enn sine yngre søsken. Han klandrer kanskje deg for skilsmissen, at du er mer glad i de yngste eller lignende. Kanskje du skulle tilbringt mer alenetid sammen med han uten de andre barna? Han straffer muligens sine søsken fordi han vet at det gjør deg opprørt.

Og hvor ofte er han hos sin biologiske mor? Kan det hende at hun snakker negativt om far sin nye familie slik at han hører?

Endret 12. april 2015 av Version 2.0

[AnonymBruker]

Det er jeg enig i. Men jeg har vel litt vondt for å tro at dette ikke handler om sjalusi fra trådstarter sin side, og dårlig dynamikk dem i mellom.

Hun virker sjalu på at stesønnen får først, skal være best, blir dullet med som hun sier. Det ringer noen bjeller hos meg iallfall.

Hun beskriver ikke direkte vold, hun beskriver lek med søsken som etterhvert blir voldsommere.

Som mor til flere barn kan jeg skrive under på at her har det skjedd verre ting enn det søsken i mellom.

Anonymous poster hash: 95ac7...c0b

Seriøst? Du mener ts er sjalu fordi hun reagerer på at han banker opp søsknene sine? Det er noe seriøst galt med den resoneringen din. Det grenser til å være direkte latterlig.

Anonymous poster hash: 66396...482

[AnonymBruker]

Ok, han skal selvfølgelig ikke belønnes for dårlig oppførsel, og han skal behandles som de andre barna og ikke få være hverken først eller sist.

Jeg har kun prøvd å få deg til å se litt innover i deg selv, og din rolle i dette her. Og om det virkelig er så ille som du beskriver, eller om du er er litt farget av at han ikke er din sønn.

Det er iallfall tydelig at det ikke fungerer hverken for deg eller gutten. Og at noe må endres.

Jeg har ikke svarene, men jeg håper du klarer å være såpass ærlig med deg selv at du klarer å se at det kanskje ikke bare er ungen som er vanskelig, men at både du, faren, nye søsken, situasjonen med skilsmisse alle er ting som vil være med på å påvirke gutten. Det er ikke bra om du har så kort lunte at han føler at alt han gjør blir feil heller.

Anonymous poster hash: 95ac7...c0b

Du glemte moren.

Anonymous poster hash: 66396...482

[AnonymBruker]

Seriøst? Du mener ts er sjalu fordi hun reagerer på at han banker opp søsknene sine? Det er noe seriøst galt med den resoneringen din. Det grenser til å være direkte latterlig.

Anonymous poster hash: 66396...482

Forskjellen på deg og meg er at jeg ikke oppfatter at gutten banker opp søsknene sine. Og at jeg er usikker på om gutten er så ille som han blir fremstilt. For trådstarter selv sier at hun har kortere lunte med ham enn de andre. Og har man først fått den innstillingen er veien kort til å over reagere på ting.

Og ts sier også at han bare oppfører seg slik når hun irettesetter ham, og at han er snill på skole og at hun er den eneste som opplever gutten slik.

Uansett trenger jo gutten hjelp hvis det er tilfelle at han går løs på søsknene sine.

Og jeg er enig med flere over her. Far og ( mor) må på bane. Jeg finner det også veldig merkelig at far godtar hvis eldste sønnen banker opp de andre barna hans.

Jeg stiller bare spørsmål ved flere ting jeg ser i denne tråden.

Og for å gjøre det klart.

Hvis gutten slår sine yngre søsken, er det ikke greit,

Selvfølgelig skal det reageres hvis han oppfører seg dårlig.

Ts forteller historien med sine briller på. Jeg stiller bare spørsmål om det er andre nyanser her som kan spille en rolle for denne sannheten slik hun ser den.

Anonymous poster hash: 95ac7...c0b

[AnonymBruker]

Ikke mye støtte å få her TS, men jeg støtter deg fullt ut! Litt av grunnen er nok at jeg kjenner meg sånn igjen. Her var det også det jeg vil kalle uprovosert vold, bare for å få oppmerksomhet. At vi forteller historiene våre med briller på?? Klart vi gjør det, vi ser jo det som skjer mye bedre enn det far/mor gjør! Som jeg har skrevet lenger oppe her, det er far og mor som har et problem her og som må gjøre noe med problemet. Pr. i dag har far minimal kontakt med sønnen, for vi (også far) takler rett og slett ikke måten han er på. Da får han heller være hos mora.

Anonymous poster hash: bfd5d...da0

[AnonymBruker]

Ts her:

Så dere greier enda ikke å forstå at dette ikke handler om sjalusi, men om urettferdighet overfor de andre to barna?

Jeg synes det er forferdelig feil at et barn skal få først og mest hele tiden kun fordi han roper og skriker høyest, og folk rundt han lar han få viljen sin fordi de rett og slett ikke gidder bråk. Sosial kompetanse er noe av det viktigste man lærer et barn, men her lyser det en varsellampe altså.

Er jeg helt alene om denne meningen? Virkelig?

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

Du er ikke alene, men mange her går automatisk i forsvar av barn uavhengig av oppførselen. Slik du beskriver gutten har han klare atferdsproblemer hjemme, og dere skal naturligvis ikke godta om han utagerer, hersjer med de andre barna eller krever fordeler og særbehandling konsekvent.

Jeg skjønner veldig godt at dette er en vanskelig situasjon, for på den ene siden vil du beskytte de mindre barna og opptre rettferdig, på den andre vil du unngå bråk. I tillegg ønsker man jo å løse situasjonen og hjelpe eldstemann om det er noe han sliter med.

Til slutt må det nevnes at ikke alle som har opplevd vanskelige ting oppfører seg dårlig mot omgivelsene og omvendt. Alt kan heller ikke skrives på ung alder og oppmerksomhetsbehov, man ser personlighetstrekk godt fra barnehagealder.

Anonymous poster hash: a7a21...b60

[AnonymBruker]

Forskjellen på deg og meg er at jeg ikke oppfatter at gutten banker opp søsknene sine. Og at jeg er usikker på om gutten er så ille som han blir fremstilt. For trådstarter selv sier at hun har kortere lunte med ham enn de andre. Og har man først fått den innstillingen er veien kort til å over reagere på ting.

Og ts sier også at han bare oppfører seg slik når hun irettesetter ham, og at han er snill på skole og at hun er den eneste som opplever gutten slik.

Uansett trenger jo gutten hjelp hvis det er tilfelle at han går løs på søsknene sine.

Og jeg er enig med flere over her. Far og ( mor) må på bane. Jeg finner det også veldig merkelig at far godtar hvis eldste sønnen banker opp de andre barna hans.

Jeg stiller bare spørsmål ved flere ting jeg ser i denne tråden.

Og for å gjøre det klart.

Hvis gutten slår sine yngre søsken, er det ikke greit,

Selvfølgelig skal det reageres hvis han oppfører seg dårlig.

Ts forteller historien med sine briller på. Jeg stiller bare spørsmål om det er andre nyanser her som kan spille en rolle for denne sannheten slik hun ser den.

Anonymous poster hash: 95ac7...c0b

Lurer på om ungene er enige i at de ikke får juling. Hvordan ville du reagert om broren din uprovosert kom bort å slo deg når du satt å slappet av foran KG?

Anonymous poster hash: 66396...482

[AnonymBruker]

Nå var det ikke meg du spurte, men jeg synes det er helt innlysende at svaret er ja takk, begge deler.

Ofte er det foreldre som er problemet. Enda oftere er det en vekselvirkning/ond sirkel med hele familien involvert. Men (uten at jeg tror det er tilfellet med TS' stesønn, siden oppførselen er av nyere dato) personligheten er i stor grad fastlagt fra før fødselen av. De fleste som har mange barn kan fortelle noe om dette, om hvordan det storebror har vært stille og engstelig "bestandig", mens lillebror var den rake motsetning. Som forelder kan man påvirke, lirke, lure, fremelske gode egenskaper og dempe dårlige, men jeg er slett ikke avvisende til tanken med at noen barn er født med nesten antisosiale egenskaper. Har du sett filmen "Vi må snakke om Kevin?" Hvem har skylda der? Far? Mor? Eller bare var han sånn?

Dette blir en digresjon, for som sagt virker det som om det er andre faktorer som er i sving her. Men jeg blir helt matt av de som kategorisk avfeier at noen barn er innmari vanskelige. Da er de antagelig blant de heldige som aldri har hatt den utfordringen i familie eller bekjentskapskrets.

Anonymous poster hash: d67ba...d99

For all del, noen barn er helt klart mer utfordrende å forholde seg til enn andre. Men ofte er det fordi man ikke forstår seg på det barnet, og det kan man få hjelp til.

Dessuten har dette problemet oppstått det siste halvåret og da er det jo ikke snakk om iboende "faenskap"? Noe har skjedd.

Anonymous poster hash: 3a05b...871

[AnonymBruker]

Ts her:

Så dere greier enda ikke å forstå at dette ikke handler om sjalusi, men om urettferdighet overfor de andre to barna?

Jeg synes det er forferdelig feil at et barn skal få først og mest hele tiden kun fordi han roper og skriker høyest, og folk rundt han lar han få viljen sin fordi de rett og slett ikke gidder bråk. Sosial kompetanse er noe av det viktigste man lærer et barn, men her lyser det en varsellampe altså.

Er jeg helt alene om denne meningen? Virkelig?

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

Nei du er ikke alene. 90% av de som svarer her er enten skilte mødre der eksen har fått seg ny kjæreste, eller skilsmissebarn som har hatt steforeldre. Da blir svarene slik.

Hva sier faren til dette her da? Hva med å bestille time hos familievernkontoret? Det hadde jeg gjort. Jeg tror dere trenger hjel utenfra. Eventuelt hos en barnepsykolog eller noe.

Anonymous poster hash: 78a4e...c8f

[AnonymBruker]

Og det er HAN som hele tiden er ute etter å vinne. Det er han som skal hele tiden påpeke at de andre ungene ikke er så flinke som vi sier. Sier vi noe bra til dem, er han rask med en eller annen negativ kommentar "ja men..." Osv osv.

Derfor er jeg raskt der med en kommentar av samme kaliber, forteller han hvordan virkeligheten faktisk er. At de andre barna faktisk nå gjorde en bra jobb, de var flinke, etc. Han trenger å høre det! Det er ingen andre som forteller han at alle er like mye verdt og at elr verden ikke handler om kun han og hans behov. Det er ikke bare han som er flink, de andre er mindst like flinke og de trenger også bekreftelse på positiv oppførsel.

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

Du er klar over at et barn som alltid fremhever seg selv på den måten og skal "snakke ned" andre er langtfra overbevist om sin egen fortreffelighet. Ved å "gni inn" at de andre er flinke fordi du mener han "trenger å høre det" så bidrar du bare til eskalering av den oppførselen...

Din intense motvilje mot dette barnet lyser så tidlig gjennom at dere er nødt til å søke hjelp. Spiller ingen rolle om høna eller egget kom først, dere har et problem, søk hjelp vær så snill...

Anonymous poster hash: 3a05b...871

[AnonymBruker]

Synes det er merkelig at folk med selverklært erfaring både har vansker med å se at barn er forskjellige, og at det faktisk finnes barn som oppfører seg uspiselig og vanskelig, med eller uten gode grunner. Det er slett ikke sikkert at dette er verken fars eller stemors feil. Ikke guttens feil, heller. De som hevder at de kan fjerndiagnostisere en familie som dysfunksjonell på grunnlag av ett eneste innlegg kan i alle fall ikke ha det bredeste erfaringsgrunnlaget, for det finnes barn som er vanskelige, punktum. På samme måte som voksne er det et bredt spekter som er normalt, og mange oppførselsformer som er mer eller mindre sosialt akseptable. Kan hende gutten sliter med noe, kan hende ikke. Det kan ikke vi vite, det blir bare spekulasjon. Mitt råd er å oppsøke profesjonell hjelp. Det høres mer dramatisk ut enn det er, men hvis gutten har endret adferd, oppfører seg asosialt og ikke vil høre på dere, så må dere ta noen grep før dette går ut over både søsken og forholdet mellom dere voksne. Det å kontakte BUP er ikke noe nederlag, i verste fall får dere sjekket ut at dere ikke har noe der å gjøre. Dere voksne må jo ta grep her når situasjonen er så vanskelig som den er. Å la det skure og gå høres ut som et dårlig alternativ! Anonymous poster hash: d67ba...d99

Dette. Forstår deg godt, ts. Hadde reagert på samme måte i en slik situasjon. Det går ut over parforhodlet og de andre to barna. Det må tas tak i før det utvikler seg, og faren må fås med på laget.

Anonymous poster hash: 92495...520