Har fått et anstrengt forhold til min stesønn.

[lulle]

Hvis han fremstilles uten problemer på skolen, og dere har grunn til å tro at den fremstillingen er objektiv, vil jeg tro at guttens oppførsel skyldes mangel på oppmerksomhet. Tror ikke det hjelper så mye at han og faren snakker mye sammen de to (som du beskriver) men at de gjør noe sammen, faste dager. Eks trening sammen, modellfly (bare et eks). Noe som bare er deres, og at det varer over tid.

Atferden hans kan også skyldes miljø på skolen, at han ikke tør da ut aggresjonen sin andre steder enn hjemme.

Uansett er ikke det du beskriver en sunn oppførsel fra en 7-8 åring. Ønsker deg lykke til.

[AnonymBruker]

Det går an å stoppe volden mot de andre barna uten å sende ham i isolat.

Anonymous poster hash: 465cd...bd1

Hvordan? Det er jo flere barn i familien som lider under hans oppførsel. Det nytter ikke å snakke med gutten, han hører ikke etter og turer frem og da er det like greit at han blir tatt ut av situasjonen, ikke bare som konsekvens av dårlig oppførsel, men også av hensyn til de andre barna. Fra deres synspunkt er han nemlig ikke en "stakkars liten gutt" men en storebror som oppfører seg som en voldelig bølle. Som barn ville jeg følt meg sviktet hvis mine større søsken fikk lov til å denge på oss mindre og ødelegge leken uten at de voksne i familien grep inn og stoppet det.

Anonymous poster hash: 326aa...d69

[AnonymBruker]

Det går an å stoppe volden mot de andre barna uten å sende ham i isolat.

Anonymous poster hash: 465cd...bd1

Herregud.. Isolat??

Hva mener du vi skal gjøre da?

Når han blir sint for et eller annet går han løs på småsøsknene sine, og grunnen til at han gjør det er så og si alltid at han nettop har fått tilsnakk eller blitt irettesatt. Sier faren derimot ifra om noe bruker det ikke ende like ille, men det er når jeg som stemor bestemmer hva han ikke får lov til å gjøre, at ting går galt.

Han er som sagt helt ok å være rundt ellers, men med en gang han begynner å kjede seg så begynner han å bølle med de andre.

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

[jabx]

Men det er det siste halve året han har begynt å være så ufin mot alle i huset bortsett fra faren sin

Her begynner mine alarmbjeller å ringe. Endret atferd tyder på noe som har skjedd et eller annet sted.

[AnonymBruker]

Dulle og oppmerksomhet er to vidt forskjellige ting. Man må også være konsekvent! Og rettferdig!

Anonymous poster hash: 55156...d52

Ts her:

Nettop! Faren er ingen av delene.

Han er ikke konsekvent; barnet får intet annet enn tilsnakk, han blir ikke fratatt noen goder overhodet. Faren tror det et nok å kjefte litt/prate med han. Ungen får ingen konsekvenser for noe som helst.

Han er heller ikke rettferdig: han lar barnet oppføre seg som kongen i huset; lar ham få mest av alt ungen vil ha mest av for eksempel glasset som har en millimeter mer brus enn de andre, lar han få begynne å kaste terningen når vi skal spille et spill, lar han få gjøre ting først, og alt dette kun fordi faren ikke orker bråk og krangel.

Nytter ikke å snakke med han heller, da han synes så synd i den stakkars ungen som har vært igjennom et samlivsbrudd og at vi flyttet inn. Men det er nå tross alt to andre barn i huset som har vært igjennom akkurat det samme, mens de får ikke samme sympati. De er det ikke synd på fordi de takler det liksom sååå bra.

Etter min mening blir ungen favorisert av faren sin, han blir belønnet for sin uakseptable oppførsel og gir han jo absolutt ingen grunn til å slutte med all denne bøllingen mot meg og søsknene sine. Han mater dårlig oppførsel med rolig snakk og sympati, mens de andre må finne seg i at broren får alt servert på sølvfat.

Det er bare så urettferdig

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

[Gjest O.G.]

Jeg reagerer på hvordan du fremstiller ham og hva du kaller ham. Du beskriver fargerikt et lite barn og bruker ord som egoistisk og uten empati.

Herregud han er 7 år. Han er et barn, og han oppfører seg deretter.

Jeg heier vanligvis stemødre frem, men dette var grovt altså.

Her tror jeg du må gå i deg selv, stakkars barn.

Anonymous poster hash: 95ac7...c0b

Når du er 7 år så skal du ha lært at du ikke skal plage de som er mindre enn deg.

[AnonymBruker]

Her begynner mine alarmbjeller å ringe. Endret atferd tyder på noe som har skjedd et eller annet sted.

Han har alltid hatt det i seg, han har alltid hatt en slags typisk "bortskjemt unge"-oppførsel (blir sint og sur hver gang ting ikke har går hans vei) og har alltid taklet tilsnakk ganske dårlig.

Men det er jo de siste 6 mnd det virkelig har eskalert.

Jeg synes det et litt merkelig, for det har ikke skjedd noe spesielt det siste halve året. Vi flyttet inn for litt over et år siden, då den eneste jeg kan komme på er at det kanskje er en etterreaksjon på at vi ble en del av huset.

Men likevel, det er ingen grunn til å ikke gi igjen konsekvenser for dårlig oppførsel.

Jeg tror at om foreldrene hadde vært strengere og mer konsekvente og ikke så redde for krangel og bråk så hadde ting bedret seg.

Men når jeg prøver å fortelle dette går det bare inn et øre og ut det andre.

Ts

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

[minister-mio]

Du må jobbe med relasjonen deres. Du har ansvar for at den skal bli god. Skriv ned alle positive ting med han, sånn som HI bare motsatt og fokusér på det.

Gjør noe sammen bare dere to, og anerkjenne at han er større enn de mindre barna. Kanskje han kan få litt ansvar å være med deg og handle eller lage mat eller noe?

[AnonymBruker]

Du må få far på laget ditt. Det er det åpenbare svaret her. Det å ikke gi motstand fordi man har dårlig samvittighet etter skilsmissen er ikke svaret. Ei heller er det god oppdragelse.

Anonymous poster hash: 0bac5...5b3

[duplexx]

Han har alltid hatt det i seg, han har alltid hatt en slags typisk "bortskjemt unge"-oppførsel (blir sint og sur hver gang ting ikke har går hans vei) og har alltid taklet tilsnakk ganske dårlig.

Men det er jo de siste 6 mnd det virkelig har eskalert.

Jeg synes det et litt merkelig, for det har ikke skjedd noe spesielt det siste halve året. Vi flyttet inn for litt over et år siden, då den eneste jeg kan komme på er at det kanskje er en etterreaksjon på at vi ble en del av huset.

Men likevel, det er ingen grunn til å ikke gi igjen konsekvenser for dårlig oppførsel.

Jeg tror at om foreldrene hadde vært strengere og mer konsekvente og ikke så redde for krangel og bråk så hadde ting bedret seg.

Men når jeg prøver å fortelle dette går det bare inn et øre og ut det andre.

Ts

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

Alle unger blir sinte og sure når ting ikke går deres vei, og alle barn er egosentriske.

Man tåler selvfølgelig myyyye mer av egne unger.

Og jeg reagerer kraftig på beskrivelsen din av gutten, tror du ikke han merker hva du føler om han? Og tror du ikke det bidrar? Hvordan skal det være lett for han å være hos dere når du på forhånd syns han er egoistisk og ute etter å vinne hele tiden?

[WinWin]

Han er jo opprørt over noe, hvor jævli vanskelig kan det være å forstå?!

Det kan for det første - ikke være lett å være skilsmissebarn, og for det andre - bo med ei som har en sånn holdning ovenfor deg.

Du lurer på hvorfor i alle dager guttungen holder på slik!

Jeg lurer på hvorfor i all verden ikke? Forstår han godt jeg.

Dr Phil

[AnonymBruker]

Alle unger blir sinte og sure når ting ikke går deres vei, og alle barn er egosentriske.

Man tåler selvfølgelig myyyye mer av egne unger.

Og jeg reagerer kraftig på beskrivelsen din av gutten, tror du ikke han merker hva du føler om han? Og tror du ikke det bidrar? Hvordan skal det være lett for han å være hos dere når du på forhånd syns han er egoistisk og ute etter å vinne hele tiden?

Ja alle barn blir litt misfornøyde men ikke alle blir sint og begynner å rope når ting ikke går deres vei. Alle er til en viss grad egoistiske, men ikke på denne måten.

Alt jeg hører er "meg først, meg mest, meg er sentrum av universet". Og ja jeg tåler mer av unger som har vett til å oppføre seg som folk. Her er mitt barn ingen engel heller, og det andre stebarnet mitt har jeg null problemer med.

Og jeg syns ikke på forhånd at han et ego. Tror ikke du har lest alt jeg har skrevet i denne tråden. Det var etter han startet mer denne dårlige oppførselen at jeg begynte å se den egosentriske siden av gutten.

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

[AnonymBruker]

Alle unger blir sinte og sure når ting ikke går deres vei, og alle barn er egosentriske.

Man tåler selvfølgelig myyyye mer av egne unger.

Og jeg reagerer kraftig på beskrivelsen din av gutten, tror du ikke han merker hva du føler om han? Og tror du ikke det bidrar? Hvordan skal det være lett for han å være hos dere når du på forhånd syns han er egoistisk og ute etter å vinne hele tiden?

Og det er HAN som hele tiden er ute etter å vinne. Det er han som skal hele tiden påpeke at de andre ungene ikke er så flinke som vi sier. Sier vi noe bra til dem, er han rask med en eller annen negativ kommentar "ja men..." Osv osv.

Derfor er jeg raskt der med en kommentar av samme kaliber, forteller han hvordan virkeligheten faktisk er. At de andre barna faktisk nå gjorde en bra jobb, de var flinke, etc. Han trenger å høre det! Det er ingen andre som forteller han at alle er like mye verdt og at elr verden ikke handler om kun han og hans behov. Det er ikke bare han som er flink, de andre er mindst like flinke og de trenger også bekreftelse på positiv oppførsel.

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

[Neeli00]

Jeg synes ikke momentet at man tåler mer av egne barn er veldig relevant her. Selvsagt er det tilfelle - men det går og begge veier. Noen steforeldre kan ha kortere lunte og mindre tålmodighet enn de burde, men noen foreldre ser også gjennom fingrene på en del ting de burde reagert på, fordi de er så glad i barna eller kanskje i ekstreme tilfeller ikke klarer å si dem imot dersom de har dårlig samvittighet (f.eks. etter skilsmisse). Det fungerer ikke så godt at de skal "veie opp for hverandre", foreldre må fungere som et team der de er enige og konsekvente.

Uansett - dersom det TS beskriver stemmer, er det ikke greit. Biologisk forelder eller ei. Min biologiske mor elsker oss over alt på jord, men hadde hatt nulltoleranse for alt som nevnes her, for meg og mine søsken. Det var ikke tillatt med roping og høye stemmer inne, hvordan de hadde reagert ved fysisk vold aner jeg ikke. Har aldri våget å teste grenser overfor stefar heller.

Gutten er jo ikke slik på skolen, så det er tydelig at han oppfatter at langt mer er tillatt hjemme, og at han ikke opplever samme konsekvenser. Han ville jo blitt sendt til rektor om dette skjedde på skolen, og antakelig hadde klasseforstander tatt en telefon hjem.

At han sliter med noe er godt mulig og det skal man ha forståelse for. God oppdragelse er en blanding av omsorg og disiplin. Eller for å snu på det - genuin omsorg inneholder også en dose disiplin, da man vil at barna skal stå utrustet til å møte verden på en god måte, og han kan rett og slett ikke fortsette sånn som nå.

Jeg ville anbefalt at du først snakker med far, får dere begge på samme lag og virkelig sørger for at han forstår alvoret i dette. Er det du som har mest tid med gutten sammen med de andre barna? Virker som han ikke helt oppfatter situasjonen.

Deretter ville jeg fått ham til en barnepsykolog el.l.

Endret 12. april 2015 av Neeli00

[duplexx]

Og det er HAN som hele tiden er ute etter å vinne. Det er han som skal hele tiden påpeke at de andre ungene ikke er så flinke som vi sier. Sier vi noe bra til dem, er han rask med en eller annen negativ kommentar "ja men..." Osv osv.

Derfor er jeg raskt der med en kommentar av samme kaliber, forteller han hvordan virkeligheten faktisk er. At de andre barna faktisk nå gjorde en bra jobb, de var flinke, etc. Han trenger å høre det! Det er ingen andre som forteller han at alle er like mye verdt og at elr verden ikke handler om kun han og hans behov. Det er ikke bare han som er flink, de andre er mindst like flinke og de trenger også bekreftelse på positiv oppførsel.

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

Jeg mente HAN.

Og at DU mener at en UNGE er ute etter å vinne er merkelig. Barn er ikke ute etter å vinne, men å bli sett...

Lykke til med det der.

[duplexx]

Dr Phil

Lol når du sier det ja!

[AnonymBruker]

Når du er 7 år så skal du ha lært at du ikke skal plage de som er mindre enn deg.

Det er jeg enig i. Men jeg har vel litt vondt for å tro at dette ikke handler om sjalusi fra trådstarter sin side, og dårlig dynamikk dem i mellom.

Hun virker sjalu på at stesønnen får først, skal være best, blir dullet med som hun sier. Det ringer noen bjeller hos meg iallfall.

Hun beskriver ikke direkte vold, hun beskriver lek med søsken som etterhvert blir voldsommere.

Som mor til flere barn kan jeg skrive under på at her har det skjedd verre ting enn det søsken i mellom.

Anonymous poster hash: 95ac7...c0b

[AnonymBruker]

Jeg mente HAN.

Og at DU mener at en UNGE er ute etter å vinne er merkelig. Barn er ikke ute etter å vinne, men å bli sett...

Lykke til med det der.

Hvis ønsket hans er å bli sett så har han ingenting å bekymre seg for. Han er den av alle barna som definitivt får mest oppmerksomhet, spesielt av faren sin. Han blir som sagt dullet mye med og faren er nesten redd for å si fra fordi han gidder ikke bråk.

Så om dette ikke er nok må han ha et veldig unormalt oppmerksomhetsbehov.

Ts

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

[AnonymBruker]

Det er jeg enig i. Men jeg har vel litt vondt for å tro at dette ikke handler om sjalusi fra trådstarter sin side, og dårlig dynamikk dem i mellom.

Hun virker sjalu på at stesønnen får først, skal være best, blir dullet med som hun sier. Det ringer noen bjeller hos meg iallfall.

Hun beskriver ikke direkte vold, hun beskriver lek med søsken som etterhvert blir voldsommere.

Som mor til flere barn kan jeg skrive under på at her har det skjedd verre ting enn det søsken i mellom.

Anonymous poster hash: 95ac7...c0b

Herregud jeg er ikke sjalu. Men synes barna blir behandlet urettferdig og jeg synes det er fælt å se på at han får belønning for dårlig oppførsel.

Og det er ikke bare lek som blir voldsommere. Hvis du leser lengre bak i tråden står det at han går løs på småsøsknene sine når han er sint for noe, uavhengig om det er deres feil. Han kan bære sint på meg fordi jeg sier ifra til han, så går han rett bort til lillesøsteren og slår henne i hodet til hun begynner å gråte før han stamper oppover trappa og opp på rommet, eller går ut og nekter å komme inn igjen før faren kommer hjem.

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

[duplexx]

Hvis ønsket hans er å bli sett så har han ingenting å bekymre seg for. Han er den av alle barna som definitivt får mest oppmerksomhet, spesielt av faren sin. Han blir som sagt dullet mye med og faren er nesten redd for å si fra fordi han gidder ikke bråk.

Så om dette ikke er nok må han ha et veldig unormalt oppmerksomhetsbehov.

Ts

Anonymous poster hash: ba8dd...e13

Jeg er GLAD du ikke er stemoren min. Sura.

Lykke til.