Appelsinjuice prøver på clementin...

[Shinigami]

Knute i brystet kan være litt skummelt, så sikkert lurt om du får sjekket det :/

Ellers tror jeg nok at bebisen din bare har flyttet på seg litt sånn at man ikke kjenner bevegelsene så godt. Blir nok tydeligere igjen når bebisen vokser seg litt større eller flytter på seg igjen

[appelsinjuice]

Knute i brystet kan være litt skummelt, så sikkert lurt om du får sjekket det :/

Ellers tror jeg nok at bebisen din bare har flyttet på seg litt sånn at man ikke kjenner bevegelsene så godt. Blir nok tydeligere igjen når bebisen vokser seg litt større eller flytter på seg igjen

Vi satser på at det er derfor

Knuten i brystet fant jeg ikke igjen da jeg sjekket igjen dagen etterpå, så kanskje det bare var en hoven lymfeknute eller noe ?

Jaja...

I kveld er jeg humørsyk igjen. Merker at jeg blir det når jeg er sliten. Dro på besøk til mine foreldre rett etter jobb, og kom hjem i 21-tiden (dvs. et tidspunkt jeg vanligvis har ligget i sofaen og snorket en god stund allerede ) Har vondt i korsryggen, bekkenet og nakken, og siden jeg i tillegg er overtrøtt fant jeg ut at det var en strålende idé å syte og mase på mannen

Takk og lov for at han fortsatt holder ut med meg

Fikk kantbeskytter til seng av moren min (dette var noe jeg ikke engang visste at vi burde ha ) i tillegg til 2 dynetrekk og Fantorangen-smekke.

[Sjela]

Bedre i formen i dag?

Veldig fine gaver du har fått deg. Gleder meg sååå til den dagen jeg kan gå på babyshopping. Jeg tror jeg kommer til å gå berserk

[appelsinjuice]

Bedre i formen i dag?

Veldig fine gaver du har fått deg. Gleder meg sååå til den dagen jeg kan gå på babyshopping. Jeg tror jeg kommer til å gå berserk

Jeg gikk litt berherk i en periode, men det er litt "skummelt" å shoppe mye såpass "tidlig" også... (Er i uke 23 nå) Har en liten stemme bak i hodet som forteller meg at det vil være ekstra trist å måtte pakke bort alle de søte babytingene dersom det skulle gå galt (ja, jeg kommer nok aldri til å senke skuldrene helt før jeg har babyen i armene mine og alt ser bra ut ) Syntes jeg kjenner så lite bevegelse, og lurer veldig på hvordan Mini'en har det der inne

Jaja...

[Shinigami]

Når du er såpass langt på vei, så går det jo sjelden galt, så dette skal gå bra Kanskje minien din er et rolig lite vesen bare? Eller bare har lagt seg sånn at man ikke kjenner så mye som sagt Kommer sikkert til å kjenne masse liv snart

[Sjela]

Ja, ser den. Men som Shinigami sier så er du langt på vei nå og sannsynligheten for å miste er ekstremt liten. Det er ikke så lett å si at en ikke skal bekymre seg. Jeg tror nok jeg hadde gjort det selv også. For øvrig skal det være lov til å glede seg og nyte graviditeten også så det synes jeg du skal 

 

Og... føles det ikke riktig å shoppe enda så venter du. Butikkene er jo også åpne etter du har født. Gjør det som føles rett for deg

[appelsinjuice]

Når du er såpass langt på vei, så går det jo sjelden galt, så dette skal gå bra Kanskje minien din er et rolig lite vesen bare? Eller bare har lagt seg sånn at man ikke kjenner så mye som sagt Kommer sikkert til å kjenne masse liv snart

  

Jeg kjente masse natt til fredag! Da "dunket" Mini meg rytmisk i magen en liten stund før jeg sovnet, og igjen på morgenen. Siden har jeg faktisk ikke kjent noe til han. Håper du har rett i det med liggestillingen. Jeg har lest at Mini ofte blir "vugget i søvn" av mors bevegelser og er mer aktiv når mor hviler, så kanskje det er noe der? På torsdag tok jeg meg "fri" fra alt som heter husarbeid og besøk (mannen er bortreist), og lå på sofaen i noen timer. Det var etter dette at Mini var så aktiv at jeg kjente en del spark.

Ja, ser den. Men som Shinigami sier så er du langt på vei nå og sannsynligheten for å miste er ekstremt liten. Det er ikke så lett å si at en ikke skal bekymre seg. Jeg tror nok jeg hadde gjort det selv også. For øvrig skal det være lov til å glede seg og nyte graviditeten også så det synes jeg du skal 

 

Og... føles det ikke riktig å shoppe enda så venter du. Butikkene er jo også åpne etter du har født. Gjør det som føles rett for deg

Det er så vanskelig å ikke bekymre seg når jeg leser over alt at man skal være obs på endringer i aktivitet osv. Her er det i grunn ikke merkbar aktivitet hver dag, så jeg blir superglad hver gang Mini er ufin og sparker moren sin

I går var en veldig hektisk dag, både på jobb og hjemme. Måtte rydde inn og ut av oppvaskmaskinen 3 ganger; 2 på jobb og 1 gang hjemme, og korsryggen er værre enn noen gang (oppvaskmaskiner er skrekken, å bøye meg opp og ned flere ganger er det som tar mest knekken på ryggen) I tillegg fikk jeg besøk, og "måtte" støvsuge og rydde huset. Nå er det slik at høyrebeinet nesten "svikter" litt når jeg legger vekt på det, men jeg kjenner ikke noe i bekkenet, kun ryggen (og nakken og skuldrene)

Jeg syntes i grunn kollegaene mine er litt lite omsorgsfulle -De sitter gjerne og ser på at jeg "må" bøye meg og rydde inn i oppvaskmaskinen, skifte søppelposer på kjøkkenet eller tørke opp søl fra gulvet (Det er selvsagt ikke min definerte oppgave eller noe slikt, men når alle skal "rydde etter seg selv" blir det gjerne slik at noen rydder og andre ikke) Jeg burde vel sikkert rett og slett latt være å gjøre slike ting, men når ingen f. eks. rydder ut av oppvaskmaskinen må jeg også sette fatet mitt i vasken etter lunsj, og da blir jeg en av de som ikke rydder opp etter seg...

Jaja, det var dagens utblåsning... Jeg gleder meg til mannen kommer hjem, og kan ta over de huslige oppgavene

[Sjela]

Dårlige kolleger!

 

Jeg er også den som alltid rydder og vasker og tørker har jeg inntrykk av. Jeg har alltid vært glad i å holde det ryddig og rent rundt meg. Det er også en av grunnene til at jeg aldri ville bo i kollektiv ettersom man kan risikere å bo med en rotekopp. Og jeg klarer ikke bare stå å se på det heller Og om noen til stadighet rydder etter deg blir du jo ikke akkurat mer interessert i å gjøre det selv...

 

Håper ryggen er bedre i dag

[Shinigami]

Har inntrykk av at det er ganske vanlig med folk som ikke greier å rydde opp etter seg i spiserommet på jobb :/

Selv barnehagebarn er flinkere til å rydde opp etter seg jo.

[Sjela]

Har inntrykk av at det er ganske vanlig med folk som ikke greier å rydde opp etter seg i spiserommet på jobb :/

Selv barnehagebarn er flinkere til å rydde opp etter seg jo.

 

Ja, er ikke det underlig!? Er vi alle vokst opp med at mor og far rydder etter oss og bringer det med ossv videre inn i den voksne verden? 

 

Vi har foreløpig ingen oppvaskmaskin, og hver gang jeg forteller noen hvor mye jeg gleder meg til å få det fordi da er kjøkkenet ryddig på en-to-tre får jeg høre: "Bare vent. Da krangler dere om hvem som skal rydde ut og inn." Altså, så tungvint er det ikke.

[appelsinjuice]

Dårlige kolleger!

 

Jeg er også den som alltid rydder og vasker og tørker har jeg inntrykk av. Jeg har alltid vært glad i å holde det ryddig og rent rundt meg. Det er også en av grunnene til at jeg aldri ville bo i kollektiv ettersom man kan risikere å bo med en rotekopp. Og jeg klarer ikke bare stå å se på det heller Og om noen til stadighet rydder etter deg blir du jo ikke akkurat mer interessert i å gjøre det selv...

 

Håper ryggen er bedre i dag

Ryggen er bedre. Mannen har kommet hjem, og overtatt hovedansvaret for de huslige aktivitetene

  

Har inntrykk av at det er ganske vanlig med folk som ikke greier å rydde opp etter seg i spiserommet på jobb :/

Selv barnehagebarn er flinkere til å rydde opp etter seg jo.

  

Det er sant! Jeg lurer på hva det er som gjør at folk tror de ikke trenger å rydde etter seg på jobb. Det får meg til å lure litt på hvordan de har det hjemme, men jeg antar de rydder etter seg der. I dag hadde den som var ansvarlig for ryddingen prestert å gå ut med søpla (hurra! ), men ikke å ta nye poser i søppelkassene (noe som er trøblete for meg å gjøre, i og med at jeg får vondt i ryggen av å bøye meg) I tillegg var oppvaskmaskinen ikke ryddet ut av, og hele kjøkkenvasken og benken var full av oppvask. Jeg lot alt stå, siden det faktisk ikke er min jobb, og satte bare koppen min oppi vasken sammen med de andre

De siste dagene har jeg kjent litt bevegelse hver dag, så det er bra

Har forsøkt å ta det litt mer med ro siden jeg ble så sliten og fikk vondt over alt i slutten av forrige uke. Vet ikke om jeg tabbet meg litt ut ved å invitere hele familien på middag i morgen, siden det er etter masse besøk og tilhørende rydding av huset jeg ble helt gåen forrige uke, men mannen skal ta seg av matlagingen så da håper jeg det går greit Mannen var bortreist forrige uke, det er sikkert derfor jeg ble så sliten. Er helt avhengig av at mannen duller med meg

Ellers har jeg hatt en dag med komplett hormonell break-down, som (selvfølgelig) gikk ut over mannen (stakkers mannen, han gjør jo ikke noe galt! ) Forsøker alt jeg kan å ta det mer med ro slik at jeg ikke skal bli overtrøtt og hurpete, da jeg jo ønsker at den fine mannen min skal holde ut med meg

Har funnet ut at oppskriften for å opprettholde motet og humøret i 100% jobb slik formen er nå er å spise middag med en gang jeg kommer hjem fra jobb (helst uten noe særlig innsats fra meg ) og så sove i 3-4 timer før jeg eventuelt kan være våken i en times tid og se på TV før det er natta.

[appelsinjuice]

Som forventet viste det seg å være en dårlig ide med middagsbesøk i dag (selv om det var veldig hyggelig ) Jeg har vært på bena i hele dag, etter en natt med dårlig søvn, og sovnet først på sofaen etter besøket hadde reist i 23-tiden. Da mannen endelig fikk tvunget meg opp av sofaen og i seng hadde jeg så vondt i korsryggen at jeg måtte gå bøyd, og jeg kom meg nesten ikke ned trappa. Begge hoftene "svikter" på et vis, og jeg kom meg kun ned trappa ved å holde meg på begge sider av rekkverket slik at armene holdt meg oppe, og gå med beina bøyd.

Har kun smerter i korsryggen, og ikke stort i bekkenet, så jeg vet ikke helt hva det er.

Tror det blir kjedelig for mannen fremover dersom vi ikke kan ha mer besøk... :/ Han er superflink og laget all maten, støvsuget og dekket på, men jeg hadde jo ikke samvittighet til å la han stå for alt, så jeg endte opp med å bake og rydde og dille hele dagen jeg også. Og slik som ting er nå så behøver faktisk kroppen min noen timer på sofaen hver dag. Bleh!

Endret 6. september 2015 av appelsinjuice

[appelsinjuice]

Har blitt delvis sykmeldt. Sjefen ble ikke fornøyd. Blæh.

[Shinigami]

Pga. ryggen? Sjefen har ingen grunn til å være sur.

[Sjela]

Hvordan går det med deg? Synes det er innmari dårlig oppførsel av sjefen å bli sur. Svangerskap og permisjon er en liten del av arbeidslivet og man skal ikke jobbe for enhver pris. Er faktisk noe som heter å ta hensyn til helsa. Man hører om nok av dem som sliter med bekken og rygg livet ut fordi de ikke tok hensyn til plagene under svangerskapet. Så nei, du skal ikke ha dårlig samvittighet. 

 

Hvor lenge er du sykemeldt?

Håper formen er litt bedre nå

[Saltsild]

Har blitt delvis sykmeldt. Sjefen ble ikke fornøyd. Blæh.

[appelsinjuice]

Pga. ryggen? Sjefen har ingen grunn til å være sur.

 

Ble sykmeldt pga. bekkenløsning, ryggplager og kynnere. Å jobbe redusert har faktisk hjulpet mye på både plagene og livskvaliteten. Mannen gjør fortsatt det meste av husarbeidet, men nå har jeg blitt i stand til å avlaste han litt. Jeg orker ikke engang ha dårlig samvittighet ovenfor en arbeidsplass som tar så lite hensyn til hvordan jeg har det at de blir misfornøyd fordi jeg ikke er i stand til å yte 100%.

 

Hvordan går det med deg? Synes det er innmari dårlig oppførsel av sjefen å bli sur. Svangerskap og permisjon er en liten del av arbeidslivet og man skal ikke jobbe for enhver pris. Er faktisk noe som heter å ta hensyn til helsa. Man hører om nok av dem som sliter med bekken og rygg livet ut fordi de ikke tok hensyn til plagene under svangerskapet. Så nei, du skal ikke ha dårlig samvittighet. 

 

Hvor lenge er du sykemeldt?

Håper formen er litt bedre nå

 

Takk

Formen er litt bedre, men jeg er avhengig av mye hvile for å holde bekken-og ryggplagene i sjakk. Men jeg trøster meg med at det bare er for en kort periode.

 

Takk

I det siste har jeg kjent sparking hver dag, noe som er betryggende Legen mente kynnerne kom pga. stress, så nå som jeg har økt fokus på å ta det med ro har jeg de sjeldnere. Magen vokser, og mannen kaller meg bare "kula" Å ta på meg skoene selv blir mer og mer utfordrende for hver dag som går, og etter en lang dag må mannen hjelpe meg på med skoene som om jeg var et lite barn eller en gammel dame Jeg gleder meg til å få kroppen min tilbake, og kunne gjøre alle tingene jeg tidligere tok som en selvfølge.

Mannen har dessverre mistet jobben. Jeg orker ikke bekymre meg for det økonomiske siden det må ordne seg på en eller annen måte, men jeg liker ikke at mannen er bekymret. Arbeidsmarkedet er tøft for tiden, og jeg er redd for at den fine, snille, hardtarbeidende og flotte mannen min skal miste motet.

[appelsinjuice]

Nå har vi handlet inn omtrent alt vi behøver til Mini'en kommer, bortsett fra vogn

Kroppen blir tyngre og tyngre for hver dag, og mannen må til og med hjelpe meg på med skoene. Kjenner masse bevegelse, og Mini sparker meg i siden så det gjør vondt Kjenner meg som en gammel dame som ikke får til noen ting, gleder meg til å få kroppen min tilbake igjen.

[appelsinjuice]

De siste dagene har bevegelsene definitivt avtatt. Det var en stund Mini`en sparket meg så det gjorde vondt, og jeg kjente bevegelse nesten konstant, men nå er bevegelsene mindre merkbare. Kanskje Mini har snudd seg eller noe, slik at jeg kjenner mindre? Jeg kjenner litt/noe, men man kan ikke se magen bevege seg like mye som tidligere. Hmm...

[Saltsild]

Hvis du er bekymret så MÅ du ringe føden! Det er veldig veldig viktig. Bedre å sjekke en gang for mye enn en gang for lite. Håper alt står bra til