Gå til innhold

Appelsinjuice prøver på clementin...


appelsinjuice

Anbefalte innlegg

Det er flere som misliker min lege også. Altså motsatt av din opplevelse. Det handler om kjemi og selv om andre synes han er bra bør du gjøre det som føles rett for deg. Å føle at legen ikke har tid til deg eller ikke tar deg på alvor er ingen god følelse.

Så hyggelig av moren din :hjerte: Der kan du se. De trenger nok bare litt tid på seg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så koselig at det virker som om moren din begynner å glede seg over graviditeten hun også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei appelsinjuice! :) Ikke så langt unna hverandre vi ser jeg med tanke på uker, hehe. 

Du kan glede deg til ultralyd. Det er helt magisk :hjerte:

Er det snålt at jeg bare gruer meg til ultralyden? :P Har liksom fått det for meg at vi kommer til å få et handicappet barn, siden ingen andre vi kjenner har fått det. Er redd for at statistikken er i mot oss på en måte, selv om det sikkert høres teit og overnervøst ut :P Ultralyden blir sikkert en kjempeopplevelse dersom alt ser bra ut, men jeg er så redd! :fnise:

Det er flere som misliker min lege også. Altså motsatt av din opplevelse. Det handler om kjemi og selv om andre synes han er bra bør du gjøre det som føles rett for deg. Å føle at legen ikke har tid til deg eller ikke tar deg på alvor er ingen god følelse.

Så hyggelig av moren din :hjerte: Der kan du se. De trenger nok bare litt tid på seg :)

 

Jeg har bestemt meg for å følge med på om det blir ledig plass på listen til en av de kvinnlige legene ved min manns legekontor. Han kan bare plukke den timen han ønsker på nett, og får alltid time i løpet av samme uke. Jeg liker legen min, det er helsesekretæren som svarer i telefonen som er problemet (og jeg gjetter at hun svarer på den måten hun har blitt instruert til av legen, så da er det vel kanskje litt urettferdig å skylde på henne)

 

Så koselig at det virker som om moren din begynner å glede seg over graviditeten hun også! :)

 

 

Så koselig at din mor blir bitt sv bestemorgenet :)

Ja :fnise:

Jeg antar at grunnen til at hun spurte om vi ønsker vugge eller seng er fordi hun faktisk kjøpte vugge da jeg og søsknene mine gikk på barneskolen, med tanke på barnebarn :fnise: Vugga sto på soverommet til foreldrene mine og ble stappet full av klær, før den til slutt endte i kjelleren :fnise:

Denne helga var mannen og jeg invitert i familieselskap hos hans familie. Jeg hadde et smånervøst sammenbrudd når det viste seg at puppene mine ikke fikk plass i noen av kjolene mine :fnise: De har absolutt vokst, ja, og ble enten trykket flate i kjolene, eller dyttet opp til haka slik at jeg fikk gnagsår på skuldrene :fnise:

Mannen delte nyheten med hele familien sin, og det ble tårer og stor glede :) Dette var jo i grunn reaksjonen vi har ventet på hele tiden, og foreldrene til mannen virket også i ekstase (i motsetning til når vi fortalte det. Da var det mer: "Så hyggelig" og ferdig med det :P ) Kanskje de nærmeste bare trengte litt tid for at det hele skulle synke litt inn ? :P

Mine foreldre har fortsatt ikke uttrykt noen ekstase, men mest bekymring for at noe skal gå galt, men håper de kommer mer på gli dersom alt ser bra ut på ultralyden og vi har bilder å vise frem :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner til puppeproblemet ja. Puppene mine har jeg egentlig gitt litt opp. Jeg syntes det å gå med bh er helt forferdelig, og hvis noe presser på de så begynner jeg å grine nesten. Jeg er litt pinglete :P 

 

Så kjekt at nyheten ble tatt så godt imot! Noen ganger trenger de nok litt tid før de skjønner hele greia ja. Faren min er litt nølende enda, men det er nok fordi jeg er førstefødt og vi har hatt veldig nært forhold. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var mannen og jeg på tidlig UL. Alt så bra ut! :D Vi fikk se en liten krabat som turnet rundt inni der, og fikk høre hjerteslagene. Artig! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Forresten så ble Mini'en målt til å være 12+4, ikke 12+1 som jeg antok. Så da blir termin helt i slutten av desember... Jeg fikk det ikke skriftlig eller noe slikt, og husker knapt hvilken dato som ble sagt (husker bare: "28., også er det jo pluss 3 dager". Vet ikke om det betyr 31. desember eller hva ?) så jeg vet ikke om jordmor kommer til å ta hensyn til det når jeg skal dit neste uke ? Regner kanskje med at det fortsatt blir termin 2. januar frem til de evt. korrigerer det på OUL ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mannen så forresten at bildene fra ultralyden har termindato påført: 31.12.15 :)

Da er det bare å knipe igjen til over midnatt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da krysser jeg alt jeg har for nyttårsbarn 2016 :hoppe:

Så godt og betryggende å vite at alt er bra med den lille i magen  :gravid:

 

Har dere fått vite kjønn... eller er kanskje det litt for tidlig enda?  :klo:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da krysser jeg alt jeg har for nyttårsbarn 2016 :hoppe:

Så godt og betryggende å vite at alt er bra med den lille i magen  :gravid:

 

Har dere fått vite kjønn... eller er kanskje det litt for tidlig enda?  :klo:

Det var for tidlig å se om det er gutt eller jente :blomst:

Må fortelle det til arbeidsgiver denne uka, tror jeg. Gleder meg ikke :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Har nå vært hos jordmor, fikk høre hjertelyden igjen. Formen er mye bedre, er mer våken og mindre kvalm :blomst: Jordmor mente jeg måtte slutte å spise så mye frukt og yoghurt, pga. sukkerinnholdet. Skjønner den delen med yoghurt, men frukt?!? Jaja...

Har i grunn ikke kjent meg gravid den siste uka, og syntes det er litt skummelt. Skulle ønske jeg hadde et sånt hjertelyd-apparat hjemme, slik at jeg kunne berolige meg selv :P

Har fortalt lederen min om graviditeten, det gikk i grunn helt greit.

Før 12 fullgåtte uker gikk tiden så uendelig sakte. Jeg talte dager og kunne ikke nå 12 uker raskt nok. Nå flyr tiden avgårde, og jeg vet faktisk ikke hvor langt jeg er på vei en gang uten å tenke meg grundig om :P Sjekket kalenderen nå, og tror jeg er 15+0 ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 uker :hoppendeglad: Tiden flyr ja ;) Husker også jeg begynte å føle meg mindre gravid i den tiden, men om noen uker merker du så smått litt liv - og da er det deilig å kunne slappe av :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 uker :hoppendeglad: Tiden flyr ja ;) Husker også jeg begynte å føle meg mindre gravid i den tiden, men om noen uker merker du så smått litt liv - og da er det deilig å kunne slappe av :)

Gleder meg til å kunne kjenne liv, det er litt skummelt å som symptomene omtrent ikke er der og jeg kjenner meg (nesten) helt vanlig :P

Fant raskt ut at det (selvsagt :P ) går an å bestille en hjertelydmonitor, så nå venter jeg i spenning på at den skal komme :fnise: Håper bare at jeg klarer å bruke den riktig, kommer til å få helt panikk hvis jeg ikke klarer å høre noe :fnise: Hvis så skjer så kommer jeg sikkert til å ta et ekstra besøk på ultralydklinikken, og betale 1400,- til bare for å forsikre meg om at det fortsatt er liv inni der :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jordmor ville forresten ikke søke fødeplass på Riksen for oss. Hun sa de kun prioriterte risikofødsler, så det var visstnok ingen vits i å søke. Jordmor forsøkte å overtale oss til å søke fødeplass på et sykehus vi ikke ønsker, da de ikke engang har barnelege, fordi de "samarbeider godt med et sykehus som har nyfødtavdeling", "de har kun familierom" og de har visstnok anestesileger som er spesialtrent i gjenopplivning slik at barnet (forhåpentligvis) overlever til det kommer til et annet sykehus dersom det skulle gå galt. Vi følte at hun syntes vi var litt overhysteriske som ikke ønsket fødeplass på dette sykehuset. Det kjennes tryggere ut å søke plass der de har all nødvendig kompetanse tilgjengelig, enn ved et sykehus der de behøver bistand fra et annet sykehus dersom det skulle være nødvendig. Så til slutt ble det til at vi søkte plass på andrevalget vårt, selv om dette sykehuset har noe dårligere statistikk når det kommer til fødselsskader på mor (heller at det går galt med meg enn med babyen, for å si det sånn)

Vet ikke om jeg akkurat kjente noen god kjemi med jordmoren.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

De siste dagene har jeg ikke kjent meg gravid (bortsett fra magen, som har fått en god kul) Etter flere måneder uten å gjøre noe husarbeid (stakkars mannen :fnise: ) lurer jeg faktisk på om jeg skal vaske gulvene i dag :fnise: Jeg har sagt til mannen: "Tenk om babyen er død inni der!" sikkert hundre ganger, men han tar det med stoisk ro og sier alt sikkert er fint :) Hertelydmonitoren jeg bestilte har fortsatt ikke kommet. Hadde hjulpet hvis jeg hadde den og kunne høre at det fortsatt var noe inni der. Det jeg faktisk gruer meg mest til om det går galt er mannens reaksjon, han kommer til å bli knust (jeg også, selvsagt) Før jeg ble gravid reflekterte jeg faktisk ikke over hvor nervepirrende det hele kom til å bli. Har time til OUL tidlig i august, og gruer meg. Det fulgte en brosjyre med innkallingen, hvor det sto at man måtte være forberedt på at defekter kunne oppdages, og siden jeg alt er godt i gang med å bekymre meg for alt mulig hjalp jo ikke akkurat det :P

Ellers har jeg litt trøbbel med å sove. Må tisse hele tiden, blæra er helt på styr! Vurderer gravidpute som jeg kan ha mellom bena for bedre søvn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var innom foreldrene mine i dag, og bestemor-genet har tydeligvis slått inn for fullt hos min mor :) Hun og min far har visstnok vært i butikk og sett på vogn, og hun brukte sikkert en halvtime på å vise meg og mannen brosjyrer og forklare forskjellen på de forskjellige Emmaljunga-modellene og se på nett etter barneseng :) Jeg fant dessverre ut at jeg syntes vogner og senger er temmelig kjedelig, og unnskyldte meg for å gå på do (ellers hadde jeg vel sitti der og sett på vogner fortsatt :fnise: )

Jeg vet ikke om jeg er unormal som ikke bryr meg stort om babyutstyr (enda) ? Var i babybutikk med mannen i går. Tenkte egentlig det hadde vært koselig å kjøpe en body eller noe, men kjedet meg omtrent øyeblikkelig og dro hjem tomhendt :P Jaja... Det kommer vel etter hvert ? Hvis ikke satser jeg på at mannen og de vordende besteforeldrene viser vei i utstyrsjungelen :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hjertelydmonitoren har blitt levert. Først hørte jeg ingen ting, og tenkte at den (selvsagt) ikke fungerte. Så forsøkte jeg enda litt til, og begynte å få panikk for at det ikke var noe liv der inne. Den plukket jo opp min hjerterytme av og til. Så fant jeg ut at det kanskje var lurt å lese bruksanvisningen, og der var hjertelyden! :fnise: Den er definitivt ikke like fancy som den jordmor har, men man hører hjertelyden som små raske "bjeff", og har en skjerm som viser hvor mange slag hjertet til Mini slår i minuttet. Måtte selvsagt google hvor mange slag i minuttet det bør være, og hjertelyden har så langt holdt seg godt innenfor dette :)

Min mor syntes for øvrig at kjøpet var "noe stort tull". Det "måtte være måte på hva man skulle kjøpe". Det var jo hun som foret meg med historier om babyer som døde i magen i 8. måned, så jeg syntes hun kan takke seg selv :P

Ellers har jeg null styr på hvor langt jeg er på vei. 17+1 ? De første 14 ukene talte jeg dagene og syntes tiden gikk sååå sakte, nå flyr tiden av gårde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn, nå er jeg innom her igjen,hehe.

Hvordan går det?

Hvor kjøpte du hjertelydmonitor?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn, nå er jeg innom her igjen,hehe.

Hvordan går det?

Hvor kjøpte du hjertelydmonitor?

Jeg kjøpte hjertelydmonitoren på ebay. :)

Her går det greit. Kjenner at jeg ikke er like "fleksibel" som før, med tanke på å bøye meg (må gjøre det litt sakte, ellers kjenner jeg det i magen), men skal ikke klage siden jeg vet det blir værre :fnise:

Har tatt glukosebelastningstest, og hadde blodsukkerverdier på 4,8 fastende og 8,5 etter to timer... Så nå må jeg (og mannen. Han er så søt at han blir med meg siden jeg syntes det er skummelt å få "tilsnakk" av jordmor :fnise: ) på kostholdssamtale... Det plagsomme er at jeg alt har hatt kostholdssamtale som en del av "livsstilssamtalen", og fikk der (streng) beskjed om at jeg spiste for mye frukt (og yoghurt og juice, som var det eneste jeg klarte å få i meg under kvalmeperioden, med unntak av middagen mannen laget og satte foran meg :hjerte: ) Så jeg har kuttet ut yoghurt og juice, og redusert fruktinntaket betraktelig, samt økt mosjonen, og resultatet er at jeg har gått ned en kilo. Det er fra vekta jeg hadde i uke 13+et-eller-annet, og jeg gikk jo ned noen kilo da jeg var så kvalm også. Resultatet er at jeg har gått ned ca. 5 kilo totalt fra startvekta, noe jordmor ikke har notert i graviditetsjournalen, men hun stusset likevel på at jeg har gått ned (1 kilo, i følge hennes notater) i stedet for å gå opp. Og det selv om magen (og puppene...) har blitt større siden sist. Men det er jo liksom ikke så snålt at jeg går ned i vekt når jeg har fjernet hoveddelen av karbohydratene fra kostholdet mitt samt økt mosjonen...

Jeg er ikke helt sikker på hvor langt jeg er på vei (nå går tida så raskt!) men jeg tror jordmor skrev 18+-et-eller-annet i journalen, så uke 19 er vel riktig.

Nå leser mannen dagboka mi i senga. Jeg har fortalt han om den tidligere, men han måtte fortsatt le av at jeg har dagbok på kvinneguiden :fnise: I neste uke skal vi på OUL. Gruer meg i grunn litt, håper Mini'en har det bra der inne :blomst:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De endelige prøvesvarene viste at blodsukkeret var noe lavere enn testen de tok på helsestasjonen: 4,7 fastende og 8,2 etter to timer. Vi var hos jordmor-vikar både denne gangen og forrige, og hun var superhyggelig, til motsetning fra "min" jordmor som er heller streng og brysk. Jeg spurte om jeg kunne få vikaren i stedet, men hun er dessverre der kun i sommer :/ Så når vi må tilbake for å ta ny glukosebelastningstest om 4 uker må vi til jordmora ingen av oss hadde god kjemi med. Gruer meg allerede :/

Ellers viste blodprøvene at jeg har svakt irregulært erytrocyttantistoff. Jeg forstår egentlig ikke helt hva det er selv etter å ha googlet det, men dersom antistoffene stiger betyr det visstnok at Mini kan bli blodfattig. Det sto på prøvesvaret at det "antas å ikke påvirke" Mini, men jeg blir jo fortsatt bekymret.

Gruer meg enda mer til OUL neste uke nå. Tenk om noe er galt??!?

Ellers har jeg min første legetime før OUL neste uke (ja, det er timen jeg bestilte i uke 11, den første jeg kunne få) Nå som jeg har blitt testet for ditt og datt hos jordmor tenker jeg at jeg burde forsøke å flytte denne timen til en uke hvor jeg skal ha svangerskapskontroll, men i og med at min lege er tilnærmet umulig å få time hos så kvier jeg meg litt for å avbestille.

Til slutt så begynner jeg å bli rimelig lei av at magen min er tema for diskusjon 24/7, særlig på jobb. Kjenner at dette er privat, og jeg ønsker verken å få tonnevis med "råd" om ditten og datten eller diskutere min helsesituasjon med andre enn de nærmeste. Et av rådene fra en kollega var faktisk å ikke høre på andres råd... Det var bare jeg som så ironien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...