Nybegynnere for andre gang!

[Kakaoen]

Det er jo så digg å kjenne liv Jeg kjenner ingenting utenpå.. Mye pga all polstringen, men også pga at lille knøttet ALLTID slutter å gi livstegn fra seg når jeg kjenner etter. Det rare er at jeg kjenner liv noen ganger høyere enn hva livmoren er. Så da må den jo drive å sparke oppover

 

Har du gutte eller jentefølelse på denne ungen i magen? Jeg føler liksom at du har en gutt i magen

[FrøkenStrøken]

Hmm.. er jo så lite motivert til å skrive i dagboka, så først NÅ oppdaget jeg at svaret på siste innlegget til Kakaoen (7.10) ikke ble postet..

Men om jeg føler gutt eller jente, ja det er vanskelig å si! På en måte tenker jeg at ting er annerledes nå, og at det derfor er ei jente, men på den andre siden føler jeg på et vis at jeg er guttemamma - og ikke kan få noe annet.. så selv om magefølelsen sier jente er jeg redd for å stole på den, den er svak, og jeg vil ikke begynne å håpe! Blir jo glad uansett sett hva det er, så ideelt sett vil jeg prøve å gå dit uten å tro noe

Men i morgen får vi forhåpentligvis svaret.. hjelp, vi skal på UL! Tenker minst mulig på det, vil prøve å ikke tenke at noe kan være galt.. men når det er så nært kjenner jeg at jeg er spent!

Endret 21. oktober 2015 av FrøkenStrøken

[kaffemor]

Lykke til i morgen Det blir helt sikkert bra! Jeg tror du får en gutt til

[Kakaoen]

Lykke til i morgen Er sikker på at det kommer til å gå kjempebra

[FrøkenStrøken]

Takk! Spent på om du ha

r rett, Kaffemor! Det viktigste er at dere begge får rett, egentlig.. at alt går bra

[A4-livet]

Lykke til i dag! Tipper det skjuler seg ei lita jente der inne

[FrøkenStrøken]

Åå, så herlig, alt står bra til med LILLEBROR i magen

Har plutselig hoppa fra 18+4 til 19+1, ingenting er bedre. Nå kjenner jeg at jeg slapper av, så godt å ikke bekymre seg for store avvik..

Og for en aktiv herremann! Trodde storebror var vilter, jeg, men dette var turbotroll! Dansa rundt, veiva med armer og bein og lagde oppvisning for oss. Lekte reke der inne, veksla mellom fosterstilling og fullt utstrakt. Tydeligvis en som benytter seg av plassen han har, for han vet at det blir trangere! Fikk også bekrefta at det er naturlig at jeg kjenner liv bare på venstre side. Har kjent det jevnt siden 14 uker, og sporadisk siden uke 12, men morkaka ligger faktisk foran! :o den er tykkeste på høyre side, så derfor kjenner jeg ingenting der, så blir den tynnere over mot venstre. Men med det aktivitetsnivået han har sparker han nok i alle retninger, hele tiden, så jeg kjenner det som treffer i overgangen

Åå, så herlig, alt står bra til med LILLEBROR i magen

Har plutselig hoppa fra 18+4 til 19+1, ingenting er bedre. Nå kjenner jeg at jeg slapper av, så godt å ikke bekymre seg for store avvik..

Og for en aktiv herremann! Trodde storebror var vilter, jeg, men dette var turbotroll! Dansa rundt, veiva med armer og bein og lagde oppvisning for oss. Lekte reke der inne, veksla mellom fosterstilling og fullt utstrakt. Tydeligvis en som benytter seg av plassen han har, for han vet at det blir trangere!

Fikk også bekrefta at det er naturlig at jeg kjenner liv bare på venstre side. Har kjent det jevnt siden 14 uker, og sporadisk siden uke 12, men morkaka ligger faktisk foran! :o den er tykkest på høyre side, så derfor kjenner jeg ingenting der, så blir den tynnere over mot venstre. Men med det aktivitetsnivået han har sparker han nok i alle retninger, hele tiden, så jeg kjenner det som treffer i overgangen

Jordmor strevde litt med å få han til å ligge rolig lenge nok til å bekrefte kjøpe og få undersøkt hjertet, men på slutten ordna det seg

Endret 22. oktober 2015 av FrøkenStrøken

[A4-livet]

Selvfølgelig er det en gutt, jeg tipper jo alltid feil Godt å lese at alt stor bra til inni der, får håpe han roer seg littegrann når han kommer ut da

[FrøkenStrøken]

Hehe, du tipper altså det motsatte av det du ønsker hver gang?

[kaffemor]

Gratulerer Tenk da, en liten lillebror Så herlig!!

[Kakaoen]

Woho.. Jeg tippa riktig Det var jo det viktigste her

 

Så bra alt er fint med lille. Gøy å se masse masse liv

[A4-livet]

Jeg skal bli sånn gravidguru. Får du ikke sett hvilket kjønn det er på ul, kom til meg så skal jeg tippe og så er det det motsatte av hva jeg sier. Er så videreg vet ingen andre som driver med det

[Frøkenfryd30]

Gratulerer så mye med lillebror i magehuset <3

[FrøkenStrøken]

Tuusen takk! Var en nydelig liten sprellemann, så nå kan vi (jeg) begynne å tenke på navn!

[FrøkenStrøken]

Blir så oppgitt over meg selv, jeg liker jobben min FOR godt! I vår hadde jeg en periode der jeg var utrolig sliten, drømte om å bli gravid og kunne finne en grunn til å sykmelde meg. Men nå er sykmelding en stor frykt, vil så gjerne fullføre.. !

Er litt hardt, for begynner å kjenne det i bekkenet, og jeg strever med trøtthet enda. Ikke sånn at jeg trenger sykmelding, men skulle kanskje prøvd å få tilrettelagt litt..? Men hva gjør jeg? Tar på meg det de andre ikke makter eller orker, jeg passer på at mannen er hjemme med sykt barn den dagen jeg har det mest travelt på jobb, og tar morgendagen selv (der jeg nesten bare har tid for å planlegge, og tar det med meg hjem så jeg kan jobbe hjemmefra med sykt barn-dag).. Hvorfor er jeg ikke bygd opp sånn som de som bare lar ting ligge til de får tid?

Nei, som sagt, jeg elsker jobben min for høyt.. og sannheten er at jeg faktisk er glad for det! Tenk å være en av dem som bruker energi på å slippe å jobbe, det hadde vært fryktelig trist.. (det var ikke ment til noen i gravidbøkene, altså, men til flere på jobb som ikke er gravide eller syke).

Ville ikke så mye med denne posten, annet enn å skrive av meg litt frustrasjon - og glede over jobben min

[FrøkenStrøken]

21+0 - halvveis og vel så det! 

 

Fremdeles like lite energi på kveldene, tror det er litt uavhengig av hva jeg gjør om dagene, jeg har bare blitt litt mer bestemor i døgnrytmen 

I helga fikk jeg sydd babynest til lillebror! Det har jeg gledet meg til lenge, men ikke funnet tid til, så det var skikkelig godt! Sydde samtidig som for en kjær bekjent, og etterpå fikk jeg forespørsel om å sy for ei til, så får fortsette å være i babyblad enda lenger  

Ellers vil jeg si at jeg fremdeles er overraskende rolig med tanke på graviditeten.. har feks kjent masse liv daglig i et par måneder,  men i helga kjente jeg plutselig ingenting. Prøvde å dytte litt og der jeg var vant til bevegelse, men ingen tydelig respons. Lot det bare gå litt tid, og nå er det tilbake - enda litt sterkere, og på nye plasser! Kanskje morkaka har vokst seg litt over i en ny posisjon.. ? Den dekker mesteparten av framsiden, så kanskje har livmora strekt seg slik at nye områder ligger bare. Men uansett, jeg stresset ikke særlig med det, noe som var deilig å kjenne!  er heller ikke utålmodig med kontroller, skal til jm 1.12, men trenger da ikke noe oppfølging før den tid 

Føler litt av grunnen til at jeg er så rolig er at jeg har den kjære treåringen min. Han betyr alt for meg, og jeg lurer på når den lille blir like viktig.. ? Etter fødsel, eller senere? Prøvde å spørre mmamma, men ble ikke helt klok.. vet jo at andre har tenkt det samme, og har ikke hørt om noen som ikke ble like glad i begge til slutt! Men tror jeg blir litt satt ut den dagen jeg innser at også denne babyen betyr alt for meg, for fremdeles er det "bare" storebror.. føles litt rart å skrive det, for er kanskje ikke helt etter boka.. ? 

[Kakaoen]

Er vel helt vanlig å føle det sånn vil jeg tro. Jeg kan godt være ærlig å si at jeg heller har ikke noen heftige følelser for denne som er inni magen min. Ikke stresser jeg så veldig ang det å kjenne liv heller. Pleier som regel å komme noen dult når jeg setter meg ned. Good enough for me  

Folk sier jo at hjertet åpner seg enda mer og slipper inn neste barn også. Regner med det stemmer  Jeg brukte veldig lang tid før jeg kjente noe særlig god mammalykkefølelse for mini. Veldig lang tid. Så jeg tenker at kanskje det går fortere denne gangen  Håper i grunnen det. Ikke for det, jeg er ikke en overlykkelig sprudlene regnbuedritene person i utgangspunktet  

Ei venninne av meg hadde det motsatt. Der var det kjærlighet ved første blikk med første ungen, men med nummer 2 tok det en del måneder før hun følte noe annerledes enn ansvar og beskyttelse. Husker jeg var så glad da hun fortalte det. Er jo ikke noe folk snakker så ofte om  

Jeg husker da vi fikk førstemann på termingruppa at det var så mange andre gangs som hadde dårlig samvittighet for å få en baby til. At de følte skyld og synes synd på førstemann som ikke skulle få all oppmerksomheten lenger. Jeg er totalt ikke der i hvertfall  Lurer på om det kommer  Jeg tenker jo at vi er snille som orker å gi ungen søsken  

[FrøkenStrøken]

Ikke sant, alt er ikke helt som en ser for seg.. og det er jo de som er lykkelige hele tiden vi hører om! Er bare glad jeg ikke strever med mange plager i denne graviditeten, for da er det i alle fall ikke negative følelser rundt det. Så får de positive følelsene komme når de kommer  eller, det er jo feil å si,  for jeg har jo mange positive tanker rundt det. . Har bare ikke fått den lykkelige mammafølelsen enda!

[Kakaoen]

Husker sist jeg fikk en skikkelig lykkerus etter ungen var ute. Men det var ikke sånn "åååå jeg eeeeelsker denne rosa bylten", heller "fyyyy faen jeg klarte det.. Helt føkkingsutrolig!! Hvorfor stopper ikke ALLE på sykehuset opp og gratulerer meg for vel gjennomført fødsel?? I´m on fuckin fire.."

Det kjennes ganske godt å vite litt mer hva man går til. Og at man kan drite litt lang marsj i alle disse rosabloggerregnbuedritende mødrene

Fikk du foressten snakket med en JM ang fødsel? I forhold til om du skal prøve vaginalt eller ha ks?  

[FrøkenStrøken]

Hihi, du får sagt det 

Fikk snakket med ei jordmor på sykehuset, var der samtidig som OUL!  Jeg har ikke vært i tvil om at jeg ønsker å prøve vanlig, men ville snakke om forrige opplevelse og hvordan jeg kan slippe at det blir sånn igjen. Var en fin opplevelse, følte jeg ble forstått! Hun gikk gjennom det som siste, og så at jeg hadde mye mer vondt enn vanlig. Hadde veldig sterke rier over lang tid, men de førte ikke til åpning pga feilstilling, og hun sa at i etterpåklokskapens øyne kunne man se at jeg burde blitt fulgt opp på en annen måte. Det var i grunn det jeg ønsket å høre! Fikk også noen andre forsikringer på veien:

- I neste runde vil jeg ikke få gå gjennom et tilsvarende forløp, da livmora er for svak etter KS. Dette betyr tett oppfølging og tidligere KS hvis det kjører seg fast

- UL ved mistanke om feilstilling

- ved å skrive et brev kan jeg ønske å ikke få jm med dårlig kjemi fra forrigefødsel

Er i grunn ikke så nervøs, for blir jo aldri det samme igjen!  Hadde mest behov for en bekreftelse på at jeg ikke er sutrete,  og at det ikke er riktig at jeg gikk gjennom det jeg gjorde sist