Gå til innhold

Nybegynnere for andre gang!


FrøkenStrøken

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Leit å lese at du måtte tilbake på sykehuset. Bra alt står fint til med lille da :hjerte: Godt å høre at du også har en herlig mann!! Man gir litt opp noen ganger av å lese om disse håpløse mannfolka :daane: Deilig å lese om de som står på og er helt herlige også! Min er også helt fantastisk :strix: 

Håper ikke dette oppholdet blir så langt, og at du snart er tilbake i sofaen hjemme hos deg selv :hjerte: 

Måtte også le litt av bildene i hodet jeg fikk av mannen din som fikk vekk snø av bilen :hoho: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Grastusta skrev:

Hei! Har sniklest en stund, men nå er det på høy tid å gi seg til kjenne. Heier på deg og bebis!

Så koselig, velkommen skal du være! :velkommen:

44 minutter siden, kaffemor skrev:

Leit å lese at du måtte tilbake på sykehuset. Bra alt står fint til med lille da :hjerte: Godt å høre at du også har en herlig mann!! Man gir litt opp noen ganger av å lese om disse håpløse mannfolka :daane: Deilig å lese om de som står på og er helt herlige også! Min er også helt fantastisk :strix: 

Håper ikke dette oppholdet blir så langt, og at du snart er tilbake i sofaen hjemme hos deg selv :hjerte: 

Måtte også le litt av bildene i hodet jeg fikk av mannen din som fikk vekk snø av bilen :hoho: 

Jeg blir nok til over helga, mente legen i dag.. Som sist, altså! Skal gå greit, siden jeg fikk et par dager hjemme imellom.. Utrolig hva det gjør med motivasjonen! 

Såååå glad for at du også har en god mann, det gjør svangerskapet så mye bedre for alle sammen :hjerter_rundt: Min er jo bare god, til tross for (og i følge han selv, på grunn av) sine komiske egenskaper, som for eksempel å måke snø på merkelige måter :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, lille_frosk skrev:

Er så glad for oppdateringene fra deg forresten! :) 

:helen:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, noen dager hjemme er gull verdt! Jeg kjenner det at skulle det ende med at jeg må inn igjen på sykehuset denne uken, hadde det vært mye enklere å takle enn sist bare fordi jeg har fått vært hjemme litt i mellomtiden. Håper helgen har gått bra og vært udramatisk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei!

Tok meg i å tenke på deg i dag og kom på at du sa at du hadde dagbok.. Håper det går greit med deg/dere :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den 24. januar 2016 at 13.10, lille_frosk skrev:

Ja, noen dager hjemme er gull verdt! Jeg kjenner det at skulle det ende med at jeg må inn igjen på sykehuset denne uken, hadde det vært mye enklere å takle enn sist bare fordi jeg har fått vært hjemme litt i mellomtiden. Håper helgen har gått bra og vært udramatisk!

Det ere gull verd med litt avveksling.. Kjente veldig godt at jeg hadde vært en tur hjemme sist jeg kom inn, at jeg begynte litt på nytt igjen :) Ingen dramatikk i helga! :danse:

Den 24. januar 2016 at 16.47, kaffemor skrev:

Håper alt er fint med deg og dere, og at du snart får reise hjem igjen! :hjerte: 

Fikk reise hjem i går, så nå sitter jeg og kjenner på hvor god sofaen vår er :hjerte:

Den 24. januar 2016 at 22.01, ablaze skrev:

Hei!

Tok meg i å tenke på deg i dag og kom på at du sa at du hadde dagbok.. Håper det går greit med deg/dere :hug:

Så koselig! Har ikke blitt mamma enda, når 33 uker i morgen! Så det går absolutt riktig vei :)

 

32+6

Ja, da var jeg kommet hjem igjen! Tok taxi i går, siden jeg hadde måttet ventet i fem timer hvis jeg skulle bli hentet. Ville komme meg hjem fortest mulig!

Da jeg gikk opp trappene her, kjente jeg en klump i halsen. Var som om tårene presset på, og det føltes helt rart! Jeg hadde jo endelig kommet hjem igjen, men i det jeg låste ytterdøra etter meg, var det som om det bare raste. Gikk noen runder rundt meg selv, visste ikke hva jeg skulle gjøre, og alt var bare tomt. Hjalp ikke på at det var varmt i leiligheta (varmovnen sto på 23 grader, og jeg er sikker på at ikke et vindu har vært oppe siden jeg dro på onsdag. Opp med verandadøra!), det luktet syrlig av råtten appelsin (all frukta i fruktskåla på kjøkkenet gikk rett i søpla) og enda en plante var død siden sist. 

Plutselig var det som om alle følelsene de siste tre ukene kom samtidig, for på sykehuset har jeg ikke kjent på noen ting. Ingen tårer, ingen glede.. Og når alt kom på en gang ble det bare tomt, visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg! Endte med at jeg bare la meg i senga og sov mest mulig til de andre kom hjem fra jobb og barnehage. Prøvde å være glad, men satt vel mest som en zombie i sofaen resten av ettermiddagen. Var godt å sette på en film sammen med minstemann, da, han kom og satt på fanget mitt, og det er best i verden! 

Etter treåringen var lagt kom tårene, de bare rant ukontrollert, og jeg prøvde å si at jeg følte meg tom og at det blir for mye på en gang. Akkurat dét er ikke lett å fortelle til samboeren, for han er så konkret skrudd sammen, at han må ha en ordentlig forklaring. Godtar ikke et sånn svar og begynner å mase. Er du lei deg fordi det er rotete her? Er du sur for at.. ? Synes du.. ? Og svarene på alt det han spør om er jo litt ja, men det blir helt feil, for det er ikke DERFOR, det er bare alt.. Så var veldig rart å komme hjem.. 

Det jeg kjenner aller mest på er at jeg ikke får forberedt meg sånn som jeg hadde tenkt. Med førstemann klarte vi oss fint, men vi hadde ikke full kontroll før han kom, så ordna systemene etter hvert som vi trengte dem. Jeg husker det aldri ble ordnet ordentlig på badet, feks, jeg prøvde å sortere fint under stellebordet, men etter en dag var alt kaos igjen. Vi hadde aldri overskudd til å ta skikkelig tak i ting, så alt fungerte "sånn passe". Denne gangen ville jeg hatt esker/kurver og ordentlig system under stellebordet, feks. Samme med klærne, soveplassen og alt det andre, jeg har gledd meg sånn til å bruke erfaringene fra forrige gang til å gjøre det enda bedre! Men nå kommer jeg hjem, vet ikke hvor lenge jeg får bli, ser meg rundt, må slappe av, prøver å ta opp hva som må gjøres, ingenting skjer, og jeg blir lagt inn på sykehuset igjen. Var ikke sånn de siste ukene før baby skulle bli.. 

Fikk en opptur rett før jeg skulle legge meg i går, da! Mamma sendte melding om at hun vil besøke oss i helga. Hjelpe til litt, være sammen med minstemann, og ikke minst, prate. Jeg gleder meg sånn! Problemet er vel at jeg sikkert må inn på obsen igjen, men har et lite håp om å få være hjemme.. Hadde vært helt fantastisk! Hvis ikke kommer hun og besøker meg på sykehuset, og det er jo fint at hun kan være her hjemme for de andre, også. 

Litt lettere til sinns i dag, håper vi kan sette oss ned og lage en ordentlig liste. Det jeg sier nå og da betyr ingenting, for det skjer ikke uten at jeg drar det igang. Så da trenger vi virkelig ei sjekkliste, sånn at ting kan begynne å bli noe av! Hjelper ikke å ha babyutstyr i kjelleren, det må bæres opp, vaskes, suppleres med nytt tilbehør og ryddes på plass.  :regler:

 

:kaklehone: synes denne beskriver godt hvordan ting føles akkurat nå.. En del energi innvendig, men blææææ!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem: Ikke så rart om man blir overveldet av mange forskjellige følelser når man er i din situasjon! Jeg har kjent på noe av det samme selv, og min situasjon er langt fra så dramatisk som din - men både den tomhetsfølelsen og følelsen av at det er så mye som foregår som man ikke har noe som helst kontroll på, har jeg også kjent på. Det har vært viktig her også å få på plass gode systemer, for du vet liksom aldri hvor mye tid du har! Men samtidig er det jo litt viktig å gi seg selv muligheten til å senke skuldrene og nyte å være hjemme når du faktisk ER hjemme. Det praktiske vil ordne seg på ett eller annet vis uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem til deg! :klemmer: Det er ikke rart at du får en reaksjon nå, etter alt som har vært disse ukene! Lurt å lage ei liste for å få konkret oversikt over hva som må gjøres, og deleger jobb utav en annen verden til mann, mamma og hvem som helst som kan hjelpe. Prioriter ro og hvile, kvalitetstid med storebror og små ting som gir deg glede fremover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klemmer: Godt å få ut tårene også da håper jeg :)  Er jo litt typisk oss er det ikke? Å gråte uten å kunne forklare hvorfor :P Er ikke bare din mann som ikke skjønner en dritt da stakkar.

Jeg håper du klarer å holde deg hjemme en uke nå sånn at du får slappet av med mamman din. Så får du ligge på sofan og kommanderer mens ho og mannen bærer opp alt utstyret :opplyser: 

Merker selv at det var voldrsomt mye som må vaskes denne gangen. Sist var jo alt nytt. Detaljert liste til mannen!! Du er helt normal som kjenner på frustrasjonen rundt det. Jeg hadde garantert vært helt lik.. :klemmer: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:klem: Godt å få utløp for følelsene innimellom. Overveldet av følelser er ikke alltid like lett å forklare. Noen ganger har man det bare vondt. Og ekstra ille er det jo når det bygger seg opp over tid. Jeg må også forklare mannen enkelte ganger at ikke alle følelsene er rasjonelle. Han har i det minste begynt å skjønne det når jeg sier det er hormoner :fnise: 

Jeg synes ikke man skal bruke tid på å stresse for å få alt perfekt. Det jaget har man rett og slett ikke tid til i den normale hverdagen, og det er heller ikke så viktig totalt sett. Vi må bare slutte å se på "superkvinnene" (bloggere ++) som standarden. De har ikke hundre prosent jobb og skal ta seg av hus og hjem. Livsstilen er jo livet deres og derfor har de jo også ubegrenset med tid til å vaske og rydde. Dessuten er jeg sikker på at flere av dem har vaskedame uten å fronte det :P Før i tida var jo det å være husmor en heltidsjobb så det er jo ikke rart man ikke får tid til å ha et "strøkent" hjem til enhver tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk Frosken, Favole, Kakaoen og Sjela! Godt at dere forstår, selv om alt føles litt irrasjonelt og merkelig :)

33+0 


Onsdag i dag, og gjett hvor jeg befinner meg? Begynner nesten å bli litt komisk, vil jeg si.. :P Kjente en del murring i går, og kraftige kynnere, kraftigere enn tidligere med tanke på at jeg stort sett har sofatjeneste for tiden. Da jeg skulle legge meg var det omtrent som at det kom i tak, og jeg ble oppmerksom på å se om det kunne være noe som bygde seg opp. Endte med at jeg sovna, men kjente murringene de gangene jeg våkna i løpet av natta. Var litt som at "nå kommer mensen". Orka ikke stå opp riktig med en gang jeg våkna, så lå og skrev litt med Kakaoen på fb. Måtte på do, og kjentes litt ut som at jeg hadde fått mensen, men ville bare fortrenge det. Måtte jo stå opp til slutt, og da hadde jeg (som fryktet) blødd i løpet av natta. Ikke veldig mye i gangen, men nok til at det hadde demmet seg bra opp. Herlig, da var det bare å ringe igjen! Ringte mannen først, bare for å få vite at han ikke hadde noen slags mulighet til å komme hjem og kjøre meg. Forklarte føden situasjonen, og da jeg sa jeg ikke helt hadde funnet ut hvordan jeg skulle komme meg nedover ville de sende en ambulanse. Så da har jeg prøvd det også! Fikk veneflon mens jeg lå på båre, ble tatt blodtrykk og greier, og så ble jeg trillet helt inn på føden på båre. Heldigvis var det ikke like alvorlig som det kanskje så ut, møtte en gravid dame som fikk store øyne, hun trodde sikkert jeg drev med bårefødsel :ler:

Fikk tatt ctg når jeg kom inn, og baby var litt stressa i dag. Han ligger alltid rundt 145-150, med oppturer og nedturer, men i dag var han ganske stabil på 160. Måtte ligge ganske lenge, gå meg en tur ut og komme inn igjen, ny runde, og etter hvert gikk han ned igjen. Heldigvis, vil ikke at baby skal bli stresset av mammaen sin - selv om det motsatte har skjedd en del ganger den siste måneden! :fnise:

Litt rart å komme inn her nå, for tror de fleste på avdelingen begynner å vite hvem jeg er. De jeg ikke har hilst på før presenterer seg, så sier de "vi har visst ikke treftes før, men jeg har hørt om deg på morgenmøtene.." Jaja - kjendis er jo litt kult! 

 

Må bare skrive om en litt hysterisk tåpelig episode i går.. Jeg fikk for meg at jeg TRENGTE en Japp, og da mannen sa han kunne dra på butikken og kjøpe ble jeg sååå glad! Han kunne ikke dra med en gang, men måtte vente til etter kveldsstell og legging, så fra vi avtalte at han skulle handle tok det noen timer før han dro. Og jeg gledde meg så sykt! Han kom hjem med en stor pose, og jeg gikk ut på kjøkkenet for å hente Jappen min. I posen lå det ingen Japp, og jeg ropte til stua:

- Du tuller nå, ja?

- Hmm.. Hvordan da?


- At du har kjøpt Snickers, den er til deg selv, og så har du gjemt Jappen min? 

- Åja.. Japp, ja! Du liker jo ikke Snickers! Det visste jeg egentlig.. Og det sto Japp på lappen.. Hvordan har jeg klart å kjøpe Snickers??

- Nei, det er jo den eneste sjokoladen i tillegg til Bounty jeg VIRKELIG ikke klarer å spise.. 

Måtte prøve å skjule skuffelsen, men tror den lyste som et fyrtårn over hele stua.. Jeg var så innstilt, og følte et lite øyeblikk at jeg døde innvendig.. :sukk:
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Ååh den skuffelsen :daane: Den kan jeg virkelig forstå! Haha fikk vondt inni meg av å lese det :hoho: Kjente på den selv da jeg leste :fnise:

Veldig kjedelig med sykehusretur. Du og onsdager ass :daane: Håper alt står fint til med deg etter forholdene, og at lillegutt bestemmer seg for å bli i magen en god stund til :hjerte: Det er veldig lov å bli frustrert, og tenker at de følelsene du hadde for noen dager siden er veldig naturlig! :hug: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så leit med retur til sykehuset, igjen. Men godt at alt er bra med lillegutt ihvertfall :)

Og menn som kjøper feil sjokolade, hoho, de bør passe seg. Jeg hadde ikke orket å legge skjul på skuffelsen, det er sikkert :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Begynner å venne meg til disse sykehusturene nå, så var forventet :P og fikk kjøpt Jappen min i kiosken i går, så da kom det jo også noe positivt ut av det ;) 

Spist frokost nå, sitter og venter på legevisitt. Ei stund igjen til det da, men lurer veldig på hva de sier! Jordmor var innom og hilset på for en halvtime siden, og hun sa de skulle inn og snakke om meg på morgenmøtet nå. Jeg er blitt en skikkelig snakkis! "Vi får høre hva de vil gjøre med deg, det har jo ligget i kortene at de vil komme til å skynde frem den datoen". Får litt klump i magen, og vet liksom ikke hvor mye jeg skal legge i det! Hadde murringer og noen runder med nesten vonde kynnere i går som førte direkte til blødning igjen, blødde i to omganger. Ikke veldig mye, men var så tydelig at det kom som en følge av aktiviteten der nede, og det synes jeg er skummelt! For hvis det blir sånn at en kynner automatisk vil føre til blødning etter hvert, så er det i alle fall ikke snakk om å reise hjem noe mer! Er jo ikke noen regel enda, så får bare fortsette med å vente og se.. Begynner å bli god på det nå :)

Unnskyld til dere andre at jeg er litt fraværende i dagbøkene deres nå, skal lese og oppdatere meg snart.. :hjerte: Ble bare nok å følge opp min egen akkurat nå! 

Endret av FrøkenStrøken
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt at du fikk jappen din i det minste ;)

Håper baby får være i magen så lenge som mulig, men skjønner jo samtidig at legene tenker at det kanskje kan være bedre på utsiden. Blir spennende fremover i forhold til hva de tenker å gjøre videre.

Resten av KG drar ikke noe sted, det er virkelig ikke noe å unnskylde seg for! :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler med deg når du beskriver Japp-historien. Her forleden ringte mannen hjem etter jobb "Jeg skal stikke på butikken, er det noe du vil ha?" hvor jeg da svarte at det eneste jeg ville ha var IFA. Og gjett hva det var han hadde glemt da han kom hjem med handleposen :sukk: Mannfolk altså :P 

Så godt at sykehuset tar deg på alvor og sender ambulanse. Det er ikke til å spøke med, så synes det er flott at du blir fulgt så tett opp uansett hvor kjipt det egentlig er å oppholde seg i en sykeseng...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Onsdagene er ingen heldig dag for deg altså! Og så ekkelt at blødningene nå kommer av kynnere, det skjønner jeg ikke føles noe greit i det hele tatt. Jeg synes du er tøff og modig og tar det med imponerende ro, og i lengden er jo det veldig positivt både for deg og lille! 33 uker er det også verdt å juble litt for :strix: Hvordan gikk legevisitten?

Jeg skjønner deg sååå godt når det gjelder sjokoladeskuffelsen, haha! Jeg har hatt noen sånne jeg også, hvor jeg har følt at jeg aldri mer kan bli glad igjen fordi mannen glemte å kjøpe pandalakris (SOM JEG HADDE BEDT OM!!!) på butikken :fnise: Alltid så rasjonell!

 

Stoor klem til deg tøffa!!!  :klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...