Nybegynnere for andre gang!

[ablaze]

Gratulerer så masse! det høres ut som en stor, fin, liten prematur baby. Han legger fort på seg skal du se (det går fortere med de premature da de får fullt måltid hvert måltid i motsetning til de som ammes). 

Nå må dere bare få gang på ammingen og så er dere hjemme før du vet ordet av det ❤️ 

Spør hvis du lurer på noe 😉

[kaffemor]

Gratulerer så masse  

[Sjela]

Gratulerer så mye med den lille Nyt barseltiden  

[FrøkenStrøken]

Den 6. februar 2016 at 15.49, Favole skrev:

Gratulerer så mye  

 

Den 6. februar 2016 at 16.20, Grastusta skrev:

Gratulerer!  

 

Den 6. februar 2016 at 16.39, lille_frosk skrev:

Gratulerer så mye tøffa! Jeg håper det går bra med dere begge to

 

Den 6. februar 2016 at 17.37, A4-livet skrev:

Gratulerer! Egentlig godt å høre at han har kommet ut, for selv om det jo er litt tidlig kan dere endelig begynne hverdagen og snart våre ute av sykehuset

 

Den 6. februar 2016 at 19.54, Porcelain skrev:

Gratulerer!  Bra at alt er bra, og håper det fortsetter sånn med deg og din lange fine tøffing!  

 

Den 6. februar 2016 at 20.26, Kakaoen skrev:

Gratulerer igjen med fineste lille  

 

Den 7. februar 2016 at 16.09, ablaze skrev:

Gratulerer så masse! det høres ut som en stor, fin, liten prematur baby. Han legger fort på seg skal du se (det går fortere med de premature da de får fullt måltid hvert måltid i motsetning til de som ammes). 

Nå må dere bare få gang på ammingen og så er dere hjemme før du vet ordet av det ❤️ 

Spør hvis du lurer på noe 😉

 

Den 8. februar 2016 at 11.10, kaffemor skrev:

Gratulerer så masse  

 

Den 8. februar 2016 at 13.11, Sjela skrev:

Gratulerer så mye med den lille Nyt barseltiden  

Tusen takk til dere alle sammen! Var så godt å endelig få han i armene, for selv om jeg ville ha han lengst mulig i magen må jeg innrømme at ventetiden slet på både meg og familien!

Nå skal jeg sette meg ned og skrive en oppsummering av de siste ukene, siden jeg rett og slett har hatt nok med babytid og babykos siden sist 

[FrøkenStrøken]

5.februar

Hele dagen før hadde jeg gått og kjent på et veldig press i magen. Det var sånn at jeg var forberedt på blødning når som helst, men det kom aldri, selv om jeg gikk på do og sjekket jevnt. Kjente også at det rant, men null blod - husker jeg tenkte at det kanskje var litt fostervann, men slo det fra meg og spurte aldri JM. 

Da jeg våknet den 5.februar var presset der fremdeles, noe som var litt rart, for jeg hadde stort sett opplevd at det kom nærmere kvelden når jeg ble sliten. Sto opp klokka ni, noe som var utrolig deilig, følte meg skikkelig opplagt! Så spiste jeg et fat havregryn, og klokka halv ti gikk jeg på do. Da ble hele skåla knallrød, og den første tanken min var "i dag kommer du, lillegull!". 

Jeg ringte på knappen til jordmor, og da hun kom inn sto jeg og gikk rundt meg selv på gulvet. Fikk sagt at jeg blør, og at det blør mer enn før. Hun ble skikkelig stressa da hun så i do, og ba meg legge meg i senga. På et øyeblikk var rommet fullt av jordmødre og leger, et digert ultralydapparat og ctg. Mens de monterte dette på meg ringte jeg mannen, rakk ikke å si så mye, men fikk sagt at jeg blødde mye og han måtte være klar. Dagen i forveien hadde jeg sagt til han at jeg hadde en følelse av at det kom til å skje ganske snart, så jeg gikk på et vis ut i fra at han kom til å komme med en gang jeg ringte denne dagen!

På UL og ctg registrerte de en baby som hadde det strålende fint, men det var MYE blod, og den ene legen spekulerte i litt vannavgang (pga blodmengde og at det var litt tynn farge). Så ble senga mi trillet bort på føden, og jordmødrene sprang skytteltrafikk med sakene mine. Hadde jo med meg litt, og siden jeg ikke var forberedt på at det skulle skje så sto ting litt utover. 

På fødestua fikk jeg ei kjempesøt jordmor, vi snakka mye sammen mens hun satte kateter, tok blodprøver og alt av undersøkelser mens legene sprang til og fra. Så kom jeg plutselig på at jeg kanskje skulle forsikre meg om at mannen faktisk var på vei, men maktet ikke å ringe mens alt skjedde. Så skrev bare ei enkel tekstmelding som ikke kunne misforståes: "Kom!" Fikk i ettertid vite at han ikke hadde dratt fra jobb før den meldingen kom, men da hadde de (han og lærlingen) begynt å løpe rundt som hodeløse høns og stressa verre enn noe. De hadde kjørt i full fart, og mannen var nesten sikker på at han ikke rakk det!

Jeg fikk fortalt jordmor om min første ks-opplevelse, at den egentlig var god, men at jeg var redd for at jeg ikke skulle få se baby før de forsvant med han. Det satte spor sist, og jeg var lei meg for det etter det hadde gått en stund. Hun kunne selvfølgelig ikke love noe, men kanskje jeg fikk lov til å treffe baby litt før han ble tatt med på nyfødt! Klamret meg til det håpet

Da mannen kom ble han beordret til å ta seg noen brødskiver, for han hadde typisk nok ikke spist frokost. Jordmor ville ikke ha med seg en mann med lavt blodsukker inn på operasjon, og han fikk streng beskjed av meg om å ta tablettene sine (som han også hadde utsatt). Tror det var lurt å bruke litt tid på å få i han mat og medisin, hvis ikke hadde han nok vært helt tullete, og kanskje besvimt der nede Etter måltidet hans trillet vi ned, og heisturen føltes litt som deja vu.. Eneste forskjellen fra forrige gang var at nå var ting litt mer kontrollert, vi hadde det ikke like travelt, og jeg visste hva jeg gikk til!

Selve keisersnittet var akkurat som sist, det er helt merkelig hvor detaljert jeg husket alt, og jeg kunne nesten ha instruert alle som var til stede om hva som skulle skje.. Men det var noen forskjeller. Jeg fikk spinalbedøvelse, det trengte jeg ikke sist, for da hadde jeg epidural. Og spinal fører til lavere blodtrykk, og ganske snart ble jeg fryktelig dårlig. Følte jeg ikke fikk til å puste, ble uvel og kvalm, visste ikke om jeg skulle besvime eller kaste opp. Prøvde å forklare tilstanden til anestesisykepleieren, og hun ga meg kvalmestillende og noe som fikk opp blodtrykket igjen. Ellers fikk jeg mange ekstra venefloner, den ene nesten i armkroken. Denne havnet jo under blodtrykksmåleren som gikk automatisk veldig ofte, så der fikk jeg et blåmerke med størrelse og farge som en utenlandsk plomme

Da mannen kom inn og de begynte å operere gikk det ikke lang tid før babyen var ute, og jeg husker han gråt med en gang. Min første reaksjon var at han ikke hørtes ut som storebror, jeg tror det var min første opplevelse av at dette var en helt ny, unik person! Jeg hulket et par ganger, for det føltes plutselig så virkelig!  Han ble tatt med bort til kuvøsa, og mannen turte å gå bort for å se. Det gjorde han nemlig ikke første gangen, for da var alt så mye mer dramatisk, både med meg og med babyen. Og så kom de med bylten til meg.  Han ble legt oppå brystkassa mi, så nært at vi kjente hverandres pust, og der lå han LENGE! Legene fikk gjøre hva de ville bak forhenget, og jeg ble helt rolig inni meg. Så da de pleierne ville ha han med seg var det greit, for jeg hadde blitt litt kjent med gutten min! Han ble holdt opp så jeg fikk studert ansiktet hans en stund også, så jeg var utrolig fornøyd! Det er jeg veldig glad for i ettertid, for jeg skulle jo ikke få se han uten pustestøtte på fire dager etterpå

Gutten veide 2545g og var 49cm lang. Jeg trodde ikke på mannen da han fortalte lengden, men han var faktisk så lang! 

Recovery tok et par timer, så ble jeg trillet inn til til nyfødt intensiv der pappaen og gutten var. Kjempegodt å endelig få holde han på ordentlig, bare så synd jeg var nyoperert og måtte opp til barselavdelinga igjen! Fikk heldigvis trille ned igjen senere på kvelden, og tiden ble brukt til at han sov oppå brystkassa. Det er kjempeviktig med hudkontakt for de minste!

Før denne dagen var ferdig fikk jeg også en forferdelig smerteopplevelse. Jeg tåler ks veldig bra, har ikke hatt mye vondt noen av gangene, og trenger ikke smertelindring. Men denne gangen fikk jeg utenkelige luftsmerter! Dette er vanlig etter operasjoner, og luften steg opp til skuldrene. Det startet med at jeg trodde jeg hadde stivnet feil da jeg holdt gutten, for en muskel i skuldra begynte å spenne seg. Jeg hadde også vondt under ribbeinet på den samme siden. På vei tilbake til barsel ble det verre og verre, og etter jeg hadde ledd av en vits mannen kom med begynte smertene å bli kastet over meg. Det stakk i lunga da jeg dro inn pusten, noe som fikk meg til å rykke, som igjen førte til ekstreme smerter i skuldra. Dette ballet jo på seg, og til slutt fosset tårene ukontrollert, og jeg klarte ikke å puste! Mannen måtte ringe etter jm, og de begge prøvde å hjelpe meg å roe ned, men hadde ikke sjans. Klarte ikke annet enn å hyperventilere, prøvde å puste så lite i gangen som mulig, og kroppen bevegde seg ukontrollert. JM satte større og større doser morfin, men det ble bare verre, helt til jeg til slutt klarte å roe ned pusten. Utover kvelden og natta fikk jeg mange sånne anfall, de startet ved at jeg rørte meg og fikk vondt i skuldra, så gikk det til lunga, og det var i gang igjen. Den verste natta i mitt liv! Klarte å sove litt mellom slagene, da lå jeg som en potetsekk i den ene enden av senga, helt klemt inn i hjørnet med senga i oppreist stilling og den ene hånda brekt bakover. Fantastisk stilling!

Tror jeg skriver om tiden etter fødselsdagen i nytt innlegg jeg, for dette ble jo en hel avhandling 

[ablaze]

Gratulerer igjen! 😘

Så fantastisk at du fikk kose med babyen rett etter snittet! 

Luftsmerter kjenner jeg til, men bare i magen. Jeg synes det var helt jævlig, men det du beskriver høres jo helt grusomt ut 😫

Endret 28. februar 2016 av ablaze

[lille_frosk]

Gratulerer igjen! Sååå koselig å høre fra deg! Så fantastisk fint at du fikk han på brystet med en gang, det må ha gjort utrolig godt for dere begge to.  De luftsmertene der altså, det hørtes helt forferdelig ut!! 

[Favole]

Så koselig å få lese om fødselsdagen hans Herlig at du fikk ha ham litt hos deg før de måtte ta ham med videre Luftsmertene høres bare grusomme ut :s Håper det ikke ble et langvarig problem!

[FrøkenStrøken]

Den 28. februar 2016 at 9.15, ablaze skrev:

Gratulerer igjen! 😘

Så fantastisk at du fikk kose med babyen rett etter snittet! 

Luftsmerter kjenner jeg til, men bare i magen. Jeg synes det var helt jævlig, men det du beskriver høres jo helt grusomt ut 😫

Ja, jeg hadde ikke trodd det kunne bli så ille.. Mannen har opplevd det samme etter blindtarmoperasjon, så det er visst ganske vanlig!

Den 29. februar 2016 at 11.00, lille_frosk skrev:

Gratulerer igjen! Sååå koselig å høre fra deg! Så fantastisk fint at du fikk han på brystet med en gang, det må ha gjort utrolig godt for dere begge to.  De luftsmertene der altså, det hørtes helt forferdelig ut!! 

Ja, det var helt magisk å få treffe han, kommer ikke til å glemme den stunda

Den 29. februar 2016 at 12.04, Favole skrev:

Så koselig å få lese om fødselsdagen hans Herlig at du fikk ha ham litt hos deg før de måtte ta ham med videre Luftsmertene høres bare grusomme ut :s Håper det ikke ble et langvarig problem!

Heldigvis gikk smertene over i løpet av natta! Var litt redd det skulle komme tilbake, men slapp det. Vet jeg kommer til å grue meg veldig neste gang, ikke til selve keisersnittet, men til luftsmertene etterpå 

[FrøkenStrøken]

Tiden på sykehuset

Dagen etter snittet var jeg på raskt på beina, jeg fikk gått på to, fjerna kateter og blitt litt mer meg selv igjen. Ville helst ned til lille baby på nyfødt intensiv, så ble kjørt ned i rullestol. Neste tur valgte jeg å gå selv, men trillet med meg rullestolen i tilfelle jeg skulle bli sliten på veien. Jeg var veldig raskt oppegående, men jeg glemte litt at jeg var barselskvinne.. Jeg hadde jo ligget på den avdelinga så lenge, nå var jeg FERDIG, jeg var frisk, og jeg skulle ned til gutten min! Glemte å ta smertestillende, fikk måpende blikk da jeg kom opp på kveldene og tablettene for hele dagen lå linet opp på nattbordet. Om morgenen kom de inn med tabletter til meg, men da hadde jeg sovet over de jeg skulle ta i løpet av natten. Så det var i alle fall ingen som kunne si at jeg ble overmedisinert! 

Nede på intensiven lagde de ei seng som vi fikk bruke mens vi var der, sånn at baby kunne ligge på brystet. De premature skal gjerne ligge mye hud mot hud, og det var veldig godt å ha han der! Han lå med cpap og oksygen, så det var ledninger overalt og masse bråk, men susinga gjorde bare at jeg sovnet med gutten oppå meg.. Våkna av at jeg duppa framover og snorka flere ganger  

Jeg hadde hele tiden amminga i bakhodet, for jeg VILLE få det til! Hadde så positiv opplevelse med å amme storebror, selv om det var mye vondt den første måneden, men hadde liksom bestemt meg for at jeg skulle klare det denne gangen og. Men med pustestøtta fikk jo ikke baby tak i puppen, og dessuten var han så sliten av å puste at han ikke orket å prøve. Så jeg måtte jobbe en del for å få igang melka, det var ganske trist å sitte på rommet oppe på barsel og håndmelke.. Men etter et par døgn var melka i gang, jeg fikk begynt med pumpa, og jeg produserte så mye at gutten fikk kun min melk fra og med søndag (to døgn etter han kom). Det var en god følelse, og det var verd å pumpe når det ble nok melk til han! Melka ble gitt i sonde, først gjennom ventrikkeldrypp (kontinuerlig litt og litt), og så i måltid med noen timers mellomrom. Da det ble gitt måltid fikk vi gjøre det selv, så da fikk jeg mate han med egen melk mens han lå på brystet! 

Pustestøtta ble skrudd nedover noen ganger i løpet av helga, og på tirsdag ble den fjerna. Endelig fikk jeg se og holde på gutten vår uten alle ledningene! Bare sonden var igjen, og vi ble satt i kø for å få familierom. Denne dagen ble jeg også skrevet ut fra barsel, og jeg fikk velge mellom å bo hjemme og å være på pasienthotellet. Jeg valgte å dra hjem, og da vi kom tilbake neste dag viste det seg at vi allerede fikk familierom. Nå skulle jeg og baby bo sammen hele døgnet, han var min på ordentlig, og jeg skulle sørge for all mat og stell! Det var bittelitt skummelt, men mest fantastisk deilig 

Jeg følte meg overraskende trygg på å ta vare på den lille babyen vår. Jeg la han til brystet, og han sugde fantastisk bra for å være så liten! Ved veiing viste det seg at han drakk 20 av 40 ml det første måltidet, noe som var kjempebra! Han fortsatte sånn, og plutselig drakk han 60 ml og måtte gulpe opp igjen noe av det. Det var egentlig bare kos å være på familiefløya, jeg fikk tatt det med ro og kose masse med baby. Det eneste triste var at jeg måtte være borte fra storebror, og han fikk ikke engang lov til å komme inn på avdelinga. Så for meg lange dager og uker, og vi begynte så smått å planlegge hvordan vi skulle klare å gjøre det greit i tiden som kom. Jeg klarte ikke å ikke treffe storebror, og pappaen var redd han ville få se lite til lillebror. Derfor var det et lite sjokk da fredagen kom, etter to netter på familierom, og vi fikk tilbud om å reise HJEM! 

Sykehuset tilbyr noe som heter NAST, det er et tilbud til premature som er flinke å spise om å få trene ferdig hjemme, så kommer det noen for å veie tre ganger i uka. Vi kunne få reise hjem allerede denne dagen, men for å få det til å gå opp hjemme valgte vi å bli til lørdag. Hjemreisen føltes bare helt riktig, og det var magisk å bære bilstolen med lillebror inn i stua. Det var så riktig, det var sånn det skulle være! Med litt ekstra bagasje i form av brystpumpe, sonde og matutstyr, men det skulle vi jammen klare! Vi hadde vært fra hverandre i en og en halv måte, endelig skulle vi få være en familie på fire 

[FrøkenStrøken]

Tilvenning hjemme

Jeg får prøve å skrive litt raskt om de siste to ukene, også. Det har vært så godt å være hjemme, nyter hver time, omtrent. Var jo litt styr med amming, pumping og sondemating, men sonden føltes igrunn overflødig ganske fort. Fikk det bekreftet da de kom for å veie, for han la fort på seg, og etter en uke var vi ferdig med sonden. Nå har vi plutselig en helt vanlig baby! Han ble til og med omtalt som rekordbaby, siden han legger så godt på seg. Når premature kommer hjem og skal venne seg av sonden vil de akseptere alt fra et lite vekttap til +150 gram i uka, vår lille kraftkar la på seg 400 g den første uka! Da var det ingen tvil, de skrev han ut av NAST. Helsesøstra var her noen dager etter, og da hadde han jammen lagt på seg 400 g igjen. Det er 800 g på to uker det, så nå veide han 3200g (på mandag), og vi føler oss ferdige med prematurtiden  

Jeg har jo fortsatt å pumpe, men etter vi kom hjem har ikke babyen fått noe av det i sonden, og vi hadde heller ikke kapasitet til å fryse. Jeg ringte derfor sykehuset med det samme vi kom hjem, og de var veldig interessert i melka! Så nå pumper jeg og leverer der nede, de får ca en liter om dagen. Har lurt på om jeg skal prøve å trappe ned, men føles jo så riktig å gi noe tilbake! Blir automatisk litt lenger imellom hver pumping nå, så jeg kommer bare til å fortsette så lenge jeg har nok melk og det føles naturlig..  Blir ikke akkurat rik (de gir 150 kr for literen), men tenker på alle babyene som får nyte godt av det! Har ikke helt tellinga, men med en liter daglig har det vel blitt ca 17 liter til nå. Tar en dag i gangen, så må det bli bra til slutt

Lillebror er så søt og god. For det meste fornøyd, sover mye og koser seg skikkelig med måltidene sine. Jeg nyter det mens det varer, for var det noe jeg lærte med storebror så er det at alt går i perioder! Plutselig sover han kanskje ikke like godt lenger, og da må vi ta den utfordringen - men gjett om jeg koser meg i nuet mens han er så fornøyd som nå! 

 

[ablaze]

Så koselig å høre at det har gått og går så bra med dere 

Jeg har jo selv gått gjennom det du når har og kjenner meg igjen i alt du skriver. Da er det godt å se at du har kommet deg så bra gjennom det og at du koser deg hjemme! 

Jeg koser meg nå hjemme med en liten på 8 mnd  fytti grisen det går fort!!!!

[FrøkenStrøken]

2 timer siden, ablaze skrev:

Så koselig å høre at det har gått og går så bra med dere 

Jeg har jo selv gått gjennom det du når har og kjenner meg igjen i alt du skriver. Da er det godt å se at du har kommet deg så bra gjennom det og at du koser deg hjemme! 

Jeg koser meg nå hjemme med en liten på 8 mnd  fytti grisen det går fort!!!!

Åå, jeg vil at lillebror skal være liten, jeg vil stoppe tiden! Hehe.. Men umulig å stoppe, heldigvis, for alle aldre har sin sjarm.. Du har vel en veldig aktiv baby i hus, nå  

[Favole]

Åh, som jeg liker de siste innleggene fra deg  Godt å lese at noe som egentlig var dramatisk i utgangspunktet kunne bli så bra så kort tid etter fødsel. 

[FrøkenStrøken]

10 timer siden, Favole skrev:

Åh, som jeg liker de siste innleggene fra deg  Godt å lese at noe som egentlig var dramatisk i utgangspunktet kunne bli så bra så kort tid etter fødsel. 

Ja, er det ikke litt rart? En slitsom måned inn og ut av sykehuset, familielivet snues opp ned, psyken får kjørt seg mange ganger.. Så kommer prematurbabyen, og alt faller på plass.. !? Ikke sånn jeg trodde det skulle bli, men heeelt greit! 

[Favole]

Deilig når livet kan ta slike fine vendinger også  Det er dere vel unt!

[lille_frosk]

Så herlige og gode de siste innleggene har vært altså. Jeg blir helt rørt - hormonella! Glad for å høre at du nyter dagene og koser deg, og at du klarer å nyte det her og nå! Det er ikke jeg så flink til alltid ... Men det er godt å høre! Kos dere masse videre!

[kaffemor]

Enig med de andre her- veldig fine innlegg å lese. Lille er jo også helt nydelig da  

Veldig bra at du donerer melk! Har flere venninner som jobber på nyfødtintensiv, og jeg har inntrykk av at de alltid trenger melk. Tenk så mange bebiser som har nytte av at du gir bort din! Veldig god gjerning  Har absolutt lyst til å gjøre det samme, om jeg er så heldig å få til dette med amming og får nok melk  

[Sjela]

 

Utrolig fint gjort av deg å donere!  

[FrøkenStrøken]

Den 3. mars 2016 at 11.48, Favole skrev:

Deilig når livet kan ta slike fine vendinger også  Det er dere vel unt!

Takk, ja, det føltes som det var vår tur, nå! 

Den 3. mars 2016 at 20.59, lille_frosk skrev:

Så herlige og gode de siste innleggene har vært altså. Jeg blir helt rørt - hormonella! Glad for å høre at du nyter dagene og koser deg, og at du klarer å nyte det her og nå! Det er ikke jeg så flink til alltid ... Men det er godt å høre! Kos dere masse videre!

Ååå, tusen takk.. Det er vel litt hardt for deg i dette sekund, men jeg håper du også nyter dagene og nyter "her og nå" om veldig kort tid! 

Den 5. mars 2016 at 14.15, kaffemor skrev:

Enig med de andre her- veldig fine innlegg å lese. Lille er jo også helt nydelig da  

Veldig bra at du donerer melk! Har flere venninner som jobber på nyfødtintensiv, og jeg har inntrykk av at de alltid trenger melk. Tenk så mange bebiser som har nytte av at du gir bort din! Veldig god gjerning  Har absolutt lyst til å gjøre det samme, om jeg er så heldig å få til dette med amming og får nok melk  

Jaaa, er han ikke?? Blir jo så blind selv, tror man har skapt det vakreste i verden - objektivt sett - men setter pris på at andre også sier han er fin! 

Håper du også får mye melk og kanskje også mulighet til å gi, men først og fremst at du synes amming blir noe fint for deg og lille. Jeg setter veldig pris på det, og unner alle som ønsker å få muligheten!  

1 time siden, Sjela skrev:

 

Utrolig fint gjort av deg å donere!  

Takk, jeg er faktisk ganske så stolt av det! Føles så viktig

 

Har kommet fram til at jeg trapper ned litt på pumpinga nå, for kjenner jeg må legge litt mindre tid i det for min og familiens skyld.. Pumper ikke på natta, feks, så våkner med en ekstrem spreng! Men trenger å sove, så prøver å pumpe sent på kvelden og tidlig på morgenen.. Og på dagtid pumper jeg ikke lenger etter hver amming, men tar oppsamling noen runder i døgnet. Foreløpig har ikke mengden gått veldig ned, men det samler seg opp til jeg pumper. Det hadde jo vært ypperlig om det ville holdt seg sånn, men all kunnskap sier at det snart blir mindre. Er jo litt for ekstremt at jeg skal kunne pumpe 5-6 dl etter at lillebror har spist frokosten sin i lengden, men har faktisk gjort det siden fredag  Så fra å pumpe 10 dl i døgnet for en uke siden, er det nå 8-10dl i døgnet med halvparten så mange pumperunder. Får se hvor lang tid det tar før jeg ikke får spreng i heletatt, for vil ikke gi fra meg pumpa før det! Er jo bare å levere mindre og mindre helt til jeg ikke trenger å pumpe i heletatt, så blir det jo noen liter den stunda, også. Planen er å være ferdigpumpa til påske, for vil bli veldig styrete å frakte med seg melk fra påskeferie