Går han tilbake til kona?

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig går han tilbake til kona ja! Slutt å lure deg selv!

Anonymous poster hash: feb72...b1c

[AnonymBruker]

Dere som maser om disse stakkars ungene... leser dere tråden før dere kommenterer?

Hun har sagt et par ganger at disse ungene er voksne og dersom han flytter så flytter han faktisk nærmere.

Anonymous poster hash: b5e58...068

[AnonymBruker]

Dere som maser om disse stakkars ungene... leser dere tråden før dere kommenterer?

Hun har sagt et par ganger at disse ungene er voksne og dersom han flytter så flytter han faktisk nærmere.

Anonymous poster hash: b5e58...068

Jeg tror ikke målet deres er å komme med et konstruktivt svar som relaterer seg til situasjonen, det er bare å komme med moralsk oppgulp, være mest mulig ufin og å føle seg bedre selv.

Anonymous poster hash: 07bdc...708

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke målet deres er å komme med et konstruktivt svar som relaterer seg til situasjonen, det er bare å komme med moralsk oppgulp, være mest mulig ufin og å føle seg bedre selv.

Anonymous poster hash: 07bdc...708

Jeg er enig med deg i at det er sånn det virker som det er, ja.

Er endel folk her inne som sikkert har en fin helg om de føler seg bedre av å tråkke på andre og heve fingeren.

Anonymous poster hash: b5e58...068

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke målet deres er å komme med et konstruktivt svar som relaterer seg til situasjonen, det er bare å komme med moralsk oppgulp, være mest mulig ufin og å føle seg bedre selv.

Anonymous poster hash: 07bdc...708

Eneste som er ufin her er ts og som ikke klarer å holde seg unna opptatte menn.

Anonymous poster hash: d35b8...26a

[AnonymBruker]

Eneste som er ufin her er ts og som ikke klarer å holde seg unna opptatte menn.Anonymous poster hash: d35b8...26a

Nei, det er også ufint å gå løs på noen på grunn av en fiktiv problemstilling.

Anonymous poster hash: 07bdc...708

[AnonymBruker]

Nei, det er også ufint å gå løs på noen på grunn av en fiktiv problemstilling.

Anonymous poster hash: 07bdc...708

Nei, bare som fortjent.

Anonymous poster hash: d35b8...26a

[AnonymBruker]

Nei, bare som fortjent.Anonymous poster hash: d35b8...26a

Nei. Det er faktisk ikke carte blanche til å kritisere folk for ting du bare finner på selv om du misliker noe helt annet de har gjort. Da er det mobbing. Jeg kritiserer deg for eksempel nå fordi du ikke forstår at du bør holde deg til fakta når du skal kommentere noe. I følge din logikk er det da som fortjent hvis jeg sier at du er en dårlig mor/kone/kjæreste, eller at du har stygge klær, er stygg og dum eller noe lignende, for du har jo gjort noe jeg ikke liker. Kritiser gjerne TS for at hun har innlatt seg med en opptatt mann, men når TS har forklart ganske tydelig at barna er voksne og har flyttet langt bort, er det bare uintelligent å kaste seg over henne fordi du innbiller deg at barna fortsatt bor hjemme og derfor vil bli forlatt av far.

Anonymous poster hash: 07bdc...708

[AnonymBruker]

Jeg er enig med deg i at det er sånn det virker som det er, ja.

Er endel folk her inne som sikkert har en fin helg om de føler seg bedre av å tråkke på andre og heve fingeren.

Anonymous poster hash: b5e58...068

Vi føler oss ikke bedre, vi ER bedre kjære deg. Folk som roter seg borti gifte mennesker og mennesker som er gifte og utro er menneskelig bunnslamm

Anonymous poster hash: 56cc0...a16

[Eplekaka]

Diskusjoner om utroskap eller bitre skilte kvinner får fram det verste i folk....

[AnonymBruker]

Vi føler oss ikke bedre, vi ER bedre kjære deg. Folk som roter seg borti gifte mennesker og mennesker som er gifte og utro er menneskelig bunnslamm

Anonymous poster hash: 56cc0...a16

Uff. Nei, dere er ikke noe bedre kjære deg.

Anonymous poster hash: b5e58...068

[Amina S]

Uff. Nei, dere er ikke noe bedre kjære deg.

Anonymous poster hash: b5e58...068

Blir overrasket over hvor dømmende mange er. Jeg tror det er mange som møter seg selv i døra den dagen de kommer i situasjoner de ikke hadde forutsett. Jeg forstår at det er et valg hvorvidt man skal innlede et forhold med en gift mann eller ikke, men det valget skjer ofte over tid. For min del så strakk jeg grensa litt til og litt til, og plutselig satt jeg i noe jeg ikke ville være uten. Og slik tror jeg det er for mange.

[Amina S]

Dytter denne litt opp jeg 😊

[Amina S]

TS her.

Nå er det en stund siden jeg opprettet denne tråden.

Min "kjæreste" har vinglet enormt mye mellom redselen for å forlate familielivet og kone gjennom mange år og meg som han påstår han helst vil leve med. Nå er det jo klart at dette påvirker vår relasjon, og jeg blir litt sliten av det hele egentlig.

Jeg må legge til at han pr i dag bor alene, og han ser på seg selv som kjæresten min.

Men som sagt så vingler han en del i tankene sine, og blir trist/stille/tenkende.

Er dette vanlig i en slik prosess? Eller er det kanskje et tegn på at han ikke er så sikker på oss som par?

[AnonymBruker]

Helt normalt å bli trist innimellom ja, en sorgprosess over det familielivet han har mistet.

Anonymous poster hash: 51f85...364

[Gjest Gjesp]

TS her.

Nå er det en stund siden jeg opprettet denne tråden.

Min "kjæreste" har vinglet enormt mye mellom redselen for å forlate familielivet og kone gjennom mange år og meg som han påstår han helst vil leve med. Nå er det jo klart at dette påvirker vår relasjon, og jeg blir litt sliten av det hele egentlig.

Jeg må legge til at han pr i dag bor alene, og han ser på seg selv som kjæresten min.

Men som sagt så vingler han en del i tankene sine, og blir trist/stille/tenkende.

Er dette vanlig i en slik prosess? Eller er det kanskje et tegn på at han ikke er så sikker på oss som par?

Klart det er naturlig når man mister et familieliv. Det er ikke bare kona, det er svigerforeldre, svigerinner, svogere, annen familie og venner. Selvom barna er voksne så vil de måtte forholde seg til foreldrene på en ny måte .. han må flytte fra et hus/hjem han følte seg hjemme i.

Er langvarig ekteskap vil før eller senere slutte å gnistre - men man har en felles historie som aldri vil la seg viske ut ... og nettopp denne felles historien er vanskelig å bryte ut av.

Det er masse tanker som vil svirre ... har man gjort det rette? Er dette livet jeg skal ha nå? De fleste rundt en har familie og lever sine liv. Det kan være sårt og se at andre lykkes med å holde familien intakt.

[Amina S]

TS her.... Da gikk det som det pleier å gjøre i slike situasjoner, har jeg inntrykk av..... Vi har hatt det kjempefint lenge, litt vinglete har han jo vært, men han har vært tydelig på sitt valg. For noen dager siden unnlot han plutselig å ta kontakt, svarte ikke på sms osv. Og når han endelig ringer tilbake, så sier han at han har tenkt en del på henne, altså (eks)kona. Men han innså at det var normalt med slike tanker, og fastholdt på at han gledet seg til ditt og datt som vi har planlagt i sommer osv. Det er meg han elsker osv. I går kveld fortalte han plutselig at han skulle hjem til henne i dag, fordi de skulle prate. Han skulle ringe meg når han kom hjem. Men istedet får jeg en sms hvor det står " Er hos....... . Beklager".

Så han har tydeligvis tenkt å bli der da?

Jeg er så sint, så tom, skuffet.... Sitter her og forstår egentlig ikke at det er mulig.

Måtte bare skrive på KG, selv om jeg klør i fingrene etter å svare på meldingen hans.... Hva ville dere gjort? Trenger råd.

[AnonymBruker]

TS her.... Da gikk det som det pleier å gjøre i slike situasjoner, har jeg inntrykk av..... Vi har hatt det kjempefint lenge, litt vinglete har han jo vært, men han har vært tydelig på sitt valg. For noen dager siden unnlot han plutselig å ta kontakt, svarte ikke på sms osv. Og når han endelig ringer tilbake, så sier han at han har tenkt en del på henne, altså (eks)kona. Men han innså at det var normalt med slike tanker, og fastholdt på at han gledet seg til ditt og datt som vi har planlagt i sommer osv. Det er meg han elsker osv. I går kveld fortalte han plutselig at han skulle hjem til henne i dag, fordi de skulle prate. Han skulle ringe meg når han kom hjem. Men istedet får jeg en sms hvor det står " Er hos....... . Beklager".

Så han har tydeligvis tenkt å bli der da?

Jeg er så sint, så tom, skuffet.... Sitter her og forstår egentlig ikke at det er mulig.

Måtte bare skrive på KG, selv om jeg klør i fingrene etter å svare på meldingen hans.... Hva ville dere gjort? Trenger råd.

Hvordan kan du være sint? Han gjør jo bare det samme mot deg som han gjorde mot kona. Synes ikke du kan klage egentlig. Du visste hva du gjorde når du involverte deg med en gift mann Og nå er det du som sitter på andre siden.

Anonymous poster hash: 56cc0...a16

[Amina S]

Slik kan man vel også se det, men.... Jeg reagerer vel slik fordi han oppfører seg som en drittsekk akkurat nå, samtidig som jeg er så glad i ham at jeg må stålsette meg for å ikke ta ham tilbake hvis han enda en gang kommer tilbake etter å ha funnet ut at han ikke vil leve med henne. Samtidig håper jeg at han kommer tilbake, at han ringer i morgen....

[silkestrå]

TS her.... Da gikk det som det pleier å gjøre i slike situasjoner, har jeg inntrykk av..... Vi har hatt det kjempefint lenge, litt vinglete har han jo vært, men han har vært tydelig på sitt valg. For noen dager siden unnlot han plutselig å ta kontakt, svarte ikke på sms osv. Og når han endelig ringer tilbake, så sier han at han har tenkt en del på henne, altså (eks)kona. Men han innså at det var normalt med slike tanker, og fastholdt på at han gledet seg til ditt og datt som vi har planlagt i sommer osv. Det er meg han elsker osv. I går kveld fortalte han plutselig at han skulle hjem til henne i dag, fordi de skulle prate. Han skulle ringe meg når han kom hjem. Men istedet får jeg en sms hvor det står " Er hos....... . Beklager".

Så han har tydeligvis tenkt å bli der da?

Jeg er så sint, så tom, skuffet.... Sitter her og forstår egentlig ikke at det er mulig.

Måtte bare skrive på KG, selv om jeg klør i fingrene etter å svare på meldingen hans.... Hva ville dere gjort? Trenger råd.

Kjære deg!

Jeg forstår så inderlig godt hvordan du har det, og jeg synes du er sterk og flink som skriver på KG i stedet for å sende melding til ham. Jeg er i en liknende situasjon - eneste forskjell er at min allerede hadde brutt med eksen sin da vi møtte hverandre, så jeg slipper alle de fordømmende kommentarene om å legge an på en opptatt mann.

Jeg har også vært gjennom noen runder med hans sorg over familielivet som ikke ble som han hadde håpet, bitre diskusjoner om penger og barnepass, fremtidsplanlegging med meg - og plutselig øredøvende stillhet når hun plutselig legger godviljen til og vil ha ham tilbake. Og dum - eller glad i ham - som jeg er, har jeg trøstet ham hver gang han har vært lei seg, støttet ham når han har vært sint, og ventet tålmodig når han ikke har villet ha kontakt med meg. Jeg forstår derfor veldig godt at du sannsynligvis vil ta ham tilbake om han ringer i morgen.

Men likevel, når vi tenker godt etter, er det kanskje på tide å gi slipp? En mann som etter lang tid fortsatt ikke vet om han vil ha oss, eller om han heller vil ha en annen dame, er kanskje ikke drømmemannen slik vi ønsker å tro at han er?