Hjemmeværende husmødre

[AnonymBruker]

Ser at mange familier som må jobbe begge skriver de har en lønn rundt millionen til sammen. Hadde en av dem hatt den lønnen så ja you do the math

Anonymous poster hash: 9ec8c...f59

[AnonymBruker]

Kna ikke helt skjønne hvorfor tiden med barna blir mindre verdifull jo eldre de blir, ellers burde all tid med barna vært verdifull og ikke bare "denne tiden" dvs småbarnsperioden.

Anonymous poster hash: 9ec8c...f59

Barn er nødt til å gå på skole etter bhg, det blir derfor ikke like mye kvalitetstid med barna etter barnehagen tar slutt.

Man har da muligheten til å jobbe de timene barna er på skolen. F.eks.

Ellers er det heller ikke uvanlig at arbeidende foreldre er hjemme ikke lenger etter barna slutter på skolen heller, noen har mulighet det.

Personlig hadde jeg blitt helt sprø i toppen av at eneste vennegjengen hadde bestått av små umodne mennesker...

Jeg trenger litt mer input enn "dadadadada", bleieskift og husvask...

Anonymous poster hash: 95120...f93

[AnonymBruker]

Barn er nødt til å gå på skole etter bhg, det blir derfor ikke like mye kvalitetstid med barna etter barnehagen tar slutt.

Man har da muligheten til å jobbe de timene barna er på skolen. F.eks.

Ellers er det heller ikke uvanlig at arbeidende foreldre er hjemme ikke lenger etter barna slutter på skolen heller, noen har mulighet det.

Personlig hadde jeg blitt helt sprø i toppen av at eneste vennegjengen hadde bestått av små umodne mennesker...

Jeg trenger litt mer input enn "dadadadada", bleieskift og husvask...Anonymous poster hash: 95120...f93

Jeg er en av de som har vært hjemme med barn i deltid barnehage og skolen. Og har mann og venner med karriere. Og jeg har så mye annet å prate om enn bleieskift og husvask. Jeg er ikke hobbyløs heller. Har vært mye ute på reise, og driver aktivt med idrett og konkurerer. Har fått tilbud om å sitte i styre innen en idrett i Norges idrettsforbund. Så selv om jeg er hjemmeværende husmor, dreier livet seg om så mye mer enn barn, familie og husvask. Husarbeid er noe av det kjedeligste jeg vet, så det snakker jeg fint lite om.

Anonymous poster hash: 27555...d76

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvordan samfunnet hadde blitt seende ut hvis alle skulle velge å flytte på landet for å bo billigere og alle kvinnene skulle slutte å jobbe... Samfunnet trenger kvinner i arbeid, helsevesenet ville for eksempel fått store problemer. Dessuten er det ikke sp enkelt som at det beste for ungene er å ha mor hjemme uansett hvor mye annet som må ofres både av materielle ting, nærhet til annen familie, fritidsaktiviteter og for den saks skyld mors lykke. Skulle jeg flyttet på landet, sluttet i jobben og gått hjemme på fulltid ville jeg vært dønn deprimert etter et halvår - hvor bra er det for ungen?

Jeg fikk en søknad fra en som hadde gått hjemme med barn i åtte år. Hun hadde ført opp "hjemmeværende med små barn" under arbeidserfaring som en fulltidsjobb - jeg fikk meg jo en god latter...

Anonymous poster hash: a7dd8...227

Hvordan mennesker med slike holdninger sitter i en ansettelsesposisjon er over min fatteevne..

Hva om denne kvinnen har mange barn? Da kan hun godt ha vært hjemme med små barn i åtte år.

Og nei, det ville ikke vært bra for ditt barn om du var deprimert. Jeg forstår ikke hva som er så deprimerende med å ta seg av sine egne barn, men det et en annen sak..

Også har det seg faktisk slik at de lærde striden om hvorvidt det er skadelig for barna å begynne tidlig og ha lange dager i barnehage. Ingen barn tar skade av å være hjemme med foreldre og søsken, de har såklart godt av sosialisering og kan ha utbytte av barnehage, men det er ikke skadelig om de ikke går i barnehage.

Jeg personlig tror ikke barnehagebarn har vondt av å være i barnehage, og respekterer deres valg om å ha de der. Forstår ikke hvorfor det er så vanskelig for deg å gjøre det samme tilbake.

Anonymous poster hash: 11967...e2e

[AnonymBruker]

Barn er nødt til å gå på skole etter bhg, det blir derfor ikke like mye kvalitetstid med barna etter barnehagen tar slutt.

Man har da muligheten til å jobbe de timene barna er på skolen. F.eks.

Ellers er det heller ikke uvanlig at arbeidende foreldre er hjemme ikke lenger etter barna slutter på skolen heller, noen har mulighet det.

Personlig hadde jeg blitt helt sprø i toppen av at eneste vennegjengen hadde bestått av små umodne mennesker...

Jeg trenger litt mer input enn "dadadadada", bleieskift og husvask...

Anonymous poster hash: 95120...f93

La meg gjette.. - du har ikke barn?!

Anonymous poster hash: 11967...e2e

[83`]

Skjønner ikke at dere kunne spart 12 000 i mnd? Om dere ikke har boliglån, må dere jo ha et sted å bo, og jeg syntes ikke det er så mye billigere på leiemarkedet enn når man eier.

Anonymous poster hash: 27555...d76

Nei, men jeg svarte jo ut i fra de som hadde nedbetalt biliglånet sitt. De har jo ikke leigeutgift heller. Viss vi hadde vært DER hadde vi spart de 12000,- vi betaler i lån hver mnd:)

[Mafalda]

Det er vel ikke mulig å stikke under en stol at de som kjøpte en enebolig på et usentralt sted for 15 år siden, har en helt annen økonomisk handlefrihet enn de som kjøpte en enebolig i Oslo for fem år siden. Det er og blir to helt forskjellige virkeligheter.

Må bare minne om at TS spørr hvordan hjemmeværende klarer seg økonomisk, og om det må mye prioriteringer til.
Typisk at man ikke kan svare på det uten at diskusjonen går over på "angrep" mot hjemmeværende. Hvorfor kan enkelte bli så provosert av hvor mye jeg får i pensjon, hvor jeg bor, hva huset kostet, hva mannen tjener og om jeg tror jeg kan velge og vrake i jobber når den tid kommer??
Debatten blir slik;
1.Vi har prioritert så vi har råd til dette.
2. Vi prioriterer også men må jobbe fullt.
1. Vi har valgt å stramme inn økonomien for å få dette til.
2. Det er på grensen til omsorgssvikt å leve så stramt økonomisk. Du har nok en rik mann eller familie.
1. Nei jeg har ikke det.
2. Jo det har du, du vet ikke hvordan samfunnet egentlig er!
-slik blir alltid debatten rundt det å være hjemmeværende. Jeg forteller bare hvordan livet og hverdagen MIN er! Det er ikke noe personangrep på de som jobber fullt. Hvorfor tar dere mitt privatliv så personlig?

Anonymous poster hash: 11967...e2e

Du har helt rett- men sånn er det jo i de aller fleste diskusjoner her

Det handler vel om at folk har ganske forskjellig utgangspunkt, og så er det lett å føle seg angrepet av andres insinuasjoner på hva som er riktig eller galt? Det er jo ingenting som vekker så mange følelser som foreldrerollen.

Min mann tjente 1,1. Gikk helt fint med bare en hovedinntekt da.

Anonymous poster hash: 27555...d76

Hadde aldri gått her

Men siden diskusjonen allerede er ute på ganske tynn is, blir jeg litt nysgjerrig på familiekulturen i de forskjellige leirene. Jeg er oppvokst med en fulltidsarbeidende mor (av den typen som jobbet fram til termin og deretter hadde 16 ukers ubetalt mammaperm) og ditto far, og fikk fra tidlig alder av klar beskjed om at det å ha pupper og sprekk ikke fritok fra forsørgeransvaret. Verken min mor eller min stemor har spesielt mye godt å si verken om oppveksten med hjemmeværende mor på 60-tallet eller vaffelkjerringene på åttitallet- og deres døtre har uten unntak jobbet fullt hele veien selv. Det sier seg kanskje selv at jeg ikke egentlig har vurdert muligheten en gang. Hvordan er det med dere andre? Er begrepet "hjemmeværende" positivt eller negativt ladet?

[AnonymBruker]

Hadde aldri gått her

Nå skrev jeg 1,1 i hovedinntekt, han fikk mer da han var på reise, og jeg jobbet 20% Dermed hadde vi høyere inntekt. Vi eide 3 boliger, 2 biler, båt og var mye på reise. Og spanderte veldig mye på venner. I dag har ganske vi lav inntekt, men lider absolutt ingen nød.

Anonymous poster hash: 27555...d76

[AnonymBruker]

Det er vel ikke mulig å stikke under en stol at de som kjøpte en enebolig på et usentralt sted for 15 år siden, har en helt annen økonomisk handlefrihet enn de som kjøpte en enebolig i Oslo for fem år siden. Det er og blir to helt forskjellige virkeligheter.

Du har helt rett- men sånn er det jo i de aller fleste diskusjoner her

Det handler vel om at folk har ganske forskjellig utgangspunkt, og så er det lett å føle seg angrepet av andres insinuasjoner på hva som er riktig eller galt? Det er jo ingenting som vekker så mange følelser som foreldrerollen.

Hadde aldri gått her

Men siden diskusjonen allerede er ute på ganske tynn is, blir jeg litt nysgjerrig på familiekulturen i de forskjellige leirene. Jeg er oppvokst med en fulltidsarbeidende mor (av den typen som jobbet fram til termin og deretter hadde 16 ukers ubetalt mammaperm) og ditto far, og fikk fra tidlig alder av klar beskjed om at det å ha pupper og sprekk ikke fritok fra forsørgeransvaret. Verken min mor eller min stemor har spesielt mye godt å si verken om oppveksten med hjemmeværende mor på 60-tallet eller vaffelkjerringene på åttitallet- og deres døtre har uten unntak jobbet fullt hele veien selv. Det sier seg kanskje selv at jeg ikke egentlig har vurdert muligheten en gang. Hvordan er det med dere andre? Er begrepet "hjemmeværende" positivt eller negativt ladet?

I mine øyne er hjemmeværende negativt ladet. Jeg er også fra et hjem med to arbeidende foreldre og hadde følt at det hadde vært et steg tilbake hvis jeg nå selv skulle vært hjemmeværende mor mens mannen dro på jobb og tjente penger og skulle forsørge oss helt alene, uansett hvor mye han tjente. For min del hadde jeg ikke hatt samvittighet til det og dessuten liker jeg å stå på egne ben, ikke være avhengig av mannen for å klare meg. Syntes det er litt stusselig med damer som gifter seg med en mann som tjener masse penger og tenker som så at skulle han ville skille seg, så får hun halvpartene av pengene han har jobbet for og skulle han dø får hun vel enda mer. (?)

Det er jo en jobb å oppdra barn, det vet jeg, men jeg mener at det er sunnere for alle parter at begge går på jobb og at ungen får sosialisere seg i barnehagen, lære, leke og være sammen med mange andre barn på sin egen alder i hverdagen. Sønnen min stortrives i barnehagen og jeg syntes ikke det er noe verre at han går der på dagtid å sosialiserer seg enn å gå på skolen når de blir litt større :-)

Anonymous poster hash: ad41b...112

[Ciara]

For meg er det å være fulltidsarbeidende viktig fordi det sikrer meg økonomisk. Mannen hadde leilighet da vi møttes, og min måte å få andel i eiendom på har vært som for så mange andre, ved å ta opp lån i bolig og betale ned. Skulle jeg vært hjemme med barn over flere år ville jeg tapt veldig ved å ikke opparbeide meg noen verdier.

Dette kan også komme barna til gode. Nå håper jeg jo virkelig at mannen min og jeg kommer til å holde sammen, men garantier har man ikke. Hadde ikke jeg prioritert fulltidsjobb ville det innebære at mannen beholdt huset og ungene måtte bo i en ettroms når jeg hadde samvær med dem. Jeg tror det er lurt å ha tenkt gjennom slike scenarioer.

Men det jeg lurer på:

La oss si mor har en inntekt på 500 000, men at det faktisk går an å leve uten denne inntekten i noen år fordi far tjener veldig godt. Hadde dere vært villig til å kutte den inntekten? Altså - synes dere det er så mye bedre for et barn å være hjemme til det er tre år at det er verdt å betale 1 mill (dvs ikke helt, for det er brutto, og man ville fått en del kontantstøtte) for det? Det synes nemlig ikke jeg.