Hjemmeværende husmødre

[AnonymBruker]

Hun skrev da vitterlig ikke at man MÅ ha hus til fire mill, det var dine ord! Hun skrev at det er der prisene ligger i denne byen. Lær deg å lese.

Anonymous poster hash: 63256...4f9

Denne byen som de VELGER å bo i. Valg og prioriteringer er to sider av samme sak.

Så kommer sikkert et svar om at man må ha en jobb hvor man får brukt utdanningen sin. Nei, man MÅ ikke. Det er også et valg.

Vi har valgt å bo et sted med lave boligpriser, hvor min mann fikk en delvis relevant jobb. Jeg hadde permisjon da vi flyttet, men har en utdanning som passer best i byen. Jeg driver derfor å etterutdanner meg mens jeg er hjemme.

Med rimelig hus, en jobb og lave levekostnader har vi en materiell levestandard som ligner den vi ville hatt i byen med to jobber. Forskjellen er mye bedre tid og mer plass. For OSS gir det en høyere levestandard.

PRIORITERINGER!!!

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

[Gjest Eurodice]

Hvordan klarer dere det økonomisk? Må det mye prioritering til?

Anonymous poster hash: b7829...7ad

Min erfaring (etter nødvendige pauser rett etter barnefødsler) er at det er utrolig ydmykende å måtte be en mann om penger hvis man skulle trenge noe til seg selv. Er han i godlune, så får man kanskje noen kroner, etterat man har gitt en utførlig begrunnelse. Ellers gikk min inntekt med til barna og husholdningen.

Endret 3. februar 2015 av Arabella

[AnonymBruker]

Denne byen som de VELGER å bo i. Valg og prioriteringer er to sider av samme sak.

Så kommer sikkert et svar om at man må ha en jobb hvor man får brukt utdanningen sin. Nei, man MÅ ikke. Det er også et valg.

Vi har valgt å bo et sted med lave boligpriser, hvor min mann fikk en delvis relevant jobb. Jeg hadde permisjon da vi flyttet, men har en utdanning som passer best i byen. Jeg driver derfor å etterutdanner meg mens jeg er hjemme.

Med rimelig hus, en jobb og lave levekostnader har vi en materiell levestandard som ligner den vi ville hatt i byen med to jobber. Forskjellen er mye bedre tid og mer plass. For OSS gir det en høyere levestandard.

PRIORITERINGER!!!

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

Nå får du ta deg sammen! ikke alle kan velge og vrake i hvor de vil bo De fleste ønsker å bo nær familie, det hadde du selv ønsket. Hun skrev da vitterlig ikke at de eide noe dyrt hus heller, ta deg sammen er du grei. Slutt å se ned på andre som må jobbe for å få endene til å møtes.

Anonymous poster hash: 63256...4f9

[AnonymBruker]

Denne byen som de VELGER å bo i. Valg og prioriteringer er to sider av samme sak.

Så kommer sikkert et svar om at man må ha en jobb hvor man får brukt utdanningen sin. Nei, man MÅ ikke. Det er også et valg.

Vi har valgt å bo et sted med lave boligpriser, hvor min mann fikk en delvis relevant jobb. Jeg hadde permisjon da vi flyttet, men har en utdanning som passer best i byen. Jeg driver derfor å etterutdanner meg mens jeg er hjemme.

Med rimelig hus, en jobb og lave levekostnader har vi en materiell levestandard som ligner den vi ville hatt i byen med to jobber. Forskjellen er mye bedre tid og mer plass. For OSS gir det en høyere levestandard.

PRIORITERINGER!!!

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

Du er rett og slett utrolig naiv, om du ikke kan forstå at ikke alle kan leve på sin mann! Jeg kjenner mange som er nødt til å jobbe tilnæremt fulltid begge to for å få endene til å møtes. Ting er ikke så svart/hvitt som du vil ha det til! Men lykke til videre i bobla di.

Anonymous poster hash: 63256...4f9

[AnonymBruker]

Min erfaring (etter nødvendige pauser rett etter barnefødsler) er at det er utrolig ydmykende å måtte be en mann om penger hvis man skulle trenge noe til seg selv. Er han i godlune, så får man kanskje noen kroner, etterat man har gitt en utførlig begrunnelse. Ellers gikk min inntekt med til barna og husholdningen.

Det høres ille ut. Jeg har aldri måtte be om penger. Har kredittkort som går på en regning han betaler og vi snakker uansett sammen om økonomiske prioriteringer. Slik hadde vi det da vi begge var i jobb også. Forskjellen er egentlig liten, utenom at både inntekter og utgifter er lavere nå.

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

[Gjest Ludodama]

Vel, det er mye i innlegget ditt som "virker slik for deg".. Realiteten i min hverdag er at vi bor en plass hvor boligprisene er overkommelige (i forhold til mange byer hvertfall) og hvor det er behov for meg som sykepleier. Jeg kan ikke velge og vrake i jobber nei, men jeg har muligheten til å ta vakter og få relativt grei fast stilling på sykehjemmet siden de er underbemannet ifht sykepleiere.

Vi bor ikke langt ut på landet heller, mannen kjører ca 15-20min til jobb i nærmeste by.

Det er en prioritering.

Jeg har ikke arvet penger, mannen tjener helt normalt, men jeg kjenner meg ikke igjen i at man MÅ ha hus til fire mill.

Anonymous poster hash: 11967...e2e

Ingen MÅ jo selvsagt ha hus til 4 mill, men de stedene jeg bor(og nei, jeg snakker ikke om midt i sentrum) så koster en enebolig som må totalrenovetes fra 4 mill og oppover.

Jeg tenker ikke da på Oslo.

Selvsagt er det en prioritering å flytte på seg, det er sant.

Betyr dette at dere har flyttet bort fra alt nettverk og familie? For å bo rimelig slik at en kan være hjemmeværende?

Personlig har jeg prioritert å få en jobb, og flyttet da 5 timer unna familie og nettverk. Alternativet var ikke å være hjemmeværende i hjembyen og få økonomien til å gå ihop, for det gjør den ikke for en familie på en normal inntekt der.

Ikke relativt usentralt heller.

Jeg har dog familie som har flyttet på landet, type går 1 buss om dagen.

Der koster eneboliger omlag 1,8 mill- så om man tjener ca 700.000 kan man klare det(1 times kjøring til nærmeste småby med evt arbeidsplass).

[AnonymBruker]

Du er rett og slett utrolig naiv, om du ikke kan forstå at ikke alle kan leve på sin mann! Jeg kjenner mange som er nødt til å jobbe tilnæremt fulltid begge to for å få endene til å møtes. Ting er ikke så svart/hvitt som du vil ha det til! Men lykke til videre i bobla di.

Anonymous poster hash: 63256...4f9

Dersom begge må jobbe fult for å få det til å gå rundt, har de lagt seg på et langt høyere kostnadsnivå enn oss. Det handler om prioritering, enten du liker det eller ei.

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

[Gjest Ludodama]

Dersom begge må jobbe fult for å få det til å gå rundt, har de lagt seg på et langt høyere kostnadsnivå enn oss. Det handler om prioritering, enten du liker det eller ei.

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

Ok.

La oss ta "meg"(altså 2 personer med masterutdanning, ca tilsammen rett under 1 mill i inntekt).

Hva tror du omlag "vi"(altså de fleste i mitt sjikte) får for det i den gjennomsnittlige by/småby?(vi må vel forholde oss til at de færreste jobber er i distriktene, ei heller de som ikke er relevante for utdanning).

Tenker da kun inntekt, ikke basert på eventuell arv i tillegg som kan gi egenkapital til bolig eller overskudd fra boligsalg fra tidligere.

Husk på kravene om 15% egenkapital.

Jeg er bare nysgjerrig på hvordan du tror den gjennomsnittlige høyt utdannede med gjennomsnittlig lønn lever og bor.

Endret 3. februar 2015 av Ludodama

[AnonymBruker]

Betyr dette at dere har flyttet bort fra alt nettverk og familie? For å bo rimelig slik at en kan være hjemmeværende?

Vi hadde ikke familie og nettverk samlet på ett sted uansett. Først hadde vi studert på hver vår høyskole/universitetet, deretter flyttet for mannens jobb, så for min.

Vi flyttet for livsstil. Her har vi natur rundt oss (er skikkelig friluftsmennesker), lave bokostnader, godt oppvekstmiljø osv.

Det med at jeg nå er hjemme er mer et resultat enn et mål. Og jeg jobber for å komme meg i jobb igjen. Men jeg ser store fordeler mhp barna og tidsbruken i familien, så jeg ønsker meg maks 60% stilling.

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

[AnonymBruker]

Dersom begge må jobbe fult for å få det til å gå rundt, har de lagt seg på et langt høyere kostnadsnivå enn oss. Det handler om prioritering, enten du liker det eller ei.

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

Nok en gang, du forstår virkelig ikke samfunnet og hvordan enkelte strever for å få endene til å møtes. SETT DEG INN I ANDRES SITUASJON! Fordi du kan leve på din manns inntekt, så må du forstå at det er det ikke alle som kan eller som kan klare seg på! Det handler om prioriteringer å ha mat på bordet og tak over hodet! Kom deg ned fra din høye hest og sett nesa utenfor døra!

Anonymous poster hash: 63256...4f9

[AnonymBruker]

Vi hadde ikke familie og nettverk samlet på ett sted uansett. Først hadde vi studert på hver vår høyskole/universitetet, deretter flyttet for mannens jobb, så for min.

Vi flyttet for livsstil. Her har vi natur rundt oss (er skikkelig friluftsmennesker), lave bokostnader, godt oppvekstmiljø osv.

Det med at jeg nå er hjemme er mer et resultat enn et mål. Og jeg jobber for å komme meg i jobb igjen. Men jeg ser store fordeler mhp barna og tidsbruken i familien, så jeg ønsker meg maks 60% stilling.

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

Nå er det mange som ønsker og MÅ bo nær familie, respekter det! Merelig at dere hjemmeværende husmødrene ikke har mulighet til å respektere de som må jobbe. Jeg har ikke noe problem med å respektere dere, flott for dere at dere får det til på den måten, men prøv å se ting fra ndres sko, bare et tips til fremtiden. #ydmykhet

Anonymous poster hash: 63256...4f9

[AnonymBruker]

Ok.

La oss ta "meg"(altså 2 personer med masterutdanning, ca tilsammen rett under 1 mill i inntekt).

Hva tror du omlag "vi"(altså de fleste i mitt sjikte) får for det i den gjennomsnittlige by/småby?(vi må vel forholde oss til at de færreste jobber er i distriktene, ei heller de som ikke er relevante for utdanning).

Tenker da kun inntekt, ikke basert på eventuell arv i tillegg som kan gi egenkapital til bolig eller overskudd fra boligsalg fra tidligere.

Husk på kravene om 15% egenkapital.

Jeg er bare nysgjerrig på hvordan du tror den gjennomsnittlige høyt utdannede med gjennomsnittlig lønn lever og bor.

Jeg er klar over at gjennomsnitts nordmenn bor dyrt. Men det er mulig å flytter til "distriktene" (som du kaller det) for dem som ønsker det.

Vi har bodd i norsk småby før, og kjøpte oss bolig der. Da hadde vi to jobber og ikke noe problem med å kjøpe. Vi betalte ekstra på boliglånet, noe som resulterte i en betydelig egenkapital da vi flyttet hit. Vi kjøpte oss et rimelig hus nesten uten å måtte ta opp lån, og har pusset det opp etter hvert.

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

[Gjest Eurodice]

Nok en gang, du forstår virkelig ikke samfunnet og hvordan enkelte strever for å få endene til å møtes. SETT DEG INN I ANDRES SITUASJON! Fordi du kan leve på din manns inntekt, så må du forstå at det er det ikke alle som kan eller som kan klare seg på! Det handler om prioriteringer å ha mat på bordet og tak over hodet! Kom deg ned fra din høye hest og sett nesa utenfor døra!

Anonymous poster hash: 63256...4f9

Dette blir kanskje OT, men det er faktisk ganske mange av oss som er enslige med barn. Vi har bare én inntekt å klare oss med. Tæring etter næring er det noe som heter.

[AnonymBruker]

Nå er det mange som ønsker og MÅ bo nær familie, respekter det! Merelig at dere hjemmeværende husmødrene ikke har mulighet til å respektere de som må jobbe. Jeg har ikke noe problem med å respektere dere, flott for dere at dere får det til på den måten, men prøv å se ting fra ndres sko, bare et tips til fremtiden. #ydmykhet

Anonymous poster hash: 63256...4f9

At andre prioriterer annerledes er da selvfølgelig helt ok. Det er bare denne påstanden om at de "må" eller ikke har mulighet jeg er litt lei av å høre om. Det er forskjell på å ikke ønske og å måtte.

Det vi har gjort er noe alle KAN gjøre. At de ikke ønsker å gjøre det pga de heller prioriterer å f.eks bo nær familie er selvfølgelig ikke noe jeg legger meg opp i. Men vær så snill å se forskjell på prioritering og tvang. Å bo nær familie er en prioriterting, ikke en tvang.

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

[AnonymBruker]

Dette blir kanskje OT, men det er faktisk ganske mange av oss som er enslige med barn. Vi har bare én inntekt å klare oss med. Tæring etter næring er det noe som heter.

Skjønner ikke hvorfor du siterer meg? Jeg er ikke hjemmeværende, da jeg ikke har mulighet til det. Mitt poeng er at de som er hjemmeværende må kunne klare å forstå at ikke alle har muligheten til det. De fleste må jobbe for å få ting til å gå rudnt, og lever ikke noe liv i luksus fordi man jobber fullt. Jeg har også vært alenemor, vet godt hvor trangt det kan bli økonomisk. Nå er vi to, men vi har ikke råd til at en går hjemme.

Anonymous poster hash: 63256...4f9

[AnonymBruker]

Nå er det mange som ønsker og MÅ bo nær familie, respekter det! Merelig at dere hjemmeværende husmødrene ikke har mulighet til å respektere de som må jobbe. Jeg har ikke noe problem med å respektere dere, flott for dere at dere får det til på den måten, men prøv å se ting fra ndres sko, bare et tips til fremtiden. #ydmykhet Anonymous poster hash: 63256...4f9

Jeg er hjemmeværende husmor, og har full respekt for dere som jobber. Så ikke skjær alle husmødre under en kam Jeg har gode venninner som har fryktelig lyst å være hjemmeværende husmor, men som ikke kan pga. økonomi. Så har jeg venner som elsker jobben sin, og som har mindre tid til barna sine, og det skal de få lov til, for jeg tror ikke at de hadde vært lykkelige som husmødre. Vi er alle forskjellig, og det er ikke noe fasitsvar på hva som er riktig. Jeg mener at det er opp til hver enkelt familie hva som passer de.

Anonymous poster hash: 27555...d76

[AnonymBruker]

Nok en gang, du forstår virkelig ikke samfunnet og hvordan enkelte strever for å få endene til å møtes. SETT DEG INN I ANDRES SITUASJON! Fordi du kan leve på din manns inntekt, så må du forstå at det er det ikke alle som kan eller som kan klare seg på! Det handler om prioriteringer å ha mat på bordet og tak over hodet! Kom deg ned fra din høye hest og sett nesa utenfor døra!

Anonymous poster hash: 63256...4f9

Ut i fra de valg dere har tatt. Alle prioriteringer har både fordeler og ulemper.

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

[AnonymBruker]

At andre prioriterer annerledes er da selvfølgelig helt ok. Det er bare denne påstanden om at de "må" eller ikke har mulighet jeg er litt lei av å høre om. Det er forskjell på å ikke ønske og å måtte.

Det vi har gjort er noe alle KAN gjøre. At de ikke ønsker å gjøre det pga de heller prioriterer å f.eks bo nær familie er selvfølgelig ikke noe jeg legger meg opp i. Men vær så snill å se forskjell på prioritering og tvang. Å bo nær familie er en prioriterting, ikke en tvang.

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

Nå må du slutte å se ned på andre som velger andre ting enn deg. Hva vet du om folk MÅ bo nær familie? Jeg kjenner flere som MÅ det! Nok en gang, få hodet opp av sanda og se andres situasjon, vi ser din, flott for deg, stå på. Men ikke sitt der og døm andre.

Anonymous poster hash: 63256...4f9

[AnonymBruker]

Nå må du slutte å se ned på andre som velger andre ting enn deg. Hva vet du om folk MÅ bo nær familie? Jeg kjenner flere som MÅ det! Nok en gang, få hodet opp av sanda og se andres situasjon, vi ser din, flott for deg, stå på. Men ikke sitt der og døm andre.

Anonymous poster hash: 63256...4f9

Hvorfor i alle dager mener du at jeg ser ned på noen?

Har jeg ikke utrykkelig sagt at jeg har full forståelse for at andre har andre prioriteringerer og dermed foretar andre valg?

Og at folk velger å prioritere å bo nær familie synes jeg da ikke er rart.

Men at noen MÅ bo nær familie har jeg aldri hørt noe om... (?)

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

[AnonymBruker]

Jeg er hjemmeværende husmor, og har full respekt for dere som jobber. Så ikke skjær alle husmødre under en kam Jeg har gode venninner som har fryktelig lyst å være hjemmeværende husmor, men som ikke kan pga. økonomi. Så har jeg venner som elsker jobben sin, og som har mindre tid til barna sine, og det skal de få lov til, for jeg tror ikke at de hadde vært lykkelige som husmødre. Vi er alle forskjellig, og det er ikke noe fasitsvar på hva som er riktig. Jeg mener at det er opp til hver enkelt familie hva som passer de.

Anonymous poster hash: 27555...d76

Helt enig med deg. Flott at de som kan og vil er hjemme, og de som ønsker å jobbe kan jobbe, og de som er nødt til å jobbe kan også jobbe. Det bare blir for dumt når mange av de hjemmeværende mener det er feil prioriteringer når man må jobbe fulltid for å få endene til å møtes eller at man da bder i luksus. Mulig de hadde gjort det om de begge hadde jobbet fulltid, men slik er det ikke for folk flest. Viktig at man forstår det. Ikke alle jobber er like godt betalt, men noen må jobbe i bhg, i butikk osv også.

Anonymous poster hash: 63256...4f9