Hjemmeværende husmødre

[AnonymBruker]

Hvordan klarer dere det økonomisk? Må det mye prioritering til?

Anonymous poster hash: b7829...7ad

[AnonymBruker]

Må vel noen som er hjemmeværende hehe

Anonymous poster hash: b7829...7ad

[AnonymBruker]

Ja, det må mye prioritering til hos oss. Uansett er hovedpriorinteringen familien og barna spesielt. Det at både jeg og mannen min har mye tid sammen med barna betyr mere for oss enn ny bil, dyre ferier og merkeklær. Dessuten er et par av foreldrene våre skrøpelige og trenger til tider mye hjelp.

På den annen side ser jeg også at etterhvert som barna blir større er det litt kjipt at pappa har mye hjemmekontor og at mamma jobber veldig lite. Sikker greit å kunne komme hjem til tomt hus i ny og ne Må nok pelle meg ut i det skikkelige arbeidslivet igjen snart, men håper hverken jeg eller mannen min blir nødt til å jobbe fulltid riktig ennå.

Anonymous poster hash: df517...404

[AnonymBruker]

Jeg var hjemmeværende i mange år, og det var jo en prioritering, men ikke vanskelig. Det var fordi mannen min tjente svært bra, og jeg kunne ikke jobbe i samme periode (utlandet). Vi prioriterte ekstra sparing for meg, og studier for meg.

Anonymous poster hash: 35d14...09f

[AnonymBruker]

Ja, det må mye prioritering til hos oss. Uansett er hovedpriorinteringen familien og barna spesielt. Det at både jeg og mannen min har mye tid sammen med barna betyr mere for oss enn ny bil, dyre ferier og merkeklær. Dessuten er et par av foreldrene våre skrøpelige og trenger til tider mye hjelp.

På den annen side ser jeg også at etterhvert som barna blir større er det litt kjipt at pappa har mye hjemmekontor og at mamma jobber veldig lite. Sikker greit å kunne komme hjem til tomt hus i ny og ne Må nok pelle meg ut i det skikkelige arbeidslivet igjen snart, men håper hverken jeg eller mannen min blir nødt til å jobbe fulltid riktig ennå.

Anonymous poster hash: df517...404

Så du jobber deltid? Hvordan er det med matbudsjettet? Man må vel tenke nøye over hva man skal kjøpe.

Anonymous poster hash: b7829...7ad

[AnonymBruker]

Så du jobber deltid? Hvordan er det med matbudsjettet? Man må vel tenke nøye over hva man skal kjøpe.

Anonymous poster hash: b7829...7ad

For øyeblikket jobber jeg minimalt (litt korrekturlesning) men er på utkikk etter en deltidsjobb i første omgang.

Ja, man må tenke veldig over hva man kjøper. Og ike minst legge av seg en del dyre vaner.

Jeg husker godt perioden før vi fikk barn da begge jobbet fulltid. Jeg fikk sjokk da jeg hørte en bekjent studerte tomatprisene før hun kjøpte tomater, man bruker da ikke tid på det ! Nå er jeg der selv

Det blir fornuftig matinnkjøp, fylle fryseren og lage mye mat fra bunnen. I tilegg har vi kuttet ned på aviser, abonnement på blader, hyppige frisørtimer og dyre utenlandsreiser.

Men vi synes det så absolutt er verdt det. Vi koser oss sammen, og jeg tror ikke vi hadde blitt lykkeligere med en ny bil og dyre klær.

Anonymous poster hash: df517...404

[Amens]

Jeg er litt nysgjerrig på hvor vanskelig det er å komme tilbake til arbeidslivet etter at man har vært hjemme i noen år?

Og kan man da komme tilbake i det feltet man jobbet i/var utdannet innen eller må man begynne på nytt?

EDIT: skrivefeil.

Endret 3. februar 2015 av Amens

[Gjest Ludodama]

For øyeblikket jobber jeg minimalt (litt korrekturlesning) men er på utkikk etter en deltidsjobb i første omgang.

Ja, man må tenke veldig over hva man kjøper. Og ike minst legge av seg en del dyre vaner.

Jeg husker godt perioden før vi fikk barn da begge jobbet fulltid. Jeg fikk sjokk da jeg hørte en bekjent studerte tomatprisene før hun kjøpte tomater, man bruker da ikke tid på det ! Nå er jeg der selv

Det blir fornuftig matinnkjøp, fylle fryseren og lage mye mat fra bunnen. I tilegg har vi kuttet ned på aviser, abonnement på blader, hyppige frisørtimer og dyre utenlandsreiser.

Men vi synes det så absolutt er verdt det. Vi koser oss sammen, og jeg tror ikke vi hadde blitt lykkeligere med en ny bil og dyre klær.

Anonymous poster hash: df517...404

Jeg har all respekt for at noen velger og kan være hjemmeværende, men jeg hadde gjerne sett at vi nå kunne bli kvitt dette urealistiske synet på at de som jobber fulltid har dyre utenlandsreiser, biler i flertall(eller entall for den saks skyld), hyppige frisørtimer, abonnement på blader og alskens luksusting.

Vi er to akademikere som jobber fulltid(eller; redusert akkurat nå, men stort sett fulltid) - og vi har ingen av de tingene der.

Vi betaler huslån for en liten leilighet, studielån og har ikke bil eller utenlandsreiser punktum.

Ikke at dette skulle bli en diskusjon på akkurat det - men jeg tror det er endel som reagerer på dette urealistiske synet på hvordan økonomien går rundt for folk i fulltidsarbeid med normal inntekt.

Når det gjelder å komme tilbake til arbeidslivet lurer jeg på det samme: hva slags utdannelse/bakgrunn har dere - og hvordan er mulighetene?

For min del er iallefall et eventuelt ønske om å stå utenfor arbeidslivet i lengre perioder umulig for noen om de ønsker komme tilbake, og det er helt vanlige rådgiverstillinger/førstekonsulentstillinger etc.

I denne byen har jo selv en deltids butikkjobb 800 søkere. Ja, åttehundre.

Så jeg lurer av ren nysgjerrighet på det samme

[AnonymBruker]

Ja, det må mye prioritering til hos oss. Uansett er hovedpriorinteringen familien og barna spesielt. Det at både jeg og mannen min har mye tid sammen med barna betyr mere for oss enn ny bil, dyre ferier og merkeklær. Dessuten er et par av foreldrene våre skrøpelige og trenger til tider mye hjelp.

På den annen side ser jeg også at etterhvert som barna blir større er det litt kjipt at pappa har mye hjemmekontor og at mamma jobber veldig lite. Sikker greit å kunne komme hjem til tomt hus i ny og ne Må nok pelle meg ut i det skikkelige arbeidslivet igjen snart, men håper hverken jeg eller mannen min blir nødt til å jobbe fulltid riktig ennå.

Anonymous poster hash: df517...404

Høres ut som oss 😊

Vi har enebolig - ikke nyoppusset men helt alminnelig vil jeg si.

Vi har to biler - ikke nye og fancy men praktiske og driftssikre.

Mannen min tjener greit - men ikke masse.

Vi reiser på ferie - London og legoland må vike for hyttetur, telttur og sommerferiebesøk hos venner/familie.

Og ellers har vi råd til greie klær og leker til ungene.

Jeg har også besteforeldre som bor hjemme (rett i nærheten) og trenger mye hjelp. Kan ikke tenke meg noe mer meningsfyllt enn å hjelpe familie som trenger det.

Når det er sakt så betyr det ikke at jeg svever rundt på en rosa sky og koser meg glugg i hjel. Jeg har vært i atbeidslivet i mange år og kan skrive under på at min tilværelse som hjemmeværende er like krevende som å være sykepleier.

Jeg synes ikke det er noe hokus pokus å få til dette økonomisk, selvfølgelig må man prioritere, men denne livsstilen passer oss best og da er det logisk å gjøre det slik

Anonymous poster hash: 11967...e2e

[AnonymBruker]

Jeg har all respekt for at noen velger og kan være hjemmeværende, men jeg hadde gjerne sett at vi nå kunne bli kvitt dette urealistiske synet på at de som jobber fulltid har dyre utenlandsreiser, biler i flertall(eller entall for den saks skyld), hyppige frisørtimer, abonnement på blader og alskens luksusting.

Vi er to akademikere som jobber fulltid(eller; redusert akkurat nå, men stort sett fulltid) - og vi har ingen av de tingene der.

Vi betaler huslån for en liten leilighet, studielån og har ikke bil eller utenlandsreiser punktum.

Ikke at dette skulle bli en diskusjon på akkurat det - men jeg tror det er endel som reagerer på dette urealistiske synet på hvordan økonomien går rundt for folk i fulltidsarbeid med normal inntekt.

Når det gjelder å komme tilbake til arbeidslivet lurer jeg på det samme: hva slags utdannelse/bakgrunn har dere - og hvordan er mulighetene?

For min del er iallefall et eventuelt ønske om å stå utenfor arbeidslivet i lengre perioder umulig for noen om de ønsker komme tilbake, og det er helt vanlige rådgiverstillinger/førstekonsulentstillinger etc.

I denne byen har jo selv en deltids butikkjobb 800 søkere. Ja, åttehundre.

Så jeg lurer av ren nysgjerrighet på det samme

Jeg har venninner som har det som dere.

De har en utdanning hvor stillinger ikke vokser på trær, og får du drømmejobben så blir vel den prioritert. Da er det ofte slik (for de hvertfall) at interesse for fagfeltet kommer foran mindre interessange jobber med høyere lønn. Det er jo også en prioritering

Jeg tenker at folk stort sett legger opp til den livsstilen som passer de ut fra bosted, utdanning og familiesituasjon og de fleste får det til å funke

Selvfølgelig er det tilfeller hvor feks livssituasjoner gjør at dette er vanskeligere for de enn for andre, eks. Aleneforeldre, sykdom, vanskelig arbeidsmarked osv. Og jeg er jo såklart priviligert som ikke er i en slik situasjon, og som sykepleier har jeg ikke de store utfordringene ifht jobb.

Anonymous poster hash: 11967...e2e

[Gjest Ludodama]

Jeg har venninner som har det som dere.

De har en utdanning hvor stillinger ikke vokser på trær, og får du drømmejobben så blir vel den prioritert. Da er det ofte slik (for de hvertfall) at interesse for fagfeltet kommer foran mindre interessange jobber med høyere lønn. Det er jo også en prioritering

Jeg tenker at folk stort sett legger opp til den livsstilen som passer de ut fra bosted, utdanning og familiesituasjon og de fleste får det til å funke

Selvfølgelig er det tilfeller hvor feks livssituasjoner gjør at dette er vanskeligere for de enn for andre, eks. Aleneforeldre, sykdom, vanskelig arbeidsmarked osv. Og jeg er jo såklart priviligert som ikke er i en slik situasjon, og som sykepleier har jeg ikke de store utfordringene ifht jobb.

Anonymous poster hash: 11967...e2e

Men jeg får ikke helt inntrykk av at sykepleiere heller kan velge og vrake, iallefall ikke om man vil ha noe annet enn vikarjobber på ugunstige tidspunkt.

Mindre interessant jobb med høyere inntekt? Jeg lurer litt på hva slags jobber det er?

Det eksempelet over med en helt alminnelig enebolig og 2 biler blir litt snodig for meg.

Jeg har bodd i 3 byer, og eneboliger koster fra 4,5-15 mill. To biler anser jeg som relativ luksus.

Litt avsporing, men jeg synes sånne tråder ofte domineres av hjemmeværende som ikke virker ha innsikt i levekostnader idag og hva ulike jobber og arbeidsmarkeder består av ifht lønn/muligheter.

Det virker for meg som om de har en forsørgende mann med god inntekt, har arvet litt/endel og tror at disse to faktorene er "prioritering". Det er ikke det, kall det "mann med god inntekt/arv/kjøpte bolig på et gunstig tidspunkt" osv og legg av det greiene om "alt er prioritering".

Jeg har ikke "drømmejobben", jeg har en helt ordinær rådgiverstilling i en kommune som betaler ganske greit. Jeg tjener det samme som en fulltidsjobnende sykepleier med litt tillegg(men betaler jo igjen litt mer studielån).

Skulle jeg jobbet deltid eller ingenting hadde vi måttet flytte til en 1roms, ikke "ordinær enebolig".

Endret 3. februar 2015 av Ludodama

[AnonymBruker]

Men jeg får ikke helt inntrykk av at sykepleiere heller kan velge og vrake, iallefall ikke om man vil ha noe annet enn vikarjobber på ugunstige tidspunkt.

Mindre interessant jobb med høyere inntekt? Jeg lurer litt på hva slags jobber det er?

Det eksempelet over med en helt alminnelig enebolig og 2 biler blir litt snodig for meg.

Jeg har bodd i 3 byer, og eneboliger koster fra 4,5-15 mill. To biler anser jeg som relativ luksus.

Litt avsporing, men jeg synes sånne tråder ofte domineres av hjemmeværende som ikke virker ha innsikt i levekostnader idag og hva ulike jobber og arbeidsmarkeder består av ifht lønn/muligheter.

Det virker for meg som om de har en forsørgende mann med god inntekt, har arvet litt/endel og tror at disse to faktorene er "prioritering". Det er ikke det, kall det "mann med god inntekt/arv/kjøpte bolig på et gunstig tidspunkt" osv og legg av det greiene om "alt er prioritering".

Jeg har ikke "drømmejobben", jeg har en helt ordinær rådgiverstilling i en kommune som betaler ganske greit. Jeg tjener det samme som en fulltidsjobnende sykepleier med litt tillegg(men betaler jo igjen litt mer studielån).

Skulle jeg jobbet deltid eller ingenting hadde vi måttet flytte til en 1roms, ikke "ordinær enebolig".

Vi bor et sted med lave boligpriser. Det er en prioritering.

Anonymous poster hash: ac8e0...1f2

[AnonymBruker]

Men jeg får ikke helt inntrykk av at sykepleiere heller kan velge og vrake, iallefall ikke om man vil ha noe annet enn vikarjobber på ugunstige tidspunkt.

Mindre interessant jobb med høyere inntekt? Jeg lurer litt på hva slags jobber det er?

Det eksempelet over med en helt alminnelig enebolig og 2 biler blir litt snodig for meg.

Jeg har bodd i 3 byer, og eneboliger koster fra 4,5-15 mill. To biler anser jeg som relativ luksus.

Litt avsporing, men jeg synes sånne tråder ofte domineres av hjemmeværende som ikke virker ha innsikt i levekostnader idag og hva ulike jobber og arbeidsmarkeder består av ifht lønn/muligheter.

Det virker for meg som om de har en forsørgende mann med god inntekt, har arvet litt/endel og tror at disse to faktorene er "prioritering". Det er ikke det, kall det "mann med god inntekt/arv/kjøpte bolig på et gunstig tidspunkt" osv og legg av det greiene om "alt er prioritering".

Jeg har ikke "drømmejobben", jeg har en helt ordinær rådgiverstilling i en kommune som betaler ganske greit. Jeg tjener det samme som en fulltidsjobnende sykepleier med litt tillegg(men betaler jo igjen litt mer studielån).

Skulle jeg jobbet deltid eller ingenting hadde vi måttet flytte til en 1roms, ikke "ordinær enebolig".

Flytter du litt ut av byen synker jo prisene da.. Vi har nybygget enebolig med stor tomt og 6 soverom til mye lavere pris enn det du viser til. Dette er nok også grunnen til to biler hos mange? Dårlig med buss hos oss vertfall.

Jeg jobber 50% og mannen 100%. Begge i jobber med fagbrev.

Anonymous poster hash: ae0b2...b2f

[AnonymBruker]

En gang i tiden jobbet mannen en krevende jobb og dro mye utenlands. Og jeg jobbet bare 20% med noe jeg elsket. Alt ansvar på barna var på meg. Vi eide 3 boliger, båt og 2 biler, der den ene var ny. Vi dro mye på ferie både innenlands og på flotte hoteller utenlands. En dag sa gubben opp jobben, og har ikke hatt noe skikkelig jobb siden. Vi eier ikke noe hus lenger eller bil. Gruben ble Konkurs. Men vi har faktisk aldri vært så lykkelige før. Nå har pappa tid til barna. Til tider kan vi ikke kjøpe hva vi vil i mat butikken, men vi har alltid mat på bordet. Far jobber en del hjemmefra, så det går akkurat rundt. Vi lider ingen nød. Så jeg har skjønt at penger ikke alltid er lykke.

Anonymous poster hash: 27555...d76

[AnonymBruker]

Men jeg får ikke helt inntrykk av at sykepleiere heller kan velge og vrake, iallefall ikke om man vil ha noe annet enn vikarjobber på ugunstige tidspunkt.

Mindre interessant jobb med høyere inntekt? Jeg lurer litt på hva slags jobber det er?

Det eksempelet over med en helt alminnelig enebolig og 2 biler blir litt snodig for meg.

Jeg har bodd i 3 byer, og eneboliger koster fra 4,5-15 mill. To biler anser jeg som relativ luksus.

Litt avsporing, men jeg synes sånne tråder ofte domineres av hjemmeværende som ikke virker ha innsikt i levekostnader idag og hva ulike jobber og arbeidsmarkeder består av ifht lønn/muligheter.

Det virker for meg som om de har en forsørgende mann med god inntekt, har arvet litt/endel og tror at disse to faktorene er "prioritering". Det er ikke det, kall det "mann med god inntekt/arv/kjøpte bolig på et gunstig tidspunkt" osv og legg av det greiene om "alt er prioritering".

Jeg har ikke "drømmejobben", jeg har en helt ordinær rådgiverstilling i en kommune som betaler ganske greit. Jeg tjener det samme som en fulltidsjobnende sykepleier med litt tillegg(men betaler jo igjen litt mer studielån).

Skulle jeg jobbet deltid eller ingenting hadde vi måttet flytte til en 1roms, ikke "ordinær enebolig".

Vel, det er mye i innlegget ditt som "virker slik for deg".. Realiteten i min hverdag er at vi bor en plass hvor boligprisene er overkommelige (i forhold til mange byer hvertfall) og hvor det er behov for meg som sykepleier. Jeg kan ikke velge og vrake i jobber nei, men jeg har muligheten til å ta vakter og få relativt grei fast stilling på sykehjemmet siden de er underbemannet ifht sykepleiere.

Vi bor ikke langt ut på landet heller, mannen kjører ca 15-20min til jobb i nærmeste by.

Det er en prioritering.

Jeg har ikke arvet penger, mannen tjener helt normalt, men jeg kjenner meg ikke igjen i at man MÅ ha hus til fire mill.

Anonymous poster hash: 11967...e2e

[AnonymBruker]

Vi deler på å være hjemme med toåringen, selv om vi nå etterhvert ser for oss å øke mengden jobb og ha toåringen i bhg. Fra hun var 1-2 år fikk vi kontantstøtten og da var det null problem.

Går nå også, men litt mindre å rutte med- har et solid budsjett.

Ellers har vi kjøpt bolig i et rimelig sted i Oslo, som er virkelig et helt supert sted nå (som tidligere har hatt/har dårlig rykte). Dette gjorde delvis det mulig å ta ting såpass med ro.

Anonymous poster hash: a3e00...462

[AnonymBruker]

Vi deler på å være hjemme med toåringen, selv om vi nå etterhvert ser for oss å øke mengden jobb og ha toåringen i bhg. Fra hun var 1-2 år fikk vi kontantstøtten og da var det null problem.

Går nå også, men litt mindre å rutte med- har et solid budsjett.

Ellers har vi kjøpt bolig i et rimelig sted i Oslo, som er virkelig et helt supert sted nå (som tidligere har hatt/har dårlig rykte). Dette gjorde delvis det mulig å ta ting såpass med ro.

Anonymous poster hash: a3e00...462

Ja, det du skriver nederst her med å kjøpe bolig på et rimeligere sted i Oslo har vi gjort også. Fordi vi bor i et rimelig rekkehus har vi, som kun tjener litt over millionen tilsammen (og har høye studielån), kom lovlig sent inn i boligmarkedet (2010) og ikke har arvet noe som helst, likevel fint råd til at jeg kan gå ned til 60 % stilling for en periode når fødselspermisjonen jeg er i nå er over. Det handler absolutt om prioriteringer, og vi har prioritert å bo i en billig bydel for å ha penger til overs til andre ting

Anonymous poster hash: 4b3ae...cc3

[AnonymBruker]

Men jeg får ikke helt inntrykk av at sykepleiere heller kan velge og vrake, iallefall ikke om man vil ha noe annet enn vikarjobber på ugunstige tidspunkt.

Mindre interessant jobb med høyere inntekt? Jeg lurer litt på hva slags jobber det er?

Det eksempelet over med en helt alminnelig enebolig og 2 biler blir litt snodig for meg.

Jeg har bodd i 3 byer, og eneboliger koster fra 4,5-15 mill. To biler anser jeg som relativ luksus.

Litt avsporing, men jeg synes sånne tråder ofte domineres av hjemmeværende som ikke virker ha innsikt i levekostnader idag og hva ulike jobber og arbeidsmarkeder består av ifht lønn/muligheter.

Det virker for meg som om de har en forsørgende mann med god inntekt, har arvet litt/endel og tror at disse to faktorene er "prioritering". Det er ikke det, kall det "mann med god inntekt/arv/kjøpte bolig på et gunstig tidspunkt" osv og legg av det greiene om "alt er prioritering".

Jeg har ikke "drømmejobben", jeg har en helt ordinær rådgiverstilling i en kommune som betaler ganske greit. Jeg tjener det samme som en fulltidsjobnende sykepleier med litt tillegg(men betaler jo igjen litt mer studielån).

Skulle jeg jobbet deltid eller ingenting hadde vi måttet flytte til en 1roms, ikke "ordinær enebolig".

Skriver under på denne! Her er vi nødt til å jobbe begge to for at det skal gå rundt, og nei vi lever ikke noe luksusliv fordi vi jobber fullt. Helt utrolig at disse hjemmeværende mener ting bare går på prioritering fordi de selv sitter der og blir forsørget av sin mann og eventuelt arvede midler. Det handler om å få huet opp av sanda og se at det faktisk ikke er slik. Flott at folk får det til, men de får jammen meg lære seg å sette seg inn i levekostnader og hvordan jobbmarkedet fungerer, for ikke snakke om at selvom amn jobber fulltid begge to så betyr det ikke at man lever med luksus. Noen altså

Anonymous poster hash: 63256...4f9

[AnonymBruker]

Vel, det er mye i innlegget ditt som "virker slik for deg".. Realiteten i min hverdag er at vi bor en plass hvor boligprisene er overkommelige (i forhold til mange byer hvertfall) og hvor det er behov for meg som sykepleier. Jeg kan ikke velge og vrake i jobber nei, men jeg har muligheten til å ta vakter og få relativt grei fast stilling på sykehjemmet siden de er underbemannet ifht sykepleiere.

Vi bor ikke langt ut på landet heller, mannen kjører ca 15-20min til jobb i nærmeste by.

Det er en prioritering.

Jeg har ikke arvet penger, mannen tjener helt normalt, men jeg kjenner meg ikke igjen i at man MÅ ha hus til fire mill.

Anonymous poster hash: 11967...e2e

Hun skrev da vitterlig ikke at man MÅ ha hus til fire mill, det var dine ord! Hun skrev at det er der prisene ligger i denne byen. Lær deg å lese.

Anonymous poster hash: 63256...4f9

[AnonymBruker]

Mannen min er hjemme for tiden mens jeg jobber. Jeg tjener 2.5 mill i året, så det går helt fint på en inntekt. Ulempen er at med en sånn inntekt jobber man også mye, og jeg har aldri helt fri. Vi har tre barn i barnehagealder (tvillinger + storebror) og det er en fordel at en av oss er hjemme nå i småbarnsperioden. Hadde mannen min jobbet nå, ville vi bare ha stresset med barnehagehenting og levering, middagslaging og diverse. Vi betaler for full plass for alle tre, men bruker bare ca. 40-50 % per uke. Vi tenker å holde på med dette frem til de yngste begynner på skole. Mulig jeg etter hvert tar perm fra min jobb og mannen går tilbake i jobb, men akkurat nå er dette den beste løsningen for oss. Vi har nesten nedbetalt hus, ikke billån, spiser fornuftig og drar på de reisene vi har mulighet til.

Anonymous poster hash: e9cb5...22b