Kunne dere datet en med aspergers?

[AnonymBruker]

Nei det kunne jeg ikke, jeg jobber med barn med autismespekterforstyrrelser og vet godt hval det vil si. Jeg trenger en mer sosial kompetanse...

Anonymous poster hash: a4135...f89

[AnonymBruker]

Jeg fikk asperger diagnose som 16 åring. For å si det sånn, når jeg har fortalt det til nye bekjentskap har reaksjonen vært "Hæ? hadde jeg aldri trodd" Så hvorfor så mange har svart nei på det spørsmålet forundrer meg.. jeg tror det er flere med Asperger enn det folk vet. Og jeg er sikker på at mange av dere har venner eller noen bekjente med Asperger uten at dere har lagt merke til det.

Jeg fortalte det til min kjære etter 4 år og han hadde aldri tenkt over at jeg skulle hatt noen diagnose av et slag. Er jo sikkert forskjell, men det fleste med Asperger fungerer fint, både sosialt og i jobb.

Anonymous poster hash: cf4d7...8a5

Fint å høre Jeg ble og diagnostisert med asperger som 16-åring, og hadde ikke fått diagnosen om jeg ble utredet i dag. Alvorlig depresjon og PTSD var bl.a. det som gjorde at kriteriene for asperger ble oppfylt.

Asperger kommer i mange variasjoner akkurat som folk felst..

En med Asperger kan være ekstremt sosialt tilbakestående, mens en annen med AS kan være veldig sosial og forstår sosialt samspill like godt som en uten AS.

En uten AS kan være ekstremt sosialt tilbakestående og en uten AS kan være veldig sosial igjen..

Ingen med AS er like.. så å si at man aldri kunne datet en med AS, viser uvitenhet.

Jeg har Asperger, er i full jobb, har familie og fungerer sosialt. Jeg har mange venninner og er veldig glad i å være sosial. Jeg elsker å møte nye mennesker!

Jeg er absolutt ikke klønete i sosiale sammenheng og er vell ofte den som fører en samtale.

Forstår ironi og sarkasme helt perfekt og er ofte den som kommer med en sarkastisk kommentar.

Bryr meg om andre gjør jeg også og klarer fint å se andres behov fremfor mine egne.

Så å si at man aldri kunne tenke seg å date en med Asperger blir som å si at man aldri kunne datet en jente eller gutt.. det er like mange variasjoner av folk med AS, som det er mennesker. Vi er alle forskjellig og har våre "ting"

Anonymous poster hash: cf4d7...8a5

Lærevansker og at jeg en periode var veldig opphengt i en ting, verdensrommet, USA. Hadde veldig god kunnskap om de emnene jeg intresserte meg for. Dette var på barne og ungdomskolen. I voksen alder har jeg ikke merket noe til de tingene som ga meg diagnosen. Det var også visse ting i barneårene som ga mistanke og jeg ble utredet. Men som sagt idag merker jeg ikke noe til AS diagnosen. Jeg vet ikke om man kan vokse det av seg? Merker hvertfall ikke noe til diagnosen min selv og det gjør ikke vennene min, kolleger eller andre som tilbringer tid med meg.

Anonymous poster hash: cf4d7...8a5

Synes det er trist at man er så opphengt i å sette diagnoser. Selv om det er for å kunne tilpasse hjelp, så er det for mange frustrerende å ha en diagnose man ikke kjenner seg igjen i.

En ting jeg tenker at er viktig for de (oss) med asperger, er at man ikke lar diagnosen definere hvem man er, men at man setter pris på de evnene og mulighetene man har. Dersom man ikke tenker over det, tror jeg at man har muligheten til å fungere tilnærmet normalt, siden man da ikke tenker f.eks. at "siden jeg har as, forventes det at jeg i denne sitasjonene ikke forstår hva de andre mener og kommer med en "dum" kommentar".

Kanskje du ble feildiagnostisert og ikke har det? Det må jo være noen kriterier som oppfylles for at man skal ha et syndrom.

Anonymous poster hash: 67688...476

Tror nok at enten så blir mange feildiagnostisert, eller så er det mange som har bestemt seg for hvordan en med asperger er, og når de møter en som har syndromet som ikke passer med karakteristikkene som de andre forventer, blir de skeptiske til enten personen eller helsevesenet som har satt diagnosen.

Nei, jeg har behov for at den jeg dater har over snittet god emosjonell og sosial kompetanse

Anonymous poster hash: ce82f...b0f

Blir så provosert! En med asperger kan ha over snittet god emosjonell og sosial kompetanse. Hva med å se på personen og ikke dømme ut fra diagnosen?

Anonymous poster hash: a5514...a08

[AnonymBruker]

Fint å høre Jeg ble og diagnostisert med asperger som 16-åring, og hadde ikke fått diagnosen om jeg ble utredet i dag. Alvorlig depresjon og PTSD var bl.a. det som gjorde at kriteriene for asperger ble oppfylt.

Blir så provosert! En med asperger kan ha over snittet god emosjonell og sosial kompetanse. Hva med å se på personen og ikke dømme ut fra diagnosen?

Anonymous poster hash: a5514...a08

PTS og alvorlig depresjon er ingen kriterier for å få diagnosen asperger, du kan ha de som tilleggs diagnoser, men der igjen del av selve asperger diagnosen.

Det er jo blant annet nettopp mangler på disse ferdighetene og det å lese andre non verbalt som er en del av diagnosen asperger. https://autismesiden.no/Page.aspx?id=12

Anonymous poster hash: ce82f...b0f

[AnonymBruker]

PTS og alvorlig depresjon er ingen kriterier for å få diagnosen asperger, du kan ha de som tilleggs diagnoser, men der igjen del av selve asperger diagnosen.

Det er jo blant annet nettopp mangler på disse ferdighetene og det å lese andre non verbalt som er en del av diagnosen asperger. https://autismesiden.no/Page.aspx?id=12

Anonymous poster hash: ce82f...b0f

*Men de er ingen del av selve asperger diagnosen.

Anonymous poster hash: ce82f...b0f

[AnonymBruker]

PTS og alvorlig depresjon er ingen kriterier for å få diagnosen asperger, du kan ha de som tilleggs diagnoser, men der igjen del av selve asperger diagnosen.

Det er jo blant annet nettopp mangler på disse ferdighetene og det å lese andre non verbalt som er en del av diagnosen asperger. https://autismesiden.no/Page.aspx?id=12

Anonymous poster hash: ce82f...b0f

Dårlig forklart av meg; det var symptomene på disse to tingene som ble forvekslet med symptomene på asperger. Altså symptom for depresjon (f.eks. uinteressert i andre, ikke blikkontakt, uro, avhengig av oversikt/plan, osv...) som er lignende symptomer for as.

Asperger er ikke så svart/hvitt at man ikke kan ha over gjennomsnittlig emosjonell og sosial kompetanse. Man trenger ikke oppfylle alle kriteriene for å få diagnosen. F.eks. kan man forstå enda mer enn en "normal" person når det gjelder hva som ligger mellom linjene/det som ligger i luften og blir usagt.

Beklager tung formulering

Anonymous poster hash: a5514...a08

[AnonymBruker]

Nei det kunne jeg ikke, jeg jobber med barn med autismespekterforstyrrelser og vet godt hval det vil si. Jeg trenger en mer sosial kompetanse...

Anonymous poster hash: a4135...f89

Da bør du vite at noen er veldig høyfungerende, som min- som er sosial.. ( adekvat hjelp tidlig er lik mer fungering.. )

dømmende

Anonymous poster hash: 438bf...8ba

[Blod]

ABB er jo bra datingmateriale... Anonymous poster hash: e22de...9b9

OM han har as. Hva så? Det er jo bare han. Bare fordi det nå har dukket opp en som drepte mange betyr ikke det at alle andre gjør, eller kommer til det også. Som med alt annet.

Nei, jeg har behov for at den jeg dater har over snittet god emosjonell og sosial kompetanse Anonymous poster hash: ce82f...b0f

Der vil jeg bare legge til at de med as har ikke nedsatt sympati og empati, som mange tror. De har annerledes sympati. Noen ser ut til å ikke forstå sympati og empati så godt, men det gjelder ikke alle. Og det er mange med as som har overveldende medfølelse for andre for eksempel

Nei det kunne jeg ikke, jeg jobber med barn med autismespekterforstyrrelser og vet godt hval det vil si. Jeg trenger en mer sosial kompetanse...Anonymous poster hash: a4135...f89

Barn. Men du skal vel ikke date barn? Det er enorm forskjell på barn og voksne! Diagnosen er best framtredende hos barn, og enda mer hos barn der det er ekstra mye i fokus. Som de du er borti tydeligvis er. Endret 1. februar 2015 av Blod

[AnonymBruker]

Dårlig forklart av meg; det var symptomene på disse to tingene som ble forvekslet med symptomene på asperger. Altså symptom for depresjon (f.eks. uinteressert i andre, ikke blikkontakt, uro, avhengig av oversikt/plan, osv...) som er lignende symptomer for as.

Asperger er ikke så svart/hvitt at man ikke kan ha over gjennomsnittlig emosjonell og sosial kompetanse. Man trenger ikke oppfylle alle kriteriene for å få diagnosen. F.eks. kan man forstå enda mer enn en "normal" person når det gjelder hva som ligger mellom linjene/det som ligger i luften og blir usagt.

Beklager tung formulering

Anonymous poster hash: a5514...a08

OM han har as. Hva så? Det er jo bare han. Bare fordi det nå har dukket opp en som drepte mange betyr ikke det at alle andre gjør, eller kommer til det også. Som med alt annet.

Der vil jeg bare legge til at de med as har ikke nedsatt sympati og empati, som mange tror. De har annerledes sympati. Noen ser ut til å ikke forstå sympati og empati så godt, men det gjelder ikke alle. Og det er mange med as som har overveldende medfølelse for andre for eksempel

Barn. Men du skal vel ikke date barn? Det er enorm forskjell på barn og voksne! Diagnosen er best framtredende hos barn, og enda mer hos barn der det er ekstra mye i fokus. Som de du er borti tydeligvis er.

O, takk for info. Nå har dere fortalt om det som gjør dere like andre som ikke har diagnosen, kan dere nå nevne noen ulikheter? Så blir det lettere å avgjøre om jeg kunne datet dere?

Anonymous poster hash: ce82f...b0f

[Pampusse]

Min sønn har Asperger, han har dame og utdanning. Det er bare vi som er nærmest han som vet det, siden han fungerer bra på de fleste områder ville vi ikke stigmatisere ham.

Han er kjærlig og omsorgsfull, men skjønner ikke ironi. Ellers fungerer han greit.

Og det er det som er hans problem, ironidelen og heldigvis er dama oppegående så det er ikke noe problem.

Men han husker godt, koder på data, bankkort osv husker han for hele familien .

Han spiller sjakk på nasjonalt nivå og har en lengre matematisk utdannelse-ingen andre i familien som er så våkne.

Han har mange venner og et flott liv- og som mor er jeg lykkelig for at det gikk så bra med ham .

[Andreas_B]

Nei. har ikke noen fordommer eller noe annet mot folk med aspergers...men nei

[Blod]

O, takk for info. Nå har dere fortalt om det som gjør dere like andre som ikke har diagnosen, kan dere nå nevne noen ulikheter? Så blir det lettere å avgjøre om jeg kunne datet dere? Anonymous poster hash: ce82f...b0f

Det er utrolig vanskelig, fordi det jeg nevner trenger ikke å stemme for alle. Skjønner du? Det er så forskjellig fra person til person hvordan man er med utfordringene man har, og hvilke man har. Så jeg kan nevne noe som er typisk, men som IKKE gjelder for alle med diagnosen

De med Asperger kan slite en del sosialt. Det kan være vanskelig å lese mellom linjene, og det kan være vanskelig å skjønne hva som er greit å gjøre da og ikke greit å gjøre da. Men dette klarer mange å lære seg. Noen kan slite med å forstå når noen er lei seg eller glad. En her inne tror jeg, skrev at kjæresten hadde lært seg at når noen gråter så er man lei seg. Så når hun gråt gledestårer en gang ble han jo veldig forvirret.

Først trodde jeg at de med as hadde mindre empati og sympati. Så lærte jeg at de har annerledes. Og det gjør jo det hele veldig annerledes! En med as kan på enkelte ting ikke ha like mye medfølelse som du, men på andre ting ha mye sterkere enn deg. For eksempel

Gutter med as pleier å være hardere rammet enn jenter, derfor er det vanskeligere å stille en diagnose hos en jente.

Det er en myte at de med as ikke er sosiale. De aller fleste ønsker å være sosiale, men får det ikke helt til alltid. Man kan absolutt lære seg mer om hvordan man gjør det, det samme med hvordan man viser sympati. Ikke tro at du får falsk sympati bare fordi du sier hvordan omsorg du vil ha. Man kan ønske å vise det av hele sitt hjerte men vet ikke hvordan. Vet ikke hvordan du vil ha det! Så vis det, liksom. Det er greia tror jeg

Faktaene kommer litt hulter til bulter her men håper du forstår litt mer nå, da. Orker ikke skrive mer, men kan legge ved et bilde som forklarer mye. Og husk, ikke alle punktene gjelder alle!

[Blod]

Forresten, handler Asperger mye om at man tenker på en annerledes måte. Hjernen er ikke helt som andre sin. Man ser verden litt annerledes. Det trenger ikke å være negativt i det hele tatt!

[AnonymBruker]

Fordommene først og fremst

Trist å lese... :/

Anonymous poster hash: 5b5cb...4c3

[Gjest Stinky]

Aldri i verden

[AnonymBruker]

Jeg har gjort det, og vil aldri gjøre det igjen. Utrolig vanskelig å forholde seg til en med kun tillært empati og som kun reagerer etter bestemte mønstre. "Min" var i full jobb, i en høy stilling og fungerte tilsynelatende bra for utenforstående.

For meg som levde tett på ham så måtte jeg godta å ikke få trøst når jeg trengte det - hvis han ikke mente det var en logisk grunn til at jeg skulle væåre sint/sur/lei meg. FIkk ingen støtte utenom å måtte be spesifikt om det. Og da mener jeg spesifikt! Typ "når jeg gråter trenger jeg at du holder rundt meg" eller "når jeg er syk trenger jeg at du gjør sånn og sånn". Hvis jeg brukte ord som trøste, støtte, stille opp - altså ord med en mening som kan tolkes, så ante han ikke hva det ville si.

Han var veldig sosialt klønete, i så stor grad at andre gjerne kommenterte det til meg. Han minglet aldri, måtte sitte/stå ved siden av meg hele tiden og tok aldri initiativet til å starte en samtale. Når han ble spurt om ting svarte han "ja" eller "nei" og det falt ham aldri inn å vise interesse for andre. Han kunne også si ting som var upassende - f.eks dele ting fra vårt privatliv. Han var ikke selv klar over at han var klumsete sosialt men var flink til å kopiere adferden til de han var med. Dessverre i den grad at det også ble lagt merke til negativt.

Hvis han spurte "hvordan har du det" så var responsen hans akkurat den samme uansett om jeg svarte "bra" eller "dårlig". I løpet av våre år sammen så kom han aldri med en eneste overraskelse. Han mente at han hadde rett i alt og det var helt umulig for ham å se ting fra andre sider enn hans egen (den logiske). Har lest flere plasser at aspergere ikke kan lyve. Det er nok en sannhet med modifikasjoner. Hvis jeg hadde spurt "ser jeg tjukk ut i denne kjolen" så hadde han nok svart "ja" hvis han syns det. MEN når det gjaldt avtaler vi gjorde så holdt han aldri de eller han tilbakeholdt informasjon han visste at jeg ikke likte - fordi han i hans hode hadde rett til det. Når logikken hans tilsa at han hadde rett så handlet han på det uansett.

Det var absolutt null læringspotensiale når det gjaldt sosiale relasjoner. NULL. Da måtte situasjonene være kliss like fra gang til gang for at han skulle vite hvordan man oppfører seg.

Ingen humor og ingen ironi. Et kjapt eksempel - vi var ute og kjørte bil og det var mørkt. Jeg satt bak rattet og mumlet "herregud, jeg ser ingenting". Han tok rattet og hylte ut "jammen stopp, da, så jeg kan kjøre" :-D Mange artige episoder som oppsto fordi han tok alt bokstavelig men det var veldig mye mer slitsomt enn det var artig. Det verste var mangelen på empati og mangelen på forståelse for at han ikke fungerte helt sånn som andre.

Han virket veldig likegyldig til andre, dessverre også inkludert hans sønn fra et tidligere forhold. Han bondet ikke med ham i det hele tatt og hvis sønnen var lei seg så kom han alltid til meg hvis han ville ha trøst.

Han var en slags Sheldon Cooper, bare at Sheldon kan være skjønn. Min eks kunne ofte fremstå som nesten ondskapsfull selv om han så absolutt ikke var det i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 77850...6f2

Jeg kjente igjen en del av det du beskriver. Hva skjedde med dere, gikk du fra ham?

Likegyldigheten og uærligheten var det verste. En avtale ble lett brudt, og kanskje uten engang å forklare hvorfor. Lite tegn til medfølelse, og hisset seg opp over det jeg vil kalle bagateller.

En gang vi hadde avtalt et spesielt møte, fikk jeg beskjed om at h*n ikke kunne komme fordi h*n skulle i en familiesammenkomst langt unna. Uken gikk, og jeg hørte ingen ting, inntil en felles venn kommenterte at h*n ikke hadde vært bortreist i det hele tatt. Lignende hendte flere ganger, og jeg ble mektig lei av dårlige unnskyldninger.

Jeg har fortsatt følelser for vedkommende, men hva h*n egentlig tenker om oss, er det ikke godt å bli klok på. Handling teller mer enn ord.

Anonymous poster hash: 86ef5...bf3

[AnonymBruker]

Hvordan er jeg som AS-diagnostisert annerledes?

Vel, jeg er kreativ, løsningsorientert, setter pris på kvalitetssamtaler heller enn overflatisk pjatt, har interesser som jeg dyrker og kan mye om, er tilfreds med meg selv uten sminke og moteklær. Jeg tenker utenfor boksen, er ærlig, tar folks følelser på alvor, selv om jeg må bruke litt tid på å fordøye/forstå. Jeg har et intenst forhold til verden og omgivelser på godt og vondt. Verden er fantastisk, jeg ser ting og deltaljer og sammenhenger folk flest aldri ser, samtidig gjør det meg sliten.

Jeg kan bli stresset og handlingslammet om for mye skjer på en gang, eller ne endrer seg.

Jeg blir mer sliten av sosialt lag eller mye prat.

Jeg vokser i selvtilitt og får overskudd av å være alene innimellom.

Jeg kan være oversensitiv overfor lys, lyder og lukter i perioder.

Har noen ganger overdreven empati med andre.

I spontan kommunikasjon kan jeg av og til bli keitete, eller misforstå, eller bli for direkte/ærlig.

Hovedgrunnen til diagnosen er at jeg blir sliten av jobben min. Utslittheten er direkte knyttet til AS-problematikken.

Anonymous poster hash: 4b38a...435

[AnonymBruker]

Barn og voksne med AS er ulike ting. Det er ikke slik at man ikke lærer seg sosiale ting etter hvert. Men man kan bli sliten av det, mer enn andre.

Gro dahle er en veldig oppegående aspergerdame- personlighet til tusen!

Hvem andre - han ene norsketniske muslimen, husker ikke navnet.

Og han der forballspilleren - messi? Visstnok.

Anonymous poster hash: 4b38a...435

[AnonymBruker]

Trodde det stod, "kunne dere datet en med asparges?"

Anonymous poster hash: cb99d...abd

[AnonymBruker]

O, takk for info. Nå har dere fortalt om det som gjør dere like andre som ikke har diagnosen, kan dere nå nevne noen ulikheter? Så blir det lettere å avgjøre om jeg kunne datet dere?

Anonymous poster hash: ce82f...b0f

For min del handler det om at jeg har mange "antenner" som gjør at jeg tar inn ekstra mange sanseinntrykk. Dette gjør at jeg blir lett sliten og trenger å være alene, evt. sammen med andre uten å gjøre noe. (Introvert)

Jeg har svært mye kunnskaper om ting som mange vil kalle "sære".

Mye empati for både mennesker og ikke minst dyr.

Liker best å være sammen med få fremfor mange.

Har hatt en del tvangstanker - har noen enda.

Blir svært lett knyttet til folk og dyr, og har mye sterke følelser.

Rikt indre følelsesliv.

Følelse av å ikke passe inn i verden.

Det er viktig å legge merke til at en ikke trenger ha asperger for å passe til ovennevnte punkter, men for min del førte et lengre opphold innen psykiatrien til at jeg ble diagnostisert, på grunn av at kjennetegnene kom tydelig fram under alvorlig og mangeårig depresjon.

Som barn kunne jeg ikke fått diagnosen, heller ikke nå som voksen. Da oppfylte jeg ikke kravene.

Selv regner jeg meg som en person uten as, selv om jeg har den formelt på papiret.

Hvordan er jeg som AS-diagnostisert annerledes?

Vel, jeg er kreativ, løsningsorientert, setter pris på kvalitetssamtaler heller enn overflatisk pjatt, har interesser som jeg dyrker og kan mye om, er tilfreds med meg selv uten sminke og moteklær. Jeg tenker utenfor boksen, er ærlig, tar folks følelser på alvor, selv om jeg må bruke litt tid på å fordøye/forstå. Jeg har et intenst forhold til verden og omgivelser på godt og vondt. Verden er fantastisk, jeg ser ting og deltaljer og sammenhenger folk flest aldri ser, samtidig gjør det meg sliten.

Jeg kan bli stresset og handlingslammet om for mye skjer på en gang, eller ne endrer seg.

Jeg blir mer sliten av sosialt lag eller mye prat.

Jeg vokser i selvtilitt og får overskudd av å være alene innimellom.

Jeg kan være oversensitiv overfor lys, lyder og lukter i perioder.

Har noen ganger overdreven empati med andre.

I spontan kommunikasjon kan jeg av og til bli keitete, eller misforstå, eller bli for direkte/ærlig.

Hovedgrunnen til diagnosen er at jeg blir sliten av jobben min. Utslittheten er direkte knyttet til AS-problematikken.

Anonymous poster hash: 4b38a...435

Fint skrevet!

Til Blod: Du skriver veldig fint og enkelt! Takk!

Anonymous poster hash: a5514...a08

[Gjest extra]

Nei.