Kan jeg "kreve" at han bytter jobb?

[orien]

Kompensere for hva?

Du er veldig enveis i denne diskusjonen. Go dama liksom, skal på død og liv ta denne utdanningen. Det blir derfor også passe ironisk at du igjen snakker om lykke, hovedsaklig fordi du ikke akkurat hensyn til hans lykke, hens svarene dine til folk her oppe du tydeligvis er uenig i.

Et forhold består av 2 stk, ikke en. Noe av det viktigste man kan gjøre er å kompensere, drøfte valg osv. Når tittelen allerede starter med "kan jeg kreve at han bytter jobb", så skjønner man allerede at her er det noe galt fra TS sin side.

Det har kommet flere gode forslag til hvordan hun faktisk kan løse dette her, mens enkelte virker veldig oppsatt på at hun skal bare trumfe dette igjennom og nærmest gi beng i hvilke personlige ønsker mannen skulle ha til dette. Det er da åpenbart at en studiehverdag er langt mer fleksibel enn en jobbhverdag. Man må legge fra seg denne vektleggingen av hva som liksom er mest viktigst og heller finne fram til et kompromiss som gagner både hun og han uten at noen føler seg overkjørt.

[got2go]

Du er veldig enveis i denne diskusjonen. Go dama liksom, skal på død og liv ta denne utdanningen. Det blir derfor også passe ironisk at du igjen snakker om lykke, hovedsaklig fordi du ikke akkurat hensyn til hans lykke, hens svarene dine til folk her oppe du tydeligvis er uenig i.

Et forhold består av 2 stk, ikke en. Noe av det viktigste man kan gjøre er å kompensere, drøfte valg osv. Når tittelen allerede starter med "kan jeg kreve at han bytter jobb", så skjønner man allerede at her er det noe galt fra TS sin side.

Det har kommet flere gode forslag til hvordan hun faktisk kan løse dette her, mens enkelte virker veldig oppsatt på at hun skal bare trumfe dette igjennom og nærmest gi beng i hvilke personlige ønsker mannen skulle ha til dette. Det er da åpenbart at en studiehverdag er langt mer fleksibel enn en jobbhverdag. Man må legge fra seg denne vektleggingen av hva som liksom er mest viktigst og heller finne fram til et kompromiss som gagner både hun og han uten at noen føler seg overkjørt.

Jeg syns ts er i sin rett til å trumfe gjennom ja, så lenge det eneste argumentet til kjæresten er "vil ikke flytte enda".

Mener du seriøst at ta skal la en studieplass gå fra seg bare fordi kjæresten ikke vil skifte jobb?? Ingen forklaring, bare vil ikke?

[orien]

Jeg syns ts er i sin rett til å trumfe gjennom ja, så lenge det eneste argumentet til kjæresten er "vil ikke flytte enda".

Mener du seriøst at ta skal la en studieplass gå fra seg bare fordi kjæresten ikke vil skifte jobb?? Ingen forklaring, bare vil ikke?

Jeg regner med at TS sin kjæreste, så absolutt har sine grunner til å ikke ønske å skifte arbeidsplass, snarere enn at han sitter der som en snurt drittunge og bæljer ut "NEI" hver gang hun tar opp spørsmålet. Det er ingen som har rett til noe i et forhold, jesus man ender opp med et slagmark snarere enn et godt forhold når man skal "trumfe igjennom ting".

[Noope]

Jeg syns ts er i sin rett til å trumfe gjennom ja, så lenge det eneste argumentet til kjæresten er "vil ikke flytte enda".

Mener du seriøst at ta skal la en studieplass gå fra seg bare fordi kjæresten ikke vil skifte jobb?? Ingen forklaring, bare vil ikke?

Det eneste argumentet til TS er at hun ikke liker jobben sin.

Men hun vil at mannen skal ofre jobben han liker...

That dobbeltmoral.

[nyher]

Er det mulig å ta dette studiet over nett?

[got2go]

Det eneste argumentet til TS er at hun ikke liker jobben sin.

Men hun vil at mannen skal ofre jobben han liker...

That dobbeltmoral.

Ts må flytte fordi det er den eneste plassen de har studiet hun vil inn på.

[Noope]

Ts må flytte fordi det er den eneste plassen de har studiet hun vil inn på.

Og grunnen til at hun vil studere er fordi hun ikke liker jobben.

Men mannen, som liker jobben sin, må liksom ofre den...

TS har ingen garanti for at hun vil like den nye jobben hun får etter studiet heller. Kanskje hun vil få trumfet igjennom å flytte igjen etter studiet, slik at hun får jobb... sukk.

Endret 30. januar 2015 av Noope

[got2go]

Jeg regner med at TS sin kjæreste, så absolutt har sine grunner til å ikke ønske å skifte arbeidsplass, snarere enn at han sitter der som en snurt drittunge og bæljer ut "NEI" hver gang hun tar opp spørsmålet. Det er ingen som har rett til noe i et forhold, jesus man ender opp med et slagmark snarere enn et godt forhold når man skal "trumfe igjennom ting".

Men ts har ikke skrevet noe om argumentene kjæresten bruker, bortsett fra at han vil ikke flytte enda. Da må vi forholde oss til det.

[got2go]

Og grunnen til at hun vil studere er fordi hun ikke liker jobben.

Men mannen, som liker jobben sin, må liksom ofre den...

TS har ingen garanti for at hun vil like den nye jobben hun får etter studiet heller. Kanskje hun vil få trumfet igjennom å flytte igjen, slik at hun får jobb... sukk.

En har aldri noen garantier for at en vil trives med noe her i livet. Betyr det da at en bare skal la være å prøve?

De har jo hele tiden vært enige om at de skal flytte tilbake til hjemstedet til ts.

[Jolene]

Begge deler veier like tungt. Du kan ikke kreve at han skal ofre jobben sin for deg, men du kan ikke ofre utdannelse for han heller. Flytt på midten av jobb og studiested, ha ungen i en barnehage nærmest jobb eller studiested. Problem løst.

[Gjest Castielz]

Jeg syns ts er i sin rett til å trumfe gjennom ja, så lenge det eneste argumentet til kjæresten er "vil ikke flytte enda".

Mener du seriøst at ta skal la en studieplass gå fra seg bare fordi kjæresten ikke vil skifte jobb?? Ingen forklaring, bare vil ikke?

Jøss, håper du er singel, ellers kan jeg ikke gjøre annet enn å kondolerer til mannen din..

For en holdning!

[AnonymBruker]

Vel, nå kan man ikke akkurat planlegge livet til punkt og prikke. Shit happens osv. Nå handler det om å gjøre det beste ut av situasjonen man er i. Noe av det første TS må gjøre er å legge fra seg holdningen om at "utdanningen" hennes er viktigere enn hennes mann sin "jobb". De er begge like viktige. Om bytte av jobb skulle føre til et miserabelt liv for mannens del er det lett å peke på samboeren som ville ta seg en utdanning og da er forholdet fort kjørt. Da sitter man der som alene-forsørgende.

TS, ta en telefon til studiestedet. De aller fleste pleier å være meget medgjørlige hva angår dette med obligatoriske timer osv. spesielt med tanke på situasjonen du er i. Mye lesing blir det, men sånn er det nå bare.

Akkurat det med barn kan man planlegge jo. Det er noe som heter prevensjon. Shit does not happen. Nå er barnet her og da må det ha fokus.

Da må selvrealiseringen vente litt.

Anonymous poster hash: 917dc...664

[Gjest Margit Spat]

Ts må flytte fordi det er den eneste plassen de har studiet hun vil inn på.

Nei, det har TS ikke sagt. Hun sier at det trolig er den eneste plassen hun kommer inn på. Hun har mao. for dårlige karakterer til å ta studiet et annet sted.

[bergen2]

Utdannelsen til trådstarter er jo viktig, men det kan jo tenkes at mannen ikke ønsker å måtte bytte jobb flere ganger med få års mellomrom. For eksempel hvis han sier opp jobben nå, starter i ny jobb under studietiden til forloveden og må bytte jobb etter studiet når de skal flytte til planlagt destinasjon.

Jeg ville ønsket å få være sammenhengende så lenge som mulig på en arbeidsplass jeg trivdes.

Og hva hvis ts ikke trives i studiet og vil slutte etter 6 mnd ? Skal han slitte i jobben og flytte igjen da?

Jeg syns dere skal finne en løsning som passer for begge ts, som gjør at du kan få utdannelsen du vil og han kan fortsette i en god jobb.

[got2go]

Jøss, håper du er singel, ellers kan jeg ikke gjøre annet enn å kondolerer til mannen din..

For en holdning!

Hva er gæli med holdningen min?? Spar meg for å vær frekk da, du kan komme med noe mer saklig enn som så.

[AnonymBruker]

Fjohh, her hadde det jammen eskalert kraftig. Okey, nå kommer kort og greit et sammendrag over ting som blir nevnt:

- Barnet var ikke planlagt. Vi brukte prevensjon riktig. Shit does happen, sorry ab.

- Jeg skal ta en utdanning som er sikret jobb etter studie. Jeg vet jeg vil trives.

- Argumentene han bruker er at han ikke vil. Det er det eneste han sier så langt.

- Han må ikke bytte jobb flere ganger. Det det er snakk om er å bytte jobb et par år tidligere enn først planlagt. Dette er altså noe vi har vært enige om LENGE.

- Jeg mener ikke at mine behov er viktigere enn hans. Jeg skrev her for å få råd til hvordan vi kunne løs det, for at nettopp han skulle kunne beholde jobben. Der i mot mener jeg at om en av oss skal pendle burde det være ham, med tanke på at han har en fleksibel jobb og jeg faktisk skal studere, og ikke får det fullt så fleksibelt.

- Jeg har undersøkt med studiestedet, ikke mye tilrettelegging mulig pga diverse praksiser blant annet. Disse må gjennomføres i samme kommune som skolen ligger i.

Ts

Anonymous poster hash: 57954...105

[orien]

Akkurat det med barn kan man planlegge jo. Det er noe som heter prevensjon. Shit does not happen. Nå er barnet her og da må det ha fokus.

Da må selvrealiseringen vente litt.

Anonymous poster hash: 917dc...664

Da skal jeg fortelle deg at selv med bruk av prevensjon så er det en mulighet for å få barn. I know sjokkerende nyheter.

[AnonymBruker]

Så hun skal ikke få ta sin utdannelse, som han allerede har tatt, fordi han skal få slippe å bytte jobb? Jeg vil absolutt si at å få tatt utdannelse er viktigere enn å få bli i jobben sin. Jeg syns han er egoistisk som saboterer hennes muligheter for å få ta utdannelse. Det er faktisk ganske så drøyt. Og han ville jo også vært bedre tjent med at hun får gå på skole, på sikt.

Og hva med hennes lykke da? Om hun må sitte i kassa på Rema, og vil mislike det, så vil det gå utover familielivet også på sikt. Så den argumentasjonen du kommer med gjelder også for henne.

Klart ts også skal få sjansen til å studere. Og at begge foreldre får utdanne er faktisk viktigere enn at han ikke vil bytte jobb.

Ts har andre ganske så viktige hensyn hun må tenke på også: Hva om det blir slutt mellom de? Så sitter hun der i kassa på Rema fordi han nektet å flytte, utdanning er noe som går i arv - hun vil vel at barna sine skal ta høyere utdannelse, det er vel noe som de fleste foreldre ønsker. Og ikke minst lønn.

Anonymous poster hash: 25132...875

Ja, hva om det blir slutt og han sa opp drømmejobben for at hun skulle studere? Er ikke sånn at man bare kan angre seg og få jobben tilbake igjen.

Studie er ikke mer viktig enn jobb, jobb eller heller ikke mer viktig enn studie, men alt til sin tid. Det passer dårlig at hun studerer nå pga jobben hans og at de har ett lite barn sammen. Da må det faktisk vente til ting ligger mer til rette for det.

Her i huset er han student og jeg i jobb. Jeg skulle gjerne tenkt meg å studere mer, men ting ligger ikke til rette for det akkurat nå, så jeg venter til han er ferdigstudert da det er mest praktisk.

Anonymous poster hash: 751b8...ec0

[AnonymBruker]

Fjohh, her hadde det jammen eskalert kraftig. Okey, nå kommer kort og greit et sammendrag over ting som blir nevnt:

- Barnet var ikke planlagt. Vi brukte prevensjon riktig. Shit does happen, sorry ab.

- Jeg skal ta en utdanning som er sikret jobb etter studie. Jeg vet jeg vil trives.

- Argumentene han bruker er at han ikke vil. Det er det eneste han sier så langt.

- Han må ikke bytte jobb flere ganger. Det det er snakk om er å bytte jobb et par år tidligere enn først planlagt. Dette er altså noe vi har vært enige om LENGE.

- Jeg mener ikke at mine behov er viktigere enn hans. Jeg skrev her for å få råd til hvordan vi kunne løs det, for at nettopp han skulle kunne beholde jobben. Der i mot mener jeg at om en av oss skal pendle burde det være ham, med tanke på at han har en fleksibel jobb og jeg faktisk skal studere, og ikke får det fullt så fleksibelt.

- Jeg har undersøkt med studiestedet, ikke mye tilrettelegging mulig pga diverse praksiser blant annet. Disse må gjennomføres i samme kommune som skolen ligger i.

Ts

Anonymous poster hash: 57954...105

Selv om man er sikret jobb etter studiet og tror man vil trives er ikke alltid dette tilfellet. Jeg har hvert eneste år studenter som slutter fordi studiet eller studielivet ikke var slik som de så for seg. Spesielt etter den første praksisperioden. Du har ikke studert før, så selv om det føles riktig nå, er det ikke sikkert det er det. Det vet du ikke før du har prøvd. Jeg kan forstå hans usikkerhet.

Vi kan heller ikke tilrettelegge mye for studentene pga praksis, avtale med kommunen og så videre, likevel er det hvert år studenter som pendler hit fra familiens hjemsted. Da bor de her i ukene, og reiser hjem i helgene. Noen ganger kommer familien hit og besøker studenten. Da får far beholde jobben sin, og barnet slipper å bli dratt ut av sitt miljø for en potensiell usikker situasjon. Noen ganger ender det med at hele familien flytter til studiestedet. Mange av mødrene syns det er deilig å være her uten familien, da får de virkelig tid til å studere på studiene, og de blir gjerne de flinkeste studentene.

Jeg foreslår at du begynner på studiet, så får du se om far og barn flytter etter. Det kan være en ide å utsette det ett år slik at barnet er eldre, dersom det er slik at barnet er under ett år når du begynner.

Anonymous poster hash: fdc7a...100

[AnonymBruker]

Da skal jeg fortelle deg at selv med bruk av prevensjon så er det en mulighet for å få barn. I know sjokkerende nyheter.

Det skal godt gjøres, og tenker det var bare god gammeldags slurv her i gården.

Anonymous poster hash: 917dc...664