Kan jeg "kreve" at han bytter jobb?

[nyher]

Wow, hold on. Ja, han jobbet når jeg begynte å studere. Men jeg har aldri vært uten jobb. Jeg hadde, frem til mammapermisjonen nå fast jobb, men avtalte å si opp den nettopp fordi det var planlagt at jeg skulle studere nå. Dette er noe som har blitt diskutert i lang tid nå, og tidspunktet har vært strålende. Problemet er jo at han plutselig snur.

Ærlig talt så ser jeg faktisk ikke problemet. Ny jobb må han før eller senere finne seg uansett, det er det som har vært planen helt siden han studerte! Helt ærlig ser jeg ikke hvor jeg er egoistisk her. Jeg er den som prøver å følge de planene som er lagt i forveien, og som prøver å løse dette på den mest praktiske måten. Og kom ikke her med flere spørsmål om dette er noe bare jeg har planlagt, for det er det, for tusende gang, ikke! Og det å for eks ha mulighet til hjelp med barnet(noe vi ikke har her vi bor nå, eller om vi bor midt i mellom) er gull verdt!! Eneste grunnen til at PLANEN vår nå går i vasken er fordi HAN synes det ikke passer og fordi han plutselig ikke VIL?! Og JEG er da den egoistiske her? Jeg kjenner jeg blir rett fortvilet faktisk. Jeg har ikke gjort noe annet enn å legge til rette for ham! I flere år har jeg jobbet i en jobb jeg overhodet ikke trives med, for å forsørge han og for å ha muligheten til å bo i leiligheten sol HAN har kjøpt. Er det så forbanna egoistisk å føle at det nå er min tur å faktisk få gjort noe med livet???

Ts Anonymous poster hash: 57954...105

hvem er det som sier opp en fast jobb før ting er i orden da? Hvorfor ikke vente til du kom inn på skolen og dere ble enige om hvordan dere skulle løse det? Kvinnfolk

[AnonymBruker]

Jobb skal komme forran det meste. Det er han som tjener pengene som får familien din til å fungere. Studere kan man gjøre som privatist. Eller så kan man hoppe over noen forlesninger og lese seg opp hjemme.

Utdanningen din er midlertidig. Han har en fast jobb og bør prøve å holde på den.

Anonymous poster hash: 2fa39...b39

[AnonymBruker]

Virker som om du har prioritert helt høl i hue. Kjøpe leilighet? Få barn? Avbryte studiene?

Ja barnet var kanskje ikke planlagt men du må fortsatt forholde deg til realiteten og innse at det faktisk begrenser deg. Gjør som du har fått råd om her i tråden eller vent. Innse at du har planlagt dårlig.

Anonymous poster hash: 2030c...81c

[Ansjosen]

Jeg mener ikke han skal føye seg for meg. Jeg mener det er min tur, da jeg har føyet meg etter han i flere år. Jeg flyttet fra familie og venner til en ny by for hans del. Jeg jobbet mens han studerte for å ha mulighet til å beholde leiligheten som HAN har kjøpt. Jeg har aldri bedt ham føye seg noe som helst, og det eneste jeg har bedt han om er at han kan se seg om etter en annen jobb, evt pendle og denne gangen flytte for min del. Jeg har gjort alt dette for ham tidligere!!

Ts

Anonymous poster hash: 57954...105

Er han klar over at du har disse tankene?

At du har ofret deg for hans del?

Innimellom driver vi damer med mye ofring, der menn ikke har noen ide om at det er akkurat det vi har gjort. Kommunikasjon er innimellom en fin bil.

Uten at jeg vet hvilken bransje din mann er i, saa er det mange av oss som naa velger aa sitte musestille i den jobben vi har fordi abriedsmarkedet i vaar sektor er ganske svart. Kan det vaere slik for han?

Har han ikke noe svar paa hvorfor? kan det vaere at du i euforien rundt oppstart av studier, flytting til "ditt" nettverk osv. kanskje har lagt litt vel stor vekt paa nettopp det; hvor bra DU skal faa det, og hvor flott det blir aa bo rett ved DINE foreldre, og hvordan DIN familie skal faa bidra. Og selvom han ikke onsker aa flytte naermere sine, saa kanskje han er blitt litt skremt og betenkt fordi det har kjentes som at det er DU som skal flytte og han bare "er saa heldig aa faa vaere med paa lasset".

Om folk er helt supre paa genreell basis saa er de ikke usupre bare for aa vaere vrange, da er det en grunn. Har han alltid mye imot forandringer? Var barnet ogsaa en saann ting? hadde han litt panikk, men naa er han glad og fornoyd?

Ofte kan man finne mange svar i aa ta et skritt tilbake og se paa folks reaksjonsmonster i forhold til mer enn bare den aktuelle hendelsen.

[Singha]

Nei du kan ikke kreve det. Men dere burde definitivt prate sammen om hvorfor han ikke ønsker å flytte/bytte jobb.

Jeg kommer aldri til å gå lei av han og ditche ham. Vi er forlovet, vi har barn, har vært sammen i mange år. Det skal virkelig noe drastisk til for at jeg går, i alle fall.

ts

Anonymous poster hash: 57954...105

Akkurat. Fordi alle som skiller seg visste at det kom til å skje...

Sånn ellers synes jeg det er rart at ingen kommenterer at det ikke er kjempesmart å bytte jobb i en situasjon hvor man har et lite barn og snart bare en inntekt. Hva jobber mannen din egentlig med?

Og til deg som maser om at man bør få barn etter studierstudier; ta deg ei bolle. Det er bedre økonomisk sett og bedre for karrieren å få barn mens man studerer.