Hvordan avlyse lekeavtale?

[Mohair]

Jeg skjønner heller ikke hvorfor fireåringen følelser er så mye viktigere enn femåringens. Er helt utrolig at så mange her inne ville latt femåringen ta konsekvensene av et dårlig valg de selv gjorde.

[Sushi]

Du syns det er å overdrive? Er det lenge siden du var barn,og har du barn?

Klarer du virkelig ikke å se at fire-åringer er små mennesker på lik linje med oss voksne?

For jeg spør deg : Hvordan ville DU regert i denne guttens tilfelle?

Bare sånn..ok,og thats it? Helt ærlig? Liker du at avtaler blir brutt? Er det helt ok selv om du gjorde forberedelser? Nei,nettopp. En fireåring takler det vel ikke bedre? Syns du,og andre her bør tenke litt videre jeg. Tenke,og ikke minst FØLE. Empati?

Seriøst? Fordi jeg mener enkelte her overdriver litt (særlig du) så klarer jeg ikke å se at fireåringer er mennesker? Virkelig? Vil du ha flere retoriske spørsmål? Helt ærlig?

Jeg skjønner heller ikke hvorfor fireåringen følelser er så mye viktigere enn femåringens. Er helt utrolig at så mange her inne ville latt femåringen ta konsekvensene av et dårlig valg de selv gjorde.

Dette. Jeg kunne lagt litt lett press på barnet mitt for å få til besøket, men da ville jeg rett og slett vært ærlig og sagt at "mamma gjorde noe dumt, kan du bli med på et lite besøk slik at xx ikke blir lei seg?" Jeg ville prøvd å ta hensyn til begge barna, ikke bare fireåringen.

[Susan Sto Helit]

Forresten, dere som klager slik på TS:

Sender dere ofte barna deres hjem til familier de ikke kjenner eller ønsker å være hos? Antar at dette er helt vanlig for dere å gjøre baser på deres reaksjoner her.

Nei, jeg sender ikke barna noe sted de ikke ønsker å være, eller inn i en situasjon der de føler seg utrygge. Jeg blir med dem. Og viser at dette ikke er noe skummelt.

Hvis jeg ikke hadde "tvunget" barna mine til å være med på ting de var skeptiske til/ ikke hadde så lyst til, så hadde mitt eldste barn ikke vært med på noe som helst.

Han liker ikke nye ting, og synes ukjente situasjoner er skumle.

Førskoledager, første skoledag o.s.v. er ting han umiddelbart oppfattet som "skumle" og hadde han kunnet velge, så hadde vi blitt hjemme. Men det er faktisk ikke ett valg.

Jeg lærer derfor barna at noen ganger så må man gjøre ting selv om man ikke vil. Men vi som foreldre er der og hjelper til. Veileder, støtter, og redder dem ut av situasjonen om den bilr skummel.

Og så velger man etterpå om dette er noe man vil gjenta eller ikke, dersom dette ikke er noe man MÅ, som skole.

Altså: Ikke bli med hjem besøk hvis barnet ikke kjenner familien og vil det selv. Da avtaler vi heller ett besøk der en av oss voksne er med. (Evt så er vi hjemme hos oss, hvis det andre barnet er tøffere og villig til å være med.)

Jeg synes TS virker som hun ble overumplet av at barnet ikke initielt ville, og da kun så avlyse som en mulighet. Det finnes flere løsninger her, som ikke tvinger noen av barna, og heller ikke skuffer noen. Men det krever at de voksne tenker løsninger.

[Harlekin]

Blomsterert, jeg synes du går langt over streken her i dine karakteristikker av TS.

4-åringens følelser er ikke viktigere enn 5-åringens, og selv om jeg er enig i at TS kunne ha håndtert situasjonen bedre, og det kunne også 4-åringens mor, så er en avlysning langt ifra den katastrofen du innbiller deg at det er. Hvis dette hadde skjedd hele tiden, så ja. Men som enkelttilfelle? Bare å roe ned reaksjonen din.

[Gjest hockeyfrue]

Dette er pissprat. Et barn med en vettug forelder,ville ikke sett på dette som tvang i det hele tatt.

Skjønner du virkelig ikke?

En vettug forelder hadde så jævli fint klart å få sitt barn til dette besøket. Hva skjer?

Er en femåring overhodet i familien eller?

Dette handler i all hovedsak om å overføre intelligente verdier. Det klarer ikke Ts. Med fler. Er det sååå vanskelig å forstå?

Jeg er enig i at TS burde ha gjennomført besøket, eller aller helst ikke avtalt noe uten å spørre 5-åringen først. Men da har hun lært det til en annen gang. Jeg synes du går alt for langt når du sier at TS ikke klarer å overføre intelligente verdier, det vet du ingenting om! Det er heller IKKE mobbing å avlyse en avtale, selvom det selvfølgelig ikke burde skje. Du er ikke det spor bedre selv når du stiller spørsmål ved egenskapene TS overfører til sønnen sin. Jeg synes det tvert i mot høres ut som om hun har oppdratt en veldig god gutt som er opptatt av å inkludere alle.

[Gjest Blomsterert]

Jeg er enig i at TS burde ha gjennomført besøket, eller aller helst ikke avtalt noe uten å spørre 5-åringen først. Men da har hun lært det til en annen gang. Jeg synes du går alt for langt når du sier at TS ikke klarer å overføre intelligente verdier, det vet du ingenting om! Det er heller IKKE mobbing å avlyse en avtale, selvom det selvfølgelig ikke burde skje. Du er ikke det spor bedre selv når du stiller spørsmål ved egenskapene TS overfører til sønnen sin. Jeg synes det tvert i mot høres ut som om hun har oppdratt en veldig god gutt som er opptatt av å inkludere alle.

Min mening her går da vitterlig ikke ut over et barn?

Ts manglende innsikt og handlekraft gjorde.

[AnonymBruker]

Min mening her går da vitterlig ikke ut over et barn?

Ts manglende innsikt og handlekraft gjorde.

Går ut over et barn ?

Antagelig har moren til 4-åringen sagt at noe kom i veien så 5- åringen kunne ikke komme. På samme måte som vi faktisk avlyste besøk idag siden 1.klassingen fikk omgangsyke og begynte å spy på tur hjem fra skolen.

Må bare innrømme at jeg ikke har brukt så mange kalorier på å fundere på den stakkars kompisen som fikk sine planer endret.

Du lager virkelig storm i et vannglass.

Anonymous poster hash: 8f7ee...9b7

[Gjest hockeyfrue]

Min mening her går da vitterlig ikke ut over et barn?

Ts manglende innsikt og handlekraft gjorde.

Jeg synes du overdriver veldig. Avtaler blir avlyst innimellom, sånn er livet. Jeg tviler på at fireåringen har tatt skade av dette her.

[Gjest Blomsterert]

Går ut over et barn ?

Antagelig har moren til 4-åringen sagt at noe kom i veien så 5- åringen kunne ikke komme. På samme måte som vi faktisk avlyste besøk idag siden 1.klassingen fikk omgangsyke og begynte å spy på tur hjem fra skolen.

Må bare innrømme at jeg ikke har brukt så mange kalorier på å fundere på den stakkars kompisen som fikk sine planer endret.

Du lager virkelig storm i et vannglass.

Anonymous poster hash: 8f7ee...9b7

Jeg har jobbet med barn,jeg har barn selv. Det er bakgrunnen for denne "stormen".

[Gjest Blomsterert]

Jeg synes du overdriver veldig. Avtaler blir avlyst innimellom, sånn er livet. Jeg tviler på at fireåringen har tatt skade av dette her.

Så det er det som er det viktigste? At en ikke får skade?

Å lære barn om å holde avtaler,ikke være egoistiske og ikke være husets overhode,-det ser du bort fra?

Oppdragelse.

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med barn,jeg har barn selv. Det er bakgrunnen for denne "stormen".

Og?

Dette er et forum for barn og familie- du er ikke den eneste med slike erfaringer😉

Anonymous poster hash: 8f7ee...9b7

[Gjest Blomsterert]

Og?

Dette er et forum for barn og familie- du er ikke den eneste med slike erfaringer

Anonymous poster hash: 8f7ee...9b7

Jeg forklarte bakgrunnen for min reaksjon. Så ikke noe å diskutere det.

[Gjest hockeyfrue]

Så det er det som er det viktigste? At en ikke får skade?

Å lære barn om å holde avtaler,ikke være egoistiske og ikke være husets overhode,-det ser du bort fra?

Oppdragelse.

Hvis du leser det jeg skrev først, så ser du at jeg er enig med deg i at det var en dum løsning på problemet. Men jeg synes ikke dette høres ut som en egoistisk, uoppdratt unge, og jeg er sikker på at TS oppdrar ungen sin til å ha gode verdier i livet selvom hun nå lot han avlyse en avtale.

[Maleficenta]

Her får du mye pepper, Ts, men jeg er faktisk helt enig i din avgjørelse her. Jeg har selv en slik gutt som er populær i klassen og var populær i barnehagen (han er eldre enn din). Han leker med alle på skolen og er vennlig og imøtekommende mot alle, men når det kommer til det å være med andre hjem, overnatting osv, så er han mer selektiv. Han trives ikke like godt med alle, og noen av de andre er interessert i ting han ikke er så interessert i osv. Det er litt ulikt modenhetsnivå på guttene i denne klassen, og han synes at noen av de andre guttene er opptatt av ting/leker han finner litt barnslige. Allikevel er han gjerne sammen med dem i friminuttene. Han har høy sosial kompetanse og tilpasser seg der.

Jeg synes vi skal ha respekt for barns egne ønsker i slike saker. De første skoleårene hadde han alle i klassen i bursdagsselskapet sitt. De siste par årene (har går nå i 7.klasse) har han invitert de han har mest til felles med + noen venner fra nabolag og fritidsaktiviteter. Altså de han regner som sine nærmeste venner. (Akkurat slik vi voksne gjør når vi inviterer til fest). Vi passer selvsagt på at det ikke er kun noen få som ikke blir invitert. Når han inviterer fra klassen, så er det mange som ikke blir invitert. Dette er akseptert i hans klasse og mange gjør det slik.

Jeg har lært meg å spørre sønnen min først før jeg svarer når jeg har fått slike forespørsler fra andre foreldre. Jeg kjøper meg alltid tid, slik at jeg får hørt med han hva han selv vil. Det er utelukket for meg å presse han til å bli med noen hjem, eller overnatte, når han ikke ønsker det. Nå når han etterhvert har blitt litt eldre, har det blitt enklere, fordi guttene avtaler nå for det meste seg i mellom. Jeg spør han ofte om det er noen som går alene i friminuttene e.l., men det er det heldigvis ikke.

Jeg synes du tok en riktig avgjørelse. Etterhvert som barna blir eldre bør vi la dem selv avgjøre hvem de skal leke med, hvem de trives sammen med. Men samtidig oppfordre dem til å være inkluderende og observante ift om noen går alene.

Anonymous poster hash: 4ae4f...42c

Noe annet vi voksne har begynt å gjøre, som er helt tragisk, er at vi først sier ja til å komme på ting, for så å svlyse i siste liten fordi noe såkalt bedre dukket opp eller at man rett og slett ikke gadd, uten hensyn til hva den som har invitert har forberedt til åå forhånd. Skal vi virkelig lære barn at det er helt ok?

[Aircondition]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men de to første sidene med kommentarer. Og vet dere hva, jeg blir oppriktig overgitt av mesteparten av det jeg leste. Alt det dere klarer å prakke på ts av frekke kommentarer og beskyldninger. "Må lære fireåringen å holde avtaler".. WHAT?? guttungen ble ikke en gang spurt om han ville! Det var ikke han som fikset den avtalen. Og ja, utrolig synd for det andre barnet som hadde gledet seg, men vet dere hva? That's life. Dessverre. Livet består av fullt av opp og nedturer. Nedturene består av skuffelser, sorg og elendighet, og man vil møte MASSEVIS av nedturer i løpet av livet. At en fireåring kjenner på skuffelse på grunn av en avlyst lekeavtale kan jo sees som en mild start på denne læringsprosessen. Si meg, ville dere tvunget barnet deres til å gjennomføre noe DU har igangsatt, uten at barnet selv overhode ikke har fått uttalt seg? Og barnet overhode ikke vil? Hva vet vel dere om ts's barn? Barn er forskjellige og mange er sårbare, sensitive, skeptiske og usikre av natur. Hva vil det vel hjelpe på at barnet skal hentes i bhg av et kvinnemenneske han ikke kjenner, hjem i et ukjent hus, spise ukjent mat, kanskje er det andre familiemedlemmer der som barnet føler seg ukomfortabelt med. Hva om barnet må på do, og ikke tør spørre etter hjelp? Ja, godt mulig det ville gått bra. Men dere, skjerp dere. Ts kjenner sitt barn best, og de kommentarene mange av dere slenger ut her er rett og slett helt bak mål. sett dere inn i guttens situasjon, for Guds skyld. Hva ville dere følt?? Himmel og hav.

[Aircondition]

Noe annet vi voksne har begynt å gjøre, som er helt tragisk, er at vi først sier ja til å komme på ting, for så å svlyse i siste liten fordi noe såkalt bedre dukket opp eller at man rett og slett ikke gadd, uten hensyn til hva den som har invitert har forberedt til åå forhånd. Skal vi virkelig lære barn at det er helt ok?

Skal man virkelig lære barn at det er greit å ta avgjørelser bak ryggen på andre, uten en gang å være sikker på at dette er noe motparten føler seg komfortable med?? Hva skjer med barna rett til medvirkning og uttalelse? Skal man virkelig overkjøre en fireårings følelser, dra han ut av din komfortsone for at mor skal berge sitt eget skinn og samvittighet?GuttungeN hadde ikke det minste aning om hva som ble planlagt bak sin rygg. Jeg mener det rett og slett ville vært urettferdig gjort mot gutten om han måtte gå mot sin vilje.

[Kosemose]

Tråden er ryddet for avsporinger

Mvh

Kosemose, mod

[Maleficenta]

Nå har ikke jeg lest hele tråden, men de to første sidene med kommentarer. Og vet dere hva, jeg blir oppriktig overgitt av mesteparten av det jeg leste. Alt det dere klarer å prakke på ts av frekke kommentarer og beskyldninger. "Må lære fireåringen å holde avtaler".. WHAT?? guttungen ble ikke en gang spurt om han ville! Det var ikke han som fikset den avtalen. Og ja, utrolig synd for det andre barnet som hadde gledet seg, men vet dere hva? That's life. Dessverre. Livet består av fullt av opp og nedturer. Nedturene består av skuffelser, sorg og elendighet, og man vil møte MASSEVIS av nedturer i løpet av livet. At en fireåring kjenner på skuffelse på grunn av en avlyst lekeavtale kan jo sees som en mild start på denne læringsprosessen. Si meg, ville dere tvunget barnet deres til å gjennomføre noe DU har igangsatt, uten at barnet selv overhode ikke har fått uttalt seg? Og barnet overhode ikke vil? Hva vet vel dere om ts's barn? Barn er forskjellige og mange er sårbare, sensitive, skeptiske og usikre av natur. Hva vil det vel hjelpe på at barnet skal hentes i bhg av et kvinnemenneske han ikke kjenner, hjem i et ukjent hus, spise ukjent mat, kanskje er det andre familiemedlemmer der som barnet føler seg ukomfortabelt med. Hva om barnet må på do, og ikke tør spørre etter hjelp? Ja, godt mulig det ville gått bra. Men dere, skjerp dere. Ts kjenner sitt barn best, og de kommentarene mange av dere slenger ut her er rett og slett helt bak mål. sett dere inn i guttens situasjon, for Guds skyld. Hva ville dere følt?? Himmel og hav.

Hadde du lest alt av hva ts skrev så hadde du lest at dette langt ifra er en redd og skeptisk unge. Og ts burde da vitterlig ha tenkt seg om før hun bare svarte ja. Dessuten syns jeg ikke det er rett at ungen bate skal få gjøre det han har lyst til til enhver tid.

[Aircondition]

Hadde du lest alt av hva ts skrev så hadde du lest at dette langt ifra er en redd og skeptisk unge. Og ts burde da vitterlig ha tenkt seg om før hun bare svarte ja. Dessuten syns jeg ikke det er rett at ungen bate skal få gjøre det han har lyst til til enhver tid.

Ts er et menneske på lik linje med meg og deg, og kan på lik linje med oss foreta seg eller si ting som kanske ikke er helt planlagt eller gjennomtenkt. Jeg leste forsåvidt ingen ting som verken avkrefter eller bekrefter det jeg skrev heller, men det er nå en annen sak. Jeg gikk foresten også glipp av den delen av teksten som bekrefter at ungen får gjøre som han har lyst til, til en hver tid.

[Gjest Kate*]

Jeg tenker at TS kunne gjort ytterligere for å forsøke å lokke sønnen. Denne gutten rr kun ett år yngre, og de leker godt sammen i barnehagen. Som flere påpeker - noen ganger må man gjøre ting man ikke synes er topp her i livet. Jeg hadde skjønt TS dersom gutten ikke likte denne andre gutten i det hele tatt, men det er ikke tilfellet. Han ville helst leke med eldre.

Her burde TS ta ansvar og stille opp selv, ta med sønnen og gjøre det beste ut av det. Evt invitere gutten til dem, og man avlyser da ikke en avtale med mindre det er sykdom så kort tid i forveien?

Dere som snakker om at barn ikke skal oppfordres til noe; Hvordan løser dere samarbeidsprosjekter på skolen etc?