Hvordan avlyse lekeavtale?

[AnonymBruker]

"Beklager, det passet ikke likevel. Vi får ta det en annen dag! Snakkes."

Da utsetter du jo bare problemet. Mor og sønn vil fortsette å håpe og spørre!

Hva med "beklager, glemte å spørre min sønn og da jeg spurte ham så sa han at han ikke vil. Ha en fin dag!"

Anonymous poster hash: ccc59...1a0

[Gjest Phoenix]

Da utsetter du jo bare problemet. Mor og sønn vil fortsette å håpe og spørre!

Hva med "beklager, glemte å spørre min sønn og da jeg spurte ham så sa han at han ikke vil. Ha en fin dag!"

Anonymous poster hash: ccc59...1a0

Nja, spørs hvordan du ser på det. Hvis man får utsatt det en uke eller to så kan man høre med sønnen, presse han litt til å dra en annen dag. Å begynne med en sånn overtalelse kvelden før, det hadde ikke funket her. Jeg hadde nok trumfet gjennom at han måtte, og hvis han hadde protestert så hadde jeg bestukket han med noe.

Men jeg ser jo nå at TS har sendt melding og avlyst.

Endret 14. januar 2015 av Phoenix

[Susan Sto Helit]

Ettersom hun faktisk lovte sønnen (foran deg) at din sønn skulle komme på besøk, så ville jeg anstrengt meg for at VI, jeg og sønnen min, skulle kommet og vært der litt en annen dag, hvis det var meg.

Da trenger ikke sønnen din å bekymre seg for at du ikke kommer og henter. Dere trenger ikke bli lenger enn dere vil, og du får selv sett om din sønn koser seg i leken eller ikke.

Men ikke spør om han vil. Bare informer om at "I morgen skal du og jeg på besøk til XX."

[Vera Vinge]

Jeg synes godt du kan pushe gutten din til å dra. Tenk om det hadde vært andre veien, hvordan ville ditt barn opplevd det? Nå vet ikke jeg ( og kanskje heller ikke du) hvor mange venner denne yngre gutten har, men det kan hende at han ikke har så mange og at din sønn er en av de som inkluderer ham.

Hva om han blir med etter barnehagen og så henter du ham tidlig? Og så forklarer du for sønnen din at nå gleder "Per" seg masse til du kommer og han blir lei seg hvis vi avlyser. Derfor blir du med ham hjem en stund og så henter jeg deg rett etter middag.

Hvis barn aldri pushes av voksne til å gjøre det som er riktig så vil de barna som ikke har venner forbli uten venner. Det er vår jobb som voksne å hjelpe til for å unngå det.

Jeg heller mot å være enig med deg. Når denne avtalen først er inngått, syns jeg det blir feil å avlyse. Og sønnen til ts tar ikke noen skade av å dra hjem til denne gutten en kort stund, når grunnen bare er at han ikke vil. Jeg mener ikke at gutten skal måtte leke med barn han ikke vil leke med hele tiden, men en gang i blant syns jeg er greit. Og særlig når det allerede er avtalt.

[Karenina]

Her kunne du lært sønnen din en meget verdifull lekse, nemlig at man av og til må gjøre ting man ikke har lyst til.

Slik er livet, og jeg synes det er ufattelig dårlig av deg å avlyse denne avtalen som du sa ja til. Sønnen din hadde ikke hatt vondt av å dra, og du kunne vært med og tatt ham med deg hjem dersom du så at han ble lei.

[sweety pie]

Fikk du noe svar tilbake fra moren, TS?

[Gjest Margit Spat]

Jeg heller mot å være enig med deg. Når denne avtalen først er inngått, syns jeg det blir feil å avlyse. Og sønnen til ts tar ikke noen skade av å dra hjem til denne gutten en kort stund, når grunnen bare er at han ikke vil. Jeg mener ikke at gutten skal måtte leke med barn han ikke vil leke med hele tiden, men en gang i blant syns jeg er greit. Og særlig når det allerede er avtalt.

Dette er jeg helt enig i.

I tillegg synes jeg TS lar barnet sitt ta for mye styring.

[AnonymBruker]

Nå har jeg sendt melding om at det ikke blir noe av. Å tvinge han til å bli med noen hjem når han ikke vil er helt uaktuelt. Tror ikke engang jeg hadde greid om jeg prøvde, hvis jeg sa til han i morgen at han måtte hadde han faktisk blitt både redd, sint og lei seg, og sannsynligvis bare gått hjem i stedet for å bli med dem. Tror ikke akkurat at det hadde vært positivt for noen.

Jeg er helt enig i at man må ta hensyn til at barn kan ha få venner og slikt, men har ikke inntrykk av at det er tilfelle her. Det er mer at sønnen min er populær, og at veldig mange vil leke med han, uten at han nødvendigvis er så interessert i å leke med alle andre. Nå tar han faktisk ansvar for å være inkluderende helt på egenhånd, å skulle tvinge en 5-åring til å være med noen hjem mot sin vilje er å dra det for langt.

Jeg er veldig lei meg for at denne gutten kanskje blir lei seg, det må jeg bare ta på min kappe. Jeg skal aldri noensinne igjen si ja til en lekeavtale uten å spørre han først. Jeg ble overrumplet da hun spurte, og følte ikke helt at jeg fikk muligheten til å si at det kommer an på om han vil, ikke bare om det passer, og jeg ville heller ikke sette guttungen i en situasjon der han måtte si nei foran dem da han kom bort til oss senere. Og hun burde ikke spurt foran sønnen sin. Men hun tok det vel som en selvfølge at han ville siden barnehagen visstnok har sagt at de har så god kontakt.

Vanligvis pleier barna å spørre hverandre om slikt, det er vel best at de får mulighet til det i framtiden.

Selvfølgelig kan du si han skal bli med denne gutten hjem. Om han er normalt omgjenfelug og som du sier bare vil leke med de større vil han ikke bli redd. Bare forklar at denne gutten gjerne vil leke å at de kommer til å få det kjempemoro.

Hva gjør du om gutten din ikke vil be spesielle barn i bursdagen si? Si at det er greit for at han ikke skal bli lei seg. Du legger jo all skyld på moren til denne gutten som kanskje ikke har så mange venner.

Anonymous poster hash: b61b8...fa0

[Lou Salome]

Hva hadde sønnen din blitt redd for? Hva hadde han blitt lei seg for? Og hvem hadde han blitt sint på? Populære, modne, omgjengelige barn oppfører seg da ikke slik? Og foreldrene til populære, omgjengelige barn ei heller.

"Tvinger", eller overtaler du han aldri til å dra et sted han ikke ønsker på forhånd akkurat den dagen: bursdag, butikken, legen, søndagstur, familiebesøk, barnevakt, lekeplassen?

[AnonymBruker]

Nå har jeg sendt melding om at det ikke blir noe av. Å tvinge han til å bli med noen hjem når han ikke vil er helt uaktuelt. Tror ikke engang jeg hadde greid om jeg prøvde, hvis jeg sa til han i morgen at han måtte hadde han faktisk blitt både redd, sint og lei seg, og sannsynligvis bare gått hjem i stedet for å bli med dem. Tror ikke akkurat at det hadde vært positivt for noen.

Jeg er helt enig i at man må ta hensyn til at barn kan ha få venner og slikt, men har ikke inntrykk av at det er tilfelle her. Det er mer at sønnen min er populær, og at veldig mange vil leke med han, uten at han nødvendigvis er så interessert i å leke med alle andre. Nå tar han faktisk ansvar for å være inkluderende helt på egenhånd, å skulle tvinge en 5-åring til å være med noen hjem mot sin vilje er å dra det for langt.

Jeg er veldig lei meg for at denne gutten kanskje blir lei seg, det må jeg bare ta på min kappe. Jeg skal aldri noensinne igjen si ja til en lekeavtale uten å spørre han først. Jeg ble overrumplet da hun spurte, og følte ikke helt at jeg fikk muligheten til å si at det kommer an på om han vil, ikke bare om det passer, og jeg ville heller ikke sette guttungen i en situasjon der han måtte si nei foran dem da han kom bort til oss senere. Og hun burde ikke spurt foran sønnen sin. Men hun tok det vel som en selvfølge at han ville siden barnehagen visstnok har sagt at de har så god kontakt.

Vanligvis pleier barna å spørre hverandre om slikt, det er vel best at de får mulighet til det i framtiden.

Alvorlig talt. Her kan jeg ikke gjøre noe annet enn å kalle deg for en stor idiot. Og du sier selv at din sønn liker godt å leke med de som er eldre, men siden det er din sønn så er det jo helt greit? Gud forby at noen andre skulle like det samme og at det skulle "gå utover" sønnen din. Dere kunne fint ha stukket innom der en time eller to på besøk. Makan til curlingsyndrom på dagens foreldre altså. ÆSJ!

Anonymous poster hash: 5ba4f...977

[AnonymBruker]

Her får du mye pepper, Ts, men jeg er faktisk helt enig i din avgjørelse her. Jeg har selv en slik gutt som er populær i klassen og var populær i barnehagen (han er eldre enn din). Han leker med alle på skolen og er vennlig og imøtekommende mot alle, men når det kommer til det å være med andre hjem, overnatting osv, så er han mer selektiv. Han trives ikke like godt med alle, og noen av de andre er interessert i ting han ikke er så interessert i osv. Det er litt ulikt modenhetsnivå på guttene i denne klassen, og han synes at noen av de andre guttene er opptatt av ting/leker han finner litt barnslige. Allikevel er han gjerne sammen med dem i friminuttene. Han har høy sosial kompetanse og tilpasser seg der.

Jeg synes vi skal ha respekt for barns egne ønsker i slike saker. De første skoleårene hadde han alle i klassen i bursdagsselskapet sitt. De siste par årene (har går nå i 7.klasse) har han invitert de han har mest til felles med + noen venner fra nabolag og fritidsaktiviteter. Altså de han regner som sine nærmeste venner. (Akkurat slik vi voksne gjør når vi inviterer til fest). Vi passer selvsagt på at det ikke er kun noen få som ikke blir invitert. Når han inviterer fra klassen, så er det mange som ikke blir invitert. Dette er akseptert i hans klasse og mange gjør det slik.

Jeg har lært meg å spørre sønnen min først før jeg svarer når jeg har fått slike forespørsler fra andre foreldre. Jeg kjøper meg alltid tid, slik at jeg får hørt med han hva han selv vil. Det er utelukket for meg å presse han til å bli med noen hjem, eller overnatte, når han ikke ønsker det. Nå når han etterhvert har blitt litt eldre, har det blitt enklere, fordi guttene avtaler nå for det meste seg i mellom. Jeg spør han ofte om det er noen som går alene i friminuttene e.l., men det er det heldigvis ikke.

Jeg synes du tok en riktig avgjørelse. Etterhvert som barna blir eldre bør vi la dem selv avgjøre hvem de skal leke med, hvem de trives sammen med. Men samtidig oppfordre dem til å være inkluderende og observante ift om noen går alene.

Anonymous poster hash: 4ae4f...42c

[AnonymBruker]

Det er veldig viktig å lære barn og holde avtaler. Her slipper gutten billig unna, synes jeg.

Anonymous poster hash: 43f6d...a4d

[Gjest Haaploes]

Her får du mye pepper, Ts, men jeg er faktisk helt enig i din avgjørelse her. Jeg har selv en slik gutt som er populær i klassen og var populær i barnehagen (han er eldre enn din). Han leker med alle på skolen og er vennlig og imøtekommende mot alle, men når det kommer til det å være med andre hjem, overnatting osv, så er han mer selektiv. Han trives ikke like godt med alle, og noen av de andre er interessert i ting han ikke er så interessert i osv. Det er litt ulikt modenhetsnivå på guttene i denne klassen, og han synes at noen av de andre guttene er opptatt av ting/leker han finner litt barnslige. Allikevel er han gjerne sammen med dem i friminuttene. Han har høy sosial kompetanse og tilpasser seg der.

Jeg synes vi skal ha respekt for barns egne ønsker i slike saker. De første skoleårene hadde han alle i klassen i bursdagsselskapet sitt. De siste par årene (har går nå i 7.klasse) har han invitert de han har mest til felles med + noen venner fra nabolag og fritidsaktiviteter. Altså de han regner som sine nærmeste venner. (Akkurat slik vi voksne gjør når vi inviterer til fest). Vi passer selvsagt på at det ikke er kun noen få som ikke blir invitert. Når han inviterer fra klassen, så er det mange som ikke blir invitert. Dette er akseptert i hans klasse og mange gjør det slik.

Jeg har lært meg å spørre sønnen min først før jeg svarer når jeg har fått slike forespørsler fra andre foreldre. Jeg kjøper meg alltid tid, slik at jeg får hørt med han hva han selv vil. Det er utelukket for meg å presse han til å bli med noen hjem, eller overnatte, når han ikke ønsker det. Nå når han etterhvert har blitt litt eldre, har det blitt enklere, fordi guttene avtaler nå for det meste seg i mellom. Jeg spør han ofte om det er noen som går alene i friminuttene e.l., men det er det heldigvis ikke.

Jeg synes du tok en riktig avgjørelse. Etterhvert som barna blir eldre bør vi la dem selv avgjøre hvem de skal leke med, hvem de trives sammen med. Men samtidig oppfordre dem til å være inkluderende og observante ift om noen går alene.

Anonymous poster hash: 4ae4f...42c

Det er vesentlig forskjell på en barneskolebarn og et barnehagebarn. En syvendeklassing bør da kunne ta ansvar for sitt eget sosialliv, og ikke være avhengig av at moren fungerer som en slags utsilingssekretær?

Jeg synes sønnen din burde dratt, TS, så kunne dere lært noe begge to. Du har nå lært at du ikke kan gjøre avtaler på dine sønns vegne uten å høre med ham først, han har lært...ingenting.

[AnonymBruker]

Det er vesentlig forskjell på en barneskolebarn og et barnehagebarn. En syvendeklassing bør da kunne ta ansvar for sitt eget sosialliv, og ikke være avhengig av at moren fungerer som en slags utsilingssekretær?

Jeg synes sønnen din burde dratt, TS, så kunne dere lært noe begge to. Du har nå lært at du ikke kan gjøre avtaler på dine sønns vegne uten å høre med ham først, han har lært...ingenting.

Du har ikke lest ordentlig hva jeg skriver. Min 7.klassing gjør avtaler selv nå. Men ikke da han gikk i barnehagen, samt de første skoleårene. Handler jo også om at foreldrene må ha mulighet til å bringe dem fram og tilbake i den alderen. Så da må foreldrene involveres.

Anonymous poster hash: 4ae4f...42c

[AnonymBruker]

Det er veldig viktig å lære barn og holde avtaler. Her slipper gutten billig unna, synes jeg.

Anonymous poster hash: 43f6d...a4d

Skal guttungen tvinges til å holde en avtale han ikke selv har inngått?

Anonymous poster hash: 4ae4f...42c

[Gjest Sirah]

Nå fikk jeg virkelig vondt av den andre gutten TS Dette syntes jeg at var virkelig dårlig gjort av deg. Sønnen din hadde garantert klart å kose seg hjemme hos denne gutten i en time. Så kunne dere heller latt være å inngå en ny avtale uten din søns sammtykke en annen gang. Her syntes jeg du skal skamme deg.

[AnonymBruker]

Skal guttungen tvinges til å holde en avtale han ikke selv har inngått?

Anonymous poster hash: 4ae4f...42c

Ja, i dette tilfelle bør han det for konsekvensene ved å bryte avtalen kan bli store for den andre gutten. Noen ganger må man bare gjøre ting selv om man ikke har lyst, av hensyn til andre. Sånn fungerer det i et samfunn.

Anonymous poster hash: 43f6d...a4d

[AnonymBruker]

Ja, i dette tilfelle bør han det for konsekvensene ved å bryte avtalen kan bli store for den andre gutten. Noen ganger må man bare gjøre ting selv om man ikke har lyst, av hensyn til andre. Sånn fungerer det i et samfunn.

Anonymous poster hash: 43f6d...a4d

Så mor skal tvinge han dit - om så gråtende? Ja, det blir sikkert et hyggelig besøk.. Helt sikker på at den andre gutten takler helt fint at det ikke passet at Ts sin gutt kom på besøk akkurat i dag. Man må lære seg å takle skuffelser også. Han får sikkert ikke et livslangt traume av dette. Hvis den andre guttens mor er klok, så sier hun til gutten sin at noe kom i veien. Hun sier selvsagt ikke at han ikke ville.

Anonymous poster hash: 4ae4f...42c

[Harlekin]

Det er veldig viktig å lære barn og holde avtaler. Her slipper gutten billig unna, synes jeg.

Anonymous poster hash: 43f6d...a4d

Men her er det faktisk ikke gutten selv som har inngått noen avtale, men moren på hans vegne. Da blir det feil å tvinge ham.

I denne situasjonen hadde jeg dratt på besøk sammen med gutten, jeg hadde absolutt ikke sendt ham alene om han ikke ville.

TS, jeg synes du skal snakke med denne moren, jeg, og fortelle grunnen til at du avlyste, og at du gjorde en feil i å akseptere invitasjonen uten å snakke med barnet ditt først.

[Harlekin]

Ja, i dette tilfelle bør han det for konsekvensene ved å bryte avtalen kan bli store for den andre gutten. Noen ganger må man bare gjøre ting selv om man ikke har lyst, av hensyn til andre. Sånn fungerer det i et samfunn.

Anonymous poster hash: 43f6d...a4d

Vel, konsekvensene av å tvinge TS' gutt til noe han ikke vil og ikke har lagt opp til selv, kan bli minst like store. I denne situasjonen er det de voksne som har begått feilen, og det er de som må rette opp i det.