Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

" ja sånn er det å ha barn!"

Recommended Posts

AnonymBruker

Hehe men der er jo faktisk litt sannhet i det da. Jeg tror de fleste som får barn får seg en virkelig oppvekker på hva bekymringer, ansvar, lite søvn og forpliktelser EGENtLIG er;)

Du må huske på at vi har opplevd "begge deler", så vi har jo sammenlikningsgrunnlag... Jeg trodde jeg var trøtt på mandags morgen før, men OMG jeg visste ikke hva trøtthet var engang!! Greit å vise litt respekt for folk som er i en situasjon man selv ikke aner noenting om.

Jeg har selv takket nei til kinokvelder fordi jeg jeg er så trøtt at jeg vil gråte. Handler lite om å gidde. Show some respect;)

Anonymous poster hash: 1f209...8b4

Men du forutsetter at de barnløse har samme liv som det du hadde som barnløs, hva vet vel du om det?

Hva med bare å ha respekt for hverandre, og akseptere at vi ofte vet lite om hverandres liv? Alle har sitt å slite med, uavhengig av den overfladiske livssituasjonen vi ser utenfra :)

Anonymous poster hash: c668f...ea7

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

FrkHumle

Jeg skjønner ikke at den kommentaren er noe å bry seg om? Jeg svarer bare "Jepp" med et smil, og da er det jo ingeting med å diskutere?

Jeg er også enig med de som sier de er vant til at kommentaren kommer i andre sammenhenger, så jeg ville heller tolket det til at det er noe hun stadfester, i sin egen vurdering om barn. Hver gang hun opplever at du ikke kan delta på noe, så slår hun fast (mest for sin egen del), at ja, sånn er det å ha barn. Og det er jo sant. Med barn får man mer lyst til å være hjemme, og det er naturlig å gå glipp av ting. Det hun sier er jo altså sant, så hvorfor bry seg?

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hehe men der er jo faktisk litt sannhet i det da. Jeg tror de fleste som får barn får seg en virkelig oppvekker på hva bekymringer, ansvar, lite søvn og forpliktelser EGENtLIG er;)

Du må huske på at vi har opplevd "begge deler", så vi har jo sammenlikningsgrunnlag... Jeg trodde jeg var trøtt på mandags morgen før, men OMG jeg visste ikke hva trøtthet var engang!! Greit å vise litt respekt for folk som er i en situasjon man selv ikke aner noenting om.

Jeg har selv takket nei til kinokvelder fordi jeg jeg er så trøtt at jeg vil gråte. Handler lite om å gidde. Show some respect;)

Anonymous poster hash: 1f209...8b4

Nei, dere som har barn har ikke opplevd begge deler. Dere har ikke et godt sammenligningsgrunnlag.

Det er noe helt annet å være en voksen som har tatt et bevisst valg om å være frivillig barnløs enn å være en ung voksen i 20-30 årsalderen som lever livet før en får barn.

Anonymous poster hash: 5dee3...955

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Men du forutsetter at de barnløse har samme liv som det du hadde som barnløs, hva vet vel du om det?

Hva med bare å ha respekt for hverandre, og akseptere at vi ofte vet lite om hverandres liv? Alle har sitt å slite med, uavhengig av den overfladiske livssituasjonen vi ser utenfra :)

Anonymous poster hash: c668f...ea7

Ja nettopp det er jo det jeg også mener. Men poenget mitt er at man vet ikke hvordan det er å ha barn før man har det selv, så det kan være lurt å ikke ha for bastante meninger om hvordan det er/ikke er. Kan bli mange kameler å svelge den dagen man kanskje får barn selv.

Blant de jeg kjenner så vet jeg ganske mye om livet deres.

Nå til dags har de fleste levd et langt og innholdsrikt voksenliv før vi får barn. Så de fleste har litt å sammenlikne med.

Til ts: jeg ville ikke reagert så veldig på de kommentarene. Bedre at hun anerkjenner at det faktisk er grunnen din til ikke å kunne leve helt som før, enn å argumentere for at barn ikke er noen unnskyldning.

Anonymous poster hash: 1f209...8b4

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Nei, dere som har barn har ikke opplevd begge deler. Dere har ikke et godt sammenligningsgrunnlag.

Det er noe helt annet å være en voksen som har tatt et bevisst valg om å være frivillig barnløs enn å være en ung voksen i 20-30 årsalderen som lever livet før en får barn.

Anonymous poster hash: 5dee3...955

Men her er det jo snakk om jevngamle unge voksne som levde samme type liv, helt til hun ene fikk barn og ting endret seg for henne. Og det ga gnissninger i vennskapet.

Så du mener man ikke får flere bekymringer og forpliktelser av å få barn? Vi med barn får jo også de andre "voksenbekymringene" i tillegg. Vi får også sykdommer, foreldre som eldres, jobbproblemer osv. Mener ikke at noen automatisk har det verre eller bedre enn andre hvis det er det du tror.

Anonymous poster hash: 1f209...8b4

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Nei, dere som har barn har ikke opplevd begge deler. Dere har ikke et godt sammenligningsgrunnlag.

Det er noe helt annet å være en voksen som har tatt et bevisst valg om å være frivillig barnløs enn å være en ung voksen i 20-30 årsalderen som lever livet før en får barn.

Anonymous poster hash: 5dee3...955

Jo.

jeg levde hele 20 årene som "bevist barnløs".

Jeg valgte å få barn først i 30 årene, etter at jeg pga en bestemt opplevelse snudde perspektivet mitt.

OG jeg synes påstanden om at de med barn ikke skulle skjønne hvordan det er å leve uten barn bare fordi de ikke har levd som "bevist barnløs" er rimelig spesiell.

Anonymous poster hash: 6f441...cac

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Jeg skjønner ikke at den kommentaren er noe å bry seg om? Jeg svarer bare "Jepp" med et smil, og da er det jo ingeting med å diskutere?

Jeg er også enig med de som sier de er vant til at kommentaren kommer i andre sammenhenger, så jeg ville heller tolket det til at det er noe hun stadfester, i sin egen vurdering om barn. Hver gang hun opplever at du ikke kan delta på noe, så slår hun fast (mest for sin egen del), at ja, sånn er det å ha barn. Og det er jo sant. Med barn får man mer lyst til å være hjemme, og det er naturlig å gå glipp av ting. Det hun sier er jo altså sant, så hvorfor bry seg?

Jeg skjønner at du syns det ikke er noe å bry seg om.. Men dette handler mest om måten hun sier det på. Hun fryder seg. Bare f.eks nå i jula så hadde vi ikke barnevakt for å dra ut på en konsert, og da var det første hun selvfølgelig sa: " ja sånn er det å ha barn!!" Mens hun gnidde seg i hendene og gliste. Men mulig jeg er overfølsom når det gjelder alt som har med barnet mitt å gjøre. Denne venninna vet at dette barnet vårt er planlagt og veldig ønsket, så jeg skjønner ikke hvorfor hun må være drittkjerring å ramse opp alt jeg går glipp av.. Jeg er ikke 18 år heller. Jeg er 28 og har opplevd mye før jeg fikk barn..

Anonymous poster hash: 48fec...d5c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gjest

Kjenner jeg er rimelig lei av denne kommentaren fra min single barnløse venninne.

Den kommentaren kommer som oftest hvis det er en fest jeg går glipp av. Det blir sagt så spydig at jeg blir skikkelig irritert men klarerikke å si noe tilbake. Skjønner ikke hvorfor hun føler hun er nødt til å si sånn.. noen som kjenner seg igjen? Hva svarer dere? Vil gjerne legge til at jeg kunne ikke brydd meg mindre om jeg går glipp av en fest/konsert. Har samboer og en herlig 2 åring. Og vil vi absolutt, så får vi barnevakt. .

Anonymous poster hash: a6af6...93a

Vil også legge til at hun er på desperat jakt for å finne en mann å få barn med..

Anonymous poster hash: 48fec...d5c

Vel, men hvis du ikke er så lei deg for å gå glipp av fester/konserter, hvorfor kommer hun med det der da? Det må jo være noe du har sagt i festers/konserters anledning. For det er jo ingen vits i å komme med en liner som det der hvis ikke.

Share this post


Link to post
Share on other sites
Maleficenta

Det var ikke sånn jeg oppfattet henne i det hele tatt, tenkte at hun forsøker å støtte TS og gi TS andre måter å tenke på dette på, heller se på det som noe positivt da enn at vennene mener det stygt. Du bør ikke se på ting med et kritisk blikk alltid, du høres noe feilsøkende ut

Anonymous poster hash: dadca...d05

Ja mulig det. Fikk litt følelsen bre av at hun fryder seg over at hennes barnløse venner ikke har det hun har

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gjest

Jeg skjønner at du syns det ikke er noe å bry seg om.. Men dette handler mest om måten hun sier det på. Hun fryder seg. Bare f.eks nå i jula så hadde vi ikke barnevakt for å dra ut på en konsert, og da var det første hun selvfølgelig sa: " ja sånn er det å ha barn!!" Mens hun gnidde seg i hendene og gliste. Men mulig jeg er overfølsom når det gjelder alt som har med barnet mitt å gjøre. Denne venninna vet at dette barnet vårt er planlagt og veldig ønsket, så jeg skjønner ikke hvorfor hun må være drittkjerring å ramse opp alt jeg går glipp av.. Jeg er ikke 18 år heller. Jeg er 28 og har opplevd mye før jeg fikk barn..

Anonymous poster hash: 48fec...d5c

Vel, det var teit av henne, enig i det. Å være singel og barnløs og kanskje føle på at alle andre finner en fin fyr de vil leve livet sitt og få barn med er ingen unnskyldning for dårlig oppførsel.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg skjønner at du syns det ikke er noe å bry seg om.. Men dette handler mest om måten hun sier det på. Hun fryder seg. Bare f.eks nå i jula så hadde vi ikke barnevakt for å dra ut på en konsert, og da var det første hun selvfølgelig sa: " ja sånn er det å ha barn!!" Mens hun gnidde seg i hendene og gliste. Men mulig jeg er overfølsom når det gjelder alt som har med barnet mitt å gjøre. Denne venninna vet at dette barnet vårt er planlagt og veldig ønsket, så jeg skjønner ikke hvorfor hun må være drittkjerring å ramse opp alt jeg går glipp av.. Jeg er ikke 18 år heller. Jeg er 28 og har opplevd mye før jeg fikk barn..

Anonymous poster hash: 48fec...d5c

Jeg tror faktisk jeg ikke hadde reagert på det i det hele tatt jeg. Kunne funnet på å si sånn selv, dersom det var jeg som ikke kunne bli med pga barn.

Men jeg var jo ikke der og opplevde det da.

Hva med å svare smørblid "ja sånn er det:)" evt slenge på en "men det er vel verdt det" eller "det er en tid for alt" dersom du føler at hun bitcher..

Anonymous poster hash: 1f209...8b4

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Kjenner jeg er rimelig lei av denne kommentaren fra min single barnløse venninne.

Den kommentaren kommer som oftest hvis det er en fest jeg går glipp av. Det blir sagt så spydig at jeg blir skikkelig irritert men klarerikke å si noe tilbake. Skjønner ikke hvorfor hun føler hun er nødt til å si sånn.. noen som kjenner seg igjen? Hva svarer dere? Vil gjerne legge til at jeg kunne ikke brydd meg mindre om jeg går glipp av en fest/konsert. Har samboer og en herlig 2 åring. Og vil vi absolutt, så får vi barnevakt. .

Anonymous poster hash: a6af6...93a

Jeg har barn, og jeg er den som sier "ja sånn er det å ha barn" av og til.

Spesielt når noen klager over at de ikke kan være med på konsert, kino, at de var våkne hele natten, at barnet er sykt osv.

Slike ting må man regne med når man har fått barn, for slik er det å ha barn.

Nå sier du at du ikke alltid vil være med, og at det ikke gjør noe at du går glipp av ting, men er du sikker på at du formidler dette, og at det ikke høres ut som om du klager på at du går glipp av mye?

Eller kanskje er du som en venninne av meg, som later som om hun gjerne skulle vært med, men som bruker barna sine som en unnskyldning for ikke å være med?

Det virker bare så rart at noen sier slikt uten at du selv har gitt uttrykk for at du skulle ønsket at det var annerledes.

Anonymous poster hash: bb1f0...a0b

Share this post


Link to post
Share on other sites
attegløyma

Istemmer de som forteller at de hører dette fra folk med barn.

Gjerne de med barn som mener at det er først når man blir foreldre at man blir Voksen med et Liv og Forståelse for hva Ansvar, Problemer, Bekymringer og Forpliktelser er. (En tilstand jeg for øvrig mistenker at oppstår omtrent rundt samme tid som det sagnomsuste organet "mammahjertet" utvikles. :P )

Det er irriterende, for øvrig.

Anonymous poster hash: 97e85...a65

Eg har ungar, berre så det er sagt. Men eg har ikkje utvikla mammahjarte er eg redd, og meinar framleis at livet var både meiningsfylt og interessant før eg fekk desse karane, samt at eg hadde evna til å føle kjærleik før og. Så sånne folk irriterte meg då eg var barnlaus, no finn eg dei mest latterlige ;) Åh, og for ikkje å snakke om dei som meinar at eigne ungar sin drit luktar godt. Drit luktar drit, sånn er det berre. Men slik er det å ha ungar ;)

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Gjest

Tror sånn sett at både barnløse single og slitne mødre er like gode til å bitche bittelitt.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hehe men der er jo faktisk litt sannhet i det da. Jeg tror de fleste som får barn får seg en virkelig oppvekker på hva bekymringer, ansvar, lite søvn og forpliktelser EGENtLIG er;)

Du må huske på at vi har opplevd "begge deler", så vi har jo sammenlikningsgrunnlag... Jeg trodde jeg var trøtt på mandags morgen før, men OMG jeg visste ikke hva trøtthet var engang!! Greit å vise litt respekt for folk som er i en situasjon man selv ikke aner noenting om.

Jeg har selv takket nei til kinokvelder fordi jeg jeg er så trøtt at jeg vil gråte. Handler lite om å gidde. Show some respect;)

Anonymous poster hash: 1f209...8b4

Du kan ikke sammenligne det å være barnløs 22 åring med å være voksen 40 åring og ha opplevd begge deler, for det har du ikke og det er stor forskjell. Du aner jo egentlig ingenting om det å være enslig 40 åring uten barn, så hva med å ha litt respekt for det?

Anonymous poster hash: 14684...a35

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gjest

Du kan ikke sammenligne det å være barnløs 22 åring med å være voksen 40 åring og ha opplevd begge deler, for det har du ikke og det er stor forskjell. Du aner jo egentlig ingenting om det å være enslig 40 åring uten barn, så hva med å ha litt respekt for det?

Anonymous poster hash: 14684...a35

Jeg er singel dame på snart 40 år uten barn og det går bra det. Jeg har slått meg med ro at det ikke blir barn på meg. Jeg har det storveies i livet mitt og trenger ingen respekt pga akkurat det. Og å leve livet sitt må jo være målet for alle, både oss barnløse og de med barn.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Du kan ikke sammenligne det å være barnløs 22 åring med å være voksen 40 åring og ha opplevd begge deler, for det har du ikke og det er stor forskjell. Du aner jo egentlig ingenting om det å være enslig 40 åring uten barn, så hva med å ha litt respekt for det?

Anonymous poster hash: 14684...a35

Fikk barn midt i 30årene selv, så har da litt sammenlikningsgrunnlag. Og, uansett, poenget er at man ofte får et slag i tryne når man får barn hva angår bekymringer/forpliktelser/søvnmangel. Hvordan kan du benekte dette når du ikke har opplevd det selv? Vi som har barn har da bedre sammenlikningsgrunnlag enn de som ikke har barn?

Anonymous poster hash: 1f209...8b4

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Gjest

Fikk barn midt i 30årene selv, så har da litt sammenlikningsgrunnlag. Og, uansett, poenget er at man ofte får et slag i tryne når man får barn hva angår bekymringer/forpliktelser/søvnmangel. Hvordan kan du benekte dette når du ikke har opplevd det selv? Vi som har barn har da bedre sammenlikningsgrunnlag enn de som ikke har barn?

Anonymous poster hash: 1f209...8b4

Det har du rett i, men det er ikke det samme som at single og barnløse ikke har bekymringer.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg hører bare den setningen fra mine venninner som HAR barn. Virker som om det er en fin "unnskyldning" å bruke i stedet for å være ærlig og si at man ikke gidder å komme på venninnekveld eller bli med på kino en sjelden gang.

Og dette er vel grunnen til at mange med barn føler de må forsvare valgene de gjør opp mot venner som ikke har det. Det har sjeldent noe med giddesløshet å gjøre men at prioriteringene gjerne forandrer seg når man har små barn. Jeg personlig har veldig lite overskudd til å fungere utover klokka 20.00 på kvelden etter endt dag og dagen etter venninnekvelden når du kan ligge i senga og sove ut rødvinsrusen til klokka to så har fremdeles de med barn unger som starter dagen akkurat når de pleier uavhenging av når det passer meg. Noen gang tenkt på det?

Anonymous poster hash: c3e08...1fd

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Istemmer de som forteller at de hører dette fra folk med barn.

Gjerne de med barn som mener at det er først når man blir foreldre at man blir Voksen med et Liv og Forståelse for hva Ansvar, Problemer, Bekymringer og Forpliktelser er. (En tilstand jeg for øvrig mistenker at oppstår omtrent rundt samme tid som det sagnomsuste organet "mammahjertet" utvikles. :P )

Det er irriterende, for øvrig.

Anonymous poster hash: 97e85...a65

Men det er slik det føles!

Anonymous poster hash: fd7ae...44c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.

Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...