Har uføre rett til å kose seg?

[Chifru]

Så klart alle skal få lov å kose seg, ufør eller ei, mener jeg.

Å "kose seg" trenger ikke nødvendigvis å koste skjorta.

[Cowboy Lotte]

Vet ikke om dette var ironi, eller om du bare er en drittsekk. Om det var det første, var det ikke morsomt. Om det var det andre, så får du ha lykke til videre i livet (du kan trenge det).

Meningen min var at vi virkelig trenger et strengt land hvor kun de som virkelig er syk får trygd. Mens alle som bare er litt 'sliten' eller har litt 'angst' skal bli plassert på en varig trygd... Nå forventet jeg ikke at kommunist-hippier skulle forstå budskapet mitt da...

[AnonymBruker]

Meningen min var at vi virkelig trenger et strengt land hvor kun de som virkelig er syk får trygd. Mens alle som bare er litt 'sliten' eller har litt 'angst' skal bli plassert på en varig trygd... Nå forventet jeg ikke at kommunist-hippier skulle forstå budskapet mitt da...

Hva mener du med litt "angst"?

Er enig i at man trenger et system hvor de som virkelig er syke får trygd.

Anonymous poster hash: 87014...a2e

[Cowboy Lotte]

Hva mener du med litt "angst"?

Er enig i at man trenger et system hvor de som virkelig er syke får trygd.

Anonymous poster hash: 87014...a2e

Bra at du endelig ser lyset.. Jeg mener de som drikker seg dritings og skylder på angst fordi de ikke husker hva de sa til sjefen forrige dag... Eller de som kanskje møtte litt motgang, men istedet for å finne noe annet, gir opp for resten av livet fordi første jobb ikke møtte de skyhøye forventningene vi har i dagens samfunn...

[AnonymBruker]

Jeg ser at flere her snakker om at å kose seg behøver ikke å koste så mye... mener dere at det vekker større harme blant skattebetalerne når de ser at uføre koser seg med noe som koster penger?

F.eks sydenturer, eller andre luksusting? Eller er det et generelt irritasjonsmoment at uføre koser seg uansett? Siden det er så mye hets her, mener jeg?

Om man er ufør, er man kanskje ikke frisk nok til å kose seg? Om man er frisk nok til å kose seg, burde man kanskje jobbe istedet for?

Når vil isåfall en ufør kose seg for mye? Og hva definerer den enkelte som "for mye kos for en ufør?"

Anonymous poster hash: 3317f...ad5

[AnonymBruker]

Bra at du endelig ser lyset.. Jeg mener de som drikker seg dritings og skylder på angst fordi de ikke husker hva de sa til sjefen forrige dag... Eller de som kanskje møtte litt motgang, men istedet for å finne noe annet, gir opp for resten av livet fordi første jobb ikke møtte de skyhøye forventningene vi har i dagens samfunn...

Hva mener du med dette? Endelig ser lyset? Jeg har ikke sagt noe jer tidligere.

Anonymous poster hash: 87014...a2e

[AnonymBruker]

Av nysgjerrighet, hva er det som er så ille hjemme kontra i syden? Hva er dette hverdagsmaset du snakker om? Hvorfor var det ikke stressende å ligge der nede, kontra å ligge eks. på sofaen hjemme?

Mener ikke å være frekk, men jeg skjønner ikke helt hvorfor 1 uke et sted du angivelig er like dårlig er mindre stressende enn å være syk hjemme?

Anonymous poster hash: a39ba...7dc

Hjemme går jeg bare rundt og tenker, jeg tenker på alt det jeg skulle ha gjort, alt det jeg ikke får til å gjøre, jeg går stort sett bare rundt min egen akse og gruer meg, stresser. Tenker at jeg burde ha vaska leiligheta, men veit at jeg ikke har overskudd til å gjøre det - og når jeg først har litt overskudd stikker jeg ut herifra så fort jeg får det til, og så går jeg rndt med dårlig samvittighet fordi jeg ikke har gjort det jeg burde ha gjort. I den perioden var det også jævlig mye styr med nav, jeg ble sendt rundt som en kasteball mellom forskjellige folk og instanser på nav og hos legen, og visste hverken inn eller ut. Føler meg ubrukelig når alle jobber eller går skole, og jeg bare ligger hjemme.. I tillegg til det ringer mobilen uten stans, og hvis jeg slår den av eller lar vær å svare tror folk jeg har dødd, så da kommer de på døra i stedet, så jeg får aldri muligheten til å slappe av og hente meg inn. På ferie, uavhengig av om du reiser på hytta eller til et annet land, så er det null forventninger, ingen forventer at jeg skal være der eller der, ingen forventer ditt og datt, det stilles ingen krav. Så da fikk jeg altså muligheten til å slå av mobilen uten at folk kom på døra, jeg fikk ligge i ro og mak og lese og slappe av, jeg dro ut og spise god mat, når jeg følte meg i form til det gikk jeg meg en tur. Det var utrolig avslappende - for ikke å snakke om varmt! Bare varmen og sola hjelper jo en hel del. Selv om sykdommen var like plagsom og aktiv trengte jeg bare å ta hensyn til meg selv og mine egne ønsker, og INGEN kunne si, tenke eller mene noe annet. Så som sagt, hadde det ikke vært for at det samme helvetet starta igjen med en gang jeg kom hjem så hadde jeg kanskje kunnet prøvd meg i arbeid igjen, fordi jeg fikk slappet av og henta meg inn, slik at den mentale delen ble bedre, jeg så liksom litt lysere på tilværelsen. Den som påstår at det er ENKELT å gå på nav har aldri vært der selv.. Det er en heltidsjobb i seg selv frem til du endelig kommer frem til en litt mer langvarig løsning.

Anonymous poster hash: 38038...374

[vannm75]

Jeg reiste til syden ei uke i høst, holdt på å gå på veggen av å bare være hjemme. Fikk ikke gjort så jævlig mye utover å ligge på stranda rett utenfor hotellet og lese, men fy faen det var godt! Alt stresset jeg bærer på her hjemme - som er en del av det som gjør at sykdommen ikke bedrer seg - bare rant av meg. Ingen krav, ingen forventninger, ingen mas, jeg gjorde akkurat som jeg ville, og slappet av så mye som jeg greide. Vondt hadde jeg selvfølgelig da også, dårlig var jeg hele tiden, og jeg måtte ta tidlig kveld nesten hver dag, og tilbringte nok en del tid på hotellrommet mer enn man "skal" på sydenferie, men når jeg kom hjem følte jeg meg som et nytt menneske. Hvis den formen bare hadde holdt seg (dvs, hvis ikke jeg fikk hverdagen slengt i trynet med en gang jeg kom inn døra her hjemme) kunne jeg faktisk ha diskutert med lege og nav om å så smått prøve meg i arbeid igjen. Fikk forsåvidt ferien av mamma, fordi hun mente jeg måtte komme meg bort før jeg møtte veggen fullstendig. Skal jeg ha dårlig samvittighet for det fordi "syke mennesker ikke har rett til å kose seg siden de ikke jobber"?

Anonymous poster hash: 38038...374 [/acdet

det er vel nettopp på grunn av slike som deg, at dere uføre har fått ett sånt rykte... et eller annet sted har jo denne "oppfattelsen" oppstått. gla på vegne av storsamfunnet at folk er såpass kritisk..

jeg mener at alle kan gjøre noe... i større eller mindre grad.... men det er menneskelig å velge minste motstads vei.. men da kan du heller ikke kreve din rett... det er no min mening.

husk det er ingen menneskerett å kunne dra til syden, men som arbeidstaker, har du en rettighet å ha ferie.kjenner mange som jobber liver av seg og likevel ikke kan dra på ferie pga store utgifter og barn...

Endret 11. januar 2015 av vannm75

[vannm75]

"lediggangen er roten til alt vondt"

[vannm75]

Hjemme går jeg bare rundt og tenker, jeg tenker på alt det jeg skulle ha gjort, alt det jeg ikke får til å gjøre, jeg går stort sett bare rundt min egen akse og gruer meg, stresser. Tenker at jeg burde ha vaska leiligheta, men veit at jeg ikke har overskudd til å gjøre det - og når jeg først har litt overskudd stikker jeg ut herifra så fort jeg får det til, og så går jeg rndt med dårlig samvittighet fordi jeg ikke har gjort det jeg burde ha gjort. I den perioden var det også jævlig mye styr med nav, jeg ble sendt rundt som en kasteball mellom forskjellige folk og instanser på nav og hos legen, og visste hverken inn eller ut. Føler meg ubrukelig når alle jobber eller går skole, og jeg bare ligger hjemme.. I tillegg til det ringer mobilen uten stans, og hvis jeg slår den av eller lar vær å svare tror folk jeg har dødd, så da kommer de på døra i stedet, så jeg får aldri muligheten til å slappe av og hente meg inn. På ferie, uavhengig av om du reiser på hytta eller til et annet land, så er det null forventninger, ingen forventer at jeg skal være der eller der, ingen forventer ditt og datt, det stilles ingen krav. Så da fikk jeg altså muligheten til å slå av mobilen uten at folk kom på døra, jeg fikk ligge i ro og mak og lese og slappe av, jeg dro ut og spise god mat, når jeg følte meg i form til det gikk jeg meg en tur. Det var utrolig avslappende - for ikke å snakke om varmt! Bare varmen og sola hjelper jo en hel del. Selv om sykdommen var like plagsom og aktiv trengte jeg bare å ta hensyn til meg selv og mine egne ønsker, og INGEN kunne si, tenke eller mene noe annet. Så som sagt, hadde det ikke vært for at det samme helvetet starta igjen med en gang jeg kom hjem så hadde jeg kanskje kunnet prøvd meg i arbeid igjen, fordi jeg fikk slappet av og henta meg inn, slik at den mentale delen ble bedre, jeg så liksom litt lysere på tilværelsen. Den som påstår at det er ENKELT å gå på nav har aldri vært der selv.. Det er en heltidsjobb i seg selv frem til du endelig kommer frem til en litt mer langvarig løsning.

Anonymous poster hash: 38038...374

"lediggang er roten til alt vondt".

[AnonymBruker]

Hjelpes for en innstilling enkelte har mot uføretrygdede, det er skremmende.

Jeg er 100% i jobb, men har fått en kronisk sykdom, smerter 24/7 og vet at jeg kommer til å bli uføretrygded lenge før jeg når pensjonsalder. Ikke det at jeg tror jeg kan bare gå til NAV å bestille det, men det er NAV sier til meg.

Jeg håper virkelig at jeg ikke får stygge blikk når den tiden kommer, der jeg går til postkassa å henter min avis hver dag, håper at folk ikke tenker stygt om meg når jeg er i butikken å handler mat, eller er bare ute å går en liten tur. Det kan være jeg kommer meg på storbyferie/sydenferie også.. hvem vet, men skal andre tenke fælt om meg grunnet dette?! Skam dere, jeg har ikke valgt å leve med smerter 24/7. La meg få gjøre det beste utav min hverdag uten dere trenger å bry dere.

Anonymous poster hash: f84ad...3e9

[AnonymBruker]

det er vel nettopp på grunn av slike som deg, at dere uføre har fått ett sånt rykte... et eller annet sted har jo denne "oppfattelsen" oppstått. gla på vegne av storsamfunnet at folk er såpass kritisk..

jeg mener at alle kan gjøre noe... i større eller mindre grad.... men det er menneskelig å velge minste motstads vei.. men da kan du heller ikke kreve din rett... det er no min mening.

husk det er ingen menneskerett å kunne dra til syden, men som arbeidstaker, har du en rettighet å ha ferie.kjenner mange som jobber liver av seg og likevel ikke kan dra på ferie pga store utgifter og barn...

Tydelig at du har veldig liten innsikt i hva det betyr å være syk.

Men disse du snakker om som jobber livet av seg og likevel ikke kan dra på ferie. Da er det

vel bare for disse å minske utgiftene sine da og ikke minst la være å få barn .

Anonymous poster hash: c5f71...fd6

[AnonymBruker]

det er vel nettopp på grunn av slike som deg, at dere uføre har fått ett sånt rykte... et eller annet sted har jo denne "oppfattelsen" oppstått. gla på vegne av storsamfunnet at folk er såpass kritisk..

jeg mener at alle kan gjøre noe... i større eller mindre grad.... men det er menneskelig å velge minste motstads vei.. men da kan du heller ikke kreve din rett... det er no min mening.

husk det er ingen menneskerett å kunne dra til syden, men som arbeidstaker, har du en rettighet å ha ferie.kjenner mange som jobber liver av seg og likevel ikke kan dra på ferie pga store utgifter og barn...

er du ikke riktig velbevart?!

Hva da rykte?! Når folk velger å hisse seg opp eller falle for dette "ryktet" du snakker om så synes jeg det sier mer om de som person enn noe annet.

Du har rett i at å reise til syden ikke er en menneskerett. Men hvem er du (eller noen av oss andre) til å dømme hvem som har rett til dette eller ikke? hva vet vi om bakgrunnen til dette? Nå nevnte AB`en det er snakk om at hun fikk ferien i gave av moren, men hva om hun hadde spart til denne turen i mnd./år? prioritert bort div matvarer og andre aktiviteter til fordel for å kunne spare? Det er ingen menneskerett, men folk må da for f.. velge hvordan de prioriterer økonomien selv. Er ikke som hun har dratt ned på nav og sagt "hei, neste mnd. vil jeg reise til kreta, gidder dere bestille tur og fikse med transport og sende regninga til staten?"

Det er skammelig å tenke på mange av holdningene mennesker har til de uføre. Hvor mye de stjeler og bruker av skattepengene våre. Ingen stjeler mine skattepenger, skattepengene mine er penger jeg betaler som forsikring for at jeg blir fanget opp om ulykka også skulle treffe meg.

og bare for å påpeke det først som sist; jeg er ikke uføretrygdet selv, ei heller har jeg noen nære relasjoner til noen som er det.

til ts: uføre har all rett til å kose seg på lik linje som de som er i arbeid. Jeg stusser aldri over de uføre som legger ut bilder ol. på facebook om "kose-tid", fordi jeg vet ingenting om de andre timene i døgnet som ikke er på bildene.

Anonymous poster hash: ac0df...29b

[AnonymBruker]

NAV systemet er ubrukelig. Stakkars kvinne!

http://www.blv.no/lokalsider/sortland/article7375077.ece

Problemet med NAV sammeslåing av tidligere etater.

Trygde etat + Arbeids etat = NAV!

Anonymous poster hash: ca52a...c7e

[Gjest Kili]

Mange av de som er i jobb vil utrydde oss som får hjelp av nav eller er uføre. Vi kan ikke kose oss vi. Vi må lide så de sjalu skrikerungene i jobb får fred i sjela si.

Endret 11. januar 2015 av Tissefant

[Gjest Uhumskheter]

Nei det skal bare sitte i et hjørne i mørket å spise på tørt brød og drikke et halvt glass med vann.

Nei, ikke spise det tørre brødet. Bare slikke på det. Så det varer lengre.

[AnonymBruker]

Hjelpes for en innstilling enkelte har mot uføretrygdede, det er skremmende.

Jeg er 100% i jobb, men har fått en kronisk sykdom, smerter 24/7 og vet at jeg kommer til å bli uføretrygded lenge før jeg når pensjonsalder. Ikke det at jeg tror jeg kan bare gå til NAV å bestille det, men det er NAV sier til meg.

Jeg håper virkelig at jeg ikke får stygge blikk når den tiden kommer, der jeg går til postkassa å henter min avis hver dag, håper at folk ikke tenker stygt om meg når jeg er i butikken å handler mat, eller er bare ute å går en liten tur. Det kan være jeg kommer meg på storbyferie/sydenferie også.. hvem vet, men skal andre tenke fælt om meg grunnet dette?! Skam dere, jeg har ikke valgt å leve med smerter 24/7. La meg få gjøre det beste utav min hverdag uten dere trenger å bry dere.

Anonymous poster hash: f84ad...3e9

Jeg tror nok ikke de fleste ønsker å nekte noen som faktisk er syke og har smerter å kose seg om man går på trygd, og du vil jo i høyeste grad ha bidratt om du skulle bli uføretrygdet i fremtiden.

Det som provoserer meg er først og fremst de som overdriver en del med tanke på egne sykdommer/lidelser og greier å få trygd på et vaklende grunnlag og jeg har full forståelse for at folk syntes det er provoserende når en som f. eks er trygdet på grunn av kroniske plager i ryggen henge i husveggen og utfører tyngre vedlikeholdsarbeide på skattebetalernes bekostning. Med andre ord reagerer man på at folk utfører oppgaver på privaten som var utgangspunktet for at man ble trygdet.

Anonymous poster hash: 994d8...094

[Gjest KlippKlapp]

Å kose seg som ufør er helt greit. Å forlange at samfunnet skal betale deg det samme for å være hjemmeværende som å være i full jobb, for at du skal kunne dra på flere ferier er ikke greit. Og ja, det finnes nok av dem som mener dette.

Endret 11. januar 2015 av KlippKlapp

[AnonymBruker]

Mange av de som er i jobb vil utrydde oss som får hjelp av nav eller er uføre. Vi kan ikke kose oss vi. Vi må lide så de i jobb får fred i sjela si.

Er du sikker på det? Eller kan det tenkes at man reagerer på de som har trygd på et ikke helt legitimt grunnlag? Snakker da på ingen måte om folk som faktisk har behov for det og som er syke, men folk som har vært litt for flinke med å argumentere ovenfor lege og NAV. Det er et problem både for samfunnet og andre som faktisk har behov for trygd, da man må gjennom en større byråkratisk mølle som uansett ikke stanser de som er relativt oppegående og kan argumentere retorisk og logisk godt.

Vi hadde f. eks en nabo med dårlig rygg (og jeg antar ikke, h*n sa det rett ut selv og at det var grunnlaget for trygd). Men det var tydeligvis ikke et problem å gjøre tyngre vedlikehold og bære tunge løft når det var egne oppussingsprosjekter som skulle gjøres, eller å jobbe svart for andre. I lange perioder av gangen som helt tydelig ikke hadde gått dersom man hadde hatt alvorlige ryggproblemer.

Utfordringen for samfunnet er at det er stadig færre i arbeid som støtter opp om velferdssamfunnet. Dette skyldes selvsagt ikke bare uføresystemet, men fremtidige alderspensjoner, effektiviseringer i arbeidslivet og en omvendt demografisk befolkningspyramide. Det er mange som jobber seg nesten i hjel for å få endene til å møtes og jeg kan forstå at det føles ekstra tungt når man ser den trygdede naboen som har klart å argumentere til seg en solid stønad dra på den 3. sydenreisen inneværende år.

Anonymous poster hash: 994d8...094

[Jetlag]

NAV er udugelig. Stakkars gamle mennesker.

http://www.tv2.no/2015/01/11/nyheter/nav/saksbehandling/6413221