Voksne stebarn

[AnonymBruker]

Har dere forsøkt å snakke med datterens mor om dette?

Jeg tenker som så at hun gjør dette bevisst. En 17-18 åring er ikke et barn. Når jeg var i den alderen både jobbet jeg og gikk på skole, samt tok ansvar for eget liv. Det å forvente at en jente i den alderen der kan være både bevisst og ta ansvar, er ikke mye forlangt. I og med at hun til og med tar med hunden sin dit, sier i grunn sitt. Den jenta hadde ikke vært velkommen hos meg for å si det på den måten. Selv har jeg en del allergier og migrene, folk som ikke respekterer enkelte kodekser i mitt hjem er derfor ikke velkomne.

Problemet med dette er at veldig mange ikke tar allergi på alvor. Og mener som noen her, at hensynet til fritt å kunne bruke det de vil, går foran at selv et nært familiemedlem blir syk.

Vi var nok alt for optimistiske med dette og burde ventet med å flytte sammen, men det er lett å være etterpåklok.

Vi har snakket med mor ja, men hun tar nok dessverre ikke dette alvorlig.

Anonymous poster hash: afe2f...e0b

[AnonymBruker]

Når det er så ille at hun med vitende og vilje tar med hunden inntil deg, synes jeg det må hardere lut til. Det høres ikke ut som om far har vært streng nok her. Er han innstilt på at hun ikke kan komme til dere hvis dette fortsetter? Utrolig vanskelig situasjon, for datterens umodenhet og uoppdragenhet risikerer jo å ødelegge forholdet deres, det er vanskelig for dere å bo sammen over tid hvis hun ikke kan komme til dere.

Men jeg forstår ikke at ikke moren reagerer sterkere heller. Jeg hadde vært så flau hvis jeg fikk vite at mitt barn oppførte seg som denne jenta.

Anonymous poster hash: 3a3b0...190

Jeg har ofte tenkt det samme. Hvis mitt barns stemor hadde hatt det slik, hadde jeg satt himmel og jord i bevegelse for å få orden på det slik at datteren min ikke møtte opp med ting stemor reagerte allergisk på.

Anonymous poster hash: afe2f...e0b

[AnonymBruker]

Ts her

Jeg ser jeg får både støtte og motstand her.

For det første. Et av mine høyeste ønsker er å få et godt forhold til samboers barn. Så jeg har hatt mange sykedager for å få det til og prøve å skape et godt forhold.

Jeg synes det er rart at noen mener det er viktigere for stedatter å kunne få bruke akkurat de produktene jeg ikke tåler, enn at jeg kan holde meg frisk i eget hjem.

Og vi har selvfølgelig kjøpt inn til henne alt hun måtte trenge.

Det er ikke bare pels i klær dessverre. Hun har flere ganger tatt med hunden sin inn i leiligheten min når jeg ikke er hjemme, hun tror visst jeg ikke merker det hvis den er borte når jeg kommer hjem.

Noen mener altså at jeg skal kaste ut far og datteren hans over noe så banalt som en hårspray og hundehår.

Hadde det vært så enkelt som å ta en pille så hadde jeg selvfølgelig gjort det. Men det hjelper ikke når vi snakker mye allergener i luften, da blir jeg syk likevel.

Jeg er veldig glad i samboer og jeg ønsker få et godt forhold til barnet hans.

Og til dere som mente far ikke er på banen. Han er jo det, jeg sa i HI at han har prøvd å finne løsninger hele veien.

Slik det er nå håper jeg at datteren hans skal bli voksen og evne å se at jeg ikke ber om dette for å være vanskelig. Ingen kan noe for at de er syke.

Og som en sier her, i en familie kan man få utfordringer som gjør at man må ta hensyn til hverandre.

Jeg lurer på hvilke svar jeg hadde fått om hele problemstillingen var motsatt.

Anonymous poster hash: afe2f...e0b

Er du seriøs?? Har hun med seg hunden INN i hjemmet? Unnskyld meg, men fy faen så respektløst!

Anonymous poster hash: 004a3...0dc

[AnonymBruker]

Tror rett og slett at hun misliker deg sterkt, har du gjort noe som har fått henne til å gjøre det?

Anonymous poster hash: 9bdf1...46f

Kan hende hun misliker meg. Jeg har nok ikke gjort annet enn å bli sammen med pappaen hennes. Og for noen er det vanskelig uavhengig av alder.

Hun behøver ikke like meg, men hun bør respektere meg.

Anonymous poster hash: afe2f...e0b

[AnonymBruker]

Problemet med dette er at veldig mange ikke tar allergi på alvor. Og mener som noen her, at hensynet til fritt å kunne bruke det de vil, går foran at selv et nært familiemedlem blir syk.

Vi var nok alt for optimistiske med dette og burde ventet med å flytte sammen, men det er lett å være etterpåklok.

Vi har snakket med mor ja, men hun tar nok dessverre ikke dette alvorlig.

Anonymous poster hash: afe2f...e0b

Det er ikke snakk om å ikke skulle ta dette alvorlig, men her må far faktisk ta i et tak på dine vegne. Om hunden er med får hun snu i døra, hun VET at du er allergisk. Vondt å lese at du har sykedager på grunn av dette.

Anonymous poster hash: 004a3...0dc

[AnonymBruker]

For å se det fra jentas synspunkt; far har fått ny samboer, flytter fra sitt hjem (jentas andre barndomshjem) og inn til en dame som nekter henne både å være med hunden, gå med klærene hun vil og bruke de produktene for hud og hår hun pleier. Løsningen til flere her inne er å nekte henne å være hjemme hos far fordi du ikke liker parfyme, ergo kan du risikere at hun mister kontakt med far på sikt.

Jeg tenker far aldri burde flyttet inn til deg, og at jenta ikke liker deg (meget mulig med god grunn). Du gjør neppe noe bedre med å nekte henne det ene og det andre, du kan forklare og be henne ta hensyn, men mer enn det kan du faktisk ikke gjøre. Å tro dere blir bestevenner tror jeg du bare kan glemme, får håpe din rigiditet ikke ødelegger hennes forhold til far.

Anonymous poster hash: 839cb...f06

Bare fordi jeg ikke liker lukter? Jeg trodde jeg hadde gjort det helt klart at jeg har astma er allergisk. Det er ikke det samme som ikke å like.

Jeg liker mange lukter jeg, både de jeg tåler og ikke tåler.

Hva om jeg og samboer hadde hatt et barn med astma, Hadde det da vært greit å sette ned foten?

Hva hvis det var hun som var allergisk og jeg på absolutt måtte bruke noe hun ikke tålte?

Det er så lett å bli kritisk og mene fordi ordet stemor er med i bildet.

Men dette handler om respektere andre mennesker. Og ingen velger å bli syk.

Anonymous poster hash: afe2f...e0b

[AnonymBruker]

Bare fordi jeg ikke liker lukter? Jeg trodde jeg hadde gjort det helt klart at jeg har astma er allergisk. Det er ikke det samme som ikke å like.

Jeg liker mange lukter jeg, både de jeg tåler og ikke tåler.

Hva om jeg og samboer hadde hatt et barn med astma, Hadde det da vært greit å sette ned foten?

Hva hvis det var hun som var allergisk og jeg på absolutt måtte bruke noe hun ikke tålte?

Det er så lett å bli kritisk og mene fordi ordet stemor er med i bildet.

Men dette handler om respektere andre mennesker. Og ingen velger å bli syk.

Anonymous poster hash: afe2f...e0b

Er så enig i dette! Jenta må vise respekt for allergi. Har selv sterk allergi og vet hvor jævlig det er å ha besøk av noen som har hund... Får ikke puste og klør i øynene.

Synd at andre ikke forstår hvordan allergi påvirker hverdagen. Allergimedisiner fungerer til en viss grad, men er ikke nok.

Var på kafé med en venn som hadde vært ute og ridd. Måtte avbryte møtet og gå hjem fordi jeg ble så dårlig. Bare av å sitte nær henne som hadde vært kontakt med hest. Støtter deg veldig her ts, allergi er vanskelig.

Anonymous poster hash: 004a3...0dc

[AnonymBruker]

Er så enig i dette! Jenta må vise respekt for allergi. Har selv sterk allergi og vet hvor jævlig det er å ha besøk av noen som har hund... Får ikke puste og klør i øynene.

Synd at andre ikke forstår hvordan allergi påvirker hverdagen. Allergimedisiner fungerer til en viss grad, men er ikke nok.

Var på kafé med en venn som hadde vært ute og ridd. Måtte avbryte møtet og gå hjem fordi jeg ble så dårlig. Bare av å sitte nær henne som hadde vært kontakt med hest. Støtter deg veldig her ts, allergi er vanskelig.

Anonymous poster hash: 004a3...0dc

Takk for støtte.

Ja allergi er vanskelig å leve med. Og jeg føler jeg har strukket meg langt for å finne løsninger.

Anonymous poster hash: afe2f...e0b

[Gjest Solstråla88]

Jeg sliter veldig i rollen som stemor i mitt nye forhold. Vi har vært sammen i flere år, men ble samboere for litt over et år siden.

Jeg har tidligere vært stemor i et annet forhold som varte i over 10 år. Jeg hadde et veldig godt forhold til stebarnet mitt og jeg er oppriktig glad i barnet, og vi har kontakt ennå.

Men så røk forholdet og jeg ble etterhvert kjæreste med en mann med en datter.

Vi ventet med å bli samboer til hun ble større, vi tenkte det var best for barnet.

Nå er hun nesten voksen og blir 18 år hvert øyeblikk.

Hun har hele tiden vært tilbaketrukket, og det er ok. Jeg ønsket ikke å presse meg på henne, men tok initiativ til samtaler med jenta.

Problemet er at jeg har en sykdom som angriper slimhinnene i kroppen min. Jeg har også sterk astma, så hun er nødt til å ta hensyn til meg, noe hun altså ikke gjør. Jeg har en del allergier som gjør at hun ikke kan ha dyrepels på klærne, så hun må skifte til rene klær før hun kommer. Jeg tåler også dårlig enkelte parfymerte produkter, mens jeg kan tåle andre. Hun bruker det hun vil, og kommer helt uforberedt. Og jeg har prøvd å få til et samarbeid med henne så vi kan komme frem til produkter som fungerer for oss begge. Hun trekker bare på skuldrene og vil ikke samarbeide.

Jeg har vært mye dårlig når hun har vært her, ( hun er her fremdeles annenhver helg og i ferier)

Både jeg og far har snakket med henne mange ganger, men det virker visst mot sin hensikt.

Jeg synes dette er leit, jeg er redd for å være for streng, men burde hun ikke forstå dette nå som er voksen da?

Jeg synes det er vanskelig, for vi bor i min leilighet, men jeg kan jo ikke nekte datteren hans å komme.

Men jeg har mest lyst til å si til henne at hun er velkommen, men ikke før hun tar de forehåndsreglene som må til for at jeg ikke skal få et astmaanfall eller bli så dårlig som jeg faktisk gjør.

Jeg synes det var tøft å høre henne si. Kan du ikke bare ta en pille da.

Far har virkelig prøvd, men det er helt låst.

Noen som har noen ide om hvordan vi kan nå frem til henne.

Anonymous poster hash: afe2f...e0b

Kjedelig situasjon! Det er ikke altid en pille gjør jobben, og i din leilighet bør hun absolutt ta hensyn til dine behov. Er selv allergiker og folk med hund må skifte eller bruke hårrull før de får sette seg ned hos meg, ellers hår jeg og er syk en evighet etterpå. Synes du hodt kan være strengere med henne.

[Rotemor]

Argumentet med "i din leilighet..." Blir svært urettferdig uavhengig av problemstilling for øvrig.

Det er hjemmet til Pappaen hennes og hjemmet hennes i helgene.

[Rotemor]

Kjedelig situasjon! Det er ikke altid en pille gjør jobben, og i din leilighet bør hun absolutt ta hensyn til dine behov. Er selv allergiker og folk med hund må skifte eller bruke hårrull før de får sette seg ned hos meg, ellers hår jeg og er syk en evighet etterpå. Synes du hodt kan være strengere med henne.

Den over var til deg

[Gjest Solstråla88]

Argumentet med "i din leilighet..." Blir svært urettferdig uavhengig av problemstilling for øvrig.

Det er hjemmet til Pappaen hennes og hjemmet hennes i helgene.

Joda, enig i det. Men med en allergiker og astmatiker MÅ de andre faktisk ta hensyn til det. Man kan bli skikkelig syk av dette..

[Rotemor]

Joda, enig i det. Men med en allergiker og astmatiker MÅ de andre faktisk ta hensyn til det. Man kan bli skikkelig syk av dette..

Ja, det må noe til her!

Det gjelder å finne riktig fremgangsmåte. Og da er det holdninger fra begge parter som må jobbes med

[GørilB]

MEN OM HUN ØNSKER Å BRUKE PARFYME og andre prdukter så kan man ikke bruke unnskydningen at man da sparer penger for personen. Da får stemor ta med stedatter ut og handle inn produkter som stedatetr kan like og som stemor ikke reagerer på, så enkelt er det! Man kan ikke nekte en 18-åring parfyme, deodorant osv! Anonymous poster hash: 9bdf1...46f

Har ikke lest hele tråden, så svarer kun ut i fra dette innlegget.

Min svigerinne tåler ikke parfyme. Jeg respekterer henne såpass at jeg ikke bruker parfyme de gangene jeg vet jeg skal besøke henne. Eller så bytter jeg til rene klær før jeg drar dit.

Men siden det er stemor og stedatter det er snakk om, blir det vel mye verre.

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan svarene hadde vært hvis det var mor eller søsken til 18-åringen som var allergisk jeg. Da hadde 18-åringen vært urimelig, tenker jeg.

Anonymous poster hash: 30a72...a7f

[AnonymBruker]

Situasjonen virker helt fastlåst. Det virker som om far og datter må finne seg et krypinn for seg selv til hun er ute av redet. Så får han bo sammen med deg TS, når datteren bor hos sin mor.

Klart en nesten voksen tenåring burde ha nok refleksjonsevne OG oppdragelse nok til å avstå fra ting som går på helsa løs for omgivelsene. Om det er en stemor, far, mor, søsken, besteforeldre, venner eller kolleger som må tas hensyn til, går for det samme. Man utsetter ikke folk for ting de blir skikkelig syke av. Hva er det med folk som mener det er greit å gjøre det, lurer jeg på.

Anonymous poster hash: 31d20...e2d

[Jus sanguinis]

Mange mennesker foretrekker å bruke parfyme selvom du ikke gjør det. Jeg vil ihvertfall ikke gå rundt og lukte drit, det vil nok ikke denne 18-åringen heller. Da får stemor legge penger i problemet, og løse det.

Anonymous poster hash: 9bdf1...46f

Du fremstår som en av disse kvinnene som ikke forstår at parfyme både er og lukter dritt, og derfor bruker altfor mye av det til omgivelsenes store plage.

Jeg er ikke allergisk, men jeg synes det er jævlig plagsomt å være i nærheten av ei dame som stinker parfyme på lang avstand.

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb med eget kontor, så det er ikke noe problem. Nei, ikke alle tar hensyn, men det forventer jeg heller ikke. Utenfor hjemmet mitt kan jeg selv velge hvor jeg vil oppholde meg og med hvem. Den muligheten har jeg ikke hjemme.

Jeg har venner og familie som ikke ser det som et problem. Men jeg har også de som synes det er vanskelig. Jeg pusher ingen ting på noen, folk får velge som de selv vil. Men det er et valg de tar. Men da kan jo ikke jeg være sammen med dem.

Anonymous poster hash: afe2f...e0b

Slik jeg ser det er situasjonen litt "låst". Jeg kan se begge sider av saken - fra ditt perspektiv handler det om mindre ofre som får store konsekvenser for deg personlig. For henne er det plagsomt og kanskje litt provoserende at hun i tillegg til å måtte relatere seg til nye mennesker og farte rundt fordi foreldrene valgte å skille seg, skal ta hensyn til dine helseproblemer. Når faren hennes har valgt å flytte inn hos deg og hun faktisk ikke har annet valg enn å se ham hjemme hos deg, blir hun fastlåst og tvunget til å innrette seg. Hun demonstrerer nok dette ved å nekte å innrette seg av prinsipp.

Kan det hende du også irriterer deg litt fordi dette virker som en demonstrasjon fra hennes side og at hun ikke liker deg? Som du selv presiserer er det ikke slik at alle du kjenner innretter seg, og dette har du måttet akseptere, så situasjonen er jo for så vidt ikke ny.

Anonymous poster hash: 4d49d...fbd

[Gjest Daenerys]

Tråden er ryddet for personangrep og avsporinger.

Daenerys, mod.

[AnonymBruker]

Slik jeg ser det er situasjonen litt "låst". Jeg kan se begge sider av saken - fra ditt perspektiv handler det om mindre ofre som får store konsekvenser for deg personlig. For henne er det plagsomt og kanskje litt provoserende at hun i tillegg til å måtte relatere seg til nye mennesker og farte rundt fordi foreldrene valgte å skille seg, skal ta hensyn til dine helseproblemer. Når faren hennes har valgt å flytte inn hos deg og hun faktisk ikke har annet valg enn å se ham hjemme hos deg, blir hun fastlåst og tvunget til å innrette seg. Hun demonstrerer nok dette ved å nekte å innrette seg av prinsipp.

Kan det hende du også irriterer deg litt fordi dette virker som en demonstrasjon fra hennes side og at hun ikke liker deg? Som du selv presiserer er det ikke slik at alle du kjenner innretter seg, og dette har du måttet akseptere, så situasjonen er jo for så vidt ikke ny.

Anonymous poster hash: 4d49d...fbd

Ja situasjonen er litt låst.

Jeg er enig med deg i det du sier, og jeg klarer også å se hennes side av saken. Jeg har selv vært ung og hatt steforeldre å forholde meg til.

Men situasjonen er som den er. Jeg kan ikke velge bort allergien.

Du spør om jeg irriterer meg. Jeg prøver å strekke meg så langt det går. Men det er klart at jeg kan bli irritert, kanskje mest såret, når jeg har gått i flere dager og følt meg elendig. Noe annet ville ikke vært menneskelig.

Noen ganger har måttet reise bort for å få luft i lungene.

Det kan hende som flere er inne på at vi må flytte hver for oss, men vi ønsker begge to å prøve så lenge som mulig.

Men jenta er om få mnd 18 år og kan stemme som noen sa her.

Så jeg håper at hun etterhvert klarer å ta innover seg alvoret.

Anonymous poster hash: afe2f...e0b