Stemor kontakt med mor

[Gjest Phoenix]

Hverken mor eller far ser barnet som ditt på samme måte....Ikke loven heller. Ikke barnehagenm skolen...Bare du faktisk

Jeg skjønner jo tankegangen, hjemme hos dem så er de en husholdning med barnet og likestilte omsorgspersoner. Det er vell forsåvidt ganske naturlig å gjøre det sånn, og det er jo ganske risikabelt sånn sett med å bli steforeldre fordi hvis det blir brudd så forsvinner ungen ut av livet på dagen. De har ingen rettigheter som du nevner.

Men det betyr ikke at man skal være bestis med moren. Far og mor kommuniserer. Far og stemor kommuniserer.

Endret 14. januar 2015 av Phoenix

[Majott]

Det at far føyer ste-kvinnen er tragisk fordi det sier noe om de fleste "menn"!! Tragisk at menn ikke lar barna komme FORAN ste-kvinnen. Det går utover barna at far er så redd for å ta i et tak og å si i fra hvor "bordet skal stå" overfor ste-kvinnen.

Anonymous poster hash: fbd06...fde

Hva mener du egentlig med dette? Hvor "bordet skal stå"? Mannen vil som regel at alle skal samarbeide, og det bør dere gjøre for barnets skyld.

Og her bør du tenke utover deg selv og dine behov, og bry deg om hvordan ditt barn har det i den nye familien. Der kan du påvirke i både positiv og negativ retning. Det er opp til deg selv, men det har mye å si for barnet ditt hvordan du er i forhold til stemor.

[Biloba]

Godt skrevet.

I tillegg opplever jeg at mange stemødre (TS inkludert) passifiserer far utfra egne behopv om kontroll.

Kontroll på "egen" flokk, egen mann og sjalusien.

Anonymous poster hash: 3331c...4ab

Jeg tror kontrollbehovet gjerne kommer der far ikke har kontroll selv. Som flere i tråden sier, de opplever at samarbeidet har blitt bedre når mor og stemor avtaler direkte mellom seg, for ting fungerer ikke når det henger på far;-) De samme fedrene har nok ikke vært så delaktige i organiseringen av hverdagen når de bodde med moren. Hvis de ikke "stepper opp" når de blir skilt, betyr det at rollen som organisator er ubesatt når ny kvinne kommer inn i bildet, og hun vil kanskje ikke at ting skal gå sin skjeve gang.

Mannen min har et barn. Jeg er veldig fornøyd med at han har kontakten med barnets mor, og at barnet har to fungerende foreldre. Barnet trenger ikke en mamma til (barnet er ikke lite), far tar ansvar som forelder, og barnet og jeg er derfor mer fristilt til å utvikle vår relasjon slik det passer, og ikke som et forsøk på å dekke behov som oppstår av at noe mangler eller fungerer dårlig rundt barnet fra før. Mange stemødrene kommer til en dårlig fungerende situasjon, eller en situasjon som ikke er godt kompatibel med å gi plass til ny partner. Å måtte dele på egne barn med eksen partner, eller komme i en familierolle til andres barn, og forholde seg til et asymmetrisk parforhold der den ene har mindre å si i mange viktige beslutninger pga at den er bare "hjelpeforelder", og at den andre føler tyngden av ansvaret alene uten å fullt ut kunne dele ansvar og gleder med den som ikke er forelder, er krevende for alle parter. Jeg tror det er sjelden at det er bare stemor som svikter når det går ting skjærer seg veldig. Far har aldri prøvd å være stemor, og mange fedre tror at alt vil gå seg til uten behov for hjelp fra ham, hvis bare stemor er en bra kvinne.

[frustrert70]

Jeg tror kontrollbehovet gjerne kommer der far ikke har kontroll selv. Som flere i tråden sier, de opplever at samarbeidet har blitt bedre når mor og stemor avtaler direkte mellom seg, for ting fungerer ikke når det henger på far;-) De samme fedrene har nok ikke vært så delaktige i organiseringen av hverdagen når de bodde med moren. Hvis de ikke "stepper opp" når de blir skilt, betyr det at rollen som organisator er ubesatt når ny kvinne kommer inn i bildet, og hun vil kanskje ikke at ting skal gå sin skjeve gang.

Mannen min har et barn. Jeg er veldig fornøyd med at han har kontakten med barnets mor, og at barnet har to fungerende foreldre. Barnet trenger ikke en mamma til (barnet er ikke lite), far tar ansvar som forelder, og barnet og jeg er derfor mer fristilt til å utvikle vår relasjon slik det passer, og ikke som et forsøk på å dekke behov som oppstår av at noe mangler eller fungerer dårlig rundt barnet fra før. Mange stemødrene kommer til en dårlig fungerende situasjon, eller en situasjon som ikke er godt kompatibel med å gi plass til ny partner. Å måtte dele på egne barn med eksen partner, eller komme i en familierolle til andres barn, og forholde seg til et asymmetrisk parforhold der den ene har mindre å si i mange viktige beslutninger pga at den er bare "hjelpeforelder", og at den andre føler tyngden av ansvaret alene uten å fullt ut kunne dele ansvar og gleder med den som ikke er forelder, er krevende for alle parter. Jeg tror det er sjelden at det er bare stemor som svikter når det går ting skjærer seg veldig. Far har aldri prøvd å være stemor, og mange fedre tror at alt vil gå seg til uten behov for hjelp fra ham, hvis bare stemor er en bra kvinne.

Dette var som om jeg skulle skrevet det selv, men jeg er stemora... Jeg kom inn i en familie som i utgangspunktet ikke fungerte, og noe det fortsatt ikke gjør. I begynnelsen hadde jeg kontakt med mora til ungene men etterhvert forstod jeg at hun bare var ute etter å ødelegge for oss så jeg kuttet kontakten. Faren er ikke noe flink til å organisere og planlegge, derfor har jeg tatt den rollen, det er helt sant. Lett for at det blir slik. Jeg hjelper de med lekser, lager mat til de, vasker klær, passer på at de går på trening etc etc etc. Mora til ungene manipulerer alle rundt seg og ungene er helt ødelagte, og det er ikke fordi en stemora har blandet seg inn! Jeg synes virkelig synd på disse ungene!

[Rotemor]

En stemor som uttaler seg om "den gale mora" vil uansett bli sett på med skepsis.

Man tar jo utgangspunkt i at mødre ønsker barna sine vel.

En stemor som snakker om morsrollen sin vil, med rette, bli sett på med skepsis.

Men man kan være en voksen, god ressursperson for barnet/barna.

[AnonymBruker]

Jeg tror kontrollbehovet gjerne kommer der far ikke har kontroll selv. Som flere i tråden sier, de opplever at samarbeidet har blitt bedre når mor og stemor avtaler direkte mellom seg, for ting fungerer ikke når det henger på far;-) De samme fedrene har nok ikke vært så delaktige i organiseringen av hverdagen når de bodde med moren. Hvis de ikke "stepper opp" når de blir skilt, betyr det at rollen som organisator er ubesatt når ny kvinne kommer inn i bildet, og hun vil kanskje ikke at ting skal gå sin skjeve gang.

Mannen min har et barn. Jeg er veldig fornøyd med at han har kontakten med barnets mor, og at barnet har to fungerende foreldre. Barnet trenger ikke en mamma til (barnet er ikke lite), far tar ansvar som forelder, og barnet og jeg er derfor mer fristilt til å utvikle vår relasjon slik det passer, og ikke som et forsøk på å dekke behov som oppstår av at noe mangler eller fungerer dårlig rundt barnet fra før. Mange stemødrene kommer til en dårlig fungerende situasjon, eller en situasjon som ikke er godt kompatibel med å gi plass til ny partner. Å måtte dele på egne barn med eksen partner, eller komme i en familierolle til andres barn, og forholde seg til et asymmetrisk parforhold der den ene har mindre å si i mange viktige beslutninger pga at den er bare "hjelpeforelder", og at den andre føler tyngden av ansvaret alene uten å fullt ut kunne dele ansvar og gleder med den som ikke er forelder, er krevende for alle parter. Jeg tror det er sjelden at det er bare stemor som svikter når det går ting skjærer seg veldig. Far har aldri prøvd å være stemor, og mange fedre tror at alt vil gå seg til uten behov for hjelp fra ham, hvis bare stemor er en bra kvinne.

Fenomenet FAR:

Er han rett og slett litt dum?

Ikke takler han rollen som organisator og han tror alt bare ordne seg uten at han engasjerer seg.

Hvilken tølpe.

Anonymous poster hash: fbd06...fde