Stemor kontakt med mor

[MariaHP]

Vel, synes ste-personer ikke bør bli overrasket om de blir behandlet som luft av de ekte og ordentlige foreldrene. Ingen har bedt om å få dere inn i livet, verken barna eller barnas mamma. Slik sett er ste-personen en verkebyll.

Hvem gidder å bruke energien sin og hilse på et ste-personen hvis ligger med ex.mannen til vakre mammaen til barnet?

Anonymous poster hash: fbd06...fde

Du er helt på bærtur for å si det sånn. Steforeldre tar gjerne på seg de samme oppgavene som barnets foreldre. Stiller opp, forsørger, og er der som en ekstra omsorgperson. Steforeldre er ikke der for å ta over rollen som foreldre men de støtter partneren deltar i oppdragelse og stiller ofte opp på lik linje som mor eller far. Derfor er det lurt for en ste-mor/far å han kontakt med både mor og far for å ikke skape missforståelser, for å unngå å tråkke noen på tærne pluss at det er en positiv ting for å ikke skape forvirring for barnet. Ser barnet at du er godtatt som ste-mor/far av begge foreldrene så vil gjerne barnet også godta det fortere og lettere. Når man går ut av et forhold med barn, så må man også regne med at en eller begge finner seg ny partner. Sånn er det bare! Ikke vits å skape kvalm og frustrasjon. Samarbeid er tingen for at det skal bli bra for alle!

[Gjest C'est la vie:)]

Du er helt på bærtur for å si det sånn. Steforeldre tar gjerne på seg de samme oppgavene som barnets foreldre. Stiller opp, forsørger, og er der som en ekstra omsorgperson. Steforeldre er ikke der for å ta over rollen som foreldre men de støtter partneren deltar i oppdragelse og stiller ofte opp på lik linje som mor eller far. Derfor er det lurt for en ste-mor/far å han kontakt med både mor og far for å ikke skape missforståelser, for å unngå å tråkke noen på tærne pluss at det er en positiv ting for å ikke skape forvirring for barnet. Ser barnet at du er godtatt som ste-mor/far av begge foreldrene så vil gjerne barnet også godta det fortere og lettere. Når man går ut av et forhold med barn, så må man også regne med at en eller begge finner seg ny partner. Sånn er det bare! Ikke vits å skape kvalm og frustrasjon. Samarbeid er tingen for at det skal bli bra for alle!

Veldig bra sagt.

[Rotemor]

Du er helt på bærtur for å si det sånn. Steforeldre tar gjerne på seg de samme oppgavene som barnets foreldre. Stiller opp, forsørger, og er der som en ekstra omsorgperson. Steforeldre er ikke der for å ta over rollen som foreldre men de støtter partneren deltar i oppdragelse og stiller ofte opp på lik linje som mor eller far. Derfor er det lurt for en ste-mor/far å han kontakt med både mor og far for å ikke skape missforståelser, for å unngå å tråkke noen på tærne pluss at det er en positiv ting for å ikke skape forvirring for barnet. Ser barnet at du er godtatt som ste-mor/far av begge foreldrene så vil gjerne barnet også godta det fortere og lettere. Når man går ut av et forhold med barn, så må man også regne med at en eller begge finner seg ny partner. Sånn er det bare! Ikke vits å skape kvalm og frustrasjon. Samarbeid er tingen for at det skal bli bra for alle!

Alle de voksne for ta ansvar for å spille ut rollene sine riktig ovenfor barnet.

At en partner støtter og hjelper en annens partner og dens barn gir ikke dermed et behov for trekantssamarbeid.

Å ikke samarbeide direkte med ste- har ingenting med kvalme og frustrasjon å gjøre med mindre det er masse tilleggsproblemer.

Problemene bunner nesten UTELUKKENDE i den ene eller andres sjalusi.

Som oftest begges.

[Gjest Phoenix]

Alle de voksne for ta ansvar for å spille ut rollene sine riktig ovenfor barnet.

At en partner støtter og hjelper en annens partner og dens barn gir ikke dermed et behov for trekantssamarbeid.

Å ikke samarbeide direkte med ste- har ingenting med kvalme og frustrasjon å gjøre med mindre det er masse tilleggsproblemer.

Problemene bunner nesten UTELUKKENDE i den ene eller andres sjalusi.

Som oftest begges.

Nå skulle det vell ikke bli trekantssamarbeid, men firekantssamarbeid for om stemor skal inn så må jo stefar inn i samarbeidet. Kan ikke ekskludere han. Det høres jævlig tungvint ut, egentlig med så mange mennesker, og åpent for å skape kaos + tråkke noen på tærne + misforståelser. Jeg tenker det er fryktelig naivt å tro at ett trekant/firekantsamarbeid skal fungere.

"Hvorfor tok du det ikke med meg?"

"Ehm....?"

"Det er jeg som er faren til barnet, det er jeg som skal ha de beskjedene"

Jeg har jo allerede nevnt dette med doble beskjeder tidligere da jeg står midt i ett trekantsamarbeid og har kommet med eksempler på hvor forvirrende det kan være å stå i andre enden for du aner aldri hva eller hvem du skal forholde deg til. Det handler jo ikke om bitterhet eller sjalusi, men om at man skal samarbeide sammen. Derfor er det enklere om en kommer med en beskjed også ferdig med saken.

Og, hvis det blir misforståelser så må husholdningen med bonusforelderen og den biologiske lære seg å kommunisere bedre for da er det der problemet ligger.

Endret 14. januar 2015 av Phoenix

[Gjest Phoenix]

Det gjør ingenting.

Har snakket ned dem i flere sammenhenger, men det er innekos de kan gjøre sier de... Har ikke noen mistanker om noe fælt i hjemmet til nor, bare feil deling av samvær,når får og barnet har en utrolig nær relasjon som mor rett og slett driter i. Det handler ikke om barnets beste, men økonomi og egoisme.

Anonymous poster hash: 2e0fb...e33

Jeg tror ikke vi skal gå inn på dette mer da jeg bare hører din side av saken og mor har sikkert en helt annen side å komme med.

[AnonymBruker]

Nå skulle det vell ikke bli trekantssamarbeid, men firekantssamarbeid for om stemor skal inn så må jo stefar inn i samarbeidet. Det høres jævlig tungvint ut, egentlig, og åpent for å skape kaos + tråkke noen på tærne + misforståelser.

"Hvorfor tok du det ikke med meg?"

"Ehm....?"

"Det er jeg som er faren til barnet, det er jeg som skal ha de beskjedene"

Jeg har jo allerede nevnt dette med doble beskjeder tidligere da jeg står midt i ett trekantsamarbeid og har kommet med eksempler på hvor forvirrende det kan være å stå i andre enden for du aner aldri hva eller hvem du skal forholde deg til. Det handler jo ikke om bitterhet eller sjalusi, men om at man skal samarbeide sammen. Derfor er det enklere om en kommer med en beskjed også ferdig med saken.

Og, hvis det blir misforståelser så må husholdningen med bonusforelderen og den biologiske lære seg å kommunisere bedre for da er det der problemet ligger.

Når jeg leser det innlegget tenker jeg mer på samarbeid gjennom å ha grei kommunikasjon med partene ovenfor barnet, slik at barnet ser at alle fire kjenner hverandre og kan skape trygghet for barnet.

Å skulle være fire til å møtes for informasjon og avtaler er bare tungvint, men tror ikke det er helt det personen er ute etter i innlegget?

Anonymous poster hash: 2e0fb...e33

[Rotemor]

Nå skulle det vell ikke bli trekantssamarbeid, men firekantssamarbeid for om stemor skal inn så må jo stefar inn i samarbeidet. Det høres jævlig tungvint ut, egentlig, og åpent for å skape kaos + tråkke noen på tærne + misforståelser.

"Hvorfor tok du det ikke med meg?"

"Ehm....?"

"Det er jeg som er faren til barnet, det er jeg som skal ha de beskjedene"

Jeg har jo allerede nevnt dette med doble beskjeder tidligere da jeg står midt i ett trekantsamarbeid og har kommet med eksempler på hvor forvirrende det kan være å stå i andre enden for du aner aldri hva eller hvem du skal forholde deg til. Det handler jo ikke om bitterhet eller sjalusi, men om at man skal samarbeide sammen. Derfor er det enklere om en kommer med en beskjed også ferdig med saken.

Og, hvis det blir misforståelser så må husholdningen med bonusforelderen og den biologiske lære seg å kommunisere bedre for da er det der problemet ligger.

Enig.

Det gjelder i de fleste sammenhenger.

Hvis søsteren min skal arrangere julaften så er det ingen vits at jeg diskuterer med min mor om hva jeg skal bidra med.

Og jeg er hverken bitter eller sjalu på noen av dem.

[Rotemor]

Når jeg leser det innlegget tenker jeg mer på samarbeid gjennom å ha grei kommunikasjon med partene ovenfor barnet, slik at barnet ser at alle fire kjenner hverandre og kan skape trygghet for barnet.

Å skulle være fire til å møtes for informasjon og avtaler er bare tungvint, men tror ikke det er helt det personen er ute etter i innlegget?

Anonymous poster hash: 2e0fb...e33

Men det er da ikke synonymt med utrygghet at Mamma og Pappa er de som kommuniserer?

At folk oppfører seg som drittsekker er en problemstilling for seg selv.

[Gjest Phoenix]

Enig.

Det gjelder i de fleste sammenhenger.

Hvis søsteren min skal arrangere julaften så er det ingen vits at jeg diskuterer med min mor om hva jeg skal bidra med.

Og jeg er hverken bitter eller sjalu på noen av dem.

Nettopp.

[AnonymBruker]

Men det er da ikke synonymt med utrygghet at Mamma og Pappa er de som kommuniserer?

At folk oppfører seg som drittsekker er en problemstilling for seg selv.

Nei, klart ikke. Men barnet her stiller spørsmål ved hvorfor ikke mamma og jeg snakker sammen, om jeg vil være med inn ved levering og om hvorfor jeg ikke vil se rommet hennes hos mamma. Vet du hvem «stefars navn» er? Hvorfor har du ikke møtt han? Osv. Barnet merker konflikt, og det synes ikke jeg er helt greit. Klart mor og far skal kommunisere, hvor de kan gi videre beskjed til sine parter, men for barnets del tenker jeg da på at når en møtes, viser man barnet at alle i det minste kjenner hverandre. Barn forstår ikke hvorfor.

Anonymous poster hash: 2e0fb...e33

[Rotemor]

Nei, klart ikke. Men barnet her stiller spørsmål ved hvorfor ikke mamma og jeg snakker sammen, om jeg vil være med inn ved levering og om hvorfor jeg ikke vil se rommet hennes hos mamma. Vet du hvem «stefars navn» er? Hvorfor har du ikke møtt han? Osv. Barnet merker konflikt, og det synes ikke jeg er helt greit. Klart mor og far skal kommunisere, hvor de kan gi videre beskjed til sine parter, men for barnets del tenker jeg da på at når en møtes, viser man barnet at alle i det minste kjenner hverandre. Barn forstår ikke hvorfor.

Anonymous poster hash: 2e0fb...e33

Barnet må få svar fra sine foreldre. Ikke deg.

Jeg skjønner at det kan virke vanskelig i øyeblikket. Men dette er et glimrende eksempel på foreldreansvar.

Foreldre skal påta seg ansvaret for å forklare sine barn om deres liv. Du skal ikke blande deg inn der.

[AnonymBruker]

Barnet må få svar fra sine foreldre. Ikke deg.

Jeg skjønner at det kan virke vanskelig i øyeblikket. Men dette er et glimrende eksempel på foreldreansvar.

Foreldre skal påta seg ansvaret for å forklare sine barn om deres liv. Du skal ikke blande deg inn der.

«Du får spørre mamma» eller «du får spørre pappa» fungerer ikke, og den håper jeg du klarer å se. «De vil ikke svare» eller «mamma bare går din vei når jeg spør». Joda, konflikter hjelper ikke, hvertfall ikke når en stemor og stefar skal holde seg vekk. Nei du, jeg svarer barnet då godt jeg kan, for jeg ønsker at barnet skal ha det bra, uavhengig om noen mener jeg burde slutte å blande meg. Jeg er en del av barnets liv.

Anonymous poster hash: 2e0fb...e33

[Rotemor]

«Du får spørre mamma» eller «du får spørre pappa» fungerer ikke, og den håper jeg du klarer å se. «De vil ikke svare» eller «mamma bare går din vei når jeg spør». Joda, konflikter hjelper ikke, hvertfall ikke når en stemor og stefar skal holde seg vekk. Nei du, jeg svarer barnet då godt jeg kan, for jeg ønsker at barnet skal ha det bra, uavhengig om noen mener jeg burde slutte å blande meg. Jeg er en del av barnets liv.

Anonymous poster hash: 2e0fb...e33

Da må jo DU ta ansvar for at din MANN snakker med barnet....Du har ikke noe foreldreansvar der. Det er jo nettopp slikt som er kimen til konflikten i mor. (Uavhengig om hun i tillegg er en drittsekk.)

[AnonymBruker]

Alle de voksne for ta ansvar for å spille ut rollene sine riktig ovenfor barnet.

At en partner støtter og hjelper en annens partner og dens barn gir ikke dermed et behov for trekantssamarbeid.

Å ikke samarbeide direkte med ste- har ingenting med kvalme og frustrasjon å gjøre med mindre det er masse tilleggsproblemer.

Problemene bunner nesten UTELUKKENDE i den ene eller andres sjalusi.

Som oftest begges.

Jeg er stemor,og har hørt at barnet snakker om meg hjemme hos mor og det gjør mor nysgjerrig på hvem jeg er og hva jeg gjør. Jeg har sagt til far at han gjerne kan gi hun nummeret mitt. Hvis hun føler for å ta kontakt så gjør hun det, hvis ikke så skal jeg la hun være i fred. Håper bare hun ikke er redd for at jeg prøver å ta hennes rolle, for det gjør jeg absolutt ikke. Har fått inntrykk av at mange føler det sånn. Jeg tenker at et samarbeid mellom alle parter kan føre til mindre spekulasjoner.

Anonymous poster hash: 48a16...b38

[AnonymBruker]

Da må jo DU ta ansvar for at din MANN snakker med barnet....Du har ikke noe foreldreansvar der. Det er jo nettopp slikt som er kimen til konflikten i mor. (Uavhengig om hun i tillegg er en drittsekk.)

Meg og far har likt ansvar for barnet og han ønsker ikke å snakke om mor, på samme måte som mor ikke ønsker å snakke om far. Jeg kommer til å fortsette å være der for barnet. Om barnet spør meg, da svarer jeg.

Anonymous poster hash: 2e0fb...e33

[AnonymBruker]

Nei, klart ikke. Men barnet her stiller spørsmål ved 1. hvorfor ikke mamma og jeg snakker sammen, 2. om jeg vil være med inn ved levering og om hvorfor jeg ikke vil se rommet hennes hos mamma. 3. Vet du hvem «stefars navn» er? 4. Hvorfor har du ikke møtt han? Osv. Barnet merker konflikt, og det synes ikke jeg er helt greit. Klart mor og far skal kommunisere, hvor de kan gi videre beskjed til sine parter, men for barnets del tenker jeg da på at når en møtes, viser man barnet at alle i det minste kjenner hverandre. Barn forstår ikke hvorfor.

Anonymous poster hash: 2e0fb...e33

Det som det virker her at barnet ikke forstår er at dere er to forskjellige familier, to forskjellige husholdninger og det må dere som foreldre forklare godt nok til barnet så det vil roe seg ned. Dere må sortere ut barnet sine følelser, hva den føler og hjelpe den med å forstå spørsmålene, nysgjerrigheten og hva den tenker på. Jeg forstår at det er vanskelig for deg fordi at det er situasjoner man så gjerne skulle ha gjort noe med. Jeg vrir meg i magen hver gang sønnen min spør om hvorfor pappaen hans er dø, mens alle andre får lov til å ha en pappa. Det er en situasjon jeg gjerne skulle ha gjort noe med, men det fungerer dessverre ikke. I blant er han sint fordi pappa dro fra han (som han kaller det), i blant er han lei seg (fordi at lurer på hvem pappa er, og han er trist fordi at han aldri fikk bli kjent med han), i blant så gråter han (fordi at han ser de andre pappaene og han vil så gjerne ha en selv), i blant så kan jeg dele historier om pappaen hans som jeg kjente fra jeg var biteliten og det gjør han glad.

Barn merker også forskjeller. For dere så er dere barnets familie, også. Barn ønsker å inkludere alle sine omsorgspersoner, men det er opp til dere voksne og sette grenser. Det er dere som er autoritetspersonene, ikke barna.

F.eks til svar:

1. Mamma og pappa snakker sammen når det gjelder deg, også kommuniserer pappa og jeg om hva som skjer når du er her. Jeg er kjæresten til pappa, bor sammen med pappa og vi er alle sammen her så kan vi kose oss.

2. Ja, hvis du sitter ute i bilen ved levering så kommer barnet selvfølgelig til å spørre så akkurat denne har dere startet selv. Hvorfor ikke prøve å ta farvel hjemme også holder du deg opptatt med noe annet i mens. Evt. ordne med leveringen til skolen eller barnehagen? Levere i barnehagen/skolen, hente i barnehagen/skolen.

3. Ja, jeg vet hvem "stefars navn" er, det er kjæresten til mamma.

4. Jeg har ikke møtt han, nei, men han er sikkert en flott fyr og kan ikke du fortelle meg noe om han? Du kjenner han jo mye bedre enn det jeg gjør.

Anonymous poster hash: eda4a...a3c

[Rotemor]

Meg og far har likt ansvar for barnet og han ønsker ikke å snakke om mor, på samme måte som mor ikke ønsker å snakke om far. Jeg kommer til å fortsette å være der for barnet. Om barnet spør meg, da svarer jeg.

Anonymous poster hash: 2e0fb...e33

Ja, jeg registrerer at du bidrar til å opprettholde konfliktnivået og forvirring hos barnet.

For hvilken svar kan vel du gi som er bra....

PS: Du og Far har IKKE delt ansvar for dette barnet. Du kan si det så mange ganger du vil, men det er feil både juridisk, følelsesmessig og praktisk.

Endret 14. januar 2015 av Rotemor

[Ansjosen]

Det er veldig mange bastante meninger i alle slike diskusjoner.

Hos TS høres det jo virkelig ut som at barnets mor bør ta seg sammen og være høflig. Det er vel ikke snakk om å innvadere noens liv, det er snakk om å være høflig.

Jeg har ingen behov for kontakt med barnets mor, jeg antar at far og mor snakker sammen, og jeg forventer faktisk at min mann som er et voksent menneske skal klare å fortelle meg om det er noe viktig som foregår. Jeg vet også at han har et litt annet behov for detaljer enn hva jeg har, og det har jeg bare akseptert. Det eneste dette har resultert i er at barnet nok har to av flere ting enn det strengt tatt trenger, fordi far ikke er en ener på å fortelle hva vi har planlagt når barnet er hos oss av aktiviteter, så det kommer ofte ikke med alt av uteklær osv. Men dette syns jeg er helt greit. Det er jo ok at ikke mor må holde alt av klær osv. når vår del av familien til barnet er mye mer opptatt av uteliv enn hva mors familiefraksjon er.

Jeg forventer høflighet fra begge sider. Jeg planla i grunnen aldri å bli stemor, og jeg forventer i grunnen ikke at barnets mor forventet at hun skulle ha en relasjon til en stemor heller. Men jeg har iallfall ikke noe behov for noen kontakt med barnets mor utover den som oppstår naturlig etter ønske fra barnet. Jeg snakker alltid positivt om mor når barnet er på besøk, slik jeg ville snakket positivt om alle mennesker som er betydningsfulle for den jeg snakker med.

Om man er stemor eller stefar, eller en mor eller far som må forholde seg til ste-noe så må man da kunne forvente normal høflighet? Det er jo ikke slik at alle regler for sosial omgang forsvinner bare fordi man omgås det samme barnet som har biologisk bånd til en og ikke til den andre.

[Biloba]

Hvor vanlig er det at stemor/stefar og mor/far til barnet har kontakt?

Jeg tenker at når jeg som stemor står for mye av det praktiske pluss en del av aktivitetene som skjer hjemme, tilbringer mye tid med barnet burde ha kontakt med mor. Hun har ikke tatt noe kontakt med meg og jeg får ikke lov å ta kontakt med henne av min samboer. De velger også å snakke med hverandre når verken jeg eller stefar (hennes nye samboer) er tilstede. Jeg får heller ikke vite noe særlig av hva som blir sagt. Jeg er jo glad i dette barnet siden jeg tilbringer tid med han like mye som far derfor vil gjerne vite hva som foregår i livet hans når han ikke er hos oss. Far til barnet har heller ikke kontakt med stefaren til barnet, og moren og stefaren har vært sammen i mange år. Far og stefar har aldri pratet sammen.

Er jeg rar? Nå kommer det sikkert noen kommentarer om at det ikke er mitt bord, men hva er mitt bord når jeg tilbringer like mye tid med barnet som far, pluss at det kommer et barn til snart.

Syns denne rollen er litt vanskelig i blant. Trenger virkelig et råd eller to.

Anonymous poster hash: 48a16...b38

Du er ikke rar. Du ønsker bare å optimalisere informasjonsflyt og samarbeid til alles beste.

Men du tar ikke tilstrekkelig hensyn til at forutsetningen for at åpenhet og direkte kontakt virkelig skal være et gode, er at partene ser det slik. Foreldrene har valgt å ha ganske vanntette skott mellom sine respektive hjem og parforhold. Det har de valgt ut fra sine personligheter og individuelle forutsetninger. Din mann vil ikke at du kontakter barnets mor. Det er sikkert fordi han ut fra kjennskap til mor vet at det vil kunne provosere eller såre mor, og øke konfliktnivået.

Hvis mor har veldig motvilje mot å forholde seg til en tredjeperson om sitt eget barn, så er den beste løsningen å akseptere at det er slik og ikke bruke tid og energi på forventninger om noe annet.

Jeg tror også det har en verdi at mor og far tar det meste kun mellom seg. En engasjert mor og stemor som avtaler alt, kan risikere å passivisere far.

Du har selvsagt rett i at far burde holde deg informert om ting som angår deg og dere som familie. Det må du og din partner løse innad i forholdet.

[AnonymBruker]

Du er ikke rar. Du ønsker bare å optimalisere informasjonsflyt og samarbeid til alles beste.

Men du tar ikke tilstrekkelig hensyn til at forutsetningen for at åpenhet og direkte kontakt virkelig skal være et gode, er at partene ser det slik. Foreldrene har valgt å ha ganske vanntette skott mellom sine respektive hjem og parforhold. Det har de valgt ut fra sine personligheter og individuelle forutsetninger. Din mann vil ikke at du kontakter barnets mor. Det er sikkert fordi han ut fra kjennskap til mor vet at det vil kunne provosere eller såre mor, og øke konfliktnivået.

Hvis mor har veldig motvilje mot å forholde seg til en tredjeperson om sitt eget barn, så er den beste løsningen å akseptere at det er slik og ikke bruke tid og energi på forventninger om noe annet.

Jeg tror også det har en verdi at mor og far tar det meste kun mellom seg. En engasjert mor og stemor som avtaler alt, kan risikere å passivisere far.

Du har selvsagt rett i at far burde holde deg informert om ting som angår deg og dere som familie. Det må du og din partner løse innad i forholdet.

Godt skrevet.

I tillegg opplever jeg at mange stemødre (TS inkludert) passifiserer far utfra egne behopv om kontroll.

Kontroll på "egen" flokk, egen mann og sjalusien.

Anonymous poster hash: 3331c...4ab