Til deg som reagerer med vantro fordi jeg ikke har førerkort

[AnonymBruker]

Å være i 40-årene og ikke kan kjøre bil kan være kjedelig. På ett eller annet tidspunkt befinner man seg på ett eller annet øde sted, og noe uforutsett skjer.

Og det er kjekt og kunne være litt spontan og hive seg i bilen for å stikke innom noen. I Oslo kommer en seg til andre siden av byen på 20 minutter med bil. Å reise kollektivt betyr planlegging, og det å humpe på buss i omtrent 90 minutter. Så var det veien tilbake, og det er sent...

For ikke å snakke om når en trenger noe på Ikea, eller fra et annet sted der hvor varene kan være store, tunge og uhåndterlige.

Så plutselig befinner man seg på et øde sted, bussen har brutt sammen? Da er det godt å ha førerkort.. bortsett fra at man fortsatt ikke har noen bil. Spontane besøk er jeg ingen tilhenger av. Og det kan virker som folk her pendler til Ikea, men det gjør altså ikke jeg.

Anonymous poster hash: a182a...e3c

[herzeleid]

Kan jo ikke kjøre noe sted uten bil. De færreste jeg kjenner har bil, og jeg ville synes det var frekt å spørre noen om å låne en bil. Kunne jo leid en bil ved behov, men når det behovet enda ikke har oppstått så ville jeg ikke en gang stolt på at jeg hadde kjøreegenskapene i behold etter mange år uten bilkjøring.

Anonymous poster hash: a182a...e3c

Om du aldri har behov for bil, det er helt uaktuelt å låne og du aldri har behov for lappen så må du selvfølgelig bare la være å ta lappen. Jeg tror de fleste voksne mennesker som har lappen har nytte av det fra tid til annen, og den friheten det tross alt gir i mange situasjoner. Men uten å ha statistikk på dette vil jeg påstå at det er litt spesielt med voksne mennesker som ikke kan kjøre bil. Ikke noe galt i det, men heller ikke rart at folk stusser over det.

[Kontormus]

Så plutselig befinner man seg på et øde sted, bussen har brutt sammen? Da er det godt å ha førerkort.. bortsett fra at man fortsatt ikke har noen bil. Spontane besøk er jeg ingen tilhenger av. Og det kan virker som folk her pendler til Ikea, men det gjør altså ikke jeg.

Anonymous poster hash: a182a...e3c

Så du har aldri vært på biltur og sjåføren selv plutselig ikke kan kjøre? Hyttetur hvor det ikke går noen buss helt frem? Eller at noen blir syke, og en trenger å komme seg til lege fort? Eller bruke timer av ettermiddagen for å følge f.eks et barn på en eller annen aktivitet?

Kjenner godt voksne som har tatt sertifikat, og de sier det er som å bli satt fri. De kan plutselig komme seg til en syk mor på andre siden av byen, døgnet rundt. Følelsen av trygghet er veldig mye større.

Og Ikea er bare ett av stedene en kan trenge egen farkost.

[Kontormus]

Altså, de fleste gangene jeg har har kjøpt tunge ting på Ikea så har jeg fått varene levert hjem. De 590 kronene det har kostet har det absolutt vært verdt for å få varene innenfor dørstokken. Som regel har det ikke hjulpet å ha en vanlig bil heller fordi varene uansett er for store.

For meg er det også raskere å ta kollektivt i Oslo framfor å kjøre bil, for meg er det sånn sett befriende å slippe å ha bil. Kjører man utenom rush tar det nok 20 min, men for de av oss som opplever rush så tar det mye kortere tid med t-banen enn å sitte i en bil.

Men, jeg kan helt klart se nytten av å ha førerkort, men jeg har ennå ikke opplevd at det har vært nødvendig. Den dagen vi får barn kan det nok absolutt være smart, men ikke noe jeg ser på som et supermust. Jeg får lappen når jeg får lappen, det er ikke noe jeg stresser med.

Forøvrig bodde jeg i mange år langt ute på landet, og man vender seg til det meste. Å pendle med buss, tog og deretter trikk er noe man venner seg til, ikke det at bil var noe raskere all den tid det alltid var rush om morgenen.

Og klart at man plutselig kan stå der på en øde strekning, men alt kan skje. Jeg tror nok jeg klarer deg fint enn så lenge. Og nei, jeg har ikke gjort meg avhengig av andre når det gjelder bilkjøring.

Mvh Yvonne

De fleste jeg kjenner som bor i utkanten, men jobber i sentrum, kjører ikke til jobben. Med mindre de trenger bilen til å utføre den.

Det er ikke noe problem å forflytte seg én etappe med kolektivtransport i rushtiden. Men hvis en skal reise på kveldstid fra sydenden i Oslo til opp i f.eks Groruddalen går det fort halvannen time - hver vei. Da må en bruke 3 timer på noe som tar 40 minutter med bil.

Og Ikea var bare ett eksempel, jeg for min del er en av dem som liker hagearbeid, og uten bil hadde det vært et problem å få med seg det en trenger fra en plantesenter.

Eller når katten trenger ny sand, en slik sekk veier 20 kg...

Nei, jeg hadde dødd på meg hvis jeg plutselig ble uten bil...

[AnonymBruker]

Så du har aldri vært på biltur og sjåføren selv plutselig ikke kan kjøre? Hyttetur hvor det ikke går noen buss helt frem? Eller at noen blir syke, og en trenger å komme seg til lege fort? Eller bruke timer av ettermiddagen for å følge f.eks et barn på en eller annen aktivitet?

Kjenner godt voksne som har tatt sertifikat, og de sier det er som å bli satt fri. De kan plutselig komme seg til en syk mor på andre siden av byen, døgnet rundt. Følelsen av trygghet er veldig mye større.

Og Ikea er bare ett av stedene en kan trenge egen farkost.

Nei, har ikke opplevd noen av de tingene.

Anonymous poster hash: a182a...e3c

[Kontormus]

Nei, har ikke opplevd noen av de tingene.

Anonymous poster hash: a182a...e3c

Det vil du gjøre!

[Anglofil]

De fleste jeg kjenner som bor i utkanten, men jobber i sentrum, kjører ikke til jobben. Med mindre de trenger bilen til å utføre den.

Det er ikke noe problem å forflytte seg én etappe med kolektivtransport i rushtiden. Men hvis en skal reise på kveldstid fra sydenden i Oslo til opp i f.eks Groruddalen går det fort halvannen time - hver vei. Da må en bruke 3 timer på noe som tar 40 minutter med bil.

Og Ikea var bare ett eksempel, jeg for min del er en av dem som liker hagearbeid, og uten bil hadde det vært et problem å få med seg det en trenger fra en plantesenter.

Eller når katten trenger ny sand, en slik sekk veier 20 kg...

Nei, jeg hadde dødd på meg hvis jeg plutselig ble uten bil...

Jeg bor i utkanten, i Groruddalen. Det tar meg allikevel kortere tid med kollektivtransport når jeg skal til jobb framfor bil. Og ingen jeg kjenner som bor i Oslo gidder å kjøre til jobb, med mindre de bor slik til at buss og t-bane ikke ligger relativt tilgjengelig. Men for en som meg som bor 5 minutter t-banen/buss ser jeg virkelig ikke nødvendigheten i å bruke bil til jobb.

Og hvilken bane er det du tar som bruker 1 1/2 time én vei? Ingen t-banelinjer bruker 1 1/2 time hver vei. Fra Ellingsrudåsen til Frognerseteren tar det akkurat 1 time. Og hvis jeg en gang i året skal til andre siden av Oslo så tar det 30-40 minutter, det overlever jeg fint. Men det skjer kanskje en, eventuelt to ganger i året. Hadde jeg hatt lappen hadde jeg fremdeles ikke giddet å kjøre bil.

Kattemat kjøper jeg på nett og får levert på døra. Veldig kjekt, og billigere enn i butikken.

Og skjer det noe akutt med mine foreldre eller lignende tar jeg en taxi. Det ville jeg nok uansett gjort, førerkort eller ikke.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Det vil du gjøre!

Hvis noen blir syke ringer jeg ambulanse. Reiser selvsagt ikke på hyttetur i gokk når jeg ikke har bil. Og det er en uaktuell problemstilling å følge noens barn til aktiviteter.

Anonymous poster hash: a182a...e3c

[AnonymBruker]

Samboeren min og jeg flyttet til bygda der vi trenger å ha bil, jeg tok lappen da, 23 år. Samboer 35 år tok ikke den. Så er jeg som er sjåfør og jeg liker det. Er selfølgelig slitsomt hvis vi skal langt.

Er også mange som antar at det er han som kjører og vet mest om bil siden han er mann

Anonymous poster hash: 279e3...d23

[vix.]

Jeg er 25 og har ikke førerkort, og ser for min del heller ikke noe behov for det. Her i Oslo er man jo uansett såpass bortskjemt med kollektivtrafikk. I tillegg sparer man penger, og man tar en for miljøet.

[Kontormus]

Hvis noen blir syke ringer jeg ambulanse. Reiser selvsagt ikke på hyttetur i gokk når jeg ikke har bil. Og det er en uaktuell problemstilling å følge noens barn til aktiviteter.

Anonymous poster hash: a182a...e3c

Neivel. Ikke glem at du skrev akkurat det Sier ikke mer...

[Kontormus]

Jeg bor i utkanten, i Groruddalen. Det tar meg allikevel kortere tid med kollektivtransport når jeg skal til jobb framfor bil. Og ingen jeg kjenner som bor i Oslo gidder å kjøre til jobb, med mindre de bor slik til at buss og t-bane ikke ligger relativt tilgjengelig. Men for en som meg som bor 5 minutter t-banen/buss ser jeg virkelig ikke nødvendigheten i å bruke bil til jobb.

Og hvilken bane er det du tar som bruker 1 1/2 time én vei? Ingen t-banelinjer bruker 1 1/2 time hver vei. Fra Ellingsrudåsen til Frognerseteren tar det akkurat 1 time. Og hvis jeg en gang i året skal til andre siden av Oslo så tar det 30-40 minutter, det overlever jeg fint. Men det skjer kanskje en, eventuelt to ganger i året. Hadde jeg hatt lappen hadde jeg fremdeles ikke giddet å kjøre bil.

Kattemat kjøper jeg på nett og får levert på døra. Veldig kjekt, og billigere enn i butikken.

Og skjer det noe akutt med mine foreldre eller lignende tar jeg en taxi. Det ville jeg nok uansett gjort, førerkort eller ikke.

Mvh Yvonne

Som jeg skrev, for å komme seg på jobb, én etappe, ikke nødvendig. Og neppe noe tid og spare. For ikke å snakke om hvor vrient og dyrt det er å parkere i sentrum.

Men når jeg måtte reise daglig fra Nordstrand (der er du kjent, det vet jeg) opp til øverst i Groruddalen, måtte jeg beregne 90 minutter for å komme frem i tide. Hadde dog en nabo som jeg kjørte hjem sammen med nå og da, og vi brukte 1/3 av tiden. Selv tidlig på ettermiddagen.

Kattemat på døren ja, men vet du om noen som leverer sand? For den er møkkatung, som sagt 20 kg. Ikke lett å få med seg nei...

[Belle de Jour]

Jeg reagerer ikke med vantro overhodet, men jeg er veldig glad for at jeg har fått gjort unna oppkjøringa. "Dessverre" har jeg aldri hatt særlig bruk for bil, slik at jeg fortsatt mangler en del praksis før jeg føler meg skikkelig trygg bak rattet. Men utrolig greit å ha det unnagjort. Per i dag kan jeg godt se for meg et liv uten bil i det daglige, men det er likevel noen situasjoner der det kommer veldig godt med. I Oslo er det unødvendig, men når jeg vil ut av Oslo derimot...Hytta måtte jo bare blitt solgt for jeg hadde ikke kommet meg dit, i tillegg til mange andre turer til fjellet. Jeg kommer meg alltids til marka, men bil hadde gitt meg enda større muligheter.

Irriterer meg over at samboeren ikke har fått somla seg til å ta lappen da, fordi han stadig maser om ulike utflukter som innebærer at jeg må kjøre, også gidder han ikke å sørge for at han kan kjøre selv Ellers er det mange situasjoner der bil hadde gitt økt komfort, men hvis man er vant til en liten melkerute med tog og bane og det som er og egentlig ikke kjenner til hverdagen med bil så er det stort sett ikke noe problem.

[LittDiva]

Nei, har ikke opplevd noen av de tingene. Anonymous poster hash: a182a...e3c

Ikke AB som siterer , men kan kjøre bil . Har kjørt og har førerkort som ikke er godkjent i Norge . Men kan altså kjøre bil , men de AB her siterer mener omtrent at det er borgerplikt og kunne kjøre bil.

Tenker på de som referer til nødsituasjoner.

Endret 4. januar 2015 av LittDiva

[AnonymBruker]

Jeg har ikke førerkortet fordi det er for dyrt. Så ser ikke helt hvordan jeg noengang skulle fått det heller. Ikke får jeg med jobb heller.

Anonymous poster hash: f001a...362

[Anglofil]

Som jeg skrev, for å komme seg på jobb, én etappe, ikke nødvendig. Og neppe noe tid og spare. For ikke å snakke om hvor vrient og dyrt det er å parkere i sentrum.

Men når jeg måtte reise daglig fra Nordstrand (der er du kjent, det vet jeg) opp til øverst i Groruddalen, måtte jeg beregne 90 minutter for å komme frem i tide. Hadde dog en nabo som jeg kjørte hjem sammen med nå og da, og vi brukte 1/3 av tiden. Selv tidlig på ettermiddagen.

Kattemat på døren ja, men vet du om noen som leverer sand? For den er møkkatung, som sagt 20 kg. Ikke lett å få med seg nei...

Jeg mente både kattemat og kattesand.

Hvorfor skal jeg regne med en rute jeg aldri bruker. Forøvrig går det en buss fra her jeg bor i Groruddalen til Nordstrand og den bruker 30 min. En rute jeg benytter ytterst sjelden, men fremdeles ikke 90 min. Men igjen, hvorfor skulle det være relevant for meg? Det er ikke en rute jeg må ta særlig ofte. Jeg bor her jeg bor nettopp for å slippe altfor lang reisevei.

Mvh Yvonne

Endret 4. januar 2015 av Yvonne

[LukaFrost]

Jeg er av de som blir overrasket over at voksne mennesker ikke har lapoen. Det er noe jeg synes henger sammen med det å bli voksen. Forøvrig har jeg båvokst opp på bygda der lappen er nødvendig.

Det som er artig er at de uten lappen er veldig glad i å sitte på med de som har lappen og bil...

[AnonymBruker]

Dere som reagerer, tenker dere ikke over at det kan være en grunn til at folk ikke har lappen?

For min del er jeg livredd for å kjøre, både fordi jeg ikke liker kjøringa i seg selv, og fordi jeg har migrene og kan bli spontant blind.

Jeg tenkte på å ta lappen, men hvordan får folk råd til det når de er 18? Det skjønner jeg ikke, hvis ikke foreldrene betaler. Jeg har hatt jobb siden jeg var 15, men måtte da når jeg fikk jobb betale alt selv, telefon, buss osv. Hadde såvidt noen penger ekstra som jeg kunne sette av til sparing, men det kom alltid opp noe som gjorde at jeg måtte bruke dem. Fikk ingen penger til konfirmasjon.

Bare synes det er litt rart at folk reagerer på at noen ikke har noe som koster så mye, ikke alle kan få hjelp av foreldre.

Anonymous poster hash: e2a27...afc

[Bettina82]

Har noen voksne i omgangskretsen som ikke har sertifikat. De sier igrunnen det samme som flere av dere i tråden her: "klarer oss med kollektivt, er ikke avhengig av bil, hvorfor skal alle ha lappen?, vil ikke bruke penger på det...", osv..

Problemet er jo bare at vi bor ikke sentralt i Oslo. Det går faktisk ikke busser når barna skal spille fotball/håndballkamp her og der hver uke. Reise på speiderturer og noen foreldre alltid må kjøre. Når ungene skal ha med seg ekstra på skoleturer, foreldrene skal til flyplassen, ta seg en storhandel eller det er fryktelig vær ute. Da er jammen alle vi med lappen og bil gode å ha! Han ingen problemet med å ha med ett annet barn i bilen hver uke jeg altså. MEN, vil ha meg frabedt at samme foreldrene da slenger ut at de ikke trenger lappen!

Har du bare egne behov, bor sentralt og ikke gjør deg avhengig av å måtte få sitte på med andre innimellom ser jeg ingen vits i at alle må ha lappen!

[AnonymBruker]

Kattemat på døren ja, men vet du om noen som leverer sand? For den er møkkatung, som sagt 20 kg. Ikke lett å få med seg nei...

Kattesand får man levert på døren ja, animail.no f.eks. Og i værste fall spanderer jeg bare på meg en taxi dersom jeg har handlet stort og tungt.

Jeg har vokst opp midt i by, og bor midt i by. Her var det kun noen få som tok lappen da de ble 18. Mye av det hang nok sammen med dårlig tilgjengelighet til bil. Vi måtte ha vår i parkeringshus, og det tok 6-7 minutter å gå dit for å hente ut bilen. Lærte oss å ikke bli avhengig av den. Parkering her i dag koster 1000 kr mnd, så er få naboer på vår alder (30-40 år) som har lappen.

Bor fremdeles midt i by, og bruker like lang/kort tid som mine kollegaer som bor i nærheten og kjører bil til jobb. På sommeren sykler jeg ofte, og da tar vi på oss tursekkene og drar på storhandling med sykkel, på vinteren busser vi ut og tar taxi hjem.

Veldig glad for å ikke ha lappen, for jeg har ikke gjort meg avhengig av å måtte kjøre overalt.

Skulle vi finne på å flytte på landet kommer jeg til å ta den, men ikke før da jeg ikke vil få kjørt noe mye her jeg bor nå.

Anonymous poster hash: e9048...9d0