Til deg som reagerer med vantro fordi jeg ikke har førerkort

[herzeleid]

Bor ganske ubeleilig til med tanke på parkering selv, og har ikke selv bil, men synes det er veldig praktisk å ha lappen. Ved behov kan jeg låne bil, og er vi flere som skal kjøre langt slipper jeg å være han som ikke kan overta om andre blir slitne. Det blir antagelig ikke billigere å ta lappen med tiden heller, og det er så mange sammenhenger der det er en fordel at jeg ikke forstår helt at folk gidder å utsette det så voldsomt.

[AnonymBruker]

Bor ganske ubeleilig til med tanke på parkering selv, og har ikke selv bil, men synes det er veldig praktisk å ha lappen. Ved behov kan jeg låne bil, og er vi flere som skal kjøre langt slipper jeg å være han som ikke kan overta om andre blir slitne. Det blir antagelig ikke billigere å ta lappen med tiden heller, og det er så mange sammenhenger der det er en fordel at jeg ikke forstår helt at folk gidder å utsette det så voldsomt.

Det er ikke snakk om å utsette noe, men å ikke ta den i det hele tatt. Ser rett og slett ikke noe behov som kan måle seg opp mot kostnaden.

Anonymous poster hash: a182a...e3c

[herzeleid]

Det er ikke snakk om å utsette noe, men å ikke ta den i det hele tatt. Ser rett og slett ikke noe behov som kan måle seg opp mot kostnaden.

Anonymous poster hash: a182a...e3c

Ikke gjennom hele livet? Da har vi veldig forskjellig syn på det. Selv om jeg ikke har bil selv er det så mange sammenhenger der det er en fordel å ha lappen, og å kunne kjøre om det skulle trengs. Må innrømme at også jeg synes det virker rart med voksne mennesker som ikke kan kjøre bil, men alle får selvfølgelig gjøre som de vil.

[Anglofil]

Fleste av mine venner har ikke førerkort, og det har verken min samboer eller jeg heller. Målet er derimot å ta førerkort innen jeg fyller 30 (jeg er 28 år nå). Jeg bor i Oslo og har ikke behov for bil, men jeg ser på det som kjekt å ha førerkort, men kommer nok ikke til å kjøpe bil.

Men joda, jeg har opplevd reaksjoner. Ikke fra folk som er fra Oslo, men folk utenfor. Og det er den samme regla hver eneste gang; "men hvorfor ikke det?", "det må jo være veldig upraktisk?" og bla bla bla. De får bare holde på, for meg har det ikke passet seg slik og nå har jeg endelig tid til å tenke på førerkort.

Forøvrig er min samboer oppvokst med mor og far som ikke har førerkort (han har to søsken) og det var aldri et problem (selv om han er oppvokst i en mindre by på Vestlandet hvor det kan være mer praktisk å ha førerkort enn f.eks i Oslo hvor han bor i dag). Og når de fleste rundt deg ikke har førerkort blir det også normalen.

Mvh Yvonne

Endret 3. januar 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

I Oslo har jeg aldri fått noen reaksjoner på at jeg ikke har hatt lappen. På bygda, der jeg er ifra, er det derimot blandede reaksjoner. Skaffet meg forøvrig lappen til slutt - 18 år etter de fleste andre.

Anonymous poster hash: f168a...059

[Frk.K]

Jeg har heller ikke førekort. Har absolutt ikke råd til å ta den enda. Selv om jeg er såpass ung som jeg er. Har veldig lyst på den da, men skjer nok ikke før om noen år.

Har heller aldri fått reaksjoner på det.

Endret 3. januar 2015 av Frk.K

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp på bygda der busser hvert 5. minutt ikke er noe alternativ, og fikk derfor lappen med en gang jeg fylte 18. Det er jo annerledes for dem som bor i for eksempel Oslo. Tror likevel jeg hadde valgt å få lappen så raskt som mulig, da er jeg "ferdig med det" og slipper å streve med kjøretimer og oppkjøring når jeg i en alder av 40 kanskje flytter et annet sted. Man MÅ jo ikke eie bil og kjøre mye bare fordi man har lappen.

Anonymous poster hash: 52fd6...987

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp midt i Oslo, og jeg har nå tatt lappen likevel. Jeg eier ikke bil og har ingen planer om å kjøpe bil på lenge, og jeg skjønner ikke helt hva som menes med "Hvorfor skal jeg ta lappen og betale årsavgifter"? Du betaler jo ikke årsavgift på sertifikatet, akkurat.

Skjønner likevel at en del fra midt Oslo ikke ser behovet for lappen. Jeg låner bil noen ganger i løpet av året og vet jo at det bare blir dyrere og vanskeligere for hvert år, men de som betaler hele lappen selv gidder vel kanskje ikke prioritere det når de er såpass unge og ikke har særlig behov for den. De ørten tusenlappene sertifikatet koster svir alltid, men det svir jo vanligvis enda mer for en 18-/19-åring enn en på 30. De fleste av de førerkortløse i tidlige 20-år har vel planer om å ta den senere, når de skal etablere seg.

Jeg reagerer i hvert fall ikke med vantro når folk ikke har lappen. Det er ikke min sak.

Anonymous poster hash: 3eb32...56b

[Tabris]

Så lenge man ikke gjør seg avhengig av at andre må trå til og kjøre jevnt og trutt, så må det jo være eget valg om man ønsker å ta lappen eller ei.

[needinspiration]

Jeg er 34 år nå og var som deg, bodde sentralt i byen og hadde ikke behov. Men det var før jeg fikk barn. Nå som jeg anser behovet er mye større, og at det jeg ikke bor lenger i sentrum, så angrer jeg på at jeg tok det valget.

[AnonymBruker]

Jeg lover å ikke gape i vantro, hvis du lover å ikke gjøre deg avhengig av at jeg skal kjøre deg noe sted.

Selvsagt skjønner jeg at ikke alle har behov for eller lyst på førerkort, bil og alle utgifter og ansvar som følger med. Det bryr meg virkelig ikke hvordan folk organiserer livene sine, men det bryr meg den dagen de blir mer eller mindre systematisk avhengige av skyss fra meg.

Anonymous poster hash: 0afd1...5fe

[Gjest Nori]

Jeg sørget for å få fikset meg førerkort før jeg flyttet hjemmefra, selv om jeg hverken hadde interesse eller behov for å kunne kjøre bil som 18-19-åring. Grunnen var rett og slett fordi jeg antok at det ville være veldig kjekt senere i livet, noe som har vist seg å stemme. Foreldrene mine dekket hele førerkortet og jeg kan aldri se for meg at jeg hadde bedt dem om det som voksen og utflyttet.

Ellers kjenner jeg mange som ikke har førerkort og synes ikke det er noe merkelig i det hele tatt, selv om jeg er veldig glad for at jeg har det selv.

[AnonymBruker]

Får reaksjoner litt her og der jeg også når det kommer frem at jeg ikke har lappen. Jeg tok trafikalt grunnkurs, og begynte å øvelseskjøre med min far, så ble jeg student og flyttet til byen. Så flyttet jeg til utlandet hvor det er mer vanlig å forflytte seg med sykkel enn det er med bil, og jeg klarer meg fint med buss nå som jeg er hjemme. Så jeg har rett og slett ikke behov for det

Mulig jeg tar det senere på et tidspunkt, men jeg ser egentlig ikke behovet.

Anonymous poster hash: a5209...c37

[LittDiva]

Bodde i utlandet når jeg ble 18 ( i byer hvor de fleste europeere dropper og kjøre ) , og mange år etter det . Er nå 35 og bodd i Oslo sentrum en del år , fremdeles ikke tatt lappen og aldri savnet det.

[Duckie]

Jeg synes det er rart at ikke folk tar lappen. Har selv vokst opp sentralt, men tok lappen så fort jeg ble 18 alikevel. Har en del venner som mener de ikke trenger lappen, men hver gang vi skal på hyttetur, de skal flytte, skal på IKEA eller ut på noe utenfor bykjernen er det forventet at jeg eller noen av de andre med lappen stiller opp. Nå har jeg ikke egen bil så slipper unna en del på grunn av det, men ser jo at de med både lappen og bil kan bli utnyttet ganske så mye av "de som ikke trenger lappen".

[pinar]

Har heller ikke lappen. Noen syns det er rart.

Jeg gjør det nok en dag, men til nå har det ikke vært nødvendig eller en prioritering.

[AnonymBruker]

Ikke gjennom hele livet? Da har vi veldig forskjellig syn på det. Selv om jeg ikke har bil selv er det så mange sammenhenger der det er en fordel å ha lappen, og å kunne kjøre om det skulle trengs. Må innrømme at også jeg synes det virker rart med voksne mennesker som ikke kan kjøre bil, men alle får selvfølgelig gjøre som de vil.

Kan jo ikke kjøre noe sted uten bil. De færreste jeg kjenner har bil, og jeg ville synes det var frekt å spørre noen om å låne en bil. Kunne jo leid en bil ved behov, men når det behovet enda ikke har oppstått så ville jeg ikke en gang stolt på at jeg hadde kjøreegenskapene i behold etter mange år uten bilkjøring.

Anonymous poster hash: a182a...e3c

[Kontormus]

Hvor sent i livet har de angret da? Jeg kan aldri si jeg har angret, selv om jeg selvsagt har forbannet Ruter og NSB enkelte ganger. Men sitter jo tross alt også på noen hundre tusen mer i oppsparte kroner enn de som har investert i bil. Ser heller ikke poenget i å bare ha førerkort og ikke bil.

Anonymous poster hash: a182a...e3c

Å være i 40-årene og ikke kan kjøre bil kan være kjedelig. På ett eller annet tidspunkt befinner man seg på ett eller annet øde sted, og noe uforutsett skjer.

Og det er kjekt og kunne være litt spontan og hive seg i bilen for å stikke innom noen. I Oslo kommer en seg til andre siden av byen på 20 minutter med bil. Å reise kollektivt betyr planlegging, og det å humpe på buss i omtrent 90 minutter. Så var det veien tilbake, og det er sent...

For ikke å snakke om når en trenger noe på Ikea, eller fra et annet sted der hvor varene kan være store, tunge og uhåndterlige.

[Anglofil]

Å være i 40-årene og ikke kan kjøre bil kan være kjedelig. På ett eller annet tidspunkt befinner man seg på ett eller annet øde sted, og noe uforutsett skjer.

Og det er kjekt og kunne være litt spontan og hive seg i bilen for å stikke innom noen. I Oslo kommer en seg til andre siden av byen på 20 minutter med bil. Å reise kollektivt betyr planlegging, og det å humpe på buss i omtrent 90 minutter. Så var det veien tilbake, og det er sent...

For ikke å snakke om når en trenger noe på Ikea, eller fra et annet sted der hvor varene kan være store, tunge og uhåndterlige.

Altså, de fleste gangene jeg har har kjøpt tunge ting på Ikea så har jeg fått varene levert hjem. De 590 kronene det har kostet har det absolutt vært verdt for å få varene innenfor dørstokken. Som regel har det ikke hjulpet å ha en vanlig bil heller fordi varene uansett er for store.

For meg er det også raskere å ta kollektivt i Oslo framfor å kjøre bil, for meg er det sånn sett befriende å slippe å ha bil. Kjører man utenom rush tar det nok 20 min, men for de av oss som opplever rush så tar det mye kortere tid med t-banen enn å sitte i en bil.

Men, jeg kan helt klart se nytten av å ha førerkort, men jeg har ennå ikke opplevd at det har vært nødvendig. Den dagen vi får barn kan det nok absolutt være smart, men ikke noe jeg ser på som et supermust. Jeg får lappen når jeg får lappen, det er ikke noe jeg stresser med.

Forøvrig bodde jeg i mange år langt ute på landet, og man vender seg til det meste. Å pendle med buss, tog og deretter trikk er noe man venner seg til, ikke det at bil var noe raskere all den tid det alltid var rush om morgenen.

Og klart at man plutselig kan stå der på en øde strekning, men alt kan skje. Jeg tror nok jeg klarer deg fint enn så lenge. Og nei, jeg har ikke gjort meg avhengig av andre når det gjelder bilkjøring.

Mvh Yvonne

Endret 3. januar 2015 av Yvonne

[AnonymBruker]

Bor sånn til at det hadde vært supert å hatt lappen, null kollektivtransport, så får bare handlet når jeg kan ta taxi. Men har man ikke råd så har man ikke råd.

Anonymous poster hash: 1ffff...94b