Fløyelsmyk dagbok

[Zenobia]

Louise L. Hay:

 

En affirmasjon er et utgangspunkt.

 

Bevisst velge setninger eller ord som hjelper deg – du må fortelle klart og tydelig hva du ønsker (ikke hva du ikke vil ha) Underbevisstheten er enkel og grei. Den gjør bare det den hører.

 

"Jeg godtar at gode opplevelser fyller livet mitt. Jeg tiltrekker meg alt jeg trenger på det fysiske plan, og jeg tiltrekker meg bare kjærlige mennesker. Jeg elsker meg selv, og derfor realiserer jeg mitt liv sånn som jeg vil ha det. Jeg gjør så godt jeg kan, og jeg tar imot med takk. Det er i orden å ha penger og velstand. Mine inntekter øker hele tiden. Jeg fortjener nå det beste av alt."

 

Hva ønsker du deg aller mest akkurat nå? Hva ønsker du av livet ditt i dag? Vår personlige styrke avhenger av hva vi synes vi fortjener. Det eneste som avholder deg fra å fortjene noe, er at du har godtatt en annens  oppfatning eller mening som sannhet.

 

Et fundament:

Jeg er verdifull

Jeg fortjener alt godt

Jeg elsker meg selv

Jeg tillater meg å realisere meg selv.

 

Disse utsagnene danner selve grunnlaget for oppfatninger du kan bygge videre på.

Endret 4. juli 2015 av Zenobia

[Hoppetaujenta]

*skulle egentlig ha skrevet sånne fine påminnelser rett på veggene mine i stort format -

det virker som at en trenger å få enkelte ting inn med spade*

[Zenobia]

Louise L. Hay:

 

Å affirmere er som å så et frø i jorda. Du får ikke en fullvoksen plante neste dag.

 

Velg å bevege deg bort fra de begrensende oppfatningene [inni hodet ditt] som har nektet deg de godene du så sterkt ønsker.

 

Når noe går galt: Gjør det du kan for å berolige deg selv, slik at du kan tenke fornuftig over det som skjer – naturligvis kommer du gjennom det!

 

Jeg vet at det jeg tror om meg selv, blir sant for meg, og derfor velger jeg å tro fantastiske ting om meg selv.

 

Iblant tenker vi at vi må mestre alt mulig i livet, men kanskje er det rett og slett slik at vi skal lære noe av situasjonen?

 

Du: "Jeg er fantastisk, og jeg elsker meg selv!"

Tvilen: "Hva er dette? Du har da alltid sagt noe helt annet."

Du: "Det var det gamle budskapet. Det trenger jeg ikke nå. Dette er det nye budskapet."

 

Ikke legg din styrke i andre menneskers bilder av riktig og galt. De har bare makt over oss når vi gir dem vår styrke. Kan du ikke foreta deg noe [gjøre som du vil] med mindre du får lov av et annet menneske?

 

 

 

 

*skulle egentlig ha skrevet sånne fine påminnelser rett på veggene mine i stort format -
det virker som at en trenger å få enkelte ting inn med spade*

 

En fristende tanke Jeg skriver dem her. Jeg har fra før av skrevet sånt på lapper, på PC, tatt notater på papir, og nå her på nett.

 

 

 

 

"Livet er en glede og fylt av kjærlighet."

Endret 3. juli 2015 av Zenobia

[Hoppetaujenta]

 

[Zenobia]

 

 

Hi hi, jeg skal egentlig bare skrive en epistel hver dag, men så var jeg så godt i gang..

 

 

 

Jeg tror du er en modig dame.

[Hoppetaujenta]

....sagde Zenobia til seg selv der hun stirret i sitt speil....

[Zenobia]

....sagde Zenobia til seg selv der hun stirret i sitt speil....

 

Tatt på kornet, Hoppetaujenta! Det blir ett innlegg til i dag (fra Louise L. Hay):

 

 

Hvis vi vet hva som ikke fungerer, og vi vet hva vi ønsker av livet - hva er det da som holder oss tilbake?

 

Kritikk | Frykt | Skyld | Motvilje

 

Hun hevder at de opplevelsene vi har, alltid gjenspeiler våre indre oppfatninger.

 

"Ved å ta for deg de erfaringene du har gjort, kan du finne ut hva slags oppfatninger du går rundt med. Kanskje er det mindre hyggelig å gjøre, men tar du en titt på de menneskene du har rundt deg, avspeiler de alle en oppfatning du har om deg selv. Alt i livet er en gjenspeiling av det vi er." [Hoppe, dette skrev jeg altså før du postet!]

 

Mostand er det første skrittet på veien til forandring. [Den indre kritikeren spyr ut negative budskap; men derigjennom forteller den også hvor skoen trykker.]

 

Ikke kom med unnskyldninger, for dermed vil manipulatoren få ammunisjon til å snakke deg bort fra beslutningen din igjen. Når andre skjønner at manipulasjon ikke virker, slutter de. De vil fortsette å prøve å kontrollere deg så lenge du selv lar det skje. Du har kanskje skyldfølelse de første gangene du sier nei, men det blir lettere i løpet av noen få ganger.

 

Hvis du foretar deg noe du ikke liker, skal du slutte med det. Hvis du gjorde noe tidligere som du fortsattt har skyldfølelse for, skal du tilgi deg selv. Hvis du kan gjøre det godt igjen, så gjør det, og la vær å gjenta den samme handlingen.

 

Vi er ikke småbarn lenger, og vi trenger ikke å bli holdt i ørene. Vi er voksne mennesker som kan bestemme oss for hva vi ønsker å tro. Når du undertrykker følelser eller stenger ting inne, skaper du kaos i ditt indre.

 

"Når du elsker å være den du er, bringer du automatisk det beste frem i deg selv."

Endret 7. juli 2015 av Zenobia

[Hoppetaujenta]

Hmm...der var det mye klokt på èn gang gitt... 

Jeg vil drømme Hay`ske tanker i natt og våkne uthvilt og fit for fight i morgen. 

---

Jeg skal affirmere meg oppover en helsemessig velgjørende energispiral i morgen.

                                

Endret 3. juli 2015 av Hoppetaujenta

[Zenobia]

Hmm...der var det mye klokt på èn gang gitt... 

Jeg vil drømme Hay`ske tanker i natt og våkne uthvilt og fit for fight i morgen. 

---

Jeg skal affirmere meg oppover en helsemessig velgjørende energispiral i morgen.

                                

 

Også kalt soft-is, neida 

 

Hvordan gikk det med drømmene og affirmasjonene?

 

 

 

 

- - -

 

Dagens Louise L. Hay:

 

Følelser er tanker i bevegelse. De har en hensikt, og når du slipper dem løs fra sinnet og kroppen, blir det plass inni deg til positve forandringer. Kanskje er den aggresjonen du føler, en påminnelse om at du ikke kommuniserer så godt med andre. Ved å innrømme det, kan du forandre det.

 

Kanskje er du et menneske som har vært sint mesteparten av livet. Vanemessig sinne er barnslig. Spør deg selv: - Er dette den eneste måten jeg kan reagere på? Hvorfor ønsker jeg å ha det slik?

 

Motvilje er sinne som har vært begravd i lang tid. Hay hevder at et sinne du ikke føler du har rett til å ha, rettes innover mot deg selv, og fører til depresjon. Likevel er du sint, og du føler deg fastlåst.

 

Hvis du ble oppdratt i en familie hvor sinne ikke var akseptabelt, med unntak for ett menneske, som regel én av foreldrene, er det på tide å la disse følelsene få slippe ut.

 

"Hvem er du? Hva er det du ønsker? Hva gjør deg glad? Hva kan du gjøre for å gjøre deg selv glad?"

 

Skap et nytt område inni deg selv til kjærlige, optimistiske og glade tankemønstre

Endret 4. juli 2015 av Zenobia

[Hoppetaujenta]

Jeg må ha affirmert meg inn i dyp søvn, for der har jeg vært i natt. Veldig ok det.

[Zenobia]

Det blir en epistel til (Louise L. Hay):

 

Frykt begrenser vår bevissthet. Sinne er frykt som har blitt til en forsvarsmekanisme. Hvis du føler at du må kontrollere alt på det fysiske plan, kommer du til å føle frykt, for vi kan ikke kontrollere alt her i livet. Hay mener at frykt er det motsatte av kjærlighet, at det er mangel på tillit til oss selv og følgelig mangel på tillit til livet.

 

Avhengighet er en av de viktigste måtene vi skjuler frykt på. Også vanemønstre kan man bli avhengig av – strategier for å unngå å være følelsesmessig tilstede, og dermed sårbar.

 

En ytre avvisning er en gjenspeiling av en indre avvisning. Hvis du ikke avviser deg selv, er det heller ingen andre som gjør det; eller hvis de gjør det, betyr det absolutt ingenting for deg. Spør deg selv:"Hva er det jeg ikke kan akseptere ved meg selv?"

 

Vekt er en ytre manifestasjon av en frykt du har inni deg. Trøstespising har alltid å gjøre med et behov for beskyttelse.

 

Hay mener at når man vokser opp i et dysfunksjonelt hjem, lærer man å unngå konflikter så sant man kan, og at dette fører til fornektelse av følelser – inntil man har mistet kontakten med dem. Men følelsene våre er vårt beste hjelpemiddel, både når vi skal forholde oss til oss selv, til andre og til verden omkring oss. De markerer hva som fungerer, og hva som ikke fungerer for oss i livet.

 

Hvis du tillater deg å kjenne etter hva som foregår inni deg, har du et bedre utgangspunkt for å lære hva som skal til for å slutte å havne i offer-rollen, og bli i stand til å gjenvinne din styrke.

 

 

Endret 4. juli 2015 av Zenobia

[Zenobia]

Jeg må ha affirmert meg inn i dyp søvn, for der har jeg vært i natt. Veldig ok det.

 

Høres godt ut!

[Hoppetaujenta]

Dagens epistel: så sant, så sant.

[Zenobia]

Dagens Louise L. Hay:

 

Det tar tid å komme gjennom sorg, og man kan iblant føle det som om man befinner seg i et bunnløst hull. Kanskje konfronteres man med sin egen frykt for døden. Husk at vi aldri mister noen når de dør, for vi har aldri eid dem. Hay skriver (ganske brutalt!) at det er noen som benytter denne perioden som en unnskyldning for ikke å komme videre med livet sitt. De lever dag ut og dag inn med ubearbeidet smerte. Når vi står helt fast, er det en kjærlighetshandling å be om [profesjonell] hjelp.

 

Menneskekroppen er en fabelaktig konstruksjon. Den forteller oss om eventuelle problemer, men bare hvis vi er parat til å lytte. Smerte er faktisk det kroppen tyr til som siste utvei for å fortelle oss at det er noe galt i det livet vi lever. Hva gjør vi når vi merker smerte? Vi flyr som regel til medisinskapet og tar en tablett. Dermed sier vi faktisk til kroppen:"Ti stille, jeg vil ikke høre på deg."

 

For å bli fri, må du sørge for å vende deg bort fra din selvrettferdige motvilje, og slutte å sitte på medlidenhetspotta. Hay mener mange har et ønske om å straffe andre for det de har gjort mot dem, men deres nag og uvilje blir isteden til en selvpåført straff. "Det er vi selv som om og om igjen lar historien fare gjennom bevisstheten."

 

Så lenge du sitter på medlidenhetspotta, blir du dette hjelpeløse individet, som overhode ikke eier styrke og kraft. For å ha styrke, må du stå på egne ben og ta ansvar. Hay legger vekt på tilgivelse, og sier det er utrolig viktig for om man skal lykkes i å komme videre. Tilgivelse betyr ikke å godta noens adferd; hun kaller det å gi slipp på sårede følelser og simpelthen la alt fare.

 

"Lukk øynene et øyeblikk og forestill deg en vakker elv. Ta fatt i den gamle, smertefulle opplevelsen og sleng den i elva. Se hvordan den begynner å løse seg opp og drive av sted, helt til den er fullstendig oppløst og borte."

 

Akseptér opplevelsene du har hatt, som deler av ditt livs billedteppe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagens epistel: så sant, så sant.

 

Det ovenstående var litt tyngre å dele, synes jeg – et vanskelig tema. Ville ikke utelate det, men gleder meg til å begynne på del tre: Elsk deg selv. Blir nok en epistel til i dag

Endret 5. juli 2015 av Zenobia

[Hoppetaujenta]

Dette begynner å bli en god mental vitamininnsprøyting hver dag.

[Zenobia]

Andre økt av Louise L. Hay:

 

 

Det ser ut til å være umulig å elske seg selv som man er; vi hefter ofte betingelser til denne kjærligheten. Ikke rart man lider av mangel på selvaktelse! Mennesker fra dårlig fungerende hjem er ofte blitt overansvarlige, og har fått for vane å dømme seg selv på det mest ubarmhjertige.

 

"Når vi ikke føler oss bra nok, finner vi måter å forbli ulykkelige på."

 

La oss lære oss ikke å gi inntrykk av at vi er perfekte. Det å skulle være perfekt, legger bare et voldsomt press på oss. Finn frem til din egenart, og verdsett deg selv for de kvalitetene som skiller deg fra andre.

 

Slutt å lytte til det negative selvsnakket som surrer og går i bakgrunnen inni hodet ditt. Slutt å lytte til din indre kritiker. Slutt å kritisere deg selv.

 

Dette er første steg på veien til økt selvaktelse.

 

 

Endret 5. juli 2015 av Zenobia

[Zenobia]

Dette begynner å bli en god mental vitamininnsprøyting hver dag.

 

Plukker ut litt her og der; rart å tenke på at for endel år siden, var disse tankene ganske fremmed for meg. Jeg leser dem nå, og nikker gjenkjennende til endel. Noen av idéene hennes blir for bombastiske for meg, men velger å ta de med her allikevel.

[Zenobia]

Dagens Hay:

 

 

Alltid å forvente det verste er en forferdelig måte å leve på. Vi må slutte å skremme oss selv. Merker du at du vanemessig gjennomgår negative tanker eller situasjoner i bevisstheten? Finn et vakkert mentalt bilde, som kan fungere som en bryter, hver gang du merker at du skremmer deg selv.

 

"Nei, jeg vil ikke tenke på det lenger; jeg vil tenke på.."

 

(solnedganger, fossefall, blomstereng eller hva nå enn ditt bilde er.) Hvis du fortsetter med å bruke denne tanketeknikken, vil du etter hvert bryte vanen.

 

Dette er et annet steg mot høyere selvaktelse.

 

- - -

 

 

Vær blid, hyggelig og tålmodig overfor deg selv. Utålmodighet er motstand mot å lære. Alt man lærer seg, tar tid. De fleste av oss lider under våre forventninger om perfeksjon og øyeblikkelig tilfredsstillelse. Det er i orden at man gjør feil når man er i gang med å lære noe. La være å straffe deg selv for dette. Når vi er i en læreprosess, må vi være vennlige og gode mot oss selv. Hvis du er villig til å lære av feilen, vil den tjene som et verdifullt trinn i arbeidet med å virkeliggjøre dine muligheter.

 

Hay sammenligner sinnet sitt med en have. Hun velger de tankene som skal dyrkes der, og med tålmodighet vokser de og bidrar til å skape de opplevelsene hun ønsker av virkeligheten.

 

Vi kan elske oss selv litt mer for hver dag.

 

 

 

 

 

Dette er et tredje trinn til høyere selvaktelse.

Endret 6. juli 2015 av Zenobia

[Zenobia]

Hay, porsjon to:

 

 

Vi må lære oss å være vennlige mot sinnet. Lukk øynene, ta noen dype åndedrag og pust ut stresset. Sett av tid til refleksjon og ettertanke. Kanskje vil du ta noen notater. Kanskje kan du hensette deg i en tilstand der du iakttar tankestrømmen, uten å tillegge den betydning?

 

Alle kan visualisere.Ved hjelp av visualisering kan du skape et klart, positivt bilde som styrker affirmasjonen din. Visualiseringen må kunne forenes med den personen du er. Ellers vil den ikke virke.

 

Forestill deg at tankene dine bygger deg opp. Det er forbløffende hva sinnet er i stand til.

 

 

- - -

 

 

 

Si til deg selv at du er vidunderlig! Neste gang du gjør noe nytt eller annerledes, eller noe du er i ferd med å lære og ikke helt mestrer ennå, så still opp for deg selv. Verdsettelse bygger opp din indre ånd, så ros deg selv, og gratulér deg selv med at du var fantastisk! Du kan selvfølgelig etter hvert tenke over hva du kan forandre til bedre, men tillat deg selv å akseptere god omtale, enten du mener du har fortjent det eller ikke.

 

Forestillingen om at vi ikke fortjener noe, er uttrykk for vår motvilje mot å akseptere det gode i livet. Det er denne uvilligheten som hindrer oss i å få det vi ønsker. Hvordan kan vi si noe godt om oss selv, dersom vi mener at vi ikke fortjener å ha det godt?

 

Hvilke lover hersker i ditt hjem? Hva kunne du tenke deg å gjøre for å realisere deg selv? Hva er du innstilt på å gjøre på det mentale plan for å forandre på livet ditt, og gjøre det om til det livet du ønsker? Affirmasjoner? Visualiseringer? Terapi?

 

Disse er steg fire og fem mot høyere selvaktelse.

 

Oppsummert, så langt:

 

1) Slutt å kritisere deg selv.

2) Lær å koble over til et mentalt yndlingsbilde når skrekkscenarier herjer med sjelefreden din.

3) Vær tålmodig mens du venter på at tankene som bygger deg opp, skaper de opplevelsene du vil ha i livet ditt.

4) Gi deg selv tid til å slippe stresset, og rom til ettertanke.

5) Verdsett deg selv, og aksepter det gode som kommer din vei.

Endret 7. juli 2015 av Zenobia

[Hoppetaujenta]

Og vi som ikke får det til helt med en gang kan akte oss litt og litt høyere på en stige opp mot veggen.

Ett trinn høyere av og til....så løsner det nok en vakker dag med det andre også.