bonusforeldre som klager

[AnonymBruker]

Leser ofte om disse foreldrene. Trist lesning

Ungene gir de ikke noe, de liker ikke ungene

Mor til ungene er som oftest en heks, en heks som ødelegger både barn og mann

Ja, det er kvinner som klager her inne

De ser helst at ungene ikke skal komme

Ungene vil de ikke ha med på ferie, de har en mor, og vi trenger ferien til mitt-vårt barn

De skriver om sitt barn, vårt barn...lså er det hans særkullsbarn

Særkullsbarna blir holdt utenom , selv om det blir poengtert at det blir de ikke

Når vi skal til mine foreldre, så skjer det uten bonusbarna. Dette for at VÅRT barn skal få ha egentid med sine besteforeldre. Dette er ikke inkludering i mine øyne. Unger merker sånn

Det skal dere vite, deres holdninger til disse ungene vises veldig godt når dere er ilag med øvrige familie. Du klarer ikke å spille den fantastiske bonusmoren.

Heldigvis er jeg forskånet for noe sånt

Anonymous poster hash: 4c440...d35

[AnonymBruker]

Leser ofte om disse foreldrene. Trist lesning

Ungene gir de ikke noe, de liker ikke ungene

Mor til ungene er som oftest en heks, en heks som ødelegger både barn og mann

Ja, det er kvinner som klager her inne

De ser helst at ungene ikke skal komme

Ungene vil de ikke ha med på ferie, de har en mor, og vi trenger ferien til mitt-vårt barn

De skriver om sitt barn, vårt barn...lså er det hans særkullsbarn

Særkullsbarna blir holdt utenom , selv om det blir poengtert at det blir de ikke

Når vi skal til mine foreldre, så skjer det uten bonusbarna. Dette for at VÅRT barn skal få ha egentid med sine besteforeldre. Dette er ikke inkludering i mine øyne. Unger merker sånn

Det skal dere vite, deres holdninger til disse ungene vises veldig godt når dere er ilag med øvrige familie. Du klarer ikke å spille den fantastiske bonusmoren.

Heldigvis er jeg forskånet for noe sånt

Anonymous poster hash: 4c440...d35

Helt enig med deg.

Anonymous poster hash: ac0f9...2c1

[AnonymBruker]

Leser ofte om disse foreldrene. Trist lesning

Ungene gir de ikke noe, de liker ikke ungene

Mor til ungene er som oftest en heks, en heks som ødelegger både barn og mann

Ja, det er kvinner som klager her inne

De ser helst at ungene ikke skal komme

Ungene vil de ikke ha med på ferie, de har en mor, og vi trenger ferien til mitt-vårt barn

De skriver om sitt barn, vårt barn...lså er det hans særkullsbarn

Særkullsbarna blir holdt utenom , selv om det blir poengtert at det blir de ikke

Når vi skal til mine foreldre, så skjer det uten bonusbarna. Dette for at VÅRT barn skal få ha egentid med sine besteforeldre. Dette er ikke inkludering i mine øyne. Unger merker sånn

Det skal dere vite, deres holdninger til disse ungene vises veldig godt når dere er ilag med øvrige familie. Du klarer ikke å spille den fantastiske bonusmoren.

Heldigvis er jeg forskånet for noe sånt

Anonymous poster hash: 4c440...d35

Så bra for deg! Men hvordan vet du så sikkert hvordan ting fungerer på det området da? KG er ikke representabelt for virkelighetens familierelasjoner. Her inne samles forumstrollene, de bitre, de som liker å provosere og de med i overkant god fantasi, og det betyr mange utrolige historier fra virkeligheten.

Jeg er bonusmor og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har særlig mye moderlige følelser for bonusbarna. Jeg godtar dem som en del av familien men jeg kan faktisk ikke tvinge frem følelser. Jeg er bare samboeren til pappa og har medbestemmelsesrett i forhold til husregler (rydding o.l.), men oppdragelse har jeg svært lite med å gjøre. Det er faktisk helt greit.

Hvis du er forskånet for sånt, som du så pent kaller det, har du vel i grunnen ikke så mye du skulle ha sagt heller Da har du et dårlig grunnlag for å uttale deg.

Anonymous poster hash: 11530...323

[AnonymBruker]

Så bra for deg! Men hvordan vet du så sikkert hvordan ting fungerer på det området da? KG er ikke representabelt for virkelighetens familierelasjoner. Her inne samles forumstrollene, de bitre, de som liker å provosere og de med i overkant god fantasi, og det betyr mange utrolige historier fra virkeligheten.

Jeg er bonusmor og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har særlig mye moderlige følelser for bonusbarna. Jeg godtar dem som en del av familien men jeg kan faktisk ikke tvinge frem følelser. Jeg er bare samboeren til pappa og har medbestemmelsesrett i forhold til husregler (rydding o.l.), men oppdragelse har jeg svært lite med å gjøre. Det er faktisk helt greit.

Hvis du er forskånet for sånt, som du så pent kaller det, har du vel i grunnen ikke så mye du skulle ha sagt heller Da har du et dårlig grunnlag for å uttale deg.

Anonymous poster hash: 11530...323

Jeg er bonusmamma, og jeg ser på min bonussønn som min sønn selvom han har en mamma han bor fast hos. Jeg har også en datter fra før, som min samboer stiller fullt og helt opp for og ser på henne som sin datter. Hun bor da fast hos meg, lite kontakt med egen far. Min bonussønn får komme og gå hos oss så mye han vil også når han er hos moren. Vi stiller opp på fotballkamper, håndballkamper, osv. Han vet han alltid kan ringe uansett hva. Om han noen gang skulle havne i en situasjon hvor han trenger hjelp vet han at han kan ringe både meg og sin far om han vil det, og en vil alltid komme og hente uansett om vi må ta taxi. Han har eget rom i huset, fullt møblert og med det han trenger. Dette er hans hjem også, og han skal ikke føle at han er på besøk hos far og bli henvist til gjesterommet. Det ble jeg og min bror da vi var små og skulle til far og stemor, jeg vil aldri utsatt samboers barn for det.

Anonymous poster hash: ac0f9...2c1

[AnonymBruker]

Jeg er bonusmamma, og jeg ser på min bonussønn som min sønn selvom han har en mamma han bor fast hos. Jeg har også en datter fra før, som min samboer stiller fullt og helt opp for og ser på henne som sin datter. Hun bor da fast hos meg, lite kontakt med egen far. Min bonussønn får komme og gå hos oss så mye han vil også når han er hos moren. Vi stiller opp på fotballkamper, håndballkamper, osv. Han vet han alltid kan ringe uansett hva. Om han noen gang skulle havne i en situasjon hvor han trenger hjelp vet han at han kan ringe både meg og sin far om han vil det, og en vil alltid komme og hente uansett om vi må ta taxi. Han har eget rom i huset, fullt møblert og med det han trenger. Dette er hans hjem også, og han skal ikke føle at han er på besøk hos far og bli henvist til gjesterommet. Det ble jeg og min bror da vi var små og skulle til far og stemor, jeg vil aldri utsatt samboers barn for det. Anonymous poster hash: ac0f9...2c1

Synd du måtte lære på den måten. Jeg er forøvrig enig med TS at dette gjelder for altfor mange.

Skyldes ofte svake menn og sjalu kvinner.

Anonymous poster hash: 77ffa...068

[Kontormus]

Så bra for deg! Men hvordan vet du så sikkert hvordan ting fungerer på det området da? KG er ikke representabelt for virkelighetens familierelasjoner. Her inne samles forumstrollene, de bitre, de som liker å provosere og de med i overkant god fantasi, og det betyr mange utrolige historier fra virkeligheten.

Jeg er bonusmor og kan med hånden på hjertet si at jeg ikke har særlig mye moderlige følelser for bonusbarna. Jeg godtar dem som en del av familien men jeg kan faktisk ikke tvinge frem følelser. Jeg er bare samboeren til pappa og har medbestemmelsesrett i forhold til husregler (rydding o.l.), men oppdragelse har jeg svært lite med å gjøre. Det er faktisk helt greit.

Hvis du er forskånet for sånt, som du så pent kaller det, har du vel i grunnen ikke så mye du skulle ha sagt heller Da har du et dårlig grunnlag for å uttale deg.

Anonymous poster hash: 11530...323

Når det blir så tydelig som her, så spørs det hvor lenge du er samboer med denne pappaen...

[AnonymBruker]

Synd du måtte lære på den måten. Jeg er forøvrig enig med TS at dette gjelder for altfor mange.

Skyldes ofte svake menn og sjalu kvinner.

Anonymous poster hash: 77ffa...068

Tror du har sitert feil bruker her!

Anonymous poster hash: ac0f9...2c1

[AnonymBruker]

Synd du måtte lære på den måten. Jeg er forøvrig enig med TS at dette gjelder for altfor mange.

Skyldes ofte svake menn og sjalu kvinner.

Anonymous poster hash: 77ffa...068

Sorry, misforsto

Anonymous poster hash: ac0f9...2c1

[Kattugla]

Når det blir så tydelig som her, så spørs det hvor lenge du er samboer med denne pappaen...

Hun sa ikke at hun ikke var glad i barna, men at hun ikke hadde morsfølelser for de. Det vil jeg si er nokså naturlig så lenge de i utgangspunktet ikke har et "mor og barn" forhold.

[AnonymBruker]

Husk at det er de verste tilfellene du får høre om på KG. Tviler på at det er slik i absolutt alle hjem med steforeldre.

Anonymous poster hash: 21afa...0ac

[Kattugla]

Husk at det er de verste tilfellene du får høre om på KG. Tviler på at det er slik i absolutt alle hjem med steforeldre.

Anonymous poster hash: 21afa...0ac

Garantert. Det er stort sett de som er frustrert/har problemer som skriver her inne. Uansett om det gjelder stefamilier, kjærlighetsforhold, økonomi etc..

[AnonymBruker]

Når det blir så tydelig som her, så spørs det hvor lenge du er samboer med denne pappaen...

Jeg elsker heller ikke mine bonusbarn. Er glade i dem, og bryr meg om dem, men elsker dem ikke.

Jeg elsker samboeren min og jeg elsker mitt eget barn.

Om jeg kommer til å elske dem etter hvert vet jeg ikke, men det kan jo hende. Har ikke vært bonusmamma mer enn 1 år så.

Sånn er virkeligheten, Kontormus. Jeg har egentlig aldri likt andre folk sine barn, kun min egen. Og det er jeg ikke alene om, vet det er veldig mange som tenker slik som meg. Men man snakker selvfølgelig ikke høyt om dette foran noen av barna, eller samboer.

Og der er KG veldig god å ha:)

Anonymous poster hash: 6aaa4...7b8

[Kontormus]

Jeg elsker heller ikke mine bonusbarn. Er glade i dem, og bryr meg om dem, men elsker dem ikke.

Jeg elsker samboeren min og jeg elsker mitt eget barn.

Om jeg kommer til å elske dem etter hvert vet jeg ikke, men det kan jo hende. Har ikke vært bonusmamma mer enn 1 år så.

Sånn er virkeligheten, Kontormus. Jeg har egentlig aldri likt andre folk sine barn, kun min egen. Og det er jeg ikke alene om, vet det er veldig mange som tenker slik som meg. Men man snakker selvfølgelig ikke høyt om dette foran noen av barna, eller samboer.

Og der er KG veldig god å ha:)

Anonymous poster hash: 6aaa4...7b8

Lurer på hvorfor det er så mange som MÅ leve sammen med menn som har barn. Man har valget om å la vær hvis en er så dårlig med andres barn.

"Morsfølelse", neivel. Men en må sette et minstekrav om at man er i stand til å føle en slags godhet ovenfor dem, og ikke bruke tiden til å irritere seg over alt de gjør galt.

Altså, barna har en mor. Og når mor blir lei av å være vitne ti at ungene vantrives hos far fordi det bor ei brugle der som er etter dem mens de messer "mitt hjem, mine regler, så kommer mannen i en skvis. Og hvem må finne et nytt hjem? Ungene? Neppe...

[AnonymBruker]

Lurer på hvorfor det er så mange som MÅ leve sammen med menn som har barn. Man har valget om å la vær hvis en er så dårlig med andres barn.

"Morsfølelse", neivel. Men en må sette et minstekrav om at man er i stand til å føle en slags godhet ovenfor dem, og ikke bruke tiden til å irritere seg over alt de gjør galt.

Altså, barna har en mor. Og når mor blir lei av å være vitne ti at ungene vantrives hos far fordi det bor ei brugle der som er etter dem mens de messer "mitt hjem, mine regler, så kommer mannen i en skvis. Og hvem må finne et nytt hjem? Ungene? Neppe...

Klart man føler godhet overfor dem. Eller, jeg gjør det i alle fall. Jeg kan ikke snakke for alle.

Når man finner mannen i sitt liv, en som er uerstattelig, perfekt på alle mulige måter, så er man villig til å ofre noe. Selv om ikke egentlig i utgangspunktet ville gjort det om man stod på utsiden.

Jeg ofrer mye som bonusmamma. Kunne ristet ungene i filler noen ganger, så frekke og motbydelige synes jeg de er. Men så går det noen minutter og jeg får roet meg og kommet til fornuft. I neste sekund kan de være helt rolige og komme og gi meg et lite smil, og kanskje klemme rundt meg, og da er det plutselig helt greit at de er frekke og motbydelige noen ganger. For jeg syns jo ikke de er det 24 t/døgnet.

Men den såkalte "moderfølelsen" har jeg ikke. De har en egen mor, jeg kan ikke bare plutselig få en følelse overfor noen som ikke er mine egne. Tror nok ikke den noen gang kommer til å komme heller.

Anonymous poster hash: 6aaa4...7b8

[Gjest Vena Cava]

Lurer på hvorfor det er så mange som MÅ leve sammen med menn som har barn. Man har valget om å la vær hvis en er så dårlig med andres barn.

"Morsfølelse", neivel. Men en må sette et minstekrav om at man er i stand til å føle en slags godhet ovenfor dem, og ikke bruke tiden til å irritere seg over alt de gjør galt.

Altså, barna har en mor. Og når mor blir lei av å være vitne ti at ungene vantrives hos far fordi det bor ei brugle der som er etter dem mens de messer "mitt hjem, mine regler, så kommer mannen i en skvis. Og hvem må finne et nytt hjem? Ungene? Neppe...

Men man irriterer seg mer over andres unger enn sine egne.

Sånn er vi bare. Er ikke så mye man kan gjøre med akkurat det.

Man kan heller velge å ikke la det gå utover dem

[Kontormus]

Klart man føler godhet overfor dem. Eller, jeg gjør det i alle fall. Jeg kan ikke snakke for alle.

Når man finner mannen i sitt liv, en som er uerstattelig, perfekt på alle mulige måter, så er man villig til å ofre noe. Selv om ikke egentlig i utgangspunktet ville gjort det om man stod på utsiden.

Jeg ofrer mye som bonusmamma. Kunne ristet ungene i filler noen ganger, så frekke og motbydelige synes jeg de er. Men så går det noen minutter og jeg får roet meg og kommet til fornuft. I neste sekund kan de være helt rolige og komme og gi meg et lite smil, og kanskje klemme rundt meg, og da er det plutselig helt greit at de er frekke og motbydelige noen ganger. For jeg syns jo ikke de er det 24 t/døgnet.

Men den såkalte "moderfølelsen" har jeg ikke. De har en egen mor, jeg kan ikke bare plutselig få en følelse overfor noen som ikke er mine egne. Tror nok ikke den noen gang kommer til å komme heller.

Anonymous poster hash: 6aaa4...7b8

"Mannen i sitt liv", ja jeg ventet på den!! Nei, slikt tror jeg ikke på. Det kan være mange som kan være den mannen.

Hvis Mannen I Mitt LIv tilfeldigvis er gift, har jeg noe krav på han da?

[Kontormus]

Men man irriterer seg mer over andres unger enn sine egne.

Sånn er vi bare. Er ikke så mye man kan gjøre med akkurat det.

Man kan heller velge å ikke la det gå utover dem

Joda, det er bare å velge en mann som er uten barn.

[Gjest Vena Cava]

Joda, det er bare å velge en mann som er uten barn.

I mitt tilfelle finnes det ingen som han.

Er snart 30 år også så om jeg ikke skal gå på barnerov, så kryr det ikke akkurat av barnløse drømmemenn der ute

[Piri Formis]

Klart man føler godhet overfor dem. Eller, jeg gjør det i alle fall. Jeg kan ikke snakke for alle.

Når man finner mannen i sitt liv, en som er uerstattelig, perfekt på alle mulige måter, så er man villig til å ofre noe. Selv om ikke egentlig i utgangspunktet ville gjort det om man stod på utsiden.

Jeg ofrer mye som bonusmamma. Kunne ristet ungene i filler noen ganger, så frekke og motbydelige synes jeg de er. Men så går det noen minutter og jeg får roet meg og kommet til fornuft. I neste sekund kan de være helt rolige og komme og gi meg et lite smil, og kanskje klemme rundt meg, og da er det plutselig helt greit at de er frekke og motbydelige noen ganger. For jeg syns jo ikke de er det 24 t/døgnet.

Men den såkalte "moderfølelsen" har jeg ikke. De har en egen mor, jeg kan ikke bare plutselig få en følelse overfor noen som ikke er mine egne. Tror nok ikke den noen gang kommer til å komme heller.

Anonymous poster hash: 6aaa4...7b8

Mine unger er også frekke innimellom, eller dvs eldste er. Og etterpå kan hun være søt som sukker. Har likevel aldri hatt lyst til å filleriste henne. Bonusbarn er ikke motbydelige fordi de er frekke innimellom, de er bare som alle andre barn.

Synes det er bra jeg, at barn er trygge nok til å svare voksne. Her er det alltid unnskyld&klem når noen har gått over streken, både for store og små.

[Biloba]

Leser ofte om disse foreldrene. Trist lesning

Ungene gir de ikke noe, de liker ikke ungene

Mor til ungene er som oftest en heks, en heks som ødelegger både barn og mann

Ja, det er kvinner som klager her inne

De ser helst at ungene ikke skal komme

Ungene vil de ikke ha med på ferie, de har en mor, og vi trenger ferien til mitt-vårt barn

De skriver om sitt barn, vårt barn...lså er det hans særkullsbarn

Særkullsbarna blir holdt utenom , selv om det blir poengtert at det blir de ikke

Når vi skal til mine foreldre, så skjer det uten bonusbarna. Dette for at VÅRT barn skal få ha egentid med sine besteforeldre. Dette er ikke inkludering i mine øyne. Unger merker sånn

Det skal dere vite, deres holdninger til disse ungene vises veldig godt når dere er ilag med øvrige familie. Du klarer ikke å spille den fantastiske bonusmoren.

Heldigvis er jeg forskånet for noe sånt

Anonymous poster hash: 4c440...d35

Har det falt deg inn hvor stor andel av brukere her inne som er steforeldre? Uten å lage surmagede tråder her om hvor grusomt alt og alle er? ;-)

Jeg synes jeg ser et gjentagelse mønster med dysfuksjonell far når ting får galt. Far som ikke tar konsekvensen når stemor er til direkte skade for barna, men oftere fedre som ikke engasjerer seg for at familien skal fungere, og overlater mesteparten til stemor, gjerne mens han i tillegg undergraver den autoriteten hun trenger om hun skal dra lasset alene. De fleste kan gå litt på felgen da, selv om de i utgangspunktet hadde gode intensjoner.