Oppgitt bonusmamma!

[AnonymBruker]

Jeg er bonusmamma til to. Ei jente på 10, og en gutt på 14.

Jeg er mamma til jenta mi på 2!

Jeg bare lurer på om jeg er helt blåst i dette tilfellet?

Vi spiser kveldsmat i stua klokka ni om kvelden da tiåringen kommer på at hun har litt leselekse igjen.

Da vi er ferdige løper hun for å henta boka si og setter seg ned for å lese.

Da begynner jeg å bære inne tallerkener og sier til henne på en rolig måte med hyggelig tone at hun godt kunne tatt tallerken sin før hun begynte hun også.

Da kommer pappaen inn og kommenterer: "Det går bra! Jeg greier å bære to tallerkener jeg!" med en forsvarende tone.

Dette var ett eksempel.

Andre ganger har han for eksempel, når jeg ber fjortenåringen om å pakke ut gymbagen, gått å pakket den ut for han i irritasjon i stedet for å støtte meg.

Jeg har mange slike tilfeller.

Jeg har sagt ifra at jeg syns det er feil og urettferdig, da blir han bare sur.

Er jeg helt blåst som syns det??

Anonymous poster hash: 4d2ce...be8

[AnonymBruker]

Dere burde fremstå som en samlet enhet ja. Er han sånn som gjør alt for barna sine og forventer lite?

Anonymous poster hash: 13e34...fe3

[AnonymBruker]

Hvor ofte har dere barna? Jeg syns det virker som at han er redd for at de ikke skal trives. Og går for langt den veien. Ingen barn har vondt av å måtte rydde bort tingene sine.

Anonymous poster hash: 66acf...f02

[galmamma]

Hvor ofte har dere barna? Jeg syns det virker som at han er redd for at de ikke skal trives. Og går for langt den veien. Ingen barn har vondt av å måtte rydde bort tingene sine.

Anonymous poster hash: 66acf...f02

Barna er hos oss annenhver uke

[galmamma]

Dere burde fremstå som en samlet enhet ja. Er han sånn som gjør alt for barna sine og forventer lite?

Anonymous poster hash: 13e34...fe3

Han gjør alt for barna, og gjør så godt han kan. Men kan være altfor snill til tider. Han forventer veldig mye i skoleprestasjon og fridtidsaktiviteter, men veldig lite hjemme i huset. Til min frustrasjon, da det er jeg som tar meg av det meste der.

[Gjest Vena Cava]

Han duller med barna sine. Høres ut som en blautfisk..

Her i huset er det en selvfølge at alle tar sin eget tallerken og setter den på kjøkkenbenken når de er ferdige.

Orker ikke bortskjemte barn som slenger ting fra deg og aldri rydder opp etter seg uansett hva man sier. Håper ikke det ender slik for dere heller.... Men faren hjelper ikke særlig til synes jeg.

Skal dere no sammen så må jo du kunne sette litt krav du også

[galmamma]

Han duller med barna sine. Høres ut som en blautfisk..

Her i huset er det en selvfølge at alle tar sin eget tallerken og setter den på kjøkkenbenken når de er ferdige.

Orker ikke bortskjemte barn som slenger ting fra deg og aldri rydder opp etter seg uansett hva man sier. Håper ikke det ender slik for dere heller.... Men faren hjelper ikke særlig til synes jeg.

Skal dere no sammen så må jo du kunne sette litt krav du også

Ja, og poenget er jo at barna skal lære av det jeg ber dem om.

Da hjelper det ikke at pappaen forsvarer dem eller gjør det for dem... ?

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv for noen år siden. Og det har ikke blitt bedre. Nå er de nesten voksne, har ingen oppgaver i huset. Eller de har, men de blir ikke gjort fordi jeg ikke kan minne dem på det uten å få en skyllebøtte av faren deres.

Har dessverre ingen løsning til deg.

Anonymous poster hash: d98e6...a6b

[galmamma]

Som om jeg skulle skrevet det selv for noen år siden. Og det har ikke blitt bedre. Nå er de nesten voksne, har ingen oppgaver i huset. Eller de har, men de blir ikke gjort fordi jeg ikke kan minne dem på det uten å få en skyllebøtte av faren deres.

Har dessverre ingen løsning til deg.

Anonymous poster hash: d98e6...a6b

Det hjelper, bare med litt forståelse fra andre. Og bekreftelse på at jeg ikke er helt idiot! :D

[AnonymBruker]

Sett deg ned sammen med faren og bli enig om en liste med oppgaver barna skal ha ansvar for. Gjør de ikke det som står på lista, har faren ansvar for å MINNE dem på det, ikke GJØRE det for dem. Får dere ikke til å bli enige,- dump han!

Anonymous poster hash: 28296...6bc

[AnonymBruker]

Sett deg ned sammen med faren og bli enig om en liste med oppgaver barna skal ha ansvar for. Gjør de ikke det som står på lista, har faren ansvar for å MINNE dem på det, ikke GJØRE det for dem. Får dere ikke til å bli enige,- dump han!

Anonymous poster hash: 28296...6bc

Det høres så enkelt ut. Det er det ikke.

Anonymous poster hash: d98e6...a6b

[AnonymBruker]

Sett deg ned sammen med faren og bli enig om en liste med oppgaver barna skal ha ansvar for. Gjør de ikke det som står på lista, har faren ansvar for å MINNE dem på det, ikke GJØRE det for dem. Får dere ikke til å bli enige,- dump han!

Anonymous poster hash: 28296...6bc

Herregu! Er du seriøs? De har et felles barn på 2 år sammen, dette er virkelig ikke en grunn til å avslutte et forhold!

Ts: Forøvrig syns jeg kanskje ikke du har noe med det. Det er far som gjør dem en bjørnetjeneste, men når far gjør det selv så er det jo ikke slik at du ender opp med å gjøre det.

Anonymous poster hash: ca218...c41

[AnonymBruker]

Det hjelper, bare med litt forståelse fra andre. Og bekreftelse på at jeg ikke er helt idiot! :D

Jeg oppfatter deg i hvert fall ikke som noen idiot! :D

Anonymous poster hash: d98e6...a6b

[AnonymBruker]

Ja, og poenget er jo at barna skal lære av det jeg ber dem om.

Da hjelper det ikke at pappaen forsvarer dem eller gjør det for dem... ?

Morsomt at steforeldre alltid virker oppriktig oppgitte over at de ikke blir oppfattet på samme måte som biologiske foreldre. Hva skal de lære av deg, egentlig? Barna har foreldre til slikt, du burde heller konsentrere deg om toåringen, du.

Anonymous poster hash: 9cc12...ad4

[Gjest gloria]

Du og faren bør først lage tydelige husregler slik at dere kan fremstå samlet foran barna. Dette gir også en trygghet for barna sin del. Og så er det viktig å sette seg ned med barna og si hva som forventes, slik at de også er klar over dette. Det er mulig at den ene uka når de er i sitt andre hjem, så har de helt andre regler å forholde seg til. Dersom reglene der er av en simplere art, så er det lett å dra dette over i deres hjem.

Barna er store nok til å forstå hva regler og forventninger betyr. Fikser dere dette, så ser jeg ikke helt hvordan dette skal bli noe videre problem

[Gjest gloria]

Morsomt at steforeldre alltid virker oppriktig oppgitte over at de ikke blir oppfattet på samme måte som biologiske foreldre. Hva skal de lære av deg, egentlig? Barna har foreldre til slikt, du burde heller konsentrere deg om toåringen, du.

Anonymous poster hash: 9cc12...ad4

Den uken far og bonusmamma har besök av barna, så antar jeg at bonusmamma er like tilstedeværende som faren. Om bonusmammaen også skal ha en relasjon til disse barna, så er det viktig at det er respekt og tillit også her. Å sette bonusmamma på sidelinjen vil være ren eksludering fra familien. Helt feil.

[casting]

Jeg er bonusmamma til to. Ei jente på 10, og en gutt på 14.

Jeg er mamma til jenta mi på 2!

Jeg bare lurer på om jeg er helt blåst i dette tilfellet?

Vi spiser kveldsmat i stua klokka ni om kvelden da tiåringen kommer på at hun har litt leselekse igjen.

Da vi er ferdige løper hun for å henta boka si og setter seg ned for å lese.

Da begynner jeg å bære inne tallerkener og sier til henne på en rolig måte med hyggelig tone at hun godt kunne tatt tallerken sin før hun begynte hun også.

Da kommer pappaen inn og kommenterer: "Det går bra! Jeg greier å bære to tallerkener jeg!" med en forsvarende tone.

Dette var ett eksempel.

Andre ganger har han for eksempel, når jeg ber fjortenåringen om å pakke ut gymbagen, gått å pakket den ut for han i irritasjon i stedet for å støtte meg.

Jeg har mange slike tilfeller.

Jeg har sagt ifra at jeg syns det er feil og urettferdig, da blir han bare sur.

Er jeg helt blåst som syns det??

Anonymous poster hash: 4d2ce...be8

Synes ikke du er blåst, så store barn bør rydde etter seg selv.

Når det er sagt så er jeg selv svært forsiktig med å oppdra/korrigere bonusbarna mine. De er omtrent på alder med dine. Jeg velger bevisst å ikke legge meg opp i at de ikke rydder av bord eller lar badet gro ned, men har heller funnet min egen strategi for å ikke bli helt gal av det. Jeg lar faren deres ta seg av det, og så sier jeg jevnlig, i rolige toner til ham hva jeg mener de burde lære seg å håndtere av rydding. Og så lar jeg det bli med det.

Det betyr at vi ofte har det mer rotete hjemme enn jeg skulle like, men det betyr også at jeg slipper å oppdra to tenåringer som er vant med å kunne slippe ting ned der de er og at det blir ryddet bort.

Dersom jeg rydder og vil ha det fint, legger jeg rett og slett alt rot som de har lagt fra seg inn på rommene deres, og så er det ikke mitt problem lenger. Det inkluderer epleskrotter fra TV-stuen og skitne sokker. Null masing, null irritasjon. Jeg slipper å bli den slemme stemoren. Ulempen er at mannen min må bruke mye tid på å rydde etter de store barna, men det er hans valg.

Mine egne barn skal ikke så slippe så lett og jeg og mannen er enige om det, men det er så stor aldersforskjell at forskjellsbehandling ikke vil være noe problemstilling.

[AnonymBruker]

Han gjør alt for barna, og gjør så godt han kan. Men kan være altfor snill til tider. Han forventer veldig mye i skoleprestasjon og fridtidsaktiviteter, men veldig lite hjemme i huset. Til min frustrasjon, da det er jeg som tar meg av det meste der.

Hvis han vil ha prestasjoner, gjør han lurt i å oppdra ungene til å ta hensyn til andre og ikke minst respektere autoriteter/regler. Sånn er det bare. I tillegg til å lære ting, blir veloppdragne og empatiske barn bedre likt av andre voksne, lærere og trenere inkludert, og det er jo en fordel. Hvis det er prinsipielt vanskelig at noen ber ungene hans å flytte en tallerken fra ett rom til et annet, må jeg si jeg lurer litt på refleksjonsevnen hans.

Anonymous poster hash: aa8e3...047

[Piri Formis]

Foreslår at du og mannen snakker sammen om hva han forventer av deg som bonusmamma. Om han ikke vil du skal oppdra barna hans, så dropper du det.

Om han vil ha hjelp med oppdragelsen, så spør hvordan du kan bidra.

Det er ikke alle som ønsker at steforeldre skal tre inn som mamma/pappa. Det synes jeg må respekteres.

Endret 27. november 2014 av Piri Formis

[galmamma]

Morsomt at steforeldre alltid virker oppriktig oppgitte over at de ikke blir oppfattet på samme måte som biologiske foreldre. Hva skal de lære av deg, egentlig? Barna har foreldre til slikt, du burde heller konsentrere deg om toåringen, du.

Anonymous poster hash: 9cc12...ad4

De kan da lære mye av meg!

Når barna er her halvparten av tiden, så er det jo jeg som har mesteparten av ansvaret da faren er mye på jobb. Skal jeg sitte å se på at barna danser på en rosa sky igjennom livet sitt? Så lenge jeg bor her, og vi har barn sammen så har jeg vell rett til å be barna rydde etter seg og hjelpe til i hjemmet! ?