Urettferdig i forhold til eldre søsken?

[AnonymBruker]

Grunnen til søskene dine reagerer er vel at de aner at det som i teorien skal være et lån ikke blir det og da får dere flere hundre tusen kroner og de ingenting. I en søskenflokk skal det ikke være forskjellsbehandling.

Anonymous poster hash: 3d512...8a4

[Alkymist]

Og hvem er det som styrer lån og avbetalinger? Jo det er foreldrene om ikke annet er avtalt. Så om de skal låne bort, så må de ihvertfall gjøre de via banker som kan vise til innbetalinger på dette. Få en annen part inn i bildet.

Jeg har selv vært ute for det samme, det er derfor jeg nevner det. Min søster fikk 300 000 kr fra mine foreldre til utdanning i utlandet. Der til og med julegaver og bursdagsgaver til mine barn ble regnet inn i forhold til min søsters (manglende) innbetaling av lån. (Det er 3 år mellom oss søsken.) Dvs at det mine barn fikk i julegave fikk min søster trukket fra i "lånet", ettersom hun ikke hadde barn da. Senere fikk hun jo barn, og jeg har ikke hørt noe etter det. Regner med at de har sluttet å regne hver gave inn på det regnskapet nå, ettersom mine barn er voksne og hennes barn er små.

Jeg orker ikke å lage bråk om det heller. Jeg har bare tatt det til etteretning. Og funnet ut at det er min søster som skal få ta seg av mine foreldre når de blir så gamle at de trenger hjelp. Også fordi hun har fått mye støtte ellers også, f.eks barnepass når hun er på kurs (som hun ofte er på), noe som medfører at foreldrene må reise langt for å være der. Men det forventer hun, og det går ikke uten dem. Og også andre ting i hennes privatliv som har krevd barnepass i mye mer omfang enn vanlig er.

Det forstår jeg er vondt og sårt. I mitt tenkte scenario, ser jeg jo for meg at det skjer i ordnede former. Kan jo endre mitt standpunkt dit hen at jeg ikke ser problemet dersom det går ordentlig for seg. At den som låner betaler tilbake. Å få et avdrag i gave er greit nok, men ikke på vegne av barn som ikke fins. Men skjer det i ordnede former kan man ikke si nei bare fordi man ikke kunne gjøre det samme for et annet barn for 15 år siden. Synes jeg. Blir litt som å reise på telttur i ferien når man heller vil til Syden og helt fint kan klare det, bare fordi man ikke hadde noe valg for mange år siden.

Men som sagt, forstår deg altså.

[Majott]

Det forstår jeg er vondt og sårt. I mitt tenkte scenario, ser jeg jo for meg at det skjer i ordnede former. Kan jo endre mitt standpunkt dit hen at jeg ikke ser problemet dersom det går ordentlig for seg. At den som låner betaler tilbake. Å få et avdrag i gave er greit nok, men ikke på vegne av barn som ikke fins. Men skjer det i ordnede former kan man ikke si nei bare fordi man ikke kunne gjøre det samme for et annet barn for 15 år siden. Synes jeg. Blir litt som å reise på telttur i ferien når man heller vil til Syden og helt fint kan klare det, bare fordi man ikke hadde noe valg for mange år siden.

Men som sagt, forstår deg altså.

Tusen takk for at du ser min situasjon. Den er vel ikke helt vanlig, men den finnes nok blant mange i ulike varianter.

[Alkymist]

Tusen takk for at du ser min situasjon. Den er vel ikke helt vanlig, men den finnes nok blant mange i ulike varianter.

Det gjør nok det dessverre. Og absolutt ikke meningen at noen skal føle at jeg fremmer dårlig behandling med argumentene mine i denne saken. For det gjør jeg ikke.

[AnonymBruker]

Jeg kan jo snu det litt på hodet, siden jeg er yngst, mens mitt eldre søsken har fått både tomt og kausjonist til boliglån, har jeg ikke fått samme mulighet. Jeg bor også lenger unna, så jeg får mindre hjelp, støtte og penger i det daglige, selv om mine foreldre stiller opp når de kan.

Jeg klarer imidlertid ikke å se på noe av dette som forferdelig. Det handler om hvilke muligheter man har til å hjelpe sine barn til hvilken tid, hos oss hadde de bare mulighet til å stille med tomt og kausjonist til eldstemann, og det er helt greit.

Kanskje er det rett og slett bare fordi jeg aldri har tenkt at det er en sammenheng sammenheng mellom penger og hvor glade mine foreldre er i sine barn. På det punktet stiller vi nok veldig likt, vi føler oss alle elsket og verdsatt som de individer vi er, da er kanskje materiell ulikhet enklere å svelge?

Anonymous poster hash: ef08a...e86

[Gjest Ive Lina]

Jeg kan jo snu det litt på hodet, siden jeg er yngst, mens mitt eldre søsken har fått både tomt og kausjonist til boliglån, har jeg ikke fått samme mulighet. Jeg bor også lenger unna, så jeg får mindre hjelp, støtte og penger i det daglige, selv om mine foreldre stiller opp når de kan.

Jeg klarer imidlertid ikke å se på noe av dette som forferdelig. Det handler om hvilke muligheter man har til å hjelpe sine barn til hvilken tid, hos oss hadde de bare mulighet til å stille med tomt og kausjonist til eldstemann, og det er helt greit.

Kanskje er det rett og slett bare fordi jeg aldri har tenkt at det er en sammenheng sammenheng mellom penger og hvor glade mine foreldre er i sine barn. På det punktet stiller vi nok veldig likt, vi føler oss alle elsket og verdsatt som de individer vi er, da er kanskje materiell ulikhet enklere å svelge?

Anonymous poster hash: ef08a...e86

Det hadde jeg heldigvis aldri kunnet gjøre mot mine barn. Det er mange år siden jeg skrev testamente hvor det står at alt etter meg skal deles likt.

Og når jeg gir noe til den ene så gir jeg likt til den andre.

[AnonymBruker]

Vi er litt sånn to kull med barn. Alle er helsøsken. Mine foreldre fikk først tre barn da de var unge og studerte. De hadde ikke mye penger og sommerferiene etc. Gikk til bestemor og bestefar. Mine eldre søsken har alle greid seg fint og har tatt utd. er gifte med barn og enebolig, men de fikk ikke så mye økonomisk hjelp hjemmefra. Jeg og min søster kom ca 15 år etter dem. Da var mamma og pappa i en helt annen situasjon. De hadde god råd og vi har fått dyre ferier og dyre klær. Nå har pappa og mamma tilbudt seg å hjelpe meg og henne inn på boligmarkedet ved å gi oss lån til egenkapital. Plutselig setter de eldre søsknene mine seg på bakbeina, for dette fikk aldri de! Jeg syntes dette er smålig av dem, det er jo uansett snakk om et lån. Hadde foreldrene våre kunnet så hadde de selvsagt hjulpet dem da de trengte det.

Jeg kan jo for eksempel gå rundt å syntes det er urettferdig at de har hatt masse barnepass hos mamma, noe hun sikkert blir for gammel til når jeg får barn, men det går jo ikke an å tenke slik?

Anonymous poster hash: 0d27c...f98

Jeg synes det er rart at du ikke klarer å se dine søskens side av saken. Og man kaller da ikke søsken for smålig.

Vet du, som forelder behandler man barna likt uansett, nettopp for å unngå slike ting som dette.

Er det virkelig verdt det å kanskje splitte familie for?

Uansett hva som skjer, nå, før da. Man gjør ikke forskjell på barna sine.

Anonymous poster hash: 1c002...c9b

[AnonymBruker]

De trenger ikke økonomisk hjelp per dags dato. De har alle kjøpt og pusset opp eneboliger de skal bo i til de 'må' flytte i leilighet. Det er heller ikke argumentet deres...

Jeg tror de ( ene søsteren min spesielt) generelt er litt misunnelige på oss og 'vår barndom', men det er jo ikke min feil...?

Anonymous poster hash: 0d27c...f98

Igjen, er det verdt å bli uvenner med dine søken over dette. Du viser ikke innsikt i deres situasjon i det hele tatt.

Jeg kan egentlig tenke meg at dette såkalte lånet skal foregå uten noen direkte tilbake betalings plan som de fleste lån i så nær familie. Problemet er når foreldrene en dag blir borte så sitter de eldste igjen med mye mindre arv.

Hvis dette skal gjøres rettferdig, og de ikke pr i dag trenger eller ønsker et lån fra dine/sine foreldre, så sørg iallfall at alt blir dokumentert, ha en nedbetalingsplan, og det som ikke er gjort opp ved foreldrenes bortgang trekkes i fra på arven.

Det har vært nok av eksempel på private lån som aldri blir betalt tilbake og hvor de som ikke har fått disse lånene, ender opp med flere hundre tusen mindre i arv,

Anonymous poster hash: 1c002...c9b

[Jolene]

Forskjellsbehandling er aldri greit. Skjønner godt dine eldre søsken...

[AnonymBruker]

Er de eldste helt gjeldsfrie? Kan hende de også kunnet ønsket seg gunstig lån fra foreldrene, enten for å putte i resten av boliglånene eller billånet?

Anonymous poster hash: a6662...36d

[AnonymBruker]

Jeg hadde regnet et slikt lån som en gave i praksis, så selvfølgelig er det urettferdig. Eller skal du ha betalingsplan og renter?

Anonymous poster hash: 3f05b...f7b

Vi skal ha betalingsplan, men ikke renter nei. Dette er ikke vårt forslag, men våre foreldres...

Anonymous poster hash: 0d27c...f98

[MsElliot]

Hvis jeg var deg, så hadde jeg enten samlet alle til middag -evt sendt en melding til alle, alt etter hva som er naturlig for dere- og sagt at jeg ser dette skaper splid i familien. Videre ville jeg sagt at du heller vil utsette å kjøpe hus noen år fordi det er noen ting man aldri får for penger: et godt søskenforhold.
Deretter venter du og ser hva som skjer. Sier de eldre søskene dine at nei, det har du rett i, og vi unner deg et billig lån av våre foreldre, så er jo det det beste.
Hvis de er prinsippfaste og står fast på at du ikke skal få lån av foreldrene dine, så har du lært noe du aldri kan få for penger: sats på et nært forhold til din yngste søster. De eldre søskene dine kommer neppe til å støtte deg senere i livet heller m.m. det gagner dem selv.
Skjønner litt dine eldre søsken, men hvis du rekker ut en hånd bør de ta den og ofre litt tilbake.

[AnonymBruker]

Hvis jeg var deg, så hadde jeg enten samlet alle til middag -evt sendt en melding til alle, alt etter hva som er naturlig for dere- og sagt at jeg ser dette skaper splid i familien. Videre ville jeg sagt at du heller vil utsette å kjøpe hus noen år fordi det er noen ting man aldri får for penger: et godt søskenforhold.

Deretter venter du og ser hva som skjer. Sier de eldre søskene dine at nei, det har du rett i, og vi unner deg et billig lån av våre foreldre, så er jo det det beste.

Hvis de er prinsippfaste og står fast på at du ikke skal få lån av foreldrene dine, så har du lært noe du aldri kan få for penger: sats på et nært forhold til din yngste søster. De eldre søskene dine kommer neppe til å støtte deg senere i livet heller m.m. det gagner dem selv.

Skjønner litt dine eldre søsken, men hvis du rekker ut en hånd bør de ta den og ofre litt tilbake.

Det syns jeg var litt stygt jeg. Det tester dem på en måte. Er det virkelig nødvendig? Sånn sett kan man si at det allerede er splid i familien når de har protestert allerede.

Anonymous poster hash: 6a146...53e

[AnonymBruker]

Er de eldste helt gjeldsfrie? Kan hende de også kunnet ønsket seg gunstig lån fra foreldrene, enten for å putte i resten av boliglånene eller billånet?

Anonymous poster hash: a6662...36d

Det tenkte jeg også.

Jeg har kjøpt hus, og tar gjerne imot et rentefritt (slik TS skulle få) lån på noen 100 K som jeg kan plassere i boligen. Hadde vært gull!

Anonymous poster hash: 44eb5...9af

[AnonymBruker]

Det hadde jeg heldigvis aldri kunnet gjøre mot mine barn. Det er mange år siden jeg skrev testamente hvor det står at alt etter meg skal deles likt.

Og når jeg gir noe til den ene så gir jeg likt til den andre.

Men for oss er det altså ikke noe problem. Tvert imot

Vi får hjelp etter mulighet hos de som gir hjelp, og det den som trenger hjelp trenger, så langt det er mulig. Det gjelder forøvrig heller ikke bare mellom oss og foreldrene våre, men også mellom mine søsken, og at vi alle hjelper våre foreldre når det trengs. Solidaritet, vil jeg kalle det, siden vi alle nyter godt av hverandres hjelp, i større eller mindre grad, og ikke teller på krone og øre eller timer med hjelp, for jeg regner med at dere teller med slikt også? Tid er jo penger.

Anonymous poster hash: ef08a...e86

[Gjest Ive Lina]

Men for oss er det altså ikke noe problem. Tvert imot

Vi får hjelp etter mulighet hos de som gir hjelp, og det den som trenger hjelp trenger, så langt det er mulig. Det gjelder forøvrig heller ikke bare mellom oss og foreldrene våre, men også mellom mine søsken, og at vi alle hjelper våre foreldre når det trengs. Solidaritet, vil jeg kalle det, siden vi alle nyter godt av hverandres hjelp, i større eller mindre grad, og ikke teller på krone og øre eller timer med hjelp, for jeg regner med at dere teller med slikt også? Tid er jo penger.

Anonymous poster hash: ef08a...e86

Jeg har sett hvordan foreldres urettferdighet har ødelagt familier og forhold mellom barn/foreldre og søsken imellom for resten av livet så det er ikke noe jeg vil utsette mine barn for.

Tror nok du hører til fåtallet som synes dette er en fin måte å gjøre det på.

[AnonymBruker]

Jeg har sett hvordan foreldres urettferdighet har ødelagt familier og forhold mellom barn/foreldre og søsken imellom for resten av livet så det er ikke noe jeg vil utsette mine barn for.

Tror nok du hører til fåtallet som synes dette er en fin måte å gjøre det på.

Jeg må igjen spørre, hvordan gjør du alt helt rettferdig? For det går jo ikke bare på penger, i alle fall er det rart for meg, men også tid brukt på hjelp. Teller du det også? Eller er folk såpass materialistiske at det er kun det som teller?

Og ja, det kan godt hende jeg skiller meg ut her, men jeg tror folk bør tenke litt mer på hva som virkelig er viktig i livet. Som sagt, hos oss går heller ikke hjelpen bare en vei fra foreldre til barn, det går også mellom søsken, og fra barn til foreldre. Det går forresten også fra tante til nevøer og nieser, all den tid jeg ikke selv har barn og dermed har mulighet til å spare til mine søskens barn.

Jeg må bare få sagt det, jammen er jeg glad for at jeg ikke lever i en familie der vi teller på krona hvem som får hva til en hver tid, men fokuserer på at vi som familie skal ha det bra (inkludert mine svigersøsken).

Anonymous poster hash: ef08a...e86

[Gjest Ive Lina]

Jeg må igjen spørre, hvordan gjør du alt helt rettferdig? For det går jo ikke bare på penger, i alle fall er det rart for meg, men også tid brukt på hjelp. Teller du det også? Eller er folk såpass materialistiske at det er kun det som teller?

Og ja, det kan godt hende jeg skiller meg ut her, men jeg tror folk bør tenke litt mer på hva som virkelig er viktig i livet. Som sagt, hos oss går heller ikke hjelpen bare en vei fra foreldre til barn, det går også mellom søsken, og fra barn til foreldre. Det går forresten også fra tante til nevøer og nieser, all den tid jeg ikke selv har barn og dermed har mulighet til å spare til mine søskens barn.

Jeg må bare få sagt det, jammen er jeg glad for at jeg ikke lever i en familie der vi teller på krona hvem som får hva til en hver tid, men fokuserer på at vi som familie skal ha det bra (inkludert mine svigersøsken).

Anonymous poster hash: ef08a...e86

Vi hjelper begge barna når det trengs enten det er barnevakt, flytting eller utvask ol.

Når det kommer til penger så får mine barn helt likt. Å si at den ene trenger pengene mer blir helt feil. Livet kan snu fort og plutselig så trenger den andre og penger. Jeg vil ikke stå i den situasjonen at jeg ikke har råd til å gi til ham fordi jeg har brukt all ledig kapital på det andre barnet. Derfor gir jeg likt når jeg gir. Ungene mine har begge fått forskudd på arv - på øret likt selvom en av dem tjener dobbelt så mye som den andre.

[Maleficenta]

På en side kan jeg forstå dem - det er jo urettferdig.

På en annen side, dette er hjelp de ikke lenger behøver, og burde unne dere.

Så jeg er litt delt i hva jeg mener om det...

Anonymous poster hash: 6a146...53e

Må bare bemerke at det er myyye vanskeligere å kjøpe bolig nå enn før.. så ts og søstra trenger hjelpen mye mer enn det de eldre søskenene gjorde og..

[Maleficenta]

Men TS, du og din søster må kanskje spørre dere selv; er dere villige til å gå inn i en potensiell stor familiekrangel med deres eldre søsken bare for å være så heldig å ha en egen leilighet? Er den verdt mer enn søskenforholdet? Bare litt jeg tenker rundt.

Anonymous poster hash: 6a146...53e

Slik jeg forstår det er de to yngste single mens de elsste er gift og har unger og drømmehuset og alt og at de burde unne de yngste denne hjelpen istedet for å sutre som små unger at det er urettferdig. De kjøpte bolig på 90 tallet, noe som vetyr at de må være 40 + de er for gamle for slike smålige barnsligheter