Bør homofile få adoptere?

[Gjest Valhalla]

Trenger ikke,jeg har kysset kamerater før,oops jeg visst ikke fulgt mine prinsipper helt :cry:

[Gjest Valhalla]

Hvorfor skal jeg gjøre om et komma til et punktum? Jeg skriver punktum hvor det skal være punktum og komma der hvor det skal være komma. Ergo jeg trenger ikke å gjøre om på noe.

Det var trøffelhelten som tok seg frihet til å utelate det som kom etter komma og i sin frekkhet slengte på et punktum når han siterte meg.

[Gjest Anonymous]

:trøste:

[Mette]

Skal vi holde oss til temaet. Remyline Moderator

[Gjest Single og 40++?]

Innlegget er slettet. Vi holder oss til temaet nå. Dette kan du ta på pm

Remyline Moderator

[Gjest Valhalla]

Stjeler en artikkel fra et annet forum

"Artiklen er skrevet av nestoren i norsk psykiatri, psykoanalytiker og tidligere overlege ved Dikemark og Ullevål sykehus, Jarl Jørstad.

Det har i den senere tid vært reist krav både fra enslige og fra organisasjoner for homofile om å få rett til å adoptere barn. Politikere, representanter for Kirken og andre har i mediene kommet med både støtte og motforestillinger til dette kravet. Det har også kommet tungtveiende innlegg mot å endre de nåværende regler for adoptivbarn og adoptivforeldre.

Det å vokse opp som adoptivbarn kan for noen bli et problem ved at de ikke kjenner sine biologiske foreldre, og kanskje heller ikke vet hvorfor disse har gitt fra seg barnet. De aller fleste barn som i dag adopteres i Norge, kommer fra andre land og kulturer, noe som i seg selv kan bli en belastning for barnet. På tross av dette virker det som om politikerne er i ferd med å godta endringer i regelverket.

De som går inn for å utvide adgangen til adopsjon til å omfatte også enslige, homofile og lesbiske, argumenterer for at enslige eller et enkjønnet par kan gi et barn like god omsorg og kjærlighet og et like fullverdig oppvekstmiljø som et heterofilt par. De menneskelige kvaliteter hos adoptivforeldrene er viktigst. Fremfor alt vil det motvirke diskriminering av mennesker med en avvikende seksuell legning.

Mange som deltar i denne debatten, er preget av et ønske om toleranse: I vårt demokratiske og pluralistiske samfunn må vi være åpne og tolerante overfor de fleste variasjoner i menneskers legninger og seksuelle varianter og stå sammen i kampen mot diskriminering. Dette er idealer som de fleste av oss langt på vei vil være enige i.

Men når vi i toleransens navn skal ta standpunkt til adopsjon av barn, bør det ikke skje i uvitenhet om viktige forutsetninger for barns utvikling. Da blir det en naivitet som kan få alvorlige konsekvenser for dem det først og fremst dreier seg om, nemlig barna.

Fra forskning og klinisk erfaring fra tusenvis av fagpersoner innenfor psykologi, inklusive psykoanalyse, og barne- og voksenpsykiatri vet vi at alle barn trenger både en mor (kvinne) og en far (mann) for å være sikret en normal psykoseksuell og psykososial utvikling. Det må nødvendigvis ikke være den biologiske far eller mor, selv om det er det vanlige, men både kvinnen og mannen har viktige roller i de forskjellige faser av et barns utvikling. Etter mange års arbeide som psykiater, psykoterapeut og psykoanalytiker vil jeg nevne et område som er lite kjent, men viktig.

Den tidlige bindingen og avhengigheten av mor er livsviktig for oss alle de første årene av vårt liv. Den legger grunnlaget for hele vår senere utvikling og for vår trygghet på oss selv og andre. Men denne avhengigheten kan bli en risiko for både gutter og jenter hvis den ikke blir løst gjennom en gradvis frigjøring og selvstendiggjøring, hvor særlig de første fem-seks årene kan bli avgjørende. Puberteten er også en viktig periode fordi uløste problemer og bindinger fra barndommen da dukker opp igjen og får en ny sjanse til å bli løst.

En medvirkende årsak til at endel mennesker får store problemer eller psykiske lidelser senere i livet, er en umodenhet som skyldes en fortsatt uløst binding til den tidlige og "allmektige" mor. Det kan også få store konsekvenser for utviklingen av en trygg kjønnsidentitet - for gutten til mann og piken til kvinne. Noe av dette er velkjent for de fleste.

For piker blir en far (mann) en viktig person særlig i tre- til seksårsalderen, forutsatt at han er en nærværende og god far (mann) som bekrefter at det er flott å være jente, og som aksepterer at en datter elsker og idealiserer ham, uten å bli redd for incestuøse følelser! Et godt og nært forhold til en far (mann) blir derfor en hjelp for piken til å komme løs fra den tidlige morsbindingen. Han blir en "mellomstasjon" som gjør det lettere for henne etterhvert å kunne identifisere seg med moren (kvinnen) i den voksne kvinnerollen.

For en gutt er det også viktig å komme løs fra den tidlige bindingen til mor (kvinnen), men han skal identifisere seg med en annen person, nemlig faren (mannen). Det gjør kanskje denne løsrivelsen noe lettere enn for piken, som både skal løsrive seg fra og identifisere seg med samme person, men i to forskjellige roller. Men også for gutten er det avgjørende at det er en far (mann) som har god kontakt med gutten, og derved styrker hans utvikling mot en mannlig identitet.

For oss menn kan denne løsrivelsen bli et problem hvis bruddet med moren (kvinnen) blir for drastisk, slik at det etterlater seg et "sår" som vi for enhver pris må skjule for oss selv. Det kan føre til at vi bekjemper og fortrenger vår hjelpeløshet, avhengighet og de kvinnelige sider i oss. Slike "svakheter" kan skjule seg bak en krampaktig eller overdreven mannlighet, demonstrativ avhengighet, prestasjonsorientert eller aggressiv selvhevdelse, macho-holdninger og kvinneforakt. Her blir også en nærværende og god far (mann) en viktig modell som vil prege guttens holdninger, både til seg selv som person og mann, og til kvinnen.

Den norske psykologen Per Olav Tillers arbeide fra 1958 om personlighetsutviklingen hos sønner av sjøfolk i utenriksfart, demonstrerte tydelig denne problematikken. Den mangelfulle kontakt med faren førte til en tilsynelatende forsterket og aggressiv mannlig adferd, som ved nærmere undersøkelser viste seg å være et tynt skall over en dyptgående usikkerhet på egen mannlig identitet. Slike sammenhenger er også bekreftet i nyere forskning.

I en slik familiesituasjon er det en mulighet for at gutten identifiserer seg så sterkt med moren at han blir mer åpenlyst preget av kvinnelige trekk. At slike identitetsproblemer, sammen med andre forhold, i noen tilfeller kan bidra til utviklingen av alvorlige personlighetsforstyrrelser eller psykoser, er velkjent i psykiatrisk arbeide.

Internasjonalt er det kommet en mengde arbeider som understreker risikoen for barn som vokser opp i et enkjønnet miljø. Mest kjent er forskningen i USA på sorte barn som vokser opp med en mor som har barn med flere forskjellige fedre, men uten at det er en stabil mann i farsrollen (f.eks. Minuchin: "Families in the Slums", 1967, og Grier & Cobbs: "Black Rage", 1968). Mye tyder på at et familiemønster med en manglende stabil far er en viktig bakgrunn for den kriminaliteten, volden og narkomanien som har preget slumdistriktene i storbyene i USA. Selv om det kan være mange og sammensatte årsaksforhold, og forholdene i Norge er helt annerledes, kan dette kanskje også si noe om de økende tendenser til de samme problemene her i Norge?

Barn som vokser opp med bare mor eller far, eller med to adoptivforeldre av samme kjønn, vil lett kunne bli preget av dette hvis det ikke er en god erstatning for den fraværende biologiske far eller mor, eller barna har god kontakt med begge foreldre etter en skilsmisse. Mange barn i Norge vokser opp med bare en forelder, oftest er det moren som har den daglige omsorgen. Men en annen mann, en eldre bror, en bestefar eller onkel, kan bli en erstatning for en fraværende far, eller der kontakten med den biologiske far er svak.

Det finnes sikkert homofile par som kan klare oppgaven som adoptivforeldre. I noen tilfeller vil homofile par kunne kompensere den som mangler ved å alliere seg med enkeltpersoner eller par av motsatt kjønn, men det vil være unntak. Én sak er at det i noen tilfeller kan gå bra på tross av det vi vet om risikoer, en helt annen sak er det hvis vi endrer de nåværende regler og bestemmelser. Generelt bør det stilles strenge krav til alle adoptivforeldre uansett seksuell legning. Problemet er derfor ikke først og fremst adoptivforeldres homo- eller heteroseksualitet, men enkjønnetheten.

Utgangspunktet må være hensynet til barnet og barnets rett til å vokse opp med to foreldre, en mann og en kvinne. Det er ingen menneskerett å få barn. Det å være gode foreldre er den mest krevende og vanskelige oppgave vi kan få i livet. Det kan gi oss de største gleder, men også de største utfordringer og sorger. Fra lang erfaring i arbeidet med mennesker vet jeg også at barn kan brukes og misbrukes til å dekke voksne menneskers bevisste og ubevisste egosentriske behov på bekostning av barnets utvikling og behov.

Et barns oppvekstmiljø er også avhengig av hvordan forholdet mellom de to som er i foreldrerollen er, og i hvilken grad de utfyller hverandre og dekker hverandres behov. Hvis det er mange konflikter mellom de voksne, er det oftest barna som blir ofre. Det øker risikoen for at de kan bli brukt eller misbrukt av en av partene. Det er mye som skjuler seg bak hjemmets vegger og bak barndommens glemsel, forhold som gradvis kommer opp i psykoanalyser og psykoterapier, og som gjennom dette arbeidet kan føre til frigjøring, ny utvikling og vekst.

Utviklingen i Vesten har ført til en oppmykning av tidlige tiders stereotype kjønnsroller, men fortsatt er det biologiske og psykologiske forskjeller og sosiale roller som et barn lærer i en familie. Dette har stor betydning for barns utvikling til voksen kvinne eller mann, og for de rolleforventninger som de møter utenfor familien. Jeg vil derfor innstendig oppfordre politikerne til å bruke de kunnskaper og erfaringer som vi har, før reglene for adopsjon forandres.

[Melissa Gioberti]

http://www.intendedparents.com/News/Gay_Wi...h_Children.html (Generelt litt om homofile foreldre)

http://www.unice.fr/mdl/uk_works/HOMOSEXUA...L%20PARENTS.htm *Merk punkt D) : "Det er store motsetninger blant forskere/psykiatere om hvorvidt homofile bør få adoptere".

Akkurat som innen medisin, romfart, musikk, teologi, psykologi, juss og andre vitenskaper og emner: hva én forsker sier lyder totalt feil i forhold til hva en annen forsker mener. Folk og eksperter er uenige, med hvert sitt sett av argumenter, som fint kan snus til ens egen fordel.

Derfor vil jeg ikke sette den norske psykiaterens og psykoanalytikerens innlegg på en pidestall (i Valhallas innlegg). Jeg ville ikke slukt rått alt en psykoanalytiker sier...men det er jo interessant å lese hva han mener. Han om det.

[Pinocchio]

Det er lenge siden jeg var her inne sist(altså før denne tråden,) men ingen skal si at det ikke finnes engasjement på denne siden.

Følelsen man får når man hopper ned i en brønn full av zombier ute etter ferskt kjøtt, er vel en passende, dog noe krydret, beskrivelse av hvordan dette gjennforeningsmøtet opplevdes. :-?

Hvorfor er jeg imot?

Det er en ny opplevelse for meg. Jeg er ikke altfor ofte imot.

Det å være imot er etter min mening, sånn helt generelt, med på å sakke utviklingen og en fin måte å forene alle pessimister.

Så derfor føles det rart å være imot når stort sett alle er for.

Ny opplevelse.

Spesielt for en person som er så liberal at han ønsker nedleggelse av all religion og alle landegrenser og ser det som eneste utvei til en noenlunde fredlig framtid..

Der er jeg for og de fleste imot. Eller de fleste har vel ikke satt seg inn i det.

De fleste er nok fortsatt mest opptatt av å svare det andre takler å høre.

Og å ikke skille seg for mye ut.

Tross alt mennesker er flokkdyr. I den virkelige verden som på nettet.

Så hvorfor er jeg imot?

Hvorfor er jeg imot at hardt prøvede homofile som har kjempet en tøff kamp for endelig å stå med ryggen rak og kreve sin rett som likeverdige, allikevel ikke skal få oppleve den retten?

Når de står der som mest sårbare fordi de igjen må vente på dommen fra det konservative samfunnet.

Da bør det være enkelt å gi en livsviktig håndsrekning til de som trenger det som mest.

Så hvorfor er jeg imot???

Kom til saken da mann!!

Jeg er ikke imot.

Hvilken syk jævel ville være imot det?

Det jeg er imot er politisk korrekthet uten tankevirksomhet.

Når noen synes at det er flaut at spørsmålet i det hele tatt kommer opp, er det, altså i mitt hode, ett bevis på at en person har mottatt informasjon og ikke hatt tilgang på noen nyanseringsapparater inne i hjernegangene er følgelig har latt syltelabbene gjøre jobben på tastaturet helt uten noen form for kvalitetssikring.

Det sier ingenting om personen(e) generelt. Gudene skal vite at jeg har hatt mine lignende opplevelser her inne tidligere..

Jada, I'm bad. Det må jeg ha lov til etter å ha fått æren av å være det ferske kjøttet for et utallig topptrente cyber-zombier der nede i brønnen.

Jeg VIL at det ikke skal være så lett å svare ja på et såpass komplisert spørsmål.

Denne personen fra Dikemark ovenfor er inne på noe, men heller ikke han, alt.

Det er for lett å bare si at lesbiske foreldre er like gode som andre foreldre.

Selvfølgelig er de det! De har ikke mistet noen viktige personlighetstrekk fordi de er homofile.

Hadde konsekvensene ligget innenfor deres styringsområdet, hadde jeg ikke vært i tvil.

Men det gjør det ikke. Dessverre.

Det finnes ingen enkle svar på spørsmålet som ble stilt i starten her.

Enkle svar er for internett.

Og gudene skal vite at etter personer har skumlest dette innlegget, så kommer de på rekke og rad.

(Noen få har også nokså gode svar på hvorfor være for.. Så det er sagt!)

Mitt ønske: Mer nyanse. Og færre "ja,jeg oxo," svar..

Det er bare noe jeg ønsker og mangelen på dette kan til tider gjøre meg noe mer provoserende enn normalt.

Men igjen: Engasjementet her inne er upåklagelig!!

[Melissa Gioberti]

Det er svært hyggelig å registrere at tråden endelig blir kvalitetssikret.

- Pinnochio hevder å være "liberal". Derfor ønsker han å nedlegge all religion. I mitt hode er ikke det å være liberal.

- Pinnochio sier altså at han er i mot politisk korrekthet. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg kan ikke noe for at min mening tilfeldigvis er "politisk korrekt" (er den virkelig det?) Tenke seg til at jeg alltid har ment at homofile bør få adoptere barn, før de homofile var akseptert...så jeg vil ikke kalle meg selv "politisk korrekt", derimot vil jeg si "velkommen etter".

- Pinnochio, du sier at du er for at homfile bør få adoptere, men du liker ikke at svaret skal være så enkelt å komme frem til. Det kan jo hende at folk har tenkt grundig over dette over flere år, og at svaret derfor fremstår som enkelt? Av og til er det greit at 1+1=2.

- Du henviser til meg når du sier at "noen har mottatt informasjon uten noen form for kvalitetssikring". Strengt tatt har du ikke noe grunnlag for å angripe en annen persons standpunkt, for så å dømme det for å være resultatet av en informasjonsflom uten at hjernefilteret har virket.

Det er en skitten taktikk som er enkel å gjennomskue, og den virker ikke.

Du vet ingenting om hvordan standpunktet til folk her har blitt til- hvorvidt det er politisk korrekt eller ikke, er en jålete avsporing fra temaet. For alt du vet, kan folk ha tenkt denne tanken.

(*Tenk på alle jenter som knøt skjerfene sine på "Mette-Marit-måten" før hun ble kjent. Etter at hun ble kjent ble mange beskyldt for å herme etter henne. men de hadde alltid knyttet skjerfene sine slik. Ok, billig eksempel, men likevel viser det noe av det samme: folk kan ha hatt denne holdningen til adopsjon før det ble politisk korrekt.)

Jeg er enig i at man kan diskutere videre over temaet, slik at det kommer frem flere nyanser enn bare ja eller nei.

[Litago]

Jeg synes det er synd at vi må kalle hverandre ting her inne bare fordi vi har ulike syn. De som er imot er "fordømmende og trangsynte" og vi som er for er "politisk korrekte eller kan ikke tenke selv". Sorry, men jeg gidder ikke å diskutere på det nivået og jeg håper flere tar avstand fra det.

Vel, jeg skal ikke slå i bordet med linker og statistikker om hvorfor jeg er for homofile adopsjoner. Mannen fra Dikemark her hadde masse gode poeng mot, men de fleste er like aktuelle for heterofile aleneforsørgere som for homofile par. Når det gjelder enkjønnethet så er mitt inntrykk at homofile par med barn ofte sørger for at en person av det annet kjønn er veldig nær barnet og deltar aktivt i oppdragelsen.

Og hvor har jeg så dette inntrykket fra? Jeg bor i et område av verden hvor det nesten er like vanlig med homofile partnerskap som heterofile. Det er faktisk såpass vanlig at man ikke lenger gidder å nevne at den og den er homse eller lesbe. Og mange av disse har altså barn.

Så langt har jeg ikke sett noen undersøkelser som tilsier at disse barna har større problemer enn andre barn. Det er tilogmed de som påstår at de har færre fordi homofilepar ofte har satt seg grundig inn i problemstillingen med enkjønnhet osv før de skaffer seg et barn. Nå er det ikke min hensikt å forherlige homofile mennsker eller foreldre. De er like sammensatt som resten av oss. Heldigvis!

Jeg venter fremdeles på argumentene som skal få meg til å skifte mening og lover å ikke kalle noen hverken det ene eller andre.

:-)

[Milly:)]

- Pinnochio sier altså at han er i mot politisk korrekthet. Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg kan ikke noe for at min mening tilfeldigvis er "politisk korrekt" (er den virkelig det?) Tenke seg til at jeg alltid har ment at homofile bør få adoptere barn, før de homofile var akseptert...så jeg vil ikke kalle meg selv "politisk korrekt", derimot vil jeg si "velkommen etter".  

- Pinnochio, du sier at du er for at homfile bør få adoptere, men du liker ikke at svaret skal være så enkelt å komme frem til. Det kan jo hende at folk har tenkt grundig over dette over flere år, og at svaret derfor fremstår som enkelt? Av og til er det greit at 1+1=2.  

Du vet ingenting om hvordan standpunktet til folk her har blitt til- hvorvidt det er politisk korrekt eller ikke, er en jålete avsporing fra temaet. For alt du vet, kan folk ha tenkt tanken selv om at de synes det er greit at homofile bør få adoptere.

Helt enig med deg, Melissa.

Ærlig talt, er det ikke lov å mene noe bare fordi det er for "politisk korrekt" å mene det? Jeg mener det jeg mener, jeg kan ikke finne på noen annen mening bare for å være unik...

Jeg er ikke imot.  

Hvilken syk jævel ville være imot det?  

Så det du sier er at du har vært enig hele tiden, du ville bare kverrulere litt først? Du skrev nemlig dette først:

Jeg har derimot en klar mening selv.  

Svaret er nei.  

Rett og slett fordi jeg opplever de som ønsker dette som egoistiske.  

De snakker om SINE rettigheter..  

Allerede der har de mistet meg å lenge vi også snakker om uskyldige barn med en ukjent framtid.  

Det er for tidlig.  

Jeg utdyper gjerne hvis ønskelig.

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det er synd at vi må kalle hverandre ting her inne bare fordi vi har ulike syn.  De som er imot er "fordømmende og trangsynte" og vi som er for er "politisk korrekte eller kan ikke tenke selv".   Sorry, men jeg gidder ikke å diskutere på det nivået og jeg håper flere tar avstand fra det.

Støtter den. Jeg skal i hvert fall prøve å skjerpe meg. Huff for en døgnrytme jeg får i ferien,sitter på internet klokken tre :o

[Gjest Valhalla]

Jeg skrev den over

[Piglet]

Jeg er en av dem som skrev "ja, jeg oxo". Fordi for meg er det et enkelt spørsmål. Jeg mener ikke at det er folks seksualitet som gjør dem til gode eller mindre gode foreldre. Samtidig er jeg faktisk ganske sikker på at de som først tar en gjennomtenkt beslutning om at de ønsker å adoptere og deretter blir godkjente som adopsjons-foreldre, er meget godt egnet. Og NEI, jeg har ikke en link til dette. Dette er mine egene utredninger utfra f.eks. det jeg vet det kreves for å få lov til å adoptere.

For deretter å komentere litt på den artikkelen, så er den jo som Litago sier like aktuell for alene-foreldre. Og dem nekter vi jo ikke å få barn. Og da synes jeg hele diskusjonen handler om at homofile ikke er like gode/riktige mennesker som oss hetrofile, og derfor ikke fortjener de samme rettigheter (og plikter, for den saks skyld) som "oss". Og så lenge det ikke er noen klare beviser på at barn av homoseksuelle foreldre har det "værre" enn andre barn (og her strides tydligvis de lærde), så vil jeg, i det minste, fokusere på at homoseksuelle (på samme måte som kvinner, sorte, jøder) skal ha de samme rettigheter og plikter som alle andre. For meg er det som sagt et enkelt spørsmål med et enkelt svar. Det handler om de værdier jeg bygger hele mitt menneskesyn på ( he, he).

Piglet

[Gjest TomKrus]

Som for Piglet baserer mine meninger rundt et tema som dette seg på mitt menneske- og verdisyn, og selv om dette er et nytt og kontroversielt tema for flere, er det ikke nødvendigvis for alle. Selv har jeg drevet å diskutert dette mange ganger siden videregående, og dette er ingen ny problemstilling for meg, og det har ingenting om homofiles rettigheter til å adoptere, men snarere en del av en mer omfattende diskusjon rundt menneskeverd.

Å slenge ut "politisk korrekt"-argumenter er iallfall å skyte langt over mål, og vitner heller om å ha et tabloid forhold til virkeligheten rundt seg. Noe som for meg er langt verre enn å være PK.

[Gjest Valhalla]

En viktig forskjell. Enslige KAN få barn. Det er mulig jeg tar feil her altså,men jeg synes å huske at det må en mann og en kvinne til for å skape et liv

[Gjest TomKrus]

En viktig forskjell. Enslige KAN få barn. Det er mulig jeg tar feil her altså' date='men jeg synes å huske at det må en mann og en kvinne til for å skape et liv[/quote']

Tror ikke det er noe problem for homofile å få barn. De trenger bare ikke lage det med sin partner.

[Glitterchick]

En viktig forskjell. Enslige KAN få barn. Det er mulig jeg tar feil her altså' date='men jeg synes å huske at det må en mann og en kvinne til for å skape et liv[/quote']

hmm, homofile og enslige får jo barn på akkurat samme måte: med en som ikke er partneren deres.

Som du sier selv: det må en mann og en kvinne til; ergo man kan ikke gjøre det helt alene heller.

[Gjest Valhalla]

Enda mer tyveri fra annen debatt.

"Forskeren Patricia Morgan presenterer i boken ”Children as Trophies: Examening the evidence on same sex parenting” resultatet av forskning på 144 parforhold som består av to personer av samme kjønn. Barna som vokser opp i slike familiesettinger får alvorlige følelsesmessige utfordringer. Dessuten begynner de i mye større grad å eksperimentere med homoseksualitet, samt at gutter er mer feminine og jenter mer maskuline enn vanlig i forhold hvor to lesbiske lever i parfohold.

Man vet at det er et mye høyere nivå av partnerskifte blant homoseksuelle enn heteroseksuelle. Dette spiller tydeligvis heller ingen rolle for deg. A. P. Bell og M. S. Weinberg fant i sin klassiske studie av mannlig og kvinnelig homoseksualitet at 43 prosent av hvite mannlige homoseksuelle hadde hatt sex med mer enn fem hundre partnere og at 28 prosent hadde hatt sex med over 1.000 partnere.

I sin studie om mannlig homoseksualitet, kalt ”Western Sexuality: Practice and Precept in Past and Present Times,” fant M. Pollak at få homoseksuelle forhold varer lenger enn to år og mange menn oppgir flere hundre partnere gjennom livet. I ”Journal of Sex Research” sin studie av seksuell atferd hos eldre, homoseksuelle menn, fant Paul Van de Ven at bare 2.7 prosent av disse hadde holdt seg til en seksuell partner i løpet av livet. Center for Disease Control, viste at 38% av de homoseksuelle mennene som ble intervjuet hadde en uhelbredelig seksuelt overførbar sykdom og en høy andel analkreft.

At barn som vokser opp i homoseksuelle forhold har større sjanse for å oppleve vold i hjemmet, er vel for deg også likegyldig. I boken ”Men Who Beat the Men Who Love Them: Battered Gay Men and Domestic Violence,” av D. Island og P. Letellier kommer det frem at tilfellene av vold i hjemmet blant homoseskuelle menn er nesten dobbelt så høy som blant den heteroseksuelle befolkningen.

British Social Attitudes rapporterer at 84 % av offentligheten er i mot at mannlige homoseksuelle skal få adoptere. Forskere som støtter at homoseksuelle bør får adoptere innrømmer at barn som vokser opp med homoseksuelle ”foreldre” har fire ganger høyere sannsynlighet for å bli homoseksuelle enn barn ellers i samfunnet. Disse barna er i mye høyere grad forvirret i forhold til sin egen seksualitet og lider ofte av alvorlige psykologiske problemer. "

[Gjest Anonymous]

Det er ingen rettighet, hverken for homofile eller hetrofile å få barn.

Er så lei av at det skal ropes: vi er homofile og gode omsorgspersoner. Og nå vil vi ha en lov hvor også vi kan få adoptere.

Selfølgelig er de helt sikkert gode omsorgspersoner, men homofile kan få barn på natulig måte. Samme som de hetrofile.

Og kan de ikke ble gravid/bli far, så får de stille seg i samme køen som hetrofile. Køen av barnløse.

En kjent tv-2 medarbeider har nettopp blitt far. Han erbarnets kjødelige far. Det er det mange homofile som er. Hvorfor adoptere et barn?

Så er det da slik, de land Norge adopterer fra, godtar ikke homofile som foreldre.

Så hvorfor godta noe slikt nå? når vi vet hvordan det er.

hva er vitsen med en lov når man ikke får lov alikavel.

kansje om 20 år, 30 år.

Kina godtar kun enslige som ikke er homofil/lesbisk.

Skal ikke disse barna være sikret en normal familiesituasjon?

De homofile mener de blir diskriminisert. Ja de blir det. Noen bakdeler er det ved å være homofil. Så lenge de ikke velger å føde/bli far selv.