Bevisste foreldre

[Zadja]

Du sier problemet er at vi diskuterer.

Det er jo hele nøkkelen til hvordan bli mer bevisst og reflektert.

Ser du ikke den selv?

Problemet er at vi diskuterer anonymt Derfor gidder jeg ikke mer!

[Gjest AllisHagtorn]

Problemet er at vi diskuterer anonymt Derfor gidder jeg ikke mer!

Jeg ser den. Men noe av utfordringen slik jeg ser det er også at du virker gå veldig i forsvar og stemple alt som negativt dersom det ikke er i samsvar med hva du har tenkt.

Og det er noe å ta med seg videre i søken etter høyere bevissthet

[Zadja]

Poenget er at du faktisk skygger unna å i hverdagen. DU slo av filmen med "dårlig moral". I stedet burde du faktisk brukt den som et utgangspunkt for en samtale. Dine stebarn er for store til å behandles som småbarn.

Og hvorfor så hårsår? Dine stebarn har faktisk allerede to foreldre, derfor vil din rollle alltid være noe annet enn mor. I stedet for å innse at det gir deg andre muligheter, går du rett i forsvar og insisterer på at dulikestilt en forelder.

Jeg slo av filmen og satte på max manus så ikke beskyld meg for å skjerme barna fra virkeligheten! Vi snakket masse om krigen og hvordan det var, hvordan vi kan takke de modige forfedrene våres for at vi har det sånn som vi har det. Men etter de 5 minuttene med sex og fyll så sjekket jeg imdb, og senere i filmen kom gutten med downs til å ha sex med en eldre prostituert. Gutten er 8, det var ikke noe han hadde trengt å se. Ville ikke se det selv heller.

[Zadja]

Jeg ser den. Men noe av utfordringen slik jeg ser det er også at du virker gå veldig i forsvar og stemple alt som negativt dersom det ikke er i samsvar med hva du har tenkt.

Og det er noe å ta med seg videre i søken etter høyere bevissthet

Jeg går nok i forsvarsposisjon når noen mener at som stemor har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg eller mene noe som helst, ikke før jeg får egne barn kan jeg reflektere rundt barneoppdragelse. Da blir jeg oppgitt.

Jeg vil gjerne diskutere, det er jo derfor jeg inviterer til en slik gruppe! Jeg vil bli oppfordret til å tenke på alt jeg ikke har rukket å tenke på enda

Edit: men ikke med anonyme kg-ere

Endret 9. november 2014 av Zadja

[Tabris]

Jeg har ikke barn, og ønsker heller ikke å få barn, så jeg passer ikke inn i gruppen du ønsker å opprette. Men jeg har lest tråden og vil bare komme med en kommentar, Zadja.

Jeg synes det er kjempeflott at du tenker slik du gjør og tar det initiativet du gjør. Dessverre er ikke KG noe sted for å oppnå noe konstruktivt, det er alltid ABere som skal spre møkk. Jeg ser for meg at du kan få litt mer seriøse tilbakemeldiinger om du starter en slik tråd på mamma-forum som Tilknytningsomsorg, SnartMamma,osv. (Førstnevnte tror jeg kan være et bra sted for den type tanker du har, men vet ikke hvor aktivt det forumet er lenger).

Håper du ikke tar til deg oppgulpet du får servert i denne tråden. Snakker da ikke om konstruktiv kritikk du har fått på den siste side, men sånn kule innlegg fra ABere som ikke har noe annet formål enn å trekke ned den som starter en tråd.

[Zadja]

Jeg har ikke barn, og ønsker heller ikke å få barn, så jeg passer ikke inn i gruppen du ønsker å opprette. Men jeg har lest tråden og vil bare komme med en kommentar, Zadja.

Jeg synes det er kjempeflott at du tenker slik du gjør og tar det initiativet du gjør. Dessverre er ikke KG noe sted for å oppnå noe konstruktivt, det er alltid ABere som skal spre møkk. Jeg ser for meg at du kan få litt mer seriøse tilbakemeldiinger om du starter en slik tråd på mamma-forum som Tilknytningsomsorg, SnartMamma,osv. (Førstnevnte tror jeg kan være et bra sted for den type tanker du har, men vet ikke hvor aktivt det forumet er lenger).

Håper du ikke tar til deg oppgulpet du får servert i denne tråden. Snakker da ikke om konstruktiv kritikk du har fått på den siste side, men sånn kule innlegg fra ABere som ikke har noe annet formål enn å trekke ned den som starter en tråd.

Takk

[AnonymBruker]

Denne bevissthetsgreia høres ut som et prosjekt for deg, TS. Og det er forskjellen på å være foreldre og ikke, barneoppdragelse kan aldri bli et prosjekt for foreldre.

Anonymous poster hash: aa445...51d

[Zadja]

Helt sant! Jeg burde bare glemme dette her, lage middager og la resten ordne seg selv!! Hvorfor har ingen sagt det før??? Hadde aldri falt meg inn at det kunne være så enkelt å være mor/stemor?? YAAY!!

Endret 9. november 2014 av Zadja

[Gjest Ive Lina]

Jeg har oppdratt to barn til fine voksne mennesker.

Ble mor i ung alder og var slett ikke bevisst alt jeg gjorde. Jeg har feilet mange ganger slik som alle foreldre.

TS - det jeg tror provoserer så mange her er at du fremstår litt bedreviter-aktig. Jeg kjenner ikke en eneste forelder som gjør alt bevisst i barnas oppvekst. Man prøver og feiler, man handler litt i affekt til tider og gjør og sier ting man angrer i ettertid. Det som i mine øyne skiller en god mor og far fra en mindre god mor og far er evnen til å se sine feil og innrømme dem åpent - selvsagt også for barna.

Mine sønner er utrolig snille og gode, de er omtenksomme og empatiske. Til tross for at vennene deres alltid har vært viktige for dem så har samholdet hjemme og åpenheten alltid vært sterkt tilstede.

For å få et godt forhold til barna og få empatiske, fine barn så tror jeg åpenhet, ærlighet og tilstedeværelse er noe av det viktigste.

Å ha et åpent hjem for barnas venner er utrolig viktig.

Hva slags filmer, TV-serier og musikk de har sett og hørt sammen med venner har jeg ikke lagt meg noe særlig oppi. De må få lov til å være unge og prøve seg fram på lik linje som jeg gjorde i min oppvekst.

Jeg har ikke tro på såkalt pedagogisk riktig oppdragelse, derimot har jeg tro på sunn fornuft og kjærlighet.

Og som sagt så tror jeg på å innrømme sine feil .. for feil gjør alle.

[AnonymBruker]

Jeg har oppdratt to barn til fine voksne mennesker.

Ble mor i ung alder og var slett ikke bevisst alt jeg gjorde. Jeg har feilet mange ganger slik som alle foreldre.

TS - det jeg tror provoserer så mange her er at du fremstår litt bedreviter-aktig. Jeg kjenner ikke en eneste forelder som gjør alt bevisst i barnas oppvekst. Man prøver og feiler, man handler litt i affekt til tider og gjør og sier ting man angrer i ettertid. Det som i mine øyne skiller en god mor og far fra en mindre god mor og far er evnen til å se sine feil og innrømme dem åpent - selvsagt også for barna.

Mine sønner er utrolig snille og gode, de er omtenksomme og empatiske. Til tross for at vennene deres alltid har vært viktige for dem så har samholdet hjemme og åpenheten alltid vært sterkt tilstede.

For å få et godt forhold til barna og få empatiske, fine barn så tror jeg åpenhet, ærlighet og tilstedeværelse er noe av det viktigste.

Å ha et åpent hjem for barnas venner er utrolig viktig.

Hva slags filmer, TV-serier og musikk de har sett og hørt sammen med venner har jeg ikke lagt meg noe særlig oppi. De må få lov til å være unge og prøve seg fram på lik linje som jeg gjorde i min oppvekst.

Jeg har ikke tro på såkalt pedagogisk riktig oppdragelse, derimot har jeg tro på sunn fornuft og kjærlighet.

Og som sagt så tror jeg på å innrømme sine feil .. for feil gjør alle.

Ja, bedrevitere som fremhever seg selv som fasiten er det verste som finnes.

Anonymous poster hash: 1cb73...b90

[minister-mio]

Husk på at barn trenger autentiske voksne og ikke et pedagogisk opplegg 24/7.

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke hva dere vil fram til, klart jeg skjønner forskjellen på ekte foreldre og steforeldre. Men jeg er uansett i disse ungene sitt liv, og jeg ønsker å være bevisst.

Det betyr ikke at jeg ikke har ekte følelser og at alt jeg sier er opplest fra en bok. Jeg har egne verdier og følelser som jeg handler ut ifra, men i tillegg så ønsker jeg kontakt med mennesker som har en grunn for ting de gjør.

Ideen kom til meg når jeg googlet filmer med moral. Og det igjen var noe jeg ble bevisst på etter at vi begynte å se Detective Downs, som etter 5 min hadde vært i horestrøket, på strippeklubb, drukket seg full og blitt kastet ut av en bar. Vi byttet til en annen film, og den feilen har jeg ikke lyst til å gjøre igjen. Derfor vil jeg gjøre bedre research og finne filmer som har god moral. Og da tenkte jeg på en slik gruppe, som alle hadde sett ulike filmer og gjort deg opp en formening om de var verdt å se eller ikke. (Kule kids gråter ikke=Verdt å se!)

Det kan være at jeg ser hvor lett åtteåringen i huset blir påvirket, eller så er det det at han er allerede så unik, så utrolig hensynsfull og har så mange gode verdier. Jeg ser hvordan disse verdiene blir utfordret på skolen (det er helt vanlig å kalle en jente man ikke synes er søt for støgg). Jeg KAN velge å si "jaja, det er ikke min unge, dette blander jeg meg ikke borti", eller jeg kan velge å gjøre det jeg kan, ta bevisste valg, snakke om alle de viktige tingene, være et godt eksempel osv.

Jeg er jo allerede i livet hans, hvorfor kan jeg ikke tenke nøye gjennom ting da?

Sånn som i går, snakket jeg og pappaen om ferie. Om at barn i dag aner ikke hvor godt vi har det i Norge. Og når vi er i utlandet så er vi bare på de flotteste stedene. Så jeg foreslo at vi kanskje neste gang kombinerer ferietur med strand/kos og den harde virkelighet. Dra til en bydel som er fattig, kanskje det finnes en organisasjon som hjelper fattige, som vi kan besøke?

Hvilke andre små grep i hverdagen kan man gjøre, som bidrar til at man blir takknemlig, setter pris på det man har og har i bakhodet at mange ikke har det like greit?

Det er jo ikke sånn at siden jeg er stemor så har jeg ikke muligheten til å påvirke?

For å være ærlig så tror jeg flere av dere er mødre som har kjent på frykten av at barna får en stemor som liksom skal mene noe, og som i verste fall blir en bedre rollemodell, får et bedre forhold til barna og rett og slett gjør en bedre jobb enn dere. Vel, slapp av, dette er ingen konkurranse. Det eneste jeg vil, sammen med mor, far og stefar til gutten, er å gjøre alt i min makt for at han lærer alt han skal lære, opplever verden på godt og vondt, lærer seg respekt og omtanke for mennesker, dyr, verden og seg selv. Og for å klare det så må man være bevisst, mener jeg. Og derfor ønsker jeg å diskutere med andre som er bevisste

Vet du, ei stemor som mener noe som gjør en forskjell og bryr seg, det er det keg ønsker aller høyest for mine barn!

For realiteten er virkelig ikke så bra, veldig ofte endre det på andre siden av skalaen, der det er minst mulig samvær fordi det ikke passer for stemor og fordi hennes barn eller deres går først osv.

Så hvis du er en sånn stemor som bryr deg, så stå på, det må være helt fantastisk for barna og deres mor må være veldig glad!

Anonymous poster hash: c17e9...521

[AnonymBruker]

Jeg tror mange er veldig bevisste i oppdragelsen av sine barn. Men en stor del av det å være foreldre, er å oppdage at barnet faktisk er sitt eget individ, som ikke kan formes i vårt bilde. Du vil få mange skuffelser dersom du tror at hvordan barnet blir, kun avhenger av hvordan du velger å skryte av det/snakker til det osv. Man skal veilede, rose og irettesette. Men min erfaring er at barna kommer ut med sin egen personlighet:)

Anonymous poster hash: bdbd5...9c9

[kvinneguide]

Jeg lurer på om det er flere her inne som ser på seg selv som over middels bevisst/engasjert når det gjelder barneoppdragelse? Og med det mener jeg ikke de som gir barna mer enn middels mye oppmerksomhet og duppeditter, men som virkelig tenker gjennom ting på et annet plan enn det kan virke som de fleste andre foreldre gjør? Som tar bevisste valg i hverdagen, som tenker litt mer over både de små og store tingene. Som ser den store sammenhengen, som ser at hva vi gjør i dag får konsekvenser i tiden som kommer, på godt og vondt.

Jeg ønsker nemlig å samle en liten gruppe sånne mennesker og ta opp ulike tema. Tanken er at vi utveksler tanker, idéer og kunnskap.

Denne gruppen vil fokusere på hvordan man kan oppdra sunne barn med gode verdier og sunne hobbyer. Barn som tenker selv, som kan vurdere, resonere. Selvstendige barn som ikke gir etter for press og som er seg selv, ikke en kopi av andre. Omtenksomme barn som tar hensyn til andre, men som også tar hensyn til seg selv, og som har evnen til å si nei når de ikke vil mer. Barn som har respekt for jordkloden, naturen, dyr og andre mennesker. Kreative barn som ikke bare skal finne "det rette svaret", men som tenker utenfor boksen. Vi ønsker å forberede barna på livet, ikke bare legge til rette så de har det best mulig her og nå. Vi jobber for en sterk selvfølelse, god selvrespekt og realistisk selvtillit. Ønsker mindre fokus på prestasjoner, "å være flink", mer på å ha gode verdier, være seg selv, gjøre sitt beste og ikke gi seg. Og sist, men ikke minst: Barn som er takknemlige, som skjønner hvor godt de har det, som setter pris på det de har.

Vi kan dele artikler vi har lest, eller komme med synspunkt på en sak, stille et åpent spørsmål, oppfordre til debatt/diskusjon/idémyldring. Vi kan dele tips om gode filmer vi har sett, eller bøker vi har lest, som har god moral og som setter i gang hjernen.

Er det noen som kunne tenke seg å være med? Hyl ut (Gruppen blir intim (ca 10 personer) og kommunikasjonen foregår vel greiest på Facebook i en lukket/hemmelig gruppe)

Håper veldig å komme i kontakt med andre som tar bevisste valg og som er opptatt av noen av de samme tingene som meg

Jeg synes i utgangspunktet det høres interessant ut med en diskusjonsgruppe med foreldre. Jeg er bevisst på kosthold og fysisk aktivitet, forbruksvaner og miljø, psykisk og fysisk helse. Jeg er også opptatt av å legge til rette for at barnet får utfolde seg kreativt, musikalsk og visuelt, og varierte kulturelle opplevelser.

Jeg tror du var litt uheldig i måten innlegget ble presentert. Du spør etter bevisste foreldre, og allerede her får en inntrykk av at du snakker om de "gode" og de "dårlige" foreldrene. Dette utfyller du i første avsnitt.

Videre får jeg inntrykk av at du er ute etter å perfeksjonere foreldrerollen i denne elitegruppen. Som om målet er å bli en profesjonell forelder. Når du senere forteller at du selv ikke er forelder kan det oppfattes ganske provoserende. Du kunne jo i overskriften skrevet "voksne med samme holdninger innen barneoppdragelse" for eksempel? Klart du som bonusforelder lever med mange av de samme hverdagsopplevelsene og utfordringene som oss foreldre. Flott at du er engasjert bonusmamma! Men å heve seg over andre, det er nok det flere reagerer på her, enten man er anonym eller ikke. Er absolutt ikke sikkert du mente det slik, men sånn fremstår det for flere.

[Lammelåret]

Når du skriver at det er viktig for deg med en liten gruppe som kjenner hverandre, så lurer jeg på hvorfor dette er viktig for deg. Noe av det som gjør meg bevisst er nettopp diskusjoner med folk som mener noe helt annet enn meg. Når folk handler på en måte som for meg er helsprø, blir jeg sikrere på at jeg iallfall ikke vil gå den veien. Og jeg ser mitt eget liv og mine egne valg i lys av deres valg og perspektiver på saker og ting. På den måten øker bevissthetsnivået mitt og kanskje gjør det meg til en bedre forelder enn uten denne realitetsorienteringen. Når du søker ti andre til en liten gruppe så er det en risiko for at dere bare degger for hverandre og at andre synspunkter blir ekskludert.

Jeg skjønner deg som at du vil kjenne de du diskuterer med, det får meg til å lure på om du ikke kan diskutere med folk i ditt miljø? Jeg lurer også på om du trenger veiledning i foreldrerollen?

Å perfeksjonere foreldrerollen er etter mitt syn bare tull. Unger lærer ikke nødvendigvis det du ønsker at de skal lære. Du kan ikke (og skal ikke) styre barns tanker og reaksjonsmønstre.

Det er mange måter å være foreldre på. Jeg tror at det viktigste man kan gjøre etter at de grunnleggende behovene er dekket (da i utvidet forstand, som også sørge for at lekser blir gjort mm), er å være tilstede fysisk og mentalt og la ungen få utvikle seg, gjøre feil og ta valg uten å kommunisere at ungen er mindre verd om han velger det du mener er feil. Også feil er en del av livet og er med på å forme en til et selvstendig voksent menneske etterhvert. Å ikke tre ned over hodet ens egne verdier og prinsipper i så stor grad at barnet ikke våger gå sin vei på egenhånd, er viktig.

Og som noen andre nevnte, så trenger unger foreldre som først og fremst er mennesker - ikke først og fremst pedagoger eller andre profesjonaliteter. Unger skal lære å takle livet og da skylder vi de å vise følelser som de er og at det er godt nok.

Dersom hensikten med en gruppe er å bli mer bevisst, er det en grunnleggende forutsetning å være åpen for andre synspunkter, vise respekt (ikke kun hvis du først vises respekt..) og forsøke å ta innover seg den andres livsverden og forsøke å forstå. Hvis en forstår den andre, blir det noen ganger lettere å forstå seg selv og se seg selv i et nytt lys. Jeg vet ikke om det fins noen bedre kilde til selvinnsikt. Og dette kan overføres til foreldre-barn-relasjonen.

[Gjest Kritisk]

Jeg er også veldig bevisst.

Men å begynne å tenke sånn før du får egne barn er litt annerledes.at du har bonusbarn er greit nok, men du har ikke oppdratt de siden de var født, du er ikke moren eller farens om har vært der fra start og du er ikke den som har opplevd det å faktisk oppdra et barn.

Jeg har en utdannelse som gjør meg veldig bevisst på barn, se barnet, kommunikasjonen, hvordan jeg ordlegger meg, viktigheten av feks lesing/sang, det å ha sunne hobbyer, det å ha et sunt forhold til foreldre osv. Min jobb er å se menneske og hele bildet.

Men jeg er ikke på jobb hjemme..

Hjemme så kan vi krangle over at det er feil lue, og at vi kommer for sent fordi det er IKKE den lua/skoa osv som barnet skulle ha på seg. Og det blir den lua!

Hjemme så får jeg oppleve på kroppen og i hjerte og sinn hvordan det er å ha et barn i feks trassalderen, hvordan det å være i sosiale settinger ikke nødvendigvis får deg til å føle deg like kald og rolig og fortsette som før.

Hjemme så føler jeg på hvor intenst barnet spiller på mitt følelsesregister. Hvor lett det er å gjøre feil, gi etter eller andre ting som man vet at man i utgangspunktet ikke burde bli gjort.

Hjemme er det følelsen som styrer og ikke det å være profesjonelt. Man tenker på barnets beste, men man tenker ikke på teorier e.l. Når man oppdrar sitt eget barn.

Du føler på usikkerhet, frykt, dårlig samvittighet, tidsklemma osv, noe du som profesjonell ikke er i nærheten av å føle på i en jobb situasjon...

Poenget mitt? Kjempefint med bevisste foreldre, men det du snakker om er teorien bak oppdragelse, vent litt før du har så bastante meninger og tanker, for før du har fått barn så vet du faktisk ikke (og nei, ikke med bonusbarn som du kom inn i bildet hos som en stemor da de allerede da har blitt noen år.adoptivbarn der man er mamma og pappa blir noe helt annet enn bonusbarn så der finnes det ingen parallell...)

Selv har jeg barn som er så tålmodig, empatisk, hører etter, snill med andre barn osv, men dette er utifra andre. Altså barnehage, besteforeldre osv. Men hjemme er det virkelig mange ganger jeg har lyst til å rive av meg selv håret.. Og det er vel helt naturlig? De har tydeligvis lært hvordan de skal oppføre seg da de gjøre det på andre arenaer (selvfølgelig hjemme også, men på samme måte bestandig...)

Anonymous poster hash: c17e9...521

Dette er noe av det beste jeg har lest på KG på lenge Kudos!

[Zadja]

Som sagt er jeg ferdig med å diskutere her. Dere kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke dere, og da blir det for mye å forklare alt. Dere tror jeg vil være en perfekt pedagog-mor og det forteller meg at dere ikke skjønner hva jeg tenker og ønsker. Perfekte foreldre er ikke perfekte fordi barn skal lære at alle gjør feil, ingen er perfekt og man er like mye verdt selv om man gjør feil. Det viktigste er å innrømme feil og be om unnskyldning når det trengs.

Men jeg ønsker likevel å snakke med andre som også "overtenker" da, hvis dere liker det begrepet bedre. Jeg er sånn på alle plan, jeg bruker mye energi på å gjøre meg opp en mening om hva msn gjør og hvorfor man gjør det. Dette gjelder ikke kun barneoppdragelse.

Det er heller ikke veldig vanskelig å forstå at de små tingene, som hvilke tv-serier barn følger med på, former dem som personer. Jeg ser at Lars monsen har mer positiv påvirkning på åtteåringen her enn f.eks hotel Cæsar som er søppel. Voksne blir også påvirket av søppelet rundt oss, men barn og ungdom er lettere påvirket. Eldstejenta fulgte med på paradise og jeg vil påstå det hadde direkte negativ effekt på henne.

Jeg er engasjert, jeg ønsker ikke å putte barna inn i en boks og at de skal bli som jeg forventer. Eller jo, jeg vil de skal bli som jeg forventer, og jeg forventer at de blir seg selv, på godt og vondt. Men jeg skal kunne vite med meg selv at jeg har gjort alt jeg kan for å forberede dem på livet (ikke skjermet dem fra alt vondt, og ikke skjemt dem bort med annet enn ubetinget, bunnløs kjærlighet).

De av dere som mener dette er galt får bare mene det:)

Over og ut fra meg (igjen)..

[Gjest Kritisk]

Jeg går nok i forsvarsposisjon når noen mener at som stemor har jeg ikke noe grunnlag for å uttale meg eller mene noe som helst, ikke før jeg får egne barn kan jeg reflektere rundt barneoppdragelse. Da blir jeg oppgitt.

Jeg vil gjerne diskutere, det er jo derfor jeg inviterer til en slik gruppe! Jeg vil bli oppfordret til å tenke på alt jeg ikke har rukket å tenke på enda

Edit: men ikke med anonyme kg-ere

Nå ønsker du ikke å diskutere med noen her inne etter kommentarene dine å bedømme, så dette argumentet henger løst spørr du meg.

[Gjest MrsSmith]

Som sagt er jeg ferdig med å diskutere her. Dere kjenner ikke meg, og jeg kjenner ikke dere, og da blir det for mye å forklare alt. Dere tror jeg vil være en perfekt pedagog-mor og det forteller meg at dere ikke skjønner hva jeg tenker og ønsker. Perfekte foreldre er ikke perfekte fordi barn skal lære at alle gjør feil, ingen er perfekt og man er like mye verdt selv om man gjør feil. Det viktigste er å innrømme feil og be om unnskyldning når det trengs.

Men jeg ønsker likevel å snakke med andre som også "overtenker" da, hvis dere liker det begrepet bedre. Jeg er sånn på alle plan, jeg bruker mye energi på å gjøre meg opp en mening om hva msn gjør og hvorfor man gjør det. Dette gjelder ikke kun barneoppdragelse.

Det er heller ikke veldig vanskelig å forstå at de små tingene, som hvilke tv-serier barn følger med på, former dem som personer. Jeg ser at Lars monsen har mer positiv påvirkning på åtteåringen her enn f.eks hotel Cæsar som er søppel. Voksne blir også påvirket av søppelet rundt oss, men barn og ungdom er lettere påvirket. Eldstejenta fulgte med på paradise og jeg vil påstå det hadde direkte negativ effekt på henne.

Jeg er engasjert, jeg ønsker ikke å putte barna inn i en boks og at de skal bli som jeg forventer. Eller jo, jeg vil de skal bli som jeg forventer, og jeg forventer at de blir seg selv, på godt og vondt. Men jeg skal kunne vite med meg selv at jeg har gjort alt jeg kan for å forberede dem på livet (ikke skjermet dem fra alt vondt, og ikke skjemt dem bort med annet enn ubetinget, bunnløs kjærlighet).

De av dere som mener dette er galt får bare mene det:)

Over og ut fra meg (igjen)..

Jeg forstår hva du føler og at du kun gjør dette av godhet og at du virkelig ønsker å gjøre ditt beste. Og jeg betviler ikke at du er en god stemor for dine stebarn.

MEN, jeg er litt enig i at det faktisk er så annerledes og få egne barn, og du forstår det faktisk ikke før du får dine egne.

Jeg har selv vokst opp som en attpåklatt og da fått tantebarn da jeg selv var ung (18-19 år), jeg har vært nabo med disse ungene og sett de hver dag, passet de veldig mye og vi har alltid hatt et kjenpeforhold. Jeg hadde mye meninger om hvordan det skulle bli og få egne barn, og hvordan jeg skulle gjøre det osv.

Men når jeg fikk mine egne så ble det veldig annerledes.. Jeg sier ikke at jeg glemte alt jeg hadde ment, og jeg er fortsatt opptatt av barn skal lære seg og si takk, at å være høflig er viktig feks, men så er det også sånn at jeg nå har følt på kroppen hvordan det å ha egne barn kan forandre livet ditt og det kan du ikke forutse før du får et eget barn...

Men jeg mener ikke noe vondt med det, og det er jo kjempefint at du ønsker og diskutere sånne ting meg andre i en gruppe. Men jeg bare tenker at det er ikke alltid sånn man tror eller forventer og det er den ene tingen man ikke skjønner før man får barn selv..

[Gjest Ive Lina]

Jeg forstår hva du føler og at du kun gjør dette av godhet og at du virkelig ønsker å gjøre ditt beste. Og jeg betviler ikke at du er en god stemor for dine stebarn.

MEN, jeg er litt enig i at det faktisk er så annerledes og få egne barn, og du forstår det faktisk ikke før du får dine egne.

Jeg har selv vokst opp som en attpåklatt og da fått tantebarn da jeg selv var ung (18-19 år), jeg har vært nabo med disse ungene og sett de hver dag, passet de veldig mye og vi har alltid hatt et kjenpeforhold. Jeg hadde mye meninger om hvordan det skulle bli og få egne barn, og hvordan jeg skulle gjøre det osv.

Men når jeg fikk mine egne så ble det veldig annerledes.. Jeg sier ikke at jeg glemte alt jeg hadde ment, og jeg er fortsatt opptatt av barn skal lære seg og si takk, at å være høflig er viktig feks, men så er det også sånn at jeg nå har følt på kroppen hvordan det å ha egne barn kan forandre livet ditt og det kan du ikke forutse før du får et eget barn...

Men jeg mener ikke noe vondt med det, og det er jo kjempefint at du ønsker og diskutere sånne ting meg andre i en gruppe. Men jeg bare tenker at det er ikke alltid sånn man tror eller forventer og det er den ene tingen man ikke skjønner før man får barn selv..

Det er så sant. Derfor tror jeg de fleste foreldre ikke orker diskutere barneoppdragelse med noen som ikke har barn selv.

En setning med mye sannhet i: "Ingen er så god å oppdra barn, som de som ikke selv har barn."