Bevisste foreldre

[Gjest Kritisk]

Det er så sant. Derfor tror jeg de fleste foreldre ikke orker diskutere barneoppdragelse med noen som ikke har barn selv.

En setning med mye sannhet i: "Ingen er så god å oppdra barn, som de som ikke selv har barn."

Veldig sant!

[Engel]

Jeg er over gjennomsnittet bevisst med oppdragelsen. Men jeg passer nok ikke inn i en sånn gruppe, fordi selv om man er over gjennomsnittet bevisst når det gjelder verdier, betyr jo ikke det at man er enige med alle andre som er bevisste.

Men jeg hadde lyst til å berømme deg for tanken, si til deg at jeg synes du virker som en god stemor, og du vil helt sikkert finne noen med omtrent samme verdier, som du kan diskutere med.

Folk skriver nokså skrekkelige ting når de er anonyme, og jeg håper du bare rister det av deg.

Anonymous poster hash: 9d7ca...3bc

Signerer denne!

TS, jeg tror du er en flott stemor, selv om du som mange her nevner mangler den aha-opplevelsen det er når alle gode tanker og meninger rett og slett ikke passer inn i hverdagen med egne barn. Jeg er også over gjennomsnittet bevisst eller opptatt av barneoppdragelse har jeg skjønt etter hvert, men innen for det så er det mange meninger også. Det vil si at slike diskusjoner kan bli ganske heftige og lite givende. Men om man får til dette på et lukket forum der man slipper skittkasting og useriøse innlegg så kan det jo hjelpe litt. Det kunne jeg vurdert å bli med på.

Men når det er sagt så er jeg også litt fedup av alle råd og meninger om barneoppdragelse som absolutt skal dyttes nedover ørene på oss foreldre. Hvordan det i det hele tatt ble "folk" av oss er jo et under, med alle de "feilene" våre foreldre har gjort. Man kommer langt med sunn fornuft.

[Gjest Brienne of Tarth]

Synes Astrid Lindgren har det beste "rådet" angående barneoppdragelse: Ge barnen kärlek, kärlek och ännu mer kärlek - så brukar folkvettet komma av sig själv.

[AnonymBruker]

Jeg anser meg selv som en bevisst forelder, og som en ekspert på mitt eget barn.

Det betyr ikke at jeg vet bedre enn andre, eller at måten jeg gjør ting på er den riktige. Jeg er bevisst på at det ikke finnes noe fasit for barneoppdragelse og at man ikke skal legge seg oppi hvordan andre velger å gjøre det for man vet aldri hva som ligger bak.

For oss fungerer det dårlig å "følge boka". Vi må bruke metoder som ikke anses som riktige, men det er fordi de er riktige for OSS. Som f,eks: de sier man ikke skal gi barn overdreven skryt for helt vanlige ting, som "så flink du er som tissa i do!!" Vi gjør dette, vi skryter unaturlig mye, på en måte som høres falskt ut og som de fleste vanlige 4åringer ville reagert på. Vår 4åring responderer veldig positivt på dette og det hjelper oss med å lære inn nye ferdigheter og språk. Jeg blir irritert når utenforstående prøver å fortelle meg hva som er rett og galt når det gjelder barneoppdragelse, de aner ikke hva de snakker om. Selvom en metode fungerte bra med deres barn, betyr ikke det at samme metode virker for alle.

Anonymous poster hash: 6dc39...a58