klarte du hele svangerskapet uten å bli sykmeldt?

[AnonymBruker]

Det var forresten ikke slik at det bare var de siste 3,5 mnd jeg ikke klarte meg første. Dette kom allerede da jeg var ca 2 mnd på vei. Men hadde krefter nok til en dag på jobb, før sofaen ble redningen.

Anonymous poster hash: 0d21b...cb6

[Mafalda]

Dette blir en like teit diskusjon hver gang.

Godt sagt.

Det blir håpløst når noen sitter på sin høye hest og mener at alle burde klare det samme som dem. Newsflash: folk er forskjellige, mengden og styrken på graviditetsplager er forskjellige, arbeidsplasser er forskjellige. Det er synd hvis det skal hefte skam ved det å være sykemeldt og gravid, for de aller, aller fleste har veldig gode grunner til å være det.

Samtidig blir det litt rart å beinhardt forsvare all sykemelding under graviditet. Vi har vel alle hatt en kollega eller tre som var vel glade i egenmeldingen, ikke likte sjefen, og sørget for å "bruke opp" sykedager på slutten av året. Å tro at gravide har en veldig mye høyere moral enn alle andre når det gjelder sykefravær, blir litt blåøyd det også. Hvis nevnte "tredagers nå igjen"-kollega ble gravid, ville hun nok ikke hatt verdens høyeste terskel for å løpe til legen, for å si det sånn. Men det gjelder nok et lite mindretall, tross alt. De aller fleste har gode grunner til å være borte fra jobben.

Selv har jeg gjort begge deler: vært sykemeldt, og jobbet fullt. Jeg har en kontorjobb (som her på KG går for å være det enkleste av det enkle ), men den krever tross alt at jeg er mentalt fokusert og takler stress, jeg sitter ikke og legger kabal i åtte timer. I svangerskap nummer fem var jeg fullt sykemeldt fra uke 20 fordi jeg bare lå og grein, i svangerskap nummer seks jobbet jeg fram til permisjon, men måtte flekse enkelte dager pga søvnproblemer, og jeg fikk bytte ut noen av de mest krevende oppgavene med mer rutinearbeid (noen ganger er kjedelig bra!). Var sliten, men det gikk- og det er jeg veldig fornøyd med. Men hadde det vært nødvendig med sykemelding ville det ikke vært noe nederlag å få det.

[AnonymBruker]

Ingen sykemelding og ingen egenmelding.

Hadde mine plager, og holdt på å spy noen ganger på jobb, stod klar over bøtta, hehe. Sovnet ett par ganger på jobb også.

Jeg trente/mosjonerte i svangerskapet ( før også), og føler at det hjalp meg veldig.

Anonymous poster hash: ffaa8...efb

[Mohair]

Jeg synes også diskusjonen blir like dum hver gang, og ser ingen grunn til å måtte svare for dere her inne hvorfor jeg ikke har jobbet 100% mens jeg har vært gravid.

Men tenk etter om disse gravide som sykmelder seg ofte er syke ellers også. Hvis ikke så har vel ikke sykmeldingen noe med dårlig arbeidsmoral å gjøre? Eller mener dere at den ligger latent i mange av oss og først bryter ut med graviditeten?

[AnonymBruker]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.

Anonymous poster hash: 68ccb...af8

For 20 år siden (kanskje litt mer) hadde ikke legen lov til å sykmelde noen pga. svangerskapsrelaterte plager. Dette, kombinert med kort permisjon, gjorde at mange gravide sluttet å jobbe og ikke begynte igjen før barna var store.

Anonymous poster hash: 71673...577

[AnonymBruker]

Jeg synes også diskusjonen blir like dum hver gang, og ser ingen grunn til å måtte svare for dere her inne hvorfor jeg ikke har jobbet 100% mens jeg har vært gravid.

Men tenk etter om disse gravide som sykmelder seg ofte er syke ellers også. Hvis ikke så har vel ikke sykmeldingen noe med dårlig arbeidsmoral å gjøre? Eller mener dere at den ligger latent i mange av oss og først bryter ut med graviditeten?

Godt poeng. Jeg er deltidssykmeldt nå i svangerskapet, men står på beinhardt til vanlig -- til tross for at jeg er småbarnsmor. Tror ikke noen av kollegaene mine strekker seg like langt som jeg gjør -- når jeg er frisk.

Anonymous poster hash: 16aa6...427

[AnonymBruker]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.Anonymous poster hash: 68ccb...af8

Du er lærer, så ikke kom og snakk om latterlig lav arbeidsmoral!

Jeg fikk ingen tilrettelegging på jobb, da leder ikke kunne forskjellsbehandle ovenfor andre ansatte (!), kun jeg som er gravid.

Ble 50% sykemeldt i uke 22, og 100% sykemeldt i uke 29

Kommer meg såvidt opp av senga, så jeg har ikke dårlig samvittighet.

Til alle som mener at gravide "sykemelder seg for lett" har enten ikke vært gravide selv, eller ikke hatt nok plager til at legen har vurdert arbeidsmuligheten. (Det er tross alt legen som tar en medisinsk vurdering)

Anonymous poster hash: 648e4...5a0

[Gjest Olivia Benson]

Litt morsomt at man skal være så takknemlig for de ordningene man har her til lands, men nåde de som våger å benytte seg av de!

[inlovewith]

Jeg fikk faktisk beskjed fra sjefen min om det var mer lønnsomt for jobben om jeg sykemeldte meg om jeg ikke klarte å yte 100%. Siden det er svangerskapsrelatert får de refundert sykepenger fra NAV. I tillegg fikk de heller inn en som klarte å yte bedre enn meg når jeg halta meg rundt med bekkenløsning. Så når legen mener du er dårlig nok, du føler deg dårlig nok og når jobben faktisk ikke taper på det, hvordan kan det da være umoralsk å bli sykemeldt en stund?