klarte du hele svangerskapet uten å bli sykmeldt?

[AnonymBruker]

7 mnd klarte jeg å balansere jobb og studier. Nå er jeg sykemeldt fra jobb. Har sterke kynnere hver gang jeg rører på meg, klarer knapt å gå pga bekkenløsning, sover ikke om natta pga rygg og bekken.

Studier SKAL jeg klare å fullføre.

Føler nederlag siden jeg er sykemeldt, fordi det er altfor mange PINGLEgravide som sykemeldes.

Har blitt deprimert av å ikke klare mer enn jeg gjør for øyeblikket - virkelig nedbrutt selvfølelse.

Anonymous poster hash: 081f2...1bc

[AnonymBruker]

7 mnd klarte jeg å balansere jobb og studier. Nå er jeg sykemeldt fra jobb. Har sterke kynnere hver gang jeg rører på meg, klarer knapt å gå pga bekkenløsning, sover ikke om natta pga rygg og bekken.

Studier SKAL jeg klare å fullføre.

Føler nederlag siden jeg er sykemeldt, fordi det er altfor mange PINGLEgravide som sykemeldes.

Har blitt deprimert av å ikke klare mer enn jeg gjør for øyeblikket - virkelig nedbrutt selvfølelse.

Anonymous poster hash: 081f2...1bc

Så du er sykmeldt med god grunn, mens andre er pingler? Hva vet du om det?

Anonymous poster hash: 16aa6...427

[AnonymBruker]

7 mnd klarte jeg å balansere jobb og studier. Nå er jeg sykemeldt fra jobb. Har sterke kynnere hver gang jeg rører på meg, klarer knapt å gå pga bekkenløsning, sover ikke om natta pga rygg og bekken.

Studier SKAL jeg klare å fullføre.

Føler nederlag siden jeg er sykemeldt, fordi det er altfor mange PINGLEgravide som sykemeldes.

Har blitt deprimert av å ikke klare mer enn jeg gjør for øyeblikket - virkelig nedbrutt selvfølelse.

Anonymous poster hash: 081f2...1bc

Godt vi er forskjellige. Jeg syns ikke man er pinglete om man sykemelder seg som gravid, så lenge man har såpass plager at man ikke fungerer i hverdagen. Hadde man ikke vært gravid og fått seriøse problemer med ryggen, hadde man vært pingle om man sykemeldte seg en periode da? Er man pingle om man er borte fra jobb med omgangssyke? En graviditet varer bare en liten periode i livet og at noen blir sykemeldt noen måneder med plager må da være greit! Det er jo ikke snakk om lange tiden.

Jeg syns derimot det er mange folk generelt sett som sykemelder seg fort, sånn som naboen min som ble sykemeldt fordi han var så sliten etter at katten døde...

Anonymous poster hash: eae77...ec8

[Schadenfreude]

Dette blir en like teit diskusjon hver gang. Nei, graviditet er ingen sykdom, men den kan utløse sykdom. Å ikke klare å holde på verken vått eller tørt, å ikke klare å bevege seg, å måtte ta det helt med ro fordi det er fare for for tidlig fødsel, svangerskapsforgiftning og så videre, det er ikke viljestyrken det er noe i veien med.

Jeg var sykemeldt på grunn av bekkenløsning. Det har jeg null dårlig samvittighet for, jeg klarte såvidt å kreke meg til postkassa, så jeg var på ingen måte i stand til å være på jobb.

Jeg håper å slippe billigere unna denne gangen, men nå har jeg en liten tass som krever sitt han også.

[Askmeagain89]

Jeg syns det blir feil å si at det bare er å presse seg til å gå på jobb. Det er ikke alle arbeidsplasser de kan tilrettelegge eller som er veldig heldige kombinert med graviditet. Selv har jeg en jobb hvor jeg er helt alene på jobb i alt fra 1-3 døgn, at jeg da svimer av, kaster opp og knapt klarer å gå i tillegg til at jeg blør ut alt ved hver minste anstrengelse er ikke forsvarlig hverken for meg eller dem jeg jobber med, men for all del så burde jeg bare ta meg sammen og gå på jobb.......

[Gjest Solstråla88]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.

Anonymous poster hash: 68ccb...af8

Kjenner jeg blir skikkelig provosert av innlegget ditt!! Så vi som ligger rett ut med bekkenplager har dårlig arbeidsmoral? Tror du vi gjør dette fordi vi synes det er gøy å gå hjemme? Jeg hater det! Skulle mye heller vært i jobb, men når jobben ikke klarer å tilrettelegge for at jeg skal kunne det, så har jeg ikke noe valg! Jobber i butikk og har ikke muligheten til å sitte på rumpa i løpet av dagen, så da blir det sånn! Ja, jeg klarer å komme meg ut, men jeg er helt avhengig av krykkene.. Synes du skal være veldig forsiktig med og komme med slike uttalelser! Legen sykemelder ikke uten grunn, det har de faktisk ikke lov til!

[Veggdyret]

Jeg forsøkte så godt jeg kunne, men når jeg lå på sykehuset med totalforbud mot å reise meg opp, så ble det en smule vanskelig, liksom.

[lillemeg90]

Nei. Jeg liker jobben min og har savnet den, men med ekstrem kvalme og oppkast 20-30 til dagen med flere sykehusinnleggelser var det ikke mulig. Ble sykemeldt i uke 6. Nå i uke 16 er jeg på vei tilbake i jobb.

Endret 28. oktober 2014 av lillemeg90

[AnonymBruker]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.

Anonymous poster hash: 68ccb...af8

Men hva om man er så sliten etter endt jobbdag, at det å lagemiddag er et enormt stort tiltak? At man ikke orker noe annet enn å ligge på sofaen? At dersom du tar deg en tur for å handle noen nødvendige babyting en times tid etter jobb, gjør at du kollapser på sofaen og sover resten av kvelden?

Anonymous poster hash: 3f648...c91

[lillemeg90]

Kjenner jeg blir skikkelig provosert av innlegget ditt!! Så vi som ligger rett ut med bekkenplager har dårlig arbeidsmoral? Tror du vi gjør dette fordi vi synes det er gøy å gå hjemme? Jeg hater det! Skulle mye heller vært i jobb, men når jobben ikke klarer å tilrettelegge for at jeg skal kunne det, så har jeg ikke noe valg! Jobber i butikk og har ikke muligheten til å sitte på rumpa i løpet av dagen, så da blir det sånn! Ja, jeg klarer å komme meg ut, men jeg er helt avhengig av krykkene.. Synes du skal være veldig forsiktig med og komme med slike uttalelser! Legen sykemelder ikke uten grunn, det har de faktisk ikke lov til!

Signerer denne!

[AnonymBruker]

Men hva om man er så sliten etter endt jobbdag, at det å lagemiddag er et enormt stort tiltak? At man ikke orker noe annet enn å ligge på sofaen? At dersom du tar deg en tur for å handle noen nødvendige babyting en times tid etter jobb, gjør at du kollapser på sofaen og sover resten av kvelden?

Anonymous poster hash: 3f648...c91

Og legg til: Hva om du har flere barn hjemme enn den lille i magen? Skal man jobbe til man stuper, framfor å ha energi til de barna man allerede har? Jeg er femti prosent sykmeldt, og selv nå har jeg minimalt med krefter til å være med min treåring. Det føles slett ikke bra!! Og barnet savner meg, rapporteres det fra barnehagen.

Anonymous poster hash: 16aa6...427

[AnonymBruker]

Forrige svangerskap jobbet jeg på småbarnsavdeling med veldig mange barn som enda ikke kunne gå. Det ble derfor mange tunge og ugunstige løft, samt stress, som førte til at jeg fikk kraftige kynnere fra ca uke 22. Ble delvis sykemeldt fra uke 24 og helt sykemeldt fra uke 30 tror jeg. Da målte legen alt for høyt blodtrykk og jeg ble nektet å jobbe mer. Tror de færreste ønsker å peise på med høyt blodtrykk når det er overhengende fare for svangerskapsforgiftning og mulig død for mor og barn.

Med bare 3 ansatte på avdelingen var det liten mulighet for å tilrettelegge med kortere dager eller mindre løft. Da sliter man jo bare ut de andre på jobben (og de skulle helst sett at du holdt deg vekke når du er så ubrukelig tenker jeg).

Som lærer slipper du særlig krevende fysiske belastninger som i feks barnehage og sykehjem etc. Så å være høy på pæra fordi du liksom var så sterk at du ikke trengte å sykemelde deg er tåpelig og arrogant. Å være gravid med jobb i industrien og andre fysiske jobber gjør sjansen enda større for at du må sykemeldes pga manglende mulighet for tilrettelegging. De fleste med litt sirkulasjon i topplokket forstår dette. Arbeidslivet har blitt mer krevende de siste 20 årene også, med økende effektivisering. At gravide nå ikke klarer å henge med i svingene er faktisk bare en konsekvens.

Anonymous poster hash: 1bbc6...118

[AnonymBruker]

Jeg ble 50% sykemeldt pga tidlig bekkenløsning.

Legen ville sykemelde meg 100%, men det nektet jeg.

Anonymous poster hash: 1673a...c12

[AnonymBruker]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.

Anonymous poster hash: 68ccb...af8

Noen lever for å jobbe, andre jobber for å leve.

Anonymous poster hash: 1673a...c12

[Gjest rådyr]

Jeg hadde en del uker med svangerskapskvalme, men var ellers frisk og rask så trengte hverken sykemeldinger eller egenmeldinger heldigvis.

Hadde en jobb hvor jeg rørte meg mye (les: løp rundt), noe jeg tror er en fordel fremfor en veldig stillesittende jobb.

[AnonymBruker]

Svangerskap 1: gikk 100% skole og hadde 58% stilling i jobben. Var ikke sykmeldt.

Svangerskap 2: hjemme med førstefødte og 58% stilling i jobb. Fikk bekkenløsning/ isjiasnerven i klem og ble sykmeldt fra uke 35.

Anonymous poster hash: 1a901...91a

[Ylva Virvla]

Fødte nesten fire uker før tiden. Jeg hadde én dag med permisjon før fødselen startet.

[AnonymBruker]

Hvis legen syns du er dårlig nok til å sykemelde deg, kan du sykemelde deg med god samvittighet! 'Nuff said!

Anonymous poster hash: eae77...ec8

[Amarinda]

Med første stod jeg hele veien uten sykemelding, ja. Fikk tilrettelagt med å jobbe noen dager hjemmefra. Denne gangen er jeg 16 uker på vei og skal nå prøve noen uker med 20% sykemelding. Sliter med massiv hodepine som virker å være utløst av stress. Er også inne i en veldig hard periode på jobb slik at det er umulig å tilrettelegge akkurat nå, så håper at litt kortere dager kan gjøre at jeg kan få litt mer overskudd til å mestre jobben godt igjen.

[AnonymBruker]

Første svangerskap: surfet igjennom hele uten noe fravær. Svangerskapet var en drøm. Var foresten student.

Andre svangerskap: ble 100 % sykemeldt da jeg var 5,5 mnd på vei. Jeg elsker jobben min og hadde absolutt ikke tenkt å gi meg. Var kjempe dårlig lenge (ekstrem svimmelhet og utmattelse), men hadde planer om å stå i det. Så kom en søndag hvor jeg kollapset på kvelden, jeg kom meg ikke opp fra gulvet, tårene sprutet og min største bekymring var hvordan jeg skulle klare å komme meg på jobb neste dag. Da satte mannen foten ned og fulgte meg til legen. Jeg rakk ikke å fortelle legen om hvorfor jeg var der før han spurte om jeg var klar for 100 % sykemelding. Hadde hatt noen uker med 40 % først, nektet da høyere prosent, selv om legen allerede da ville det. Hadde jeg kunnet ta valgt på nytt ville jeg gått ut i 100 % tidligere. Jeg gjorde ikke annet enn å ligge på sofaen de siste 3,5 mnd. Største som da var 2,5 år fikk max en halvtime med mammaen om dagen, da måtte hun sitte helt i ro mens jeg leste bok. Noe mer klarte jeg faktisk ikke.

Det siste svangerskapet var så belastende for meg og ikke minst for de to rundt meg at jeg vurderer å sterilisere meg for å være 100 % sikker på at det aldri vil skje igjen!

Anonymous poster hash: 0d21b...cb6