klarte du hele svangerskapet uten å bli sykmeldt?

[Gjest celine]

Nei, jeg klarte ikke å jobbe hele tiden under svangerskapene. Jeg slet med kvalme, og kastet opp 30-40 ganger om dagen frem til fødselen, raste ned i vekt og brukte tiden på å prøve å overleve. I tillegg til bekkenløsning.

Så det hadde nok vært enklere og kjøpt seg et marsvin

[inlovewith]

Inlovewith, hvorfor skriver du slikt som du gjør på slutten i innlegget ditt? Ingen har sagt noe om svak, man er ulik og avhengig av hva slags jobb man har om man klarer seg, grad av kvalme/bekkenløsning. Ingen her har krenket deg, her legger du opp til det selv

Anonymous poster hash: bd576...be1

På grunn av sånne personer som dette:

"Selvfølgelig! Graviditet er ingen sykdom og man må godta å ha litt plager og vondt her og der. Tåler man ikke det så får man kjøpe et marsvin i stedet.

Anonymous poster hash: 402a5...b60"

Her tolker jeg det som at man SKAL tåle gravidplager og ikke sykemelde seg for noe så enkelt som en graviditet.

[AnonymBruker]

Ja, det klarte jeg. Hadde ingen andre plager enn tretthet, litt kvalme, forstoppelse og halsbrann. Helt håndterbart. Min venninne fikk migrene og store synsforstyrrelser, kunne ikke akkurat sitte på kontor og stirre inn i pc'en da, så hun "klarte ikke".

Anonymous poster hash: a6c48...c69

[AnonymBruker]

Lurer på det samme! Føler at gravide sykemelder seg alt for raskt...!

Anonymous poster hash: a7c00...1cf

Sånne som deg gjør at gravide skammer seg over å sykemelde seg, selv om de er så dårlige at de kaster opp 20 ganger daglig og raser ned i vekt eller må halte seg rundt på krykker med bekkenløsning...

Anonymous poster hash: eae77...ec8

[AnonymBruker]

De som mener gravide bør finne seg i å ha litt vondt her og der, og at graviditet er ingen grunn til å sykmelde seg, har tydeligvis ikke vært gravid og hatt et vanskelig svangerskap. Jeg hadde gjort ALT for å kunne vært i jobb, og synes det er kjempetrist at jeg ikke får til å jobbe. Tar det veldig tungt, og føler meg til tider deprimert fordi jeg er så dårlig at jeg ikke kommer meg ut av huset. Skulle ønske folk kunne tenke seg litt om før de kommer med slike uttalelser...

Anonymous poster hash: 49320...cd6

[AnonymBruker]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.

Anonymous poster hash: 68ccb...af8

[AnonymBruker]

Enig. Jeg er kjempeglad i jobben min til vanlig. Men den er krevende mentalt, og jeg må være 100% til stede i hodet for å beherske den. Synes det er bedre å ha en 50% sykmelding, enn å være dn underyter på jobb. Det er også bedre og mer forutsigbart for arbeidsgiver at de som er til stede faktisk gjør jobben sin.

På en måte vil jeg si at jeg er sykmeldt nettopp fordi jeg har HØY arbeidsmoral. Det blir feil for meg å kreve lønn fra arbeidsgiver uten å 'levere varene'.

Har en kontorjobb som krever lang erfaring og høyere utdannelse. Jeg MÅvære klar i toppen. Det er jeg ikke i dag med kvalme, hodepine og søvnmangel.

Anonymous poster hash: 16aa6...427

[AnonymBruker]

Edit: Skrev 'enig', men ser at innlegget jeg siterte ikke kom med.

Anonymous poster hash: 16aa6...427

[AnonymBruker]

Bekkensmerter og til tross for at jeg er glad i jobben min så kunne jeg ikke jobbe, jobben kunne ikke tilrettelegge og jeg hadde for vondt til å være på jobb. Er en jobb hvor an står, går, løfter osv hele dagen.

Man er like tøff om man blir sykemeldt eller ikke. Noen vil ikke bli sykemeldt så de presser seg så det går for langt og ender opp med bekkensmerter i lang tid ettter fødselen og noen resten av livet. Er det verd det om en sykemelding i svangerskapet kunnet hindret det? Nei, ingen arbeidplass er verd kroniske smerter resten av livet.

Så ser ingen problemer med å bli sykemeldt om det er bekkensmerter, spying eller annet. Det er bare for en periode uansett.

Noen hevder at man ikke skal sykemeldes til en hver pris, vel de har ikke opplevd å ha det ille og trenger å åpne øynene sine. Livet er ikke svart-hvit.

Anonymous poster hash: 767d4...dba

[AnonymBruker]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.Anonymous poster hash: 68ccb...af8

Du fremstår som litt tåpelig. Det er viktigere å klare å ta seg av eventuelle andre barn, enn å jobbe full tid hele svangerskapet. Når du er lærer har du en jobb, der du ikke undervise hele tiden. Du har mulighet til å slenge rompa nedpå.

Anonymous poster hash: 5d73e...86a

[Gjest Olivia Benson]

Nei det klarte jeg ikke. Jeg hadde valget mellom å gå på jobb og kaste opp der eller være hjemme noen timer å kaste opp der istedet. Valget var veldig enkelt.

Jeg har ikke noe behov for å være noe supermenneske og jeg får ingentig igjen for å være på jobb syk.

Jeg verken skammer meg eller føler behov for å skaffe meg marsvin av den grunn.

[Gjest Olivia Benson]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.

Anonymous poster hash: 68ccb...af8

Skal du ha medalje da eller?

[erane]

Klarte meg til jeg var 7mnd på vei. Ble ikke sykemeldt av selve graviditeten, men av en tidligere skade som ble forværret av den ekstra vekten graviditeten var. Hadde jeg hatt en stillesittende og mindre fysisk jobb hadde jeg nok ikke trengt det. Holdt på å kjede meg ihjel mens jeg gikk hjemme... herreminhatt!

[AnonymBruker]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.

Anonymous poster hash: 68ccb...af8

Skjønner ikke helt hvilken sosialisering, trening og cafébesøk på kveldstid du sikter til.

Selv er jeg bare hjemme om kveldene etter jobb. Orker ikke annet. Min største sorg er at jeg ikke har energi til å gi min treåring den oppmerksomheten hun fortjener.

Anonymous poster hash: 16aa6...427

[AnonymBruker]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.Anonymous poster hash: 68ccb...af8

Utrolig nok, ble en hel del sykemeldte på grunn av graviditetsplager for 20 år siden. Du kan ikke uttale deg om andres plager i forhold til andres jobbsituasjon. Jeg er sikker på at du godt kunne ha fungert på jobb med brukket ben som lærer også, men det er det mange yrkesgrupper som ikke kan.

Anonymous poster hash: 5d73e...86a

[AnonymBruker]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.

Anonymous poster hash: 68ccb...af8

Du får ta en prat med mora mi du, jeg er over 30 år og mora mi jobbet ikke hele svangerskapet pga bekkensmerter, og nei hun var ikke den eneste i verden.

Du er naiv og tror at ting er sånt som du mener, åpne øynene dine frøken! Ting er ikke sånn. Du er sikkert kun ute etter å provosere og såre de som faktisk sliter med store smerter eller annet som gravid. Finn noe annet å gjøre du!

Anonymous poster hash: 767d4...dba

[inlovewith]

Selvsagt kom jeg meg gjennom svangerskapet uten å bli sykmeldt. Vi er sinnsykt heldige i dette landet som får permisjon hele tre uker før termin- og ET ÅR etterpå! Hvor bortskjemte er vi, liksom? Hvilken rett har vi til å legge oss ned og skulke før babyen i det hele tatt har kommet?

For 20 år siden var det INGEN som ble sykmeldte fordi de var gravide.

I våre dager er jenter så ekstremt stakkarslige. Skjerp dere! Jeg har flere venninner som sykmeldte seg omtrent idet testen var positiv. Så koste de seg på shoppingsentre. Det er så patetisk.

Jeg jobber som lærer. Ja, jeg var uggen og kjempekvalm i et par måneder, ja, jeg måtte løpe ut av klasserommet og kaste opp, ja, jeg holdt på å sovne hver pause jeg hadde, ja, jeg hadde hodepine, og ja, jeg vagget fra klasserom til klasserom med bekkenløsning den siste tiden.

Men herregud, man får plassere overskuddet der det skal ligge- på JOBB! Så får man heller droppe alle cafébesøkene og treningen og sosialiseringen på kveldene. Arg, jeg merker at dette provoserer meg, arbeidsmoralen i vår generasjon er altså så LATTERLIG lav.

Anonymous poster hash: 68ccb...af8

Det er helt sprøtt hvordan det er blitt i dag. Skal man liksom skamme seg over sykemelde seg? Jeg tviler på at de fleste som sykemelder seg bruker dagene til å henge på shoppingsenteret. Det vil alltids være noen, men folk flest prøver å jobbe og prøver å holde ut så lenge som mulig. I min vennegjeng er det motsatt av din. Der venter man så lenge som mulig med å sykemelde seg, så lenge at bekkenløsningen fort kunne gitt en varig smell.

Det skal ikke være noe nederlag å sykemelde seg dersom man ser at man ikke klarer å fungere i jobben sin lenger!

[AnonymBruker]

Var ikke sykmeldt en eneste dag. Tok ikke ut noe ferie heller.

Anonymous poster hash: 0bb70...36f

[Arianna]

Nei, jeg ble sykmeldt ganske tidlig. Har en aktiv jobb med mye gange, springing og det å stå oppreist generelt, kundebehandling, konsentrasjon, og hvor hver minste lille feil kan være både alvorlig og DYRT. Når man da spyr hver halvtime får man ikke gjort så veldig mye. Var mer i veien enn behjelpelig.. Etter hvert fikk jeg ikke sove heller, og fikk kanskje sammenlagt en time eller to med søvn i løpet av et døgn. På toppen av det hele var det både bekkenløsning og ekstremt rastløse ben. Både legen og sjefen mente det var galskap å jobbe, så da hørte jeg på dem. Ikke hadde jeg noe behov for å være noe "superkvinne" heller. Hverken arbeidsplassen, jeg eller babyen tjente noe på det!

[Vera Vinge]

Jeg er mest av alt veldig takknemlig for at jeg slapp sykmelding i noen av graviditetene mine. Første gangen ønsket legen å sykmelde meg da jeg var der på første kontroll rundt uke 10. Da var jeg så kvalm at jeg lå våken om natta, samt kastet opp flere ganger om dagen. Den gang ønsket jeg ikke det, men om det hadde skjedd andre gang, med et lite barn fra før som krever sitt, hadde jeg takket ja til det en kort periode.

Men for øvrig har jeg vært heldig som har vært i rimelig grei form det meste av graviditetene. Ingen bekkenløsning, og den skikkelige tunge høygravid-følelsen kom ikke før jeg var på overtid med nr to. Men det skal sies at jeg som vanligvis pleier å ha høy terskel for å være hjemme fra jobb, hadde lavere terskel for det da jeg var syk mot slutten av andre graviditet. Immunforsvaret mitt var sikkert ikke på topp, ettersom jeg sov utrolig dårlig siste halvdel av svangerskapet, så jeg var mer syk og hanglete enn jeg pleier i månedene før andre fødsel. Men det et klart, jeg kunne alltids funnet grunner for å være hjemme eller bli sykmeldt, om jeg virkelig ønsket det. Man er jo gjerne mer sliten og uopplagt som gravid. Så en del ganger må man bite tenna sammen og holde ut. Men de som har gode grunner til sykmelding, må jo bare prøve å ikke la det gå inn på en at enkelte mener de færreste gravide har grunn til sykmelding. Sånt er en sak mellom den gravide og legen.