Cata´s dager - vol. 2

[Sauen Shaun]

Godt nytt år, kjære Cata.

[Cata]

Takk i like måte, Sauen.

Her har det nye året begynt halvbedrøvelig. Våknet med illevarslende sår hals i morges og er nå sånn passe snufsete. Heldigvis ikke sylta, men nok til at jeg kjenner meg litt småbomullete i topplokket. Æsj, kunne fint klart meg uten. Det var likevel ikke verre enn at jeg prøvde meg på en liten løpetur i ettermiddag. Gikk fint det og antar at siden jeg hoppet rett inn i en varm dusj etterpå, så er ikke skaden uopprettelig.

[Cata]

Stadig snufs, men ikke sylta. Alltids noe, men det spøker litt for joggeturen i morgen føler jeg. Sov ikke halve natta pga. rennende nese. Grrr.

Lang dag på jobb som vanlig. Kom hjem ca. halv seks.

Og i et passe dritthumør når sant skal sies. Tenker jeg har den klassiske midtlivskrisen. Niks partner, niks venner (her), jobb i bøtter og spann og en leilighet jeg trives i (men som akkurat nå trenger en vask når bare forkjølelsen roer seg litt så jeg gidder), men det virker som livet er i total stillstand. Niks utvikling verken på jobbfronten eller kjærlighetsfronten og egentlig ikke guts til å ta så veldig tak i noen av delene.

Vel, der kan jeg bare skylde på meg selv. På den annen side: jeg har prøvd før, og hver gang jeg prøver å ta tak i noe som ikke gjelder jobb så får jeg meg en smekk på ene eller andre måten, og selv når det gjelder jobb så er det....stagnert.

På den annen side har jeg mer enn mange andre. Jeg har en jobb jeg for så vidt trives med og i, selv om den står i ro. Jeg bor i et av verdens beste land å leve i og jeg har i utgangspunktet god helse når bare nesa slutter å renne , så hvorfor denne misnøyen?

Jepp, midtlivskrise. Må være det. Garantert. Følelsen av å stå i ro, at ingenting liksom helt går min vei, selv om det ikke nødvendigvis er de store, katastrofale motbakkene heller (de gjorde jeg unna for 20 år siden).

Kjenner det hadde vært innmari ålreit med litt tydelig medgang nå. Bare sånn til en forandring.

[Sauen Shaun]

God morgen.

Håper det snart blir framgang for deg. Også håper jeg midtlivskrisa snart gir seg.

[Cata]

Takk, den må da gi seg når jeg fyller 60? Håper jeg.

For øvrig ser det mørkt ut for dagens joggetur. Fremdeles forkjølet og tror kanskje ikke iskaldt regn/hagl er det beste været å prøve å jogge i da.

[Cata]

Kjøkkenbenk avkatastrofisert.

Gulv vasket, dvs. tørrmoppet.

Bad vasket - som i vasket.

What's next? Tror kanskje jeg bør få på meg anstendige klær og ta meg en tur på apoteket. Tror helga bør gås i møte med et lager nesespray, både saltvanns og annen....

[Gjest brutal_mann]

What's next? Bestille singel-trenings-sydentur til sommeren?

God bedring

[Cata]

Det ble nesespray . Tror ikke jeg vil ha singeltreningstur til sommeren, men muligens sydentur til våren. *tenker*

[Cata]

Tilværelsen lysner litt. Forkjølelse på sterk retrett. Kom meg faktisk på trening på onsdag allerede. Jobb....vet ikke helt, men torsdag sivet det inn signaler som tyder på at jeg faktisk er blitt tatt på alvor i mitt ønske om å komme litt "videre". Ting har kokt bort i kålen før, så jeg er avventende optimistisk, men finner det i allfall oppmuntrende at jeg ikke uten videre er lagt i en skuff for å støve ned.

Hadde ikke ventet noen form for tilbakemelding på mine fremstøt riktig enda, så at jeg får et og annet røyksignal såpass fort regner jeg som lovende.

Tror kanskje dagen må brukes til en smule rydding. Kjøkkenbenk er atter en gang avkatastrofisert (hva ER det med den benken egentlig), men gangen min ser ikke ut.

[Cata]

Midtlivskrise fortsetter til tross for positive "røyksignaler". Jeg tror kanskje jeg er litt....miniutbrent, evt. har møtt en lettvegg?

Tilværelsen ser rett og slett ganske håpløs ut akkurat nå. Fullt kaos på jobb dels pga rokeringer på toppen, dels fordi alle andre er ca. like slitne og frustrerte som jeg selv. Det er ikke sånn at vi krangler og bjeffer, vi bare har mer enn nok med våre egne oppgaver og evner ikke å hjelpe hverandre ut på den måten vi pleier. Og alle har et sett med oppgaver som frustrerer dem slik at de har lyst til å gi pokker'n til tross for at andre oppgaver igjen er OK. Det vi i verste fall kan risikere er at flere velger å søke seg vekk, rett og slett fordi de er utslitt og frustrert. Jeg kjenner jo på det selv også, så jeg vet hvordan de har det.

Den nye lederen kommer til å få en tøff jobb der.

Så, i tillegg til det der, så kommer selvsagt de globale bekymringene (skal man først bekymre seg, så kan man like gjerne gjøre det skikkelig) med kriger og terror og trusler og bråk og faenskap (og jordskjelv og ekstremvær). Og ingenting av det kan en normal enkeltperson gjøre noe med uansett, så der er det bare å henge med i svingene. Men det gnager likevel i hodet når man leser nyhetene.

Det er ganske fascinerende hvordan tilværelsen kan skifte fra "helt topp" slik den var i november, til "bånn i bøtta" som inntreffer akkurat nå. Har opplevd det før, kommer sannsynligvis til å oppleve det igjen, men hittil i livet så har jeg følelsen av at "bånn i bøtta" opplevelsene er sterkt overtallige, så jeg kunne helt fint levd med en overvekt av "helt topp" i andre halvpart av livet, altså.

I mellomtiden er det vel bare å bite seg fast og henge med i svingene.

"This too shall pass"

[Sauen Shaun]

:klemmer:

*håper det hjelper bittelitt med litt klemming fra en liten sau*

[Cata]

Takk sævven.

Lurer på om man skal forsøke seg på litt risikosport i kveld... Folien på mobilskjermen begynner å bli litt sliten etter et års bruk, så jeg bør bytte, men er så redd for å få "bobleplast".

[Millimani]

Prøvde du deg på det? Husk at du kan gå til en butikk som selger sånt, og spørre pent om de kan hjelpe deg

[Cata]

Er ikke kommet så langt enda. Tror jeg mistet motet halvveis. Dvs. jeg landet foran TV'n og glemte hele greia.

[punkyB]

Det å ha midtlivkrise eller perioder hvor man er lei er jo ganske vanlig MEN det virker jo som om du ikke har så mye omganskrets der du bor - vet ikke om det skyldes deg selv at du ikke er så oppsøkende eller at stedet er litt avsides/spesielt/lite sosialt. Kanskje du burde vurdere å flytte på deg ? Virker jo som om du har en litt spesialisert jobb og at jobbmarkedet er vanskelig andre steder ?? Men skal man flyte på seg så bør man jo gjøre det før man er for gammel.

Det er jo viktig at man trives der man bor og har litt sosialt miljø rundt seg.

Du har jo slanket deg masse og kanskje forandret deg litt som person i den prosessen også ? Etter å ha tatt tak i kosthold og trening så er det kanskje det sosiale du skal ta tak i.Merker på meg selv at jeg snart må skaffe meg flere venner med de samme interessene og som meg - de siste årene har jeg gradvis mistet kontakten med noen venner som jeg merker har hatt litt ulike interesser. Selv om jeg er en person som trives veldig godt med mye alenetid - virker jo som om du også er det.

[Cata]

Eier ikke omgangskrets her. Og jeg har bodd her i omtrent 15 år . Har vurdert å flytte på meg og forkastet det. Finner ikke jobb som passer meg andre steder, dvs. de få andre stedene som er aktuelle er like "ille" som her så det er ikke gitt jeg klarer å hoste opp noen omgangskrets ved en flytting heller. Prøvde de første tre årene jeg var her, så gav jeg opp. Jeg passer rett og slett ikke inn. Her er det "familiens venner" som gjelder og gjerne dem i samme livssituasjon, så når jeg jobber i et mannsdominert miljø og ikke har verken mann eller barn selv så blir jeg bare "hu derre rare".

Har ingen problemer med å forstå det, men det er irriterende likevel.

Så jeg ofrer ikke jobb og leilighet for å dra ut i det uvisse. Men for tiden så har jeg flagget ganske høyt at jeg ønsker noen jobbendringer og jeg ser at det som muligens kan poppe opp kan komme til å være litt mer "utadvendt" - dvs. noe mer reising og kontakt med andre miljøer, så jeg krysser fingrene for at det slår til og at det vil ta brodden litt av "snakke med veggene" syndromet.

Skjønt - snakke med veggene er overdrevet, for jeg føler jo jeg er på hils med halve byen (OK, lite sted, men likevel ) så slik sett kommer jeg jo i kontakt med folk. Men den der nære omgangskretsen mangler.

[Cata]

Trøtt, bare....trøtt. Kom hjem fra jobb halv åtte i kveld. Da var riktignok siste rest av kvelden brukt til å "slarve" litt med kollega om oppgaver og samarbeid (neida, vi er på ingen måte på kollisjonskurs) og felles frustrasjoner.

Men mesteparten av dagen gikk i ett med veksling mellom møter og telefonfiksing og..puh...opprettelse av nye produkter i et av de nye systemene. Jeg klarte å rote meg skikkelig vekk et øyeblikk, men kom heldigvis på rett kjøl igjen etter litt fundering. Bra, Cata! For det første gjør jeg langt færre feil nå, og når jeg gjør noe klarer jeg stort sett å finne feilen og korrigere den når jeg bare får tenkt meg om 2-3 ganger til.

*klapper seg selv på skulderen*

[Gjest brutal_mann]

Ingen mulighet for å ha tilsvarende jobb et annet sted i verden?

[Cata]

Muligens "i verden", men vanskelig "i Norge". Altså, det er jo flere steder jeg i teorien kan flytte, men enkelte av dem vil jeg ikke flytte til, andre får jeg ikke flytte til - dvs. har søkt og ikke fått jobb.

Og så er det det lille problemet med "verden" da.... Det er tungt å flytte og være mutters alene. Det opplevde jeg til de grader da jeg flyttet hit. Jeg har ikke lyst til å begynne helt fra scratch igjen i et fremmed land i en alder av snart 50 med mindre det er en jobb som lokker veldig mye. Her har jeg tross alt nedbetalt leilighet og trivelige kolleger. Det teller en del det også , sammenliknet med å rykke tilbake til etableringsfasen igjen i min alder. Det er liksom grenser for pågangsmot også i denne kroppen. Men hvis firmaet jeg jobber i hadde villet ha meg i en posisjon utenlands et år eller to så hadde jeg pakket kofferten straks. En periode hadde vært greit nok. (Og hvis jeg nå for en gangs skyld i livet har flaks, så kan det være at noe slikt kan bli aktuelt nå - kaaaaaanskje.... Jeg har vært på offensiven for å få utviklingsmuligheter og jeg har i allfall ikke fått blankt avslag denne gangen. )

Skal jeg flytte, så skal jeg flytte til noe, ikke fra noe.

[Sauen Shaun]

God morgen.

Håper du får en fin dag i ruskeværet.

Skal jeg flytte, så skal jeg flytte til noe, ikke fra noe.

Det synes jeg er et godt utgangspunkt når du snuser på avanesement.