Dere som bor alene...

[AnonymBruker]

Har barn og kjæreste.

Liker bedre å være kjæreste enn samboer pga muligheten til å trekke seg tilbake og bare være meg.

Når jeg ikke bor med faren til barna føler jeg det er bedre for barna at min kjære er en bonus som kommer og har overskudd og energi til dem.

Liker at jeg slipper å innrette meg etter en annen voksen. Når han er her er han nesten gjest, og det samme gjelder for meg hos ham.

Anonymous poster hash: f1f03...7fb

[Gjest Sitrondrops]

Nevner i fleng:

- Jeg er kunstner på heltid. Når jeg får ånden over meg kan jeg sitte hele natten og jobbe med et bilde til en lett blanding av Mozart og death metal.

- Pga all dritten folk utsatte meg for i mange år bestemte jeg meg for å sette meg selv foran alle andre i mitt liv. Jeg kommer aldri mer til å si unnskyld for at jeg ikke lever opp til fordums ønskedrømmer om den ideelle kvinnen som selvutslettende, snill og stille. Ja, jeg måtte bare legge til den der...

- De som ikke fyller opp kjøleskapet, mister posten, aldri hjelper til med å holde det rent, slenger ting fra seg på golvet, lar plantene dø, bare syter og klager, drar inn kamerater og familie midt på natten uten å si ifra først. Aldri mer.

- Jeg hater: Kjæledyr som får leiligheten til å stinke, fotball, bråkete videospill, absolutt alt Charlie Sheen noengang har spilt i, OL og morra di. Omtrent alt som blir med på lasset, altså.

- Jeg vil ikke ha barn. Noensinne. Nei, det er ike egoistisk. Det er en ærlig og i mitt tilfelle fornuftig sak som ikke handler om bitterhet, misunnelse og latskap. Det er en veloverveid avgjørelse basert på mine erfaringer her i livet, ettertanke, og vurdering av mine sjelsevner.

- Jeg har en diagnose. Folk er veldig enten-eller når jeg åpner meg om det. Det er som regel en 50-50 sjanse for hvordan de reagerer på det. Selvsagt kan jeg la være å si noe som helst, problemet er bare at tilstanden min er såpass alvorlig at de før eller siden får greie på det uansett, og da blir man sittende med skjegget i postkassa.

Du er kul.

[Blåklokke]

Hmm, ikke vanskelig å hoste opp ytterligere tre grunner for mitt frivillige aleneliv, når jeg tenker meg om:

Husets dronning bestemmer det meste mht leggetider, måltider og bordplassering. Og dronningen er ikke meg, men min høyt elskede og svært betrodde katt.

Jeg har litt slækk når det gjelder kjøkkenets rydderutiner, men kan raskt bli despotisk dersom jeg føler stuen forsømmes.

Sliter også med barnerelaterte saker som iskuler som velter i sofaen, snørr på veggen, samt dagens små mennerskers lydnivå. Sukk...

[Jegern Puahate]

å bo alene > familiecel

[AnonymBruker]

1. Er introvert, helt avhengig av mye alenetid for å trives og fungere normalt

2. Orker ikke å gå og rydde etter en annen voksen person.

3. Takler ikke rot på badet og tissedråper på toalettringen og på gulvet rundt toalettet.

Anonymous poster hash: b8109...2f1

[-Missi-]

1. Elsker alenetid og følte meg totalt fengslet da jeg sist var i samboerskap- ikke sitt oppå meg hele forbanna tiden! Sikkert introvert jeg og når jeg tenker meg om

2. Har en sønn og det har vært jeg og han nå, en liten enhet i 4 år. Når han er hos meg så har han full fokus og jeg vil ikke risikere å enda opp med en mann som ikke er snill med han hvis jeg snur ryggen til.Min store skrekk det der. Engelen min betyr alt!

3. Jeg er ganske rotete og liker det sånn. Rydder og vasker søndager men gidder ikke å ha et pynte hjem 24/7. Liker ikke å forholde meg til neat freaks når jeg selv ikke bli stressa om oppvasken står til neste dag