hvorfor kaster dps meg ut

[AnonymBruker]

Jeg ser den. Men jeg mener likevel det blir feil å dra konklusjoner om hva som er best for pasienten kun basert på hvilken diagnose han/hun har. Borderline er en diagnose som mange har fordommer mot, og det er synd at det skal gå utover enkeltes mulighet til å få ordentlig behandling. Man er ikke diagnosen sin.

Jeg trekker ikke konklusjoner basert på fordommer, men på hva som er forskningsbasert. Jeg er enig i t en del har fordommer mot personlighetsforstyrrelser, men jeg er ikke en av dem. Jeg synes det er merkelig at du antyder det etter hva jeg har skrevet. Jeg tror de fleste med en slik diagnose trenger mer stabil oppfølging enn de ofte får, men innleggelser bør kun begrenses til akutte kriser.

Det er bare å google litt selv, men her er to forskningsartikler om det:

http://tidsskriftet.no/article/1829201

"Innleggelse?

En av de mest problematiske og risikofylte avgjørelser klinikeren står overfor i håndteringen av selvmordskriser hos disse pasientene, er spørsmålet om innleggelse. Det kan være en reell risiko for at pasienten – dersom hun ikke beskyttes i sykehusomgivelser – kan komme til å ta sitt eget liv eller påføre seg irreversibel skade. Men innleggelse er heller ikke uten risiko. Ikke sjelden kan pasienter med ustabil personlighetsforstyrrelse faktisk oppleve symptomforverring etter noen dagers døgnopphold i psykiatrisk akuttavdeling i form av psykosenær dekompensering eller gjennom sin tendens til raskt å bli involvert i negative samspill med personale eller medpasienter. Resultatet kan bli en økning i selvmordstrusler, selvskading eller selvmordsatferd som igjen kan medføre forlenget innleggelse, eller hva verre er, fremprovosere for tidlig utskrivning eller andre negative reaksjoner fra sykehuspersonalet. Det er derfor vektige grunner til å søke å unngå døgninnleggelse. Hvis behovet for beskyttelse likevel gjør innleggelse uunngåelig, bør den være av kort varighet og det kan i visse tilfeller være hensiktsmessig å avtale en dato for utskrivning på forhånd. Dette må naturligvis pasienten være innforstått med. Hospitalsbehandling av pasienter med ustabil personlighetsforstyrrelse bør fortrinnsvis skje i form av dagbehandling i enheter som er har et behandlingsopplegg spesielt tilpasset denne pasientgruppen."

http://tidsskriftet.no/article/1453115

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

[mandel92]

Jeg trekker ikke konklusjoner basert på fordommer, men på hva som er forskningsbasert. Jeg er enig i t en del har fordommer mot personlighetsforstyrrelser, men jeg er ikke en av dem. Jeg synes det er merkelig at du antyder det etter hva jeg har skrevet. Jeg tror de fleste med en slik diagnose trenger mer stabil oppfølging enn de ofte får, men innleggelser bør kun begrenses til akutte kriser.

Det er bare å google litt selv, men her er to forskningsartikler om det:

http://tidsskriftet.no/article/1829201

"Innleggelse?

En av de mest problematiske og risikofylte avgjørelser klinikeren står overfor i håndteringen av selvmordskriser hos disse pasientene, er spørsmålet om innleggelse. Det kan være en reell risiko for at pasienten – dersom hun ikke beskyttes i sykehusomgivelser – kan komme til å ta sitt eget liv eller påføre seg irreversibel skade. Men innleggelse er heller ikke uten risiko. Ikke sjelden kan pasienter med ustabil personlighetsforstyrrelse faktisk oppleve symptomforverring etter noen dagers døgnopphold i psykiatrisk akuttavdeling i form av psykosenær dekompensering eller gjennom sin tendens til raskt å bli involvert i negative samspill med personale eller medpasienter. Resultatet kan bli en økning i selvmordstrusler, selvskading eller selvmordsatferd som igjen kan medføre forlenget innleggelse, eller hva verre er, fremprovosere for tidlig utskrivning eller andre negative reaksjoner fra sykehuspersonalet. Det er derfor vektige grunner til å søke å unngå døgninnleggelse. Hvis behovet for beskyttelse likevel gjør innleggelse uunngåelig, bør den være av kort varighet og det kan i visse tilfeller være hensiktsmessig å avtale en dato for utskrivning på forhånd. Dette må naturligvis pasienten være innforstått med. Hospitalsbehandling av pasienter med ustabil personlighetsforstyrrelse bør fortrinnsvis skje i form av dagbehandling i enheter som er har et behandlingsopplegg spesielt tilpasset denne pasientgruppen."

http://tidsskriftet.no/article/1453115

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

Jeg sier ikke at du har fordommer, men at mange har det. Folk er forskjellige og har forskjellige behov, noen har, som du sier, ikke godt av innleggelser, mens andre har det!

Som sagt, man er ikke diagnosen sin, folk kan ha samme diagnose, men likevel være totalt forskjellig. Det finne ikke noe fasitsvar på hva som er den beste behandlingen når det gjelder psykiske lidelser. Man skal være forsiktig med å si at bare fordi TS har borderline, så har hun null utbytte av å være innlagt, hva vet vi om det? Vi kjenner henne ikke.

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at du har fordommer, men at mange har det. Folk er forskjellige og har forskjellige behov, noen har, som du sier, ikke godt av innleggelser, mens andre har det!

Som sagt, man er ikke diagnosen sin, folk kan ha samme diagnose, men likevel være totalt forskjellig. Det finne ikke noe fasitsvar på hva som er den beste behandlingen når det gjelder psykiske lidelser. Man skal være forsiktig med å si at bare fordi TS har borderline, så har hun null utbytte av å være innlagt, hva vet vi om det? Vi kjenner henne ikke.

Ingen blir lagt inn dersom det ikke er helt nødvendig. Innleggelse blir ikke sett på som den optimale behandlingen for noen diagnoser. Det handler ikke om at TS er diagnosen sin. Det handler ikke om at de som har samme diagnose ikke er like.

Anonymous poster hash: ebb9b...e81

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt mange ganger, så rart hvis personlighetforstyrrelser ikke skal behandles slik.

Og jeg har utbytte av det. Slutt og døm meg!

Anonymous poster hash: 952c8...218

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt mange ganger, så rart hvis personlighetforstyrrelser ikke skal behandles slik.

Og jeg har utbytte av det. Slutt og døm meg!

Anonymous poster hash: 952c8...218

Det er ikke alle personlighetsforstyrrelser, men borderline. Problemet er at en kan føle en har nytte av det, men samtidig ved flere gjevnlige innleggelser vil det ofte bli vanskeligere å leve livet ute i den store skumle verden.

Anonymous poster hash: a7f92...c05

[mandel92]

Ingen blir lagt inn dersom det ikke er helt nødvendig. Innleggelse blir ikke sett på som den optimale behandlingen for noen diagnoser. Det handler ikke om at TS er diagnosen sin. Det handler ikke om at de som har samme diagnose ikke er like.

Anonymous poster hash: ebb9b...e81

Jeg er enig i at det aller beste er å løse problemene poliklinisk. Men av og til er innleggelse nødvendig, og for noen er det den beste løsningen, og for noen er det best med en langvarig innleggelse. Jeg har vært innlagt en del ganger selv, og jeg har hatt meget godt utbytte av oppholdene, og for meg var det den mest optimale behandlingen. Det har ikke gjort meg "avhengig" på noen som helst måte, og det har ikke forverret psyken min på noen som helst måte. Og for meg har utvilsomt langvarige innleggelser vært det absolutt beste.

[AnonymBruker]

Jeg sier ikke at du har fordommer, men at mange har det. Folk er forskjellige og har forskjellige behov, noen har, som du sier, ikke godt av innleggelser, mens andre har det!

Som sagt, man er ikke diagnosen sin, folk kan ha samme diagnose, men likevel være totalt forskjellig. Det finne ikke noe fasitsvar på hva som er den beste behandlingen når det gjelder psykiske lidelser. Man skal være forsiktig med å si at bare fordi TS har borderline, så har hun null utbytte av å være innlagt, hva vet vi om det? Vi kjenner henne ikke.

Nå har du gjentatt ganske mange ganger at "man ikke er diagnosen sin". Det er en selvfølgelighet, i alle fall for meg, og jeg synes nok du undervurderer kunnskapen til andre her og beskylder andre for å ha fordommer med en gang man er uenige.

Man har forskning om hva som virker best ved borderline, og da er det i pasientens interesse å få behandling basert på forskning, ikke synsing. Jeg har heller ikke sagt at man "har null utbytte av å bli innlagt", men at det bør begrenses til akutte kriser, ganske enkelt fordi det ikke hjelper i forhold til de underliggende problemene. I stedet bør man få stabil poliklinisk oppfølging. Det er mentaliseringsbasert behandling og dialektisk atferdsterapi som har vist seg mest effektiv ved emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse.

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

[AnonymBruker]

Det er ikke alle personlighetsforstyrrelser, men borderline. Problemet er at en kan føle en har nytte av det, men samtidig ved flere gjevnlige innleggelser vil det ofte bli vanskeligere å leve livet ute i den store skumle verden.

Anonymous poster hash: a7f92...c05

Jeg har boderline. Og jeg syns ikke verden er skummel.

Anonymous poster hash: 952c8...218

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt mange ganger, så rart hvis personlighetforstyrrelser ikke skal behandles slik.Og jeg har utbytte av det. Slutt og døm meg! Anonymous poster hash: 952c8...218

Hvor står det at noen dømmer deg?

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

[AnonymBruker]

Hvor står det at noen dømmer deg?

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

Les selv.

Anonymous poster hash: 952c8...218

[AnonymBruker]

Les selv. Anonymous poster hash: 952c8...218

Finner det ikke. Opplys meg gjerne.

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

[Gjest extra]

Dps ga meg diagnosen boderline og sier nå at jeg må flytte over til privat psykolog (som de henviser). Jeg skjønner ikke hvorfor. Trodde DPS var der for å behande psykiske sykdommer jeg? ikke bare sette en diagnose og hade. Tok et år å finne det ut men samme diagnose fikk jeg får noen år siden og, noe som gjør meg enda mer forbanna.

Jeg ble ganske lei meg.. har endelig begynt og like han jeg går til litt og klart å snakke litt. Nå må jeg starte på nytt igjen og jeg merker faktisk at jeg heller vil dø enn å bli kjent med psykolog nr 10000..

Hva er det med systemet?? jeg er så lei

er kasteball hele tiden..

Anonymous poster hash: 952c8...218

Det er andre kanaler enn KG der du kan ta opp dette problemet. Ta kontakt med fastlegen eller få til en samtale med tidligere behandler for å finne ut av hvilke alternativer du har. KG er ikke det rette stedet for å ta opp komplekse problemer.

Endret 26. september 2014 av extra

[AnonymBruker]

Jeg har boderline. Og jeg syns ikke verden er skummel.

Anonymous poster hash: 952c8...218

Den blir ofte skummel om man tilbringer mye av tiden innlagt.

Anonymous poster hash: a7f92...c05

[AnonymBruker]

Den blir ofte skummel om man tilbringer mye av tiden innlagt.

Anonymous poster hash: a7f92...c05

Jeg syns ikke det. Så det gjelder nok ikke alle du.

Anonymous poster hash: 952c8...218

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det. Så det gjelder nok ikke alle du.

Anonymous poster hash: 952c8...218

Jeg sa ofte, og du vet ikke om det vil bli slik etterhvert. På måten du svarer på i denne tråden skjønner jeg ikke noen her gidder å prøve å hjelpe deg engang.

Anonymous poster hash: a7f92...c05

[mie23]

Jeg sa ofte, og du vet ikke om det vil bli slik etterhvert. På måten du svarer på i denne tråden skjønner jeg ikke noen her gidder å prøve å hjelpe deg engang.

Anonymous poster hash: a7f92...c05

Har vært innlagt sikkert 10 ganger. Så ofte er ikke i mitt tilfelle hvertfall.

[Mental]

[Rumle]

Veldig enig i alle innleggene dine i denne tråden, mandel92

Og ts; forstår utrolig godt at du synes dette er vanskelig Har du tatt opp med behandleren din hvordan du føler, og fått en skikkelig forklaring?

[AnonymBruker]

Veldig enig i alle innleggene dine i denne tråden, mandel92

Og ts; forstår utrolig godt at du synes dette er vanskelig Har du tatt opp med behandleren din hvordan du føler, og fått en skikkelig forklaring?

Nei, jeg orker det virkelig ikke. Han er fult klar over at jeg er så lei av nye mennesker nå

Anonymous poster hash: 952c8...218

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ærlig talt ikke hva du vil frem til. "Noen må ofre tid med sine barn"? De får betalt, akkurat som alle andre arbeidstakere, og de har selv valgt å jobbe i psykiatrien, trolig fordi det gir dem noe å hjelpe andre. Alle i dette landet betaler skatt, nettopp fordi man skal få hjelp om man blir syk - også psykisk syk. Dessuten er en privat psykolog med refusjonsrett også betalt av fellesskapet. Man betaler egenandelen, akkurat som på dps. TS har like stor rett til bldvendig helsehjelp som alle andre kronisk syke (for personlighetsforstyrrelse er ganske kronisk, selv om en del kan bli bedre).

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

Vil du ikke forstå eller evner du ikke å forstå? Ts her har ikke betalt dette selv. Det koster ikke noen hundrelapper for psykolog og behandling. Å da snakke om å kreve en behandling som man vet andre blir tvunget til å betale for er respektløst.

For jeg antar at du vet skatt ikke er frivillig. Og en familie må jobbe mer for å betale skatten enn uten.

Folk ser ut til å tro at slikt er "gratis" og driter i å tenke på de som betaler

Anonymous poster hash: fd7b2...0e4