hvorfor kaster dps meg ut

[AnonymBruker]

Men jeg skjønner fortsatt ikke greia. Jeg gikk hos BUP fra jeg var 14-18 til samme psykolog og jeg ble veldig glad i henne, hadde ikke lyst å bytte, men det måtte jeg jo. Fikk time hver uke, og oftere om jeg ønsket. Hos DPS er jeg heldig når jeg får hver andre uke, og nå kaster de meg over på noen andre.. ?!

Helt siden jeg ble 18 har ingenting vært stabilt, hadde det ikke vært slik, hadde jeg kanskje vært frisk og ikke enda dårligere.

Anonymous poster hash: 952c8...218

[AnonymBruker]

Jeg ville se på det som noe positivt å få gå til en privatpraktiserende behandler. Det betyr at de ser at du har et behov for hjelp, men at DPS ikke har kapasitettil å behandle deg langvarig der... Lykke til.

Forstår at du føler deg avvist, men det er ikke egentlig en avvisning fra psykologen og DPS-ens side. Enig med Erica - det er positivt å få henvisning til en privatpraktiserende - fordi denne kan følge deg opp i mange år om du behøver det. DPS-er er som flere skriver ikke ment til å følge opp noen nært over lang tid. Særlig dersom denne har driftsavtale med kommunen slik at du kun betaler egenandel (vanligvis 320,-) opp til egenandelstaket. Dvs. 2105,-/år per i dag, der er mange andre helseundersøkelser osv. inkludert (se helfo.no).

Anonymous poster hash: fe0a6...51c

Følte meg litt bedre nå iallefall...

Anonymous poster hash: 952c8...218

[AnonymBruker]

Det er min erfaring med dps også, at det er ustabilt og lite egnet for personer som trenger stabilitet og forutsigbarhet (og det trenger man med borderline). Kanskje kan likevel en privatpraktiserende psykolog (med refusjonsrett, slik det virker som du har blitt tilbudt) med tiden bli mer stabilt, slik du egentlig trenger? Kanskje kan det bli en forandring til det bedre.

Uansett så kan du jo snakke med den nåværende psykologen om følelsene dine i forbindelse med dette. Kanskje er det mulig å finne en løsning, når de skjønner mer hvordan du tenker.

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

[AnonymBruker]

Det er min erfaring med dps også, at det er ustabilt og lite egnet for personer som trenger stabilitet og forutsigbarhet (og det trenger man med borderline). Kanskje kan likevel en privatpraktiserende psykolog (med refusjonsrett, slik det virker som du har blitt tilbudt) med tiden bli mer stabilt, slik du egentlig trenger? Kanskje kan det bli en forandring til det bedre.

Uansett så kan du jo snakke med den nåværende psykologen om følelsene dine i forbindelse med dette. Kanskje er det mulig å finne en løsning, når de skjønner mer hvordan du tenker.

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

Det har ikke vært det med meg før, men plutselig ble de visst lei av meg...

Han er fult klar over min situasjon og hvordan det er med nye mennesker, derfor skjønner jeg ikke hvorfor de gjør dette mot meg.. men jeg får vel bare ta det som det er. Syns bare det er så trist å bli sendt videre, når jeg ikke engang er ferdig utredet. Han bare antar.

Anonymous poster hash: 952c8...218

[AnonymBruker]

Men hvordan er det med innleggelser og privat psykolog da?

Sist snakket jeg og kordinatoren min om brukerstyrt seng og sånt, men ingenting av det blir vel noe av da... så liksom et lys når vi snakket om det, men neida...

Anonymous poster hash: 952c8...218

[AnonymBruker]

Da har jeg hvertfall rett på riktig behandling. Noe jeg aldri har fått.

Anonymous poster hash: 952c8...218

Hvilken rett? Har du evt finansiert disse kostnadene selv? Eller er dette betalt av andre? Hvordan kan du ha rett på andres tid og verdiskapning?

Du bør igrunn være langt mer ydmyk når du her krever å få en behandling betalt av andre. For det innebærer faktisk at noen må offre tid med sine barn, sine venner og sin familie samt få dårligere råd.

Legg merke til at jeg ikke er negativ til at du skal få en behandling, jeg er heller ikke negativ til tanken på at du har fått dårlig behandling. Det jeg reagerer på er denne holdningen din som du utøver ovenfor andre mennesker som må betale for deg.

Psykologer er langt ifra gratis. Ei heller klinikker eller legemidler.

Anonymous poster hash: fd7b2...0e4

[AnonymBruker]

Hvilken rett? Har du evt finansiert disse kostnadene selv? Eller er dette betalt av andre? Hvordan kan du ha rett på andres tid og verdiskapning?

Du bør igrunn være langt mer ydmyk når du her krever å få en behandling betalt av andre. For det innebærer faktisk at noen må offre tid med sine barn, sine venner og sin familie samt få dårligere råd.

Legg merke til at jeg ikke er negativ til at du skal få en behandling, jeg er heller ikke negativ til tanken på at du har fått dårlig behandling. Det jeg reagerer på er denne holdningen din som du utøver ovenfor andre mennesker som må betale for deg.

Psykologer er langt ifra gratis. Ei heller klinikker eller legemidler.

Anonymous poster hash: fd7b2...0e4

Hva i ALL VERDEN SNAKKER DU OM?? Jeg har da aldri sagt at jeg skal ha noe GRATIS og jeg BETALER FOR MEG SÅ HOLD KJEFT

Og Fordi man bor i Norge og der har man rett på helsehjelp?

Eh nei. ?? En psykolog får BETALT for jobben sin. Jeg betaler da også, en egenandel!!

Anonymous poster hash: 952c8...218

[AnonymBruker]

Men hvordan er det med innleggelser og privat psykolog da? Sist snakket jeg og kordinatoren min om brukerstyrt seng og sånt, men ingenting av det blir vel noe av da... så liksom et lys når vi snakket om det, men neida... Anonymous poster hash: 952c8...218

Innleggelser er ikke rett behandling ved borderline, da man lett kan bli avhengig av den type "hjelp", uten at det egentlig hjelper. Når man har borderline kommer ofte krisene tett, men det beste er å avhjelpe disse poliklinisk. Men man trenger en stabil og forutsigbar behandling, ofte over flere år.

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

[AnonymBruker]

Hvilken rett? Har du evt finansiert disse kostnadene selv? Eller er dette betalt av andre? Hvordan kan du ha rett på andres tid og verdiskapning? Du bør igrunn være langt mer ydmyk når du her krever å få en behandling betalt av andre. For det innebærer faktisk at noen må offre tid med sine barn, sine venner og sin familie samt få dårligere råd. Legg merke til at jeg ikke er negativ til at du skal få en behandling, jeg er heller ikke negativ til tanken på at du har fått dårlig behandling. Det jeg reagerer på er denne holdningen din som du utøver ovenfor andre mennesker som må betale for deg. Psykologer er langt ifra gratis. Ei heller klinikker eller legemidler. Anonymous poster hash: fd7b2...0e4

Jeg skjønner ærlig talt ikke hva du vil frem til. "Noen må ofre tid med sine barn"? De får betalt, akkurat som alle andre arbeidstakere, og de har selv valgt å jobbe i psykiatrien, trolig fordi det gir dem noe å hjelpe andre. Alle i dette landet betaler skatt, nettopp fordi man skal få hjelp om man blir syk - også psykisk syk. Dessuten er en privat psykolog med refusjonsrett også betalt av fellesskapet. Man betaler egenandelen, akkurat som på dps. TS har like stor rett til bldvendig helsehjelp som alle andre kronisk syke (for personlighetsforstyrrelse er ganske kronisk, selv om en del kan bli bedre).

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

[AnonymBruker]

Jeg trenger hvert fall tid til å bli kjent med psykologen før jeg klarer å dele mine innerste tanker og følelser.

På hvilken måte blir man kjent med en psykolog? Og hvor lang tid pleier det å ta?

Anonymous poster hash: d0d14...949

[mandel92]

På hvilken måte blir man kjent med en psykolog? Og hvor lang tid pleier det å ta?

Anonymous poster hash: d0d14...949

Jeg mener at jeg må være trygg på personen før jeg klarer å åpne meg, jeg trenger som regel noen timer på å klare det. Sånn er det for min del, andre klarer det sikkert allerede etter første møte, men jeg er en veldig lukket person, og for meg er det unaturlig å dele mine innerste tanker til et vilt fremmed person.

[AnonymBruker]

Innleggelser er ikke rett behandling ved borderline, da man lett kan bli avhengig av den type "hjelp", uten at det egentlig hjelper. Når man har borderline kommer ofte krisene tett, men det beste er å avhjelpe disse poliklinisk. Men man trenger en stabil og forutsigbar behandling, ofte over flere år.

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

Så det er bedre med selvmordrsforøk istedenfor innleggelse??

jeg vet at det er egne avdelinger for personighetsforstyrrelser, så det ernok bare tull

Anonymous poster hash: 952c8...218

[mandel92]

Innleggelser er ikke rett behandling ved borderline, da man lett kan bli avhengig av den type "hjelp", uten at det egentlig hjelper. Når man har borderline kommer ofte krisene tett, men det beste er å avhjelpe disse poliklinisk. Men man trenger en stabil og forutsigbar behandling, ofte over flere år.

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

Jeg synes det er viktig å se hele mennesker, ikke bare diagnosen. Ikke alle med borderline er like; noen har kanskje ikke godt av innleggelser, mens andre trenger det. Det er helt feil å stemple noen bare fordi de har fått en diagnose.

[roberta]

Så det er bedre med selvmordrsforøk istedenfor innleggelse??

jeg vet at det er egne avdelinger for personighetsforstyrrelser, så det ernok bare tull

Anonymous poster hash: 952c8...218

Det er ikke tull. Det ligger mye bak denne forståelsen hos helsepersonell.

[AnonymBruker]

Så det er bedre med selvmordrsforøk istedenfor innleggelse?? jeg vet at det er egne avdelinger for personighetsforstyrrelser, så det ernok bare tull Anonymous poster hash: 952c8...218

På en del av de større sykehusene har de en egen avdeling for personlighetsforstyrrelser, som er veldig spesialisert mot dette. De anbefaler ikke innleggelse annet enn i helt akutte kriser. For innleggelse vil ikke løse de underliggende problemene, i verste fall kan man skape en avhengighet av innleggelser som ikke er helsefremmende. Du kan sikkert finne ut dette ved å google. Unntakene er helt akutt selvmordsfare, men problemet med borderline er at man kan ha kroniske selvmordstanker og selvskading nærmest hele tiden. Det er en økt selvmordsfare med denne lidelsen, men stabil oppføging av profesjonelle over tid kan løse dette.

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er viktig å se hele mennesker, ikke bare diagnosen. Ikke alle med borderline er like; noen har kanskje ikke godt av innleggelser, mens andre trenger det. Det er helt feil å stemple noen bare fordi de har fått en diagnose.

Det er som sagt ikke anbefalt behandling med regelmessige innleggelser, annet enn i akutte kriser. Denne forståelsen bygger på nyere forskning, som det er relativt enkelt å google seg frem til. Selvsagt skal man se hele mennesket, men det er også viktig å gi behandling som hjelper langsiktog, ikke bare i øyeblikket. Ellers kan det bli et mønster av gjetakende innleggelser som egentlig ikke løser de underliggende problemene.

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

[mandel92]

Det er som sagt ikke anbefalt behandling med regelmessige innleggelser, annet enn i akutte kriser. Denne forståelsen bygger på nyere forskning, som det er relativt enkelt å google seg frem til. Selvsagt skal man se hele mennesket, men det er også viktig å gi behandling som hjelper langsiktog, ikke bare i øyeblikket. Ellers kan det bli et mønster av gjetakende innleggelser som egentlig ikke løser de underliggende problemene.

Anonymous poster hash: 5c1ef...dc7

Jeg ser den. Men jeg mener likevel det blir feil å dra konklusjoner om hva som er best for pasienten kun basert på hvilken diagnose han/hun har. Borderline er en diagnose som mange har fordommer mot, og det er synd at det skal gå utover enkeltes mulighet til å få ordentlig behandling. Man er ikke diagnosen sin.

[AnonymBruker]

Trist at man ikke engang har lest papirer fra alle innsatser da, plutselig fikk han jævelig dårlig tid og satt en diagnose. Noen timer før sa han "Ikke sikkert jeg kommer til å sette noe diagnose på deg engang". Han virka så tolmodighet og alt det der. . så tror det er andre som har bedt han kaste meg ut ..

Jeg skjønner bare ikke hvordan de kan kaste ut en som er så sårbar og åpentbart trenger hjelp. Blir så skuffa over helsevesenet. Jeg svever liksom mellom "liv og død" hver 2 mnd, så det er ganske uforsvarlig også.

Håper jeg får ha neste til jeg dør da.. evt. Han/Ho dør..

Anonymous poster hash: 952c8...218

Du blir jo ikke kastet ut. Du blir henvist videre til en ny psykolog, som du kan ha over lengre tid. Dersom du hadde blitt kastet ut hadde du ikke fått behandling lenger. Det får du jo. Nå må du bare være villig til å ta den imot.

Anonymous poster hash: ebb9b...e81

[AnonymBruker]

Jeg synes det er viktig å se hele mennesker, ikke bare diagnosen. Ikke alle med borderline er like; noen har kanskje ikke godt av innleggelser, mens andre trenger det. Det er helt feil å stemple noen bare fordi de har fått en diagnose.

Det er ikke anbefalt å legge inn mennesker hyppig av grunner som allerede er nevnt. Det er blant annet derfor de ikke ønsker at mennesker som allerede er lagt inn skal være der så lenge, blant annet de som sliter med spiseforstyrrelser. Det å bli lagt inn kan da føles trygt og godt. Da blir det en enda større omveltning å komme tilbake til det virkelige liv, og da kan en risikere et større og mer alvorlig tilbakefall. Det handler ikke om å stemple noen bare fordi de har fått en diagnose.

Anonymous poster hash: ebb9b...e81

[Gjest Gjest_Erica]

Så det er bedre med selvmordrsforøk istedenfor innleggelse??

Anonymous poster hash: 952c8...218

Ikke i alle tilfeller, men i mange tilfeller hvor pasienten sluker en tablettpakke med sovetabletter for så å gjøre det samme to uker senere, vil jeg ikke kalle det selvmordsforsøk, men et behov for å bli sett (ikke for å få oppmerksomhet).

Jeg synes det er viktig å se hele mennesker, ikke bare diagnosen. Ikke alle med borderline er like; noen har kanskje ikke godt av innleggelser, mens andre trenger det. Det er helt feil å stemple noen bare fordi de har fått en diagnose.

Dette er jeg enig i! For noen år siden var jeg innlagt i 12 uker på en avdeling som bl.a. behandlet selvskadingsproblematikk. Jeg hadde svært god effekt av denne formen for hjelp. De så forbedring. I dag er avdelingen lagt ned fordi "selvskadere skal behandles med DBT og har ikke godt av innleggelser". Det er synd at ekspertisen ser diagnosene slik...