Hvordan få closure med en mann som ikke vil snakke?

[AnonymBruker]

For all del, det bør respekteres. Jeg skjønner ikke hvorfor han heller skulle være interessert i å være kjæreste med noen han ikke kan være helt åpen og ærlig med. Men til syvende og sist ser du jo hva du fikk ut av å gå så hardt ut om "hva du ikke aksepterer": Han endte bare opp med å lyve allikevel. Hadde du vært smartere, hadde du gått mykere fram, fått ham til å åpne seg opp, og så vurdert om det som kom frem var noe du kunne leve med. Det er desverre ikke alle menn som er så kresne på at man skal være en "mental match", så lenge dama ser bra ut. Noen er villige å ta til takke med en "halvveis match", bare for å ha noen, og så fylle inn det som mangler med løgner. Vokt Dem

Jeg gikk mykt frem og spurte forsiktig, samtidig som jeg sa fra om hva jeg kunne leve med.

Kjenner mange damer, og ikke en eneste en av dem ville blitt sammen med en mann som kjøper sex med ungjenter, så... jeg føler meg ikke akkurat SÅ forferdelig.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[Gjest Iben]

To måneder før min tid... For meg sier det da noe om hvem han er som person, og at han ser på kvinner som noe som kan kjøpes. Det stemmer godt med at han i tidligere forhold har vært veldig egoistisk, og at han også ovenfor meg var kantete. Det føltes som mangel på respekt.

Selv om han vet grunnen så er det da ikke det som er viktig.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Hmmm....skal jeg gidde den diskusjon? Ok, fuck it:

Nei, det betyr ikke at han "ser på kvinner som noe som kan kjøpes". Det betyr bare at han ser på sex som en tjeneste som kan kjøpes av noen som tilbyr den. Du har ikke tenkt godt nok over det her, og så tyr du i stedet til dømming. Det kan jeg godt skjønne at han fant irriterende. Sorry, men her er jeg nødt til å gi deg en "check" under "vanskelig"-kolonnen.

[Gjest Vinglasset]

To måneder før min tid... For meg sier det da noe om hvem han er som person, og at han ser på kvinner som noe som kan kjøpes. Det stemmer godt med at han i tidligere forhold har vært veldig egoistisk, og at han også ovenfor meg var kantete. Det føltes som mangel på respekt.

Selv om han vet grunnen så er det da ikke det som er viktig.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Jeg forstår ikke hva som er viktig?

Hvorfor han unnlot å fortelle deg dette?

For meg sier det seg selv - han visste antagelig hvordan du ville reagere?

Han løy mest sannsynlig om det fordi han visste at det var uaktuelt for deg å fortsette forholdet om det var sant.

Så har antagelig du fremtvunget et svar og da ble det vel krangel og sjau?

Det er vel ofte slik det er med oss kvinner. Vi vil vite hva mannen skjuler for oss - selv om vi vet at vi ikke kommer til å like svaret.

[AnonymBruker]

For meg er det ikke noen big deal, men det er det jo åpenbart for deg, ettersom du sa fra på forhånd og greier. Men jeg ser jo nå at fyren neppe kan ha følt seg særlig "forstått" med deg, så kanskje det er en del av grunnen for at han er så vondbroten nå i ettertid? Dere høres rett og slett ikke ut som noen bra match, spør du meg. Bare vidt forskjellig mentalitet.

Og ja, du har rett i at dette nok ikke er en kjønnsgreie.

Å jo, han følte seg forstått. da. Det var en grunn til at han rosemalte vårt forhold, snakket dritt om eksene og mente jeg var så annerledes. Tror ikke det kan tilskrives dårlig match at man ikke aksepterer at den andre utnytter unge, usikre jenter fordi de trenger penger til klær og kontantkort... Det er liksom ikke der det hovedsakelig ligger. Man kan ikke være en match med en så kantete person uten å bli selvutslettende... og det er en utopi at man skal lyve og overkjøre, og så bli forstått. Det må gå an å bli sint på noen som oppfører seg sånn, uten at de skal bli sure.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[AnonymBruker]

Hmmm....skal jeg gidde den diskusjon? Ok, fuck it:

Nei, det betyr ikke at han "ser på kvinner som noe som kan kjøpes". Det betyr bare at han ser på sex som en tjeneste som kan kjøpes av noen som tilbyr den. Du har ikke tenkt godt nok over det her, og så tyr du i stedet til dømming. Det kan jeg godt skjønne at han fant irriterende. Sorry, men her er jeg nødt til å gi deg en "check" under "vanskelig"-kolonnen.

Ja, og det kjøpte han av unge, usikre jenter som lar seg utnytte, fordi de ikke vet bedre eller ikke har det godt med seg selv. De jentene jeg så på bildene så ikke ut som om de hadde det så godt med seg selv.

Skal ikke jeg, som voksen, ha problemer med det?

Han er kjekk nok til å ordne seg en frivillig pulevenn han slipper å betale for, og derfor fikk det hele en bismak av behov for å dominere. Sett sammen med hvordan han omtalte eksene sine, mener jeg ikke det er vanskelig av meg å bli bekymret.

Dessuten sa han før vi ble sammen at han aldri kunne tenke seg å kjøpe sex. Det forholdt jeg meg til.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[Gjest Iben]

Å jo, han følte seg forstått. da. Det var en grunn til at han rosemalte vårt forhold, snakket dritt om eksene og mente jeg var så annerledes. Tror ikke det kan tilskrives dårlig match at man ikke aksepterer at den andre utnytter unge, usikre jenter fordi de trenger penger til klær og kontantkort... Det er liksom ikke der det hovedsakelig ligger. Man kan ikke være en match med en så kantete person uten å bli selvutslettende... og det er en utopi at man skal lyve og overkjøre, og så bli forstått. Det må gå an å bli sint på noen som oppfører seg sånn, uten at de skal bli sure.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Du høres jo unektelig ganske "kantete" ut selv da, skal sies. Folk har selvsagt forskjellige holdninger angående prostitusjon, og det gjelder både kvinner og menn. Klart det finnes en bedre match for ham der ute, angående alle disse tingene. Det jeg ikke skjønner er hvorfor han gikk for dette forholdet i utgangspunktet, når dere åpenbart har vidt forskjellig mentalitet. Du ble jo på sett og vis "lurt", så deg kan jeg forstå. Men hva han trodde han skulle få ut av dette forholdet, fatter jeg ikke. Får føre det inn under "merkelige valg mennesker tar når de er desperate".

Endret 21. september 2014 av Iben

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hva som er viktig?

Hvorfor han unnlot å fortelle deg dette?

For meg sier det seg selv - han visste antagelig hvordan du ville reagere?

Han løy mest sannsynlig om det fordi han visste at det var uaktuelt for deg å fortsette forholdet om det var sant.

Så har antagelig du fremtvunget et svar og da ble det vel krangel og sjau?

Det er vel ofte slik det er med oss kvinner. Vi vil vite hva mannen skjuler for oss - selv om vi vet at vi ikke kommer til å like svaret.

Da kunne han heller bare ha unnlatt å møte meg for en tredje date. Vi hadde ikke blitt sammen da denne samtalen fant sted.

Ja, han løy fordi han visste det var uaktuelt for meg å fortsette hvis det var sant, så allerede der begynte overkjøring og mangelen på respekt for mine behov.

Jeg er ikke en av de som graver i fortiden eller er snerpete, men akkurat det der sa jeg nei til. Det synes jeg ikke var greit å lure meg med videre på, og samtidig anklage meg for å være paranoid når jeg følte han ikke var helt ærlig.

Jeg kan ikke forklare deg det bedre.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[AnonymBruker]

Du høres jo unektelig ganske "kantete" ut selv da, skal sies. Folk har selvsagt forskjellige holdninger angående prostitusjon, og det gjelder både kvinner og menn. Klart det finnes en bedre match for ham der ute, angående alle disse tingene. Det jeg ikke skjønner er hvorfor han gikk for dette forholdet i utgangspunktet, når dere åpenbart har vidt forskjellig mentalitet. Du ble jo på sett og vis "lurt", så deg kan jeg forstå. Men hva han trodde han skulle få ut av dette forholdet, fatter jeg ikke. Får føre det inn under "merkelige valg mennesker tar når de er desperate".

Eller merkelige valg folk tar når de ikke respekterer andre.

Jeg skal gjerne like å møte den dama som ikke har problemer med at kjæresten kjøper sex av nedtrykte ungjenter. Hadde det vært av en voksen dame med selvrespekt hadde jeg ikke moralisert. Det er bare summen av det hele her, som jeg setter opp en solid kant mot.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[Kamikatze]

Vet du hva? Jeg har forklart situasjonen her inne tidligere, og DU var en av de som ga meg 100% støtte, og jeg ble mye tryggere på at jeg burde si fra til han. Jeg vet ikke hvorfor du nå automatisk går ut fra at jeg har vært urimelig. Er det bare fordi han reagerer som han gjør, eller? Folk kan da reagere irrasjonelt, uten at det gjenspeiler den andres oppførsel.

Nå skal jeg komme med noen tilleggsopplysninger, til dere som insinuerer at jeg sikkert har vært helt forferdelig:

- Han er en type person som tror han alltid vet best.

- Han skylder alltid på damene.

- Han tåler ikke kritikk.

- Jeg opplevde at jeg stadig måtte ta støyten for det han hadde opplevd med tidligere damer. Det var noen merkelige overdrevne negative mistolkninger jeg aldri har opplevd før.

- "Gnålet" mitt var at jeg var nødt til å si fra om at han overkjørte meg. Det var derfor det ble slutt første gang.

- Andre gang ble det slutt fordi jeg tok han i en grov løgn. Det vil han ikke stå til rette for, og ble sur fordi jeg ble sint.

- Når han blir sint på noen, hater han veldig. Personen blir "stygg" og han gidder ikke å forholde seg til henne. Det er helt forferdelig å være på den andre siden av det der.

Ellers er han en grei fyr som jeg har opplevd mye fint med, og det som er så frustrerende er at han er så ekstremt motivert av å skal være offer og fokusere på hvordan andre er så urimelige, uten å se sammenhenger.

Til dere som kommer med konstruktive svar på det jeg spurte om (i motsetning til det jeg poengterte at jeg ikke spurte om), tusen takk!

Anonymous poster hash: e9b01...97a

OK, så var jeg litt kjapp på avtrekkeren, og du kunne selvsagt ta hele sakskomplekset i innledningen, men likevel er det nok meget sannsynlig at han oppfatter deg tilnærmet slik jeg skriver, totalt uavhengig av hvem som sa og gjorde hva. Det er hans oppfatning av deg du må forholde deg til, rett eller vrang.

Utifra det du skriver (seinere i tråden) så gjorde du nok helt rett i å stikke. Men, bare det kan trigge hat og såre følelser hos motparten.

Egentlig bør du bare være fornøyd med at han ikke snakker til deg nå. For jeg tror at hvis du hadde greid å få til en sånn samtale med ham, kunne han med letthet brukt anledningen til å tråkke deg ennå lengre ned. Første bud hvis du oppdager at du har gravd deg ned i et hull du ikke greier å komme ut av, stopp gravingen!

[Gjest Vinglasset]

Da kunne han heller bare ha unnlatt å møte meg for en tredje date. Vi hadde ikke blitt sammen da denne samtalen fant sted.

Ja, han løy fordi han visste det var uaktuelt for meg å fortsette hvis det var sant, så allerede der begynte overkjøring og mangelen på respekt for mine behov.

Jeg er ikke en av de som graver i fortiden eller er snerpete, men akkurat det der sa jeg nei til. Det synes jeg ikke var greit å lure meg med videre på, og samtidig anklage meg for å være paranoid når jeg følte han ikke var helt ærlig.

Jeg kan ikke forklare deg det bedre.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Da er det jo hans måte å respektere deg på uten å synke lenger ned selv.

Jeg forstår godt at han ikke orker mer konfrontasjoner fra deg når det gjelder denne saken. Han har løyet til deg fordi han ønsket at du skulle legge dette bak deg. Du har vist ham at dette er en så stor sak for deg at å fortsette forholdet er uaktuelt.

Jeg synes du skal ta hans stillhet som et tegn på at han har innsett at han burde innrømmet det med en gang i stedet for å la forholdet rulle videre som om det ikke hadde skjedd.

Forstår ikke behovet ditt for å få ham i tale nå. Hva ønsker du fra ham? Gråt og beklagelse? Det kommer du aldri til å få - det er jeg sikker på.

[AnonymBruker]

OK, så var jeg litt kjapp på avtrekkeren, og du kunne selvsagt ta hele sakskomplekset i innledningen, men likevel er det nok meget sannsynlig at han oppfatter deg tilnærmet slik jeg skriver, totalt uavhengig av hvem som sa og gjorde hva. Det er hans oppfatning av deg du må forholde deg til, rett eller vrang.

Utifra det du skriver (seinere i tråden) så gjorde du nok helt rett i å stikke. Men, bare det kan trigge hat og såre følelser hos motparten.

Egentlig bør du bare være fornøyd med at han ikke snakker til deg nå. For jeg tror at hvis du hadde greid å få til en sånn samtale med ham, kunne han med letthet brukt anledningen til å tråkke deg ennå lengre ned. Første bud hvis du oppdager at du har gravd deg ned i et hull du ikke greier å komme ut av, stopp gravingen!

Det kunne jeg ha gjort... og jeg tror du har rett i at han oppfatter meg som du beskrev, uansett. (Noe som kanskje burde få de som skriver slike innlegg til å bli litt mer interessert i å se saken fra den andres side, hvis de har konkludert med at hun er et forferdelig menneske

Det er veldig vanskelig å akseptere. Det gikk kjempefint første gang vi gjorde det slutt, og vi var høflige mot hverandre (og han viste noe selvinnsikt for første gang). Nå er det bare full smekklås fordi jeg var så forferdelig at jeg ble sint for løgn, virker det som, og da føler jeg meg bare enda mer overkjørt. Er så urettferdig at det bare er han som har lov til å reagere.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[AnonymBruker]

Da er det jo hans måte å respektere deg på uten å synke lenger ned selv.

Jeg forstår godt at han ikke orker mer konfrontasjoner fra deg når det gjelder denne saken. Han har løyet til deg fordi han ønsket at du skulle legge dette bak deg. Du har vist ham at dette er en så stor sak for deg at å fortsette forholdet er uaktuelt.

Jeg synes du skal ta hans stillhet som et tegn på at han har innsett at han burde innrømmet det med en gang i stedet for å la forholdet rulle videre som om det ikke hadde skjedd.

Forstår ikke behovet ditt for å få ham i tale nå. Hva ønsker du fra ham? Gråt og beklagelse? Det kommer du aldri til å få - det er jeg sikker på.

Det første skjønner jeg ikke hva du mener med. Hvordan og hva er hans måte å respektere meg på?

Samlet sett, med all drittslenging om ekser og det hele, er det noe som får meg til å skjønne at det er noe veldig usunt på gang, ja. Han har ingen rett til å bestemme hva jeg skal legge bak meg og ikke. JEG bestemmer hvem jeg skal inn i et forhold med, og hvilke premisser jeg vil godta.

Jeg skjønner også at han ikke orker flere konfrontrasjoner, siden han helt klart ikke tåler det når det ikke blir fremført med klynkende ydmyk pusestemme og pakket inn i en "Alt er sikkert egentlig min feil"-holdning. Derfor har jeg også gjort det klart for han at han ikke kommer til å få mer kritikk fra meg. Det må jeg selv si er ganske ok av meg heller enn å bære nag og spille offer, og hvis det var en venn av meg ville jeg sagt at han burde gripe sjansen og vise litt medmenneskelighet. Jeg har bedt om unnskyldning for at han kanskje føler seg angrepet, men han gidder ikke engang si unnskyld for at han løy og overkjørte meg, og det mener jeg sier en hel del om dynamikken vår dessverre.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[Gjest Vinglasset]

Det første skjønner jeg ikke hva du mener med. Hvordan og hva er hans måte å respektere meg på?

Samlet sett, med all drittslenging om ekser og det hele, er det noe som får meg til å skjønne at det er noe veldig usunt på gang, ja. Han har ingen rett til å bestemme hva jeg skal legge bak meg og ikke. JEG bestemmer hvem jeg skal inn i et forhold med, og hvilke premisser jeg vil godta.

Jeg skjønner også at han ikke orker flere konfrontrasjoner, siden han helt klart ikke tåler det når det ikke blir fremført med klynkende ydmyk pusestemme og pakket inn i en "Alt er sikkert egentlig min feil"-holdning. Derfor har jeg også gjort det klart for han at han ikke kommer til å få mer kritikk fra meg. Det må jeg selv si er ganske ok av meg heller enn å bære nag og spille offer, og hvis det var en venn av meg ville jeg sagt at han burde gripe sjansen og vise litt medmenneskelighet. Jeg har bedt om unnskyldning for at han kanskje føler seg angrepet, men han gidder ikke engang si unnskyld for at han løy og overkjørte meg, og det mener jeg sier en hel del om dynamikken vår dessverre.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Å ikke ville snakke med deg mer - det viser at han respekterer din avgjørelse om å gjøre det slutt - uten å synke lenger ned selv med flere beskyldninger og konfrontasjoner.

Du skrev selv at du nå har begynt å date nye menn ... er ikke det godt nok bevis for deg på at du har lagt eksen bak deg?

Mannen løy - javisst. Mange tyr til løgn når man er redd for utfallet ved å fortelle sannheten.

Min mann reiste mye før jeg traff ham. Han har fortalt at flere av kollegaene hans betalte for sex i Tyskland .. jeg har aldri spurt ham om han gjorde det samme. For meg er det noe jeg rett og slett ikke er interessert i å vite.

For meg er det nåtiden som teller og tiden fra jeg traff ham og vi ble kjærester. Hva som har skjedd før den tid er for meg uinteressant - dersom det ikke er noe alvorlig grovt, selvsagt.

Du har fortalt ham i klartekst at det han gjorde mot deg er utilgivelig. Da bør du forholde deg til det. Det var jo sånn du ville ha det - selv om det gikk lenger tid enn ønskelig. Å løpe etter han nå for å få mer forklaring er borkastet energi for din del. Legg forholdet til eksen bak deg og ikke bruk mer energi på det ...

[Gjest Snuppi]

Du mener det er komplett umulig at en mann kan hate trynet på en kvinne av gode grunner? Så elskverdige er dere vel ikke?

Hva er det med deg og denne trangen til å forsvare Ts sin eks?

[Gjest Iben]

Det første skjønner jeg ikke hva du mener med. Hvordan og hva er hans måte å respektere meg på?

Samlet sett, med all drittslenging om ekser og det hele, er det noe som får meg til å skjønne at det er noe veldig usunt på gang, ja. Han har ingen rett til å bestemme hva jeg skal legge bak meg og ikke. JEG bestemmer hvem jeg skal inn i et forhold med, og hvilke premisser jeg vil godta.

Jeg skjønner også at han ikke orker flere konfrontrasjoner, siden han helt klart ikke tåler det når det ikke blir fremført med klynkende ydmyk pusestemme og pakket inn i en "Alt er sikkert egentlig min feil"-holdning. Derfor har jeg også gjort det klart for han at han ikke kommer til å få mer kritikk fra meg. Det må jeg selv si er ganske ok av meg heller enn å bære nag og spille offer, og hvis det var en venn av meg ville jeg sagt at han burde gripe sjansen og vise litt medmenneskelighet. Jeg har bedt om unnskyldning for at han kanskje føler seg angrepet, men han gidder ikke engang si unnskyld for at han løy og overkjørte meg, og det mener jeg sier en hel del om dynamikken vår dessverre.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Helt riktig. Men du, det gjelder ham også. Og han har åpenbart valgt ikke å godta premissene som de er. Det blir mer og mer åpenbart at han nok har opplevd deg som en ganske nedtrykkende kjæreste, så derfor er han sur på deg nå. Du har tydeligvis gnaget mye om denne fortiden som kom opp, noe som han sannsynligvis ikke er spesielt stolt over selv. Det er også tydelig at når det gjelder denne saken, så argumenterer du på en sånn typisk irriterende kvinne-måte, hvor man trekker inn en utvendig gruppe mennesker, og tillegger denne gruppen meninger som passer overens med ens egne, for så å bruke dette til å "validere" sine egne følelser og meninger, gjerne ispedd en god del fordømmelse, slik som du gjør her:

Jeg skal gjerne like å møte den dama som ikke har problemer med at kjæresten kjøper sex av nedtrykte ungjenter.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Tingen er at det er ingen som setter pris på å bli "elsket" på tross av en haug med ting som tilsier at man egentlig er en dårlig person. Det er ikke "kjærlighet", men snarere en form for psykisk tortur (som kanskje ikke er vondt ment, men som allikevel bryter et menneske ned over tid). Hvordan ville du selv likt at han hadde reagert, dersom noe veldig pinlig fra din fortid kom fram? Med vantro, sjokk og fordømmelse, eller med dialog og forståelse? Svaret sier seg selv. Du hadde ikke likt det dersom han da hadde gått inn i en tirade om at du hadde "løyet for ham", og at det "godt skulle gjøres å finne den mannen som ville akseptere noe sånt". Sannsynligvis ville en slik reaksjon har såret deg veldig hardt.

Du er også veldig opptatt av hva som er "galt" ved ham, og hva som er "hans feil", og således gjør du egentlig akkurat det samme som han gjorde overfor deg angående sine ekser, og som du nå i ettertid gjenkjenner som et "faresignal". Så jeg tror du må innfinne deg med at det kreves to for å danse tango, og at hans vondbrotenhet etter dette forholdet nok dreier seg om litt mer enn at det bare ligger i hans "personlighet" å ta det på den måten. Mitt inntrykk av saken er ihvertfall nå at årsakene hans for å legge deg for hat, nok er en smule mer reelle og rasjonelle enn hva du vil ha det til, selv om han nok kan beskyldes for å overreagere, og selv om du så klart også har dine grunner for å være forbanna på ham.

I det hele tatt har nok ikke dette vært et forhold preget av gjensidig respekt og forståelse, rett og slett fordi dere har vært alt for forskjellige, og det er noe dere begge må ta hver deres del av skylda for. Ja, han har sviktet deg ved å lyve for deg, men du har også sviktet ham ved å angripe ham, i stedet for å være der for ham. Og denne trangen til å ha en "closure talk" med ham? Etter to måneder med ignorering? Virkelig, bare la det gå, og slå deg til ro med at dette var et jævla togvrak av et forhold mellom to personer som overhodet ikke passet sammen.

Endret 21. september 2014 av Iben

[Gjest Iben]

Hva er det med deg og denne trangen til å forsvare Ts sin eks?

Hva er det med deg og denne trangen til å fortelle meg hvem og hva jeg skal forsvare og ikke forsvare? Kan du ikke heller bidra med noe selv? Vi kan ikke alle pisse diverse tådstartere opp etter ryggen heller.

Endret 21. september 2014 av Iben

[tussi84]

Noen ganger i livet får vi ikke den closure som vi ønsker eller trenger. Det beste er å bare godta at det er sånn og at det ikke er noe vi kan gjøre med det.

Du kan ikke tvinge han til å snakke med deg. Jo fortere du innser det jo lettere får du en closure. Den trenger ikke være det å prate med han men du kan få en closure ved å akseptere at dere ikke fikk pratet ut om det.

Av og til er det beste å la alt gå. Du bør leve nå og slutte å fokusere på fortiden og eksen din. Tenk heller.. for en taper. Glad jeg ble kvitt han.

Tenk på deg selv og lev livet ditt videre.

[AnonymBruker]

Kan ikke man bare kommentere og gi råd utifra hva ts skriver? Ikke mistro hver eneste sjel som søker råd og trøst i en vanskelig situasjon. Der gjør vondt verre å ikke bli trodd og pekt ut som den vanskelige i forholdet.

Anonymous poster hash: ecf5e...aaa

[AnonymBruker]

Helt riktig. Men du, det gjelder ham også. Og han har åpenbart valgt ikke å godta premissene som de er. Det blir mer og mer åpenbart at han nok har opplevd deg som en ganske nedtrykkende kjæreste, så derfor er han sur på deg nå. Du har tydeligvis gnaget mye om denne fortiden som kom opp, noe som han sannsynligvis ikke er spesielt stolt over selv. Det er også tydelig at når det gjelder denne saken, så argumenterer du på en sånn typisk irriterende kvinne-måte, hvor man trekker inn en utvendig gruppe mennesker, og tillegger denne gruppen meninger som passer overens med ens egne, for så å bruke dette til å "validere" sine egne følelser og meninger, gjerne ispedd en god del fordømmelse, slik som du gjør her:

Tingen er at det er ingen som setter pris på å bli "elsket" på tross av en haug med ting som tilsier at man egentlig er en dårlig person. Det er ikke "kjærlighet", men snarere en form for psykisk tortur (som kanskje ikke er vondt ment, men som allikevel bryter et menneske ned over tid). Hvordan ville du selv likt at han hadde reagert, dersom noe veldig pinlig fra din fortid kom fram? Med vantro, sjokk og fordømmelse, eller med dialog og forståelse? Svaret sier seg selv. Du hadde ikke likt det dersom han da hadde gått inn i en tirade om at du hadde "løyet for ham", og at det "godt skulle gjøres å finne den mannen som ville akseptere noe sånt". Sannsynligvis ville en slik reaksjon har såret deg veldig hardt.

Du er også veldig opptatt av hva som er "galt" ved ham, og hva som er "hans feil", og således gjør du egentlig akkurat det samme som han gjorde overfor deg angående sine ekser, og som du nå i ettertid gjenkjenner som et "faresignal". Så jeg tror du må innfinne deg med at det kreves to for å danse tango, og at hans vondbrotenhet etter dette forholdet nok dreier seg om litt mer enn at det bare ligger i hans "personlighet" å ta det på den måten. Mitt inntrykk av saken er ihvertfall nå at årsakene hans for å legge deg for hat, nok er en smule mer reelle og rasjonelle enn hva du vil ha det til, selv om han nok kan beskyldes for å overreagere, og selv om du så klart også har dine grunner for å være forbanna på ham.

I det hele tatt har nok ikke dette vært et forhold preget av gjensidig respekt og forståelse, rett og slett fordi dere har vært alt for forskjellige, og det er noe dere begge må ta hver deres del av skylda for. Ja, han har sviktet deg ved å lyve for deg, men du har også sviktet ham ved å angripe ham, i stedet for å være der for ham. Og denne trangen til å ha en "closure talk" med ham? Etter to måneder med ignorering? Virkelig, bare la det gå, og slå deg til ro med at dette var et jævla togvrak av et forhold mellom to personer som overhodet ikke passet sammen.

Du antar så mye uriktig at jeg får problemer med å ta til meg det du sier.

For eksempel har jeg ikke gnagd om de ungjentene, slik du mener jeg må ha gjort. Den siste dagen vi hadde kontakt nevnte jeg det forsiktig, på en ikke-fordømmende måte først, og lurte på om det var noe han var ferdig med eller hva han tenkte om saken. Jeg var åpen, undrende og ydmyk, så han ikke skulle gå i lås - slik jeg mistenkte han ville gjøre. Svaret var at han så slettes ikke noe galt med å betale ungjenter for sex, når de var så overfladiske at de solgte kroppen for å få råd til ny iphone så var det ikke synd på dem, og det kom han til å gjøre igjen hvis han ble singel. Er ikke det en ganske brutal måte å gå frem på, etter at jeg til tross for at han har lurt meg, likevel spør med respekt? Det opplevdes sånn av meg, ihvertfall.

Noe pinlig fra min fortid... Vel, hvis en mann sa at han ikke ville være sammen med meg dersom jeg hadde gjort det, hadde jeg trukket meg unna, ikke løyet. Hvis jeg til slutt ble konfrontert med det, hadde jeg nok skammet meg, og følt skyld for at jeg hadde lurt han. Jeg hadde forstått at han følte seg lurt og ikke respektert, og jeg hadde bedt om unnskyldning. Jeg hadde latt det være opp til han hva han trengte fra meg for å gå videre.

Jeg tror ikke helt du forstår hvor mye jeg gjennom hele forholdet har anstrengt meg for å ikke irritere han, og ikke være en "sånn" jente, til tross for at jeg virkelig har følt meg testet ganske ofte. Dynamikken vår har vært sånn at jeg alltid har bedt om unnskyldning. Han er visst ikke i stand til det, og vil heller ha rett, uansett.

Tror kanskje du blander inn dine egne opplevelser av at du har blitt elsket "til tross for en haug med ting". Jeg har heller ikke sagt at har en dårlig person. Jeg har gjort det klart for han at jeg skiller mellom det han har gjort, og hvem han er, og at jeg likevel er glad i han.

Jeg skjønner uansett ikke greia med å legge noen for hat. Det er mer enn nok momenter i denne saken til å kunne si at det er komplisert, altså skal det godt gjøres å legge det hele over på meg. Men som du sier, det var nok mangel på gjensidig respekt og forståelse. Ikke hovedsakelig fra min side, all den tid jeg har respektert han og vrengt hodet for å legge frem et problem på en måte hvor han ikke går i vranglås.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[AnonymBruker]

Å ikke ville snakke med deg mer - det viser at han respekterer din avgjørelse om å gjøre det slutt - uten å synke lenger ned selv med flere beskyldninger og konfrontasjoner.

Du skrev selv at du nå har begynt å date nye menn ... er ikke det godt nok bevis for deg på at du har lagt eksen bak deg?

Mannen løy - javisst. Mange tyr til løgn når man er redd for utfallet ved å fortelle sannheten.

Min mann reiste mye før jeg traff ham. Han har fortalt at flere av kollegaene hans betalte for sex i Tyskland .. jeg har aldri spurt ham om han gjorde det samme. For meg er det noe jeg rett og slett ikke er interessert i å vite.

For meg er det nåtiden som teller og tiden fra jeg traff ham og vi ble kjærester. Hva som har skjedd før den tid er for meg uinteressant - dersom det ikke er noe alvorlig grovt, selvsagt.

Du har fortalt ham i klartekst at det han gjorde mot deg er utilgivelig. Da bør du forholde deg til det. Det var jo sånn du ville ha det - selv om det gikk lenger tid enn ønskelig. Å løpe etter han nå for å få mer forklaring er borkastet energi for din del. Legg forholdet til eksen bak deg og ikke bruk mer energi på det ...

Det var vel tiden før Facebook det da, så du slapp å se alle bildene han liket av 17 år yngre jenter som ser ut som om de har kommet skjevt ut i livet. Det var vel heller ikke bare noen måneder før du møtte han. Spørs om det hadde vært like lett for deg å være så uinteressert da, særlig hvis det opptrådte i sammenheng med at han kritiserte alle andre (deg også), og virket litt mannsjåvinistisk rett og slett. Med mindre det er sånn du liker dem, altså. Jeg er vant til at man samarbeider og respekterer hverandre, så jeg skjønte aldri hvor all bitterheten mot alle verdens kvinner kom fra.

Jeg har ikke sagt det var utilgvelig, men jeg ble sint og forventet at han skulle se at han hadde tråkket i salaten og ha respekt nok til å si unnskyld. Dette etter at jeg som sagt hadde gått veldig pent frem når han tidligere oppførte seg egoistisk, der jeg vet mange andre (sikkert jeg også, da jeg var yngre) lett hadde startet en krangel og vist han hvor skapet skulle stå.

Anonymous poster hash: e9b01...97a