Hvordan få closure med en mann som ikke vil snakke?

[Gjest Iben]

Det greide jeg ikke når den grove løgnen kom frem, og dermed gikk han helt i lås.

TS

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Hva dreide denne grove løgnen seg om? Du skjønner, det jeg tenker når jeg leser det du skriver, er at dersom det f.eks. hadde vært snakk om utroskap, hadde du bare skrevet at han var utro mot deg. Men siden du ikke skriver det, tenker jeg det må være noe annet, og det får meg til å tenke på en nokså typisk mekanisme mellom kvinner og menn, hvor kvinnen prakker en eller annen "regel" ned over hodet på fyren, som han ikke er enig i, men som han er for veik til å motsette seg, og som han da ender opp med å lyve om. Typisk angående ting som f.eks. pornotitting eller hasjrøyking. Er det noe sånn som er greia her?

[AnonymBruker]

Ok, nå fikk jeg dårlig samvittighet her. Har du for vane å spille på samvittigheten? (tulla) Det var virkelig ikke meningen å få deg til å føle deg sånn. Jeg bare svarte på noen ting som noen andre lurte på, og det var egentlig ikke med tanke på hvordan din situasjon er spesifikt, men mer generelt.

Sånn som du beskriver ham her, og på side 3, høres han ikke spesielt sympatisk ut. Men han er kanskje veldig, veldig kjekk, siden du så igjennom fingrene med alt det der? Uansett, på sett og vis forstår jeg også hans frustrasjon, dersom jeg skal tolke den via det du skriver. Tror nok de aller fleste menn har kjent på frustrasjonen over at dere bare er en helt annen art enn oss, mentalt sett. Men det å være langsint og hevngjerrig er så klart aldri noe positivt karaktertrekk uansett, hvis det er sant at han er sånn generelt. Jeg tror kanskje jeg kjenner én sånn type, ja.

Men uansett, det høres jo ut som at du har kommet fram til noen slags konklusjon nå. Så.....trenger du fortsatt å snakke med ham?

Skjønner at du snakket generelt, og er helt enig i prinsippet. Det hadde jeg også i bakhodet da han svartmalte eksene sine, og jeg ble litt bekymret når han begynte å vise sånne tendenser. Har bare erfaring med en sånn type fra før, og ville ikke oppleve det igjen.

Ja, jeg vil fryktelig gjerne at vi renser luften så det ikke blir så anspent når vi møtes. Vil gjerne han skal forstå hvorfor jeg reagerte, og på en måte anerkjenne meg litt. Jeg tror de fleste menn (som ikke er allergisk mot skyldfølelse) vet når de har tråkket i salaten, og er i stand til å be om unnskyldning for at de har løyet og tråkket på andre, uansett om de føler seg som en annen art. Jeg har nådd inn til han tidligere, og derfor har jeg håp om at det er noe jeg kan gjøre nå også. Føler ikke det er rettferdig å bli plassert i samme bås som eksene hans (forutsatt at de var plassert i riktig bås.....)

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[AnonymBruker]

Hva dreide denne grove løgnen seg om? Du skjønner, det jeg tenker når jeg leser det du skriver, er at dersom det f.eks. hadde vært snakk om utroskap, hadde du bare skrevet at han var utro mot deg. Men siden du ikke skriver det, tenker jeg det må være noe annet, og det får meg til å tenke på en nokså typisk mekanisme mellom kvinner og menn, hvor kvinnen prakker en eller annen "regel" ned over hodet på fyren, som han ikke er enig i, men som han er for veik til å motsette seg, og som han da ender opp med å lyve om. Typisk angående ting som f.eks. pornotitting eller hasjrøyking. Er det noe sånn som er greia her?

Nei, nei. Han pleide å betale unge jente i Oslo for å ha sex med dem. Den yngste var 17 år yngre enn seg. Fikk snusen i det etter en "morsom" kommentar fra kompisen hans på en fest. Han var fra starten av veldig klar over at det var uaktuelt for meg å være i forhold med en som gjorde sånne ting, og derfor løy han. Derfor blir det litt dobbelt opp med respektløshet når han i tillegg bare driver med silent treatment.

Det andre så jeg ikke gjennom fingrene på, men prøvde å ta opp med han på en rettferdig og "kjønnsnøytral" måte. Ikke fordi han er så kjekk, det er da alle jeg dater, men fordi vi ellers hadde det fint sammen og han har mange fine sider.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[AnonymBruker]

Kan ikke du pelle deg ut av tråden?

Anonymous poster hash: 2632f...dcc

[Gjest Iben]

Skjønner at du snakket generelt, og er helt enig i prinsippet. Det hadde jeg også i bakhodet da han svartmalte eksene sine, og jeg ble litt bekymret når han begynte å vise sånne tendenser. Har bare erfaring med en sånn type fra før, og ville ikke oppleve det igjen.

Ja, jeg vil fryktelig gjerne at vi renser luften så det ikke blir så anspent når vi møtes. Vil gjerne han skal forstå hvorfor jeg reagerte, og på en måte anerkjenne meg litt. Jeg tror de fleste menn (som ikke er allergisk mot skyldfølelse) vet når de har tråkket i salaten, og er i stand til å be om unnskyldning for at de har løyet og tråkket på andre, uansett om de føler seg som en annen art. Jeg har nådd inn til han tidligere, og derfor har jeg håp om at det er noe jeg kan gjøre nå også. Føler ikke det er rettferdig å bli plassert i samme bås som eksene hans (forutsatt at de var plassert i riktig bås.....)

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Det er forståelig, men for å gå tilbake til det opprinnelige spørsmålet ditt - og jeg vet du ikke ville ha svar av typen "la det gå", men virkelig; la det gå. Det er ingenting du kan gjøre for å "få ham til å snakke med deg". Dersom han virkelig er sånn som du beskriver, er det eneste du oppnår med slike forsøk å mate hevngjerrigheten hans, og det at han liker å se deg lide. Jo mer du prøver å få en "closure talk" med ham, jo mer gir du ham et inntrykk av at du trenger det, og jo deiligere er det da for ham å nekte deg det. Seriøst, bare la det gå. Du har jo uansett ditt inntrykk av fyren, og kjenner ham, så da ser du vel hva som er greia er også, sånn egentlig. Du har jo på en måte allerede gitt uttrykk for hva du mener er greia, så da må du nesten bare gå ut ifra at det du tror stemmer. Og det med at du trenger at han "annerkjenner deg"....hmmm...det forteller meg at du fortsatt har romantiske følelser for ham, og at han allerede har litt for mye makt over hvordan du "føler deg", med tanke på at han gjorde det slutt for to måneder siden, og har ignorert deg siden. Er han virkelig verdt å gjøre seg så liten for, syns du?

[Gjest Iben]

Kan ikke du pelle deg ut av tråden?

Anonymous poster hash: 2632f...dcc

Kan ikke du gå og leke i trafikken, AnonymBruker?

[Gjest Iben]

Nei, nei. Han pleide å betale unge jente i Oslo for å ha sex med dem. Den yngste var 17 år yngre enn seg. Fikk snusen i det etter en "morsom" kommentar fra kompisen hans på en fest. Han var fra starten av veldig klar over at det var uaktuelt for meg å være i forhold med en som gjorde sånne ting, og derfor løy han. Derfor blir det litt dobbelt opp med respektløshet når han i tillegg bare driver med silent treatment.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Akkurat, ja. Det var akkurat den type dynamikk jeg siktet til. Ved å være dømmende, satte du ham på en måte i en situasjon hvor han "var nødt" til lyve til deg om noe som uansett skjedde før din tid. Det er klassisk. Tips for fremtiden: Ikke vær en dårlig og dømmende venn overfor din kjæreste.

Endret 21. september 2014 av Iben

[AnonymBruker]

Kan ikke du gå og leke i trafikken, AnonymBruker?

Gud så barnslig

Anonymous poster hash: 2632f...dcc

[Gjest Iben]

Gud så barnslig

Anonymous poster hash: 2632f...dcc

"Som man roper i skogen" og alt det der...

[AnonymBruker]

Det er forståelig, men for å gå tilbake til det opprinnelige spørsmålet ditt - og jeg vet du ikke ville ha svar av typen "la det gå", men virkelig; la det gå. Det er ingenting du kan gjøre for å "få ham til å snakke med deg". Dersom han virkelig er sånn som du beskriver, er det eneste du oppnår med slike forsøk å mate hevngjerrigheten hans, og det at han liker å se deg lide. Jo mer du prøver å få en "closure talk" med ham, jo mer gir du ham et inntrykk av at du trenger det, og jo deiligere er det da for ham å nekte deg det. Seriøst, bare la det gå. Du har jo uansett ditt inntrykk av fyren, og kjenner ham, så da ser du vel hva som er greia er også, sånn egentlig. Du har jo på en måte allerede gitt uttrykk for hva du mener er greia, så da må du nesten bare gå ut ifra at det du tror stemmer. Og det med at du trenger at han "annerkjenner deg"....hmmm...det forteller meg at du fortsatt har romantiske følelser for ham, og at han allerede har litt for mye makt over hvordan du "føler deg", med tanke på at han gjorde det slutt for to måneder siden, og har ignorert deg siden. Er han virkelig verdt å gjøre seg så liten for, syns du?

Nei, det å bli anerkjent har ikke med romantiske følelser å gjøre. Det hadde jeg også hatt behov for hvis det var en konflikt med en tidligere venn. Så det er nok en myte, dessverre en utbredt en som han også kanskje tror på. Faktisk mistet jeg forelskelsesfølelsene ganske tidlig, når han begynte å vise de sidene av seg selv.

Han er som sagt kantete, men når jeg tidligere har opplevd å nå inn til han så vet jeg jo at det går. Jeg har også bitte litt sympati for han, ut fra det jeg vet om barndommen hans.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[Gjest Iben]

Nei, det å bli anerkjent har ikke med romantiske følelser å gjøre. Det hadde jeg også hatt behov for hvis det var en konflikt med en tidligere venn. Så det er nok en myte, dessverre en utbredt en som han også kanskje tror på. Faktisk mistet jeg forelskelsesfølelsene ganske tidlig, når han begynte å vise de sidene av seg selv.

Han er som sagt kantete, men når jeg tidligere har opplevd å nå inn til han så vet jeg jo at det går. Jeg har også bitte litt sympati for han, ut fra det jeg vet om barndommen hans.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Ok, fair enough. Det blir litt gresk for meg å forstå hvorfor noen skulle trenge den annerkjennelsen fra noen som har behandlet en dårlig, og som man uansett i stor grad ser på som en drittsekk. Men som sagt, dere er en annen art. Ihvertfall, han vil nok tro det er sånn, ja. Men uansett kan du jo ikke få ham i tale, så det er ikke noe poeng å gnage mer på det. Du har en spiker i pannen, og alt det der.

Endret 21. september 2014 av Iben

[AnonymBruker]

Min eks var også ekstremt ego og vanskelig å leve med. Utrolig nok holdt jeg ut 2 år med han. Ved bruddet var jeg den vanskelig kjærringa ifølge han. Han skulle få det så mye bedre nå som han var kvitt meg. Nå over ett år etter er han fremdeles arbeidsledig og bor i ei knøtt lita leilighet med moren. Jeg prøvde å motivere han til å finne jobb men ble bare beskyldt for å ødelegge for han med å mase. Var ikke måte på hvor fæl jeg var. Følte meg så urettferdig behandlet da jeg hadde prøvd å hjelpe han og bare fikk dritt tilbake. Men sånn er han bare. Alle som motsier han er idioter og han kommer seg ingen vei i livet. Har for lengst sluttet å bry meg, selv om jeg må innrømme att det var fryktelig irriterende lenge

Anonymous poster hash: ecf5e...aaa

[AnonymBruker]

Akkurat, ja. Det var akkurat den type dynamikk jeg siktet til. Ved å være dømmende, satte du ham på en måte i en situasjon hvor han "var nødt" til lyve til deg om noe som uansett skjedde før din tid. Det er klassisk. Tips for fremtiden: Ikke vær en dårlig og dømmende venn overfor din kjæreste.

Men jeg ville jo ikke bli kjæreste med en som kjøper sex av unge jenter, enten det er for kontantkort eller penger! Har han rett til å lure meg inn i et forhold på falske premisser? Jeg sa klart fra FØR vi ble sammen, om at hvis de ungjentene han liket bilder av på Facebook var noen han hadde holdt på med, ville jeg ikke ha et forhold til han. Jeg vet da godt hva jeg selv kan leve med og ikke i et forhold, og hvilken type mann jeg vil ha og ikke ha. Det mener jeg skal respekteres.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[AnonymBruker]

Ok, fair enough. Det blir litt gresk for meg å forstå hvorfor noen skulle trenge den annerkjennelsen fra noen som har behandlet en dårlig, og som man uansett i stor grad ser på som en drittsekk. Men som sagt, dere er en annen art. Ihvertfall, han vil nok tro det er sånn, ja. Men uansett kan du jo ikke få ham i tale, så det er ikke noe poeng å gnage mer på det. Du har en spiker i pannen, og alt det der.

Jeg skal nok overleve helt fint. Men tråden ble altså opprettet for å få erfaringer fra de som har hatt hell med det.

Har forresten en rekke erfaringer med at også menn trenger slike anerkjennelser etter at et forhold har gått i vasken, så så forskjellig er nok artene ikke. Og så sier du jo selv at det med ungjenter i Oslo ikke er noen big deal, så da kan det vel også diskuteres hvorvidt han har behandlet meg dårlig eller om det bare er en misforståelse?

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[AnonymBruker]

Jeg personlig ser ikke alltid vits i å snakke etter at det er slutt. Det er mulig å gå videre uten.

Du vil ikke ha argumenter mot å snakkes, men... Han vil jo ikke. Skal dere snakke bare fordi du har behov for det? Hvorfor skal dine, og ikke hans behov følges?

Du gjør deg selv til et offer. Kanskje lurt å skrive ned tankene dine, så får du de ut. Men ikke ta mer kontakt med fyren.

Anonymous poster hash: afba5...b39

[Gjest Iben]

Men jeg ville jo ikke bli kjæreste med en som kjøper sex av unge jenter, enten det er for kontantkort eller penger! Har han rett til å lure meg inn i et forhold på falske premisser? Jeg sa klart fra FØR vi ble sammen, om at hvis de ungjentene han liket bilder av på Facebook var noen han hadde holdt på med, ville jeg ikke ha et forhold til han. Jeg vet da godt hva jeg selv kan leve med og ikke i et forhold, og hvilken type mann jeg vil ha og ikke ha. Det mener jeg skal respekteres.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

For all del, det bør respekteres. Jeg skjønner ikke hvorfor han heller skulle være interessert i å være kjæreste med noen han ikke kan være helt åpen og ærlig med. Men til syvende og sist ser du jo hva du fikk ut av å gå så hardt ut om "hva du ikke aksepterer": Han endte bare opp med å lyve allikevel. Hadde du vært smartere, hadde du gått mykere fram, fått ham til å åpne seg opp, og så vurdert om det som kom frem var noe du kunne leve med. Det er desverre ikke alle menn som er så kresne på at man skal være en "mental match", så lenge dama ser bra ut. Noen er villige å ta til takke med en "halvveis match", bare for å ha noen, og så fylle inn det som mangler med løgner. Vokt Dem

[Gjest Vinglasset]

Men jeg ville jo ikke bli kjæreste med en som kjøper sex av unge jenter, enten det er for kontantkort eller penger! Har han rett til å lure meg inn i et forhold på falske premisser? Jeg sa klart fra FØR vi ble sammen, om at hvis de ungjentene han liket bilder av på Facebook var noen han hadde holdt på med, ville jeg ikke ha et forhold til han. Jeg vet da godt hva jeg selv kan leve med og ikke i et forhold, og hvilken type mann jeg vil ha og ikke ha. Det mener jeg skal respekteres.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Men dersom du mener at det han gjorde FØR din tid var så grusomt at det hadde vært uaktuelt å bli sammen med ham så forstår han veldig godt hvorfor det nå er slutt mellom dere. Jeg forstår ikke hvorfor du har behov for noen avsluttende samtale når han allerede vet grunnen?

[AnonymBruker]

Jeg personlig ser ikke alltid vits i å snakke etter at det er slutt. Det er mulig å gå videre uten.

Du vil ikke ha argumenter mot å snakkes, men... Han vil jo ikke. Skal dere snakke bare fordi du har behov for det? Hvorfor skal dine, og ikke hans behov følges?

Du gjør deg selv til et offer. Kanskje lurt å skrive ned tankene dine, så får du de ut. Men ikke ta mer kontakt med fyren.

Anonymous poster hash: afba5...b39

Jeg ber ikke om slike argumenter, fordi jeg allerede har dem inni hodet mitt.

Nå har hans behov tydeligvis vært viktigst hele tiden, så det er da bare rett og rimelig at jeg har et behov for å føle meg respektert.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[Gjest Iben]

Jeg skal nok overleve helt fint. Men tråden ble altså opprettet for å få erfaringer fra de som har hatt hell med det.

Har forresten en rekke erfaringer med at også menn trenger slike anerkjennelser etter at et forhold har gått i vasken, så så forskjellig er nok artene ikke. Og så sier du jo selv at det med ungjenter i Oslo ikke er noen big deal, så da kan det vel også diskuteres hvorvidt han har behandlet meg dårlig eller om det bare er en misforståelse?

Anonymous poster hash: e9b01...97a

For meg er det ikke noen big deal, men det er det jo åpenbart for deg, ettersom du sa fra på forhånd og greier. Men jeg ser jo nå at fyren neppe kan ha følt seg særlig "forstått" med deg, så kanskje det er en del av grunnen for at han er så vondbroten nå i ettertid? Dere høres rett og slett ikke ut som noen bra match, spør du meg. Bare vidt forskjellig mentalitet.

Og ja, du har rett i at dette nok ikke er en kjønnsgreie.

[AnonymBruker]

Men dersom du mener at det han gjorde FØR din tid var så grusomt at det hadde vært uaktuelt å bli sammen med ham så forstår han veldig godt hvorfor det nå er slutt mellom dere. Jeg forstår ikke hvorfor du har behov for noen avsluttende samtale når han allerede vet grunnen?

To måneder før min tid... For meg sier det da noe om hvem han er som person, og at han ser på kvinner som noe som kan kjøpes. Det stemmer godt med at han i tidligere forhold har vært veldig egoistisk, og at han også ovenfor meg var kantete. Det føltes som mangel på respekt.

Selv om han vet grunnen så er det da ikke det som er viktig.

Anonymous poster hash: e9b01...97a