Hvordan få closure med en mann som ikke vil snakke?

[venus_]

Min erfaring med slikt er at man dessverre bare må vente til det går over. Nekter de å snakke sammen så ombestemmer de seg gjerne ikke. Men det er utrolig respektløst å ikke kunne sette seg ned og prate ut om det!

[AnonymBruker]

Du kommer til å få en del erfaringer når du selv blir voksen.

Anonymous poster hash: 2632f...dcc

Som hva da? At folk setter pris på at jeg ikke maser på dem?

Anonymous poster hash: a7ae8...7b1

[Gjest BettyBoop]

Er det egoistisk av han å ikke ville prate med deg, men ikke egoistisk av deg å mene at det er noe han burde gjøre?

Anonymous poster hash: a7ae8...7b1

Ja. Er frekt å ikke gi folk svar.

[AnonymBruker]

Ja. Er frekt å ikke gi folk svar.

Hadde det vært ok om han hadde svart "jeg vil ikke prate om det"?

Anonymous poster hash: a7ae8...7b1

[Gjest BettyBoop]

Hadde det vært ok om han hadde svart "jeg vil ikke prate om det"?

Anonymous poster hash: a7ae8...7b1

Ja. Men han sier ikke det engang. Tyder ikke på at hsn har mye respekt for ts som er forsmådd.

[AnonymBruker]

Ja. Men han sier ikke det engang. Tyder ikke på at hsn har mye respekt for ts som er forsmådd.

Så vi kan være enige om at det er ok å ikke ville prate etter et brudd, men man bør si i fra om det?

Anonymous poster hash: a7ae8...7b1

[AnonymBruker]

...opp til 1 år, kanskje mer, vet ikke. Beste er kanskje prøve å gå videre så vil han kanskje imøtegå deg på et senere tidspunkt.

Om han ikke bærer noen nag til TS og har gått videre skulle det ikke være noe i veien for å rekke ut en hånd til sin ex som sliter. Men siden han ikke svarer tenker jeg han enten løper fra problemene som han ikke vil face (ts) eller så er han bitter osv. Hadde han kommet over henne burde han være istand til å holde en åpen kommunikasjon, det er voksne mennesker det er snakk om.

Anonymous poster hash: 2632f...dcc

Ja, jeg har begynt å date igjen. Men merker at det der holder meg tilbake.

Ellers veldig enig i det du skriver i andre avsnitt.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[AnonymBruker]

Er vant til at man snakker litt sammen i ettertid for å få klarhet i ting, men han er stum som en østers. Jeg vet han har hatt en vanskelig barndom, men vet ikke om det er konflikskyhet eller egoisme som ligger til grunn for væremåten hans nå. Jeg møter på han med jevne mellomrom, og derfor er det ekstra ubehagelig når han snur seg bort som om jeg er det verste mennesket på jord.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Kan det hende han rett og slett sliter med psyken? Angst for vanskelige situasjoner?

Anonymous poster hash: a7ae8...7b1

[AnonymBruker]

Kan det hende han rett og slett sliter med psyken? Angst for vanskelige situasjoner?

Anonymous poster hash: a7ae8...7b1

Altså, han er en veldig sterk person. Litt dominerende av seg, skal ha orden i tingene liksom. Litt rart hvis han samtidig sliter med psyken...

TS

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[AnonymBruker]

Altså, han er en veldig sterk person. Litt dominerende av seg, skal ha orden i tingene liksom. Litt rart hvis han samtidig sliter med psyken...

TS

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Hvorfor tror du at tilsynelatende sterke personer med kontroll ikke kan ha vanskelig for å mentalt og emosjonelt håndtere enkelte situasjoner?

Anonymous poster hash: 11614...3c6

[AnonymBruker]

Hvorfor tror du at tilsynelatende sterke personer med kontroll ikke kan ha vanskelig for å mentalt og emosjonelt håndtere enkelte situasjoner?

Anonymous poster hash: 11614...3c6

Akkurat når det gjelder han, fordi vi har gjort det slutt en gang tidligere i fred og fordragelighet, og det taklet han fint.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

[AnonymBruker]

Akkurat når det gjelder han, fordi vi har gjort det slutt en gang tidligere i fred og fordragelighet, og det taklet han fint.

Anonymous poster hash: e9b01...97a

Ja vel, men det spiller ingen rolle. Vil han ikke snakke med deg så vil han ikke det, årsaken er for så vidt ikke så interessant.

Anonymous poster hash: 11614...3c6

[AnonymBruker]

Noen er ikke pratsomme før det har gått noen år og noen bruker 5 min.

Aksepter det og vær heller til stede og snakk om andre ting. Man kan ikke åpne seg for alle, jeg selv blir spurt om jeg kan fortelle hva lottotallene er som "bevis" på at jeg ser ting som vil skje i fremtiden... Og da sier jeg ikke den tingen om meg selv med mindre det blir høyest nødvendig (og det gjør det sjeldent).

Anonymous poster hash: bd9d5...ecb

[Kamikatze]

Han ser på deg som en fiende, - en ond heks som har gjort ham vondt på mange plan. Dere er ikke et par mer, og trolig har du begått endel overtramp mot ha eller m underveis, som får ham til å betrakte deg som en sekk med råttent kjøtt nå. Derfor vil han ikke ha noe med deg å gjøre, og i hvert fall ikke gi deg noen som helst form for tilfredsstillelse, som det du kaller "closure". Han er ferdig med deg, og trolig var du en massiv pådriver for at dette ble status.

Han har ingen plikt til å lystre deg og dine behov. Han vet hva som skjedde, for han har akkurat gjennomlevet smerten ved det. Han er ferdig med deg i forholdet, men hater deg og forakter deg. Trolig virker det mer fristende for ham å forklare sitt sjelsliv til en tretti centimeter fersk melkebæsj enn til deg.

Det eneste du kan gjøre er å opptre nøytralt overfor ham. Når du treffer ham på gata, så nikk og gå videre. Ikke vær demonstrativt dramatisk ved å bytte fortau i avsky, vise frem nye kjærester eller ved stadig å prøve å få kontakt. Innse at det er du som føler behov for å tømme hjernen din gjennom kjeften - ikke ham. Han vil bare unngå en som påfører ham smerte eller ubehag. Har ingenting med feighet å gjøre.

Etterhvert går tiden, han får deg på avstand, og etter et år eller tre, hilser han tilbake. Dere utveksler noen høflighetsfraser,og du kan ta en: "Du, kan jeg spørre deg om noe? En ting jeg har lurt på lenge..." Ennå er liket for varmt. På det tidspunktet vil nok du også være over det, og driter i hva han måtte ha å si.

Innse at det er du som har dette problemet, og takle det som folk med posttraumer: Snakk med venninner om det, snakk med andre i nettverket ditt om det. For dem er det den samme historien som gjentas til det kjedsommelige, men for hver gang du får "tømt deg" bearbeider du en liten bit av helheten, og ser nyanser du ikke gjorde tidligere. Etterhvert får du forsoning med situasjonen, eller closure, som du kaller det. Men den kommer innenfra, ikke fra ham. For du var der du også, så svarene er i deg, selv om du ikke ser dem ennå, mens de er skjult av kruttrøyken...

[AnonymBruker]

Dersom du allerede har begynt å date nye menn så har du kommet over han for lengst.

Gi mannen fred og respekter at han ikke vil snakke med deg.

Anonymous poster hash: ea0f4...227

[AnonymBruker]

Ja. Er frekt å ikke gi folk svar.

Hvorfor det?

Min eks gjorde noe helt bedritent mot meg, og etterpå har h*n prøvd å få kontakt med meg på alle mulige måter, men jeg gidder ikke svare noen som kan oppføre seg sånn. Har overhodet ikke noe å si til vedkommende, så da lar jeg være å svare. Kan ikke skjønne at det skal være så frekt.

Anonymous poster hash: b3efd...d77

[AnonymBruker]

Han ser på deg som en fiende, - en ond heks som har gjort ham vondt på mange plan. Dere er ikke et par mer, og trolig har du begått endel overtramp mot ha eller m underveis, som får ham til å betrakte deg som en sekk med råttent kjøtt nå. Derfor vil han ikke ha noe med deg å gjøre, og i hvert fall ikke gi deg noen som helst form for tilfredsstillelse, som det du kaller "closure". Han er ferdig med deg, og trolig var du en massiv pådriver for at dette ble status.

Han har ingen plikt til å lystre deg og dine behov. Han vet hva som skjedde, for han har akkurat gjennomlevet smerten ved det. Han er ferdig med deg i forholdet, men hater deg og forakter deg. Trolig virker det mer fristende for ham å forklare sitt sjelsliv til en tretti centimeter fersk melkebæsj enn til deg.

Det eneste du kan gjøre er å opptre nøytralt overfor ham. Når du treffer ham på gata, så nikk og gå videre. Ikke vær demonstrativt dramatisk ved å bytte fortau i avsky, vise frem nye kjærester eller ved stadig å prøve å få kontakt. Innse at det er du som føler behov for å tømme hjernen din gjennom kjeften - ikke ham. Han vil bare unngå en som påfører ham smerte eller ubehag. Har ingenting med feighet å gjøre.

Etterhvert går tiden, han får deg på avstand, og etter et år eller tre, hilser han tilbake. Dere utveksler noen høflighetsfraser,og du kan ta en: "Du, kan jeg spørre deg om noe? En ting jeg har lurt på lenge..." Ennå er liket for varmt. På det tidspunktet vil nok du også være over det, og driter i hva han måtte ha å si.

Innse at det er du som har dette problemet, og takle det som folk med posttraumer: Snakk med venninner om det, snakk med andre i nettverket ditt om det. For dem er det den samme historien som gjentas til det kjedsommelige, men for hver gang du får "tømt deg" bearbeider du en liten bit av helheten, og ser nyanser du ikke gjorde tidligere. Etterhvert får du forsoning med situasjonen, eller closure, som du kaller det. Men den kommer innenfra, ikke fra ham. For du var der du også, så svarene er i deg, selv om du ikke ser dem ennå, mens de er skjult av kruttrøyken...

Det der var skikkelig slemt sagt assa. Det er vanlig høflighet å gi beskjed hvorfor man gjør det slutt med noen, og ikke oppføre seg som en feig drittsekk. Mannfolk assa. 0 følelser bortsett fra i penisen og 0 empati. Skremmende.

Anonymous poster hash: 99a25...efc

[Snipa]

Enig med Kamikatze.

Hva er det å forklare? Slutt er slutt, innse det og gå videre uten å mase mer om det.

[AnonymBruker]

Enig med Kamikatze.

Hva er det å forklare? Slutt er slutt, innse det og gå videre uten å mase mer om det.

Man kan få dype psykiske problemer etter noe sånt! Jeg fikk ingen closure med min ex, og jeg sliter enda, 1,5 år etter. Har kostet meg flere tusen kr i psykolog, i tillegg til en høy dose med antidepressiva. Føles som livet mitt er over. Man vet aldri hvordan noen kan reagere etter et brudd, derfor mener jeg man tar den kjipe samtalen av RESPEKT for den som blir dumpet!

Anonymous poster hash: 99a25...efc

[AnonymBruker]

Noen ganger trenger man ikke en avslutning, og ønsker bare å gå videre. Det er ikke så mye man trenger å snakke med, og det er kanskje ikke han føler ett behov for å snakke med deg. Min eks og jeg har hatt to brudd. Den første gangen så hadde jeg ikke noe behov for å snakke med han. Den andre gangen så har jeg behov for å snakke med han, men jeg er usikker på om han ønsker å snakke med meg. Vanskelig det der, men siden jeg sitter med ett behov for å snakke med han så er det jeg som må rekke ut hånden denne gangen og si: du, kan vi snakke om bruddet, snakke om det som skjedde, snakke om hvorfor vi slo opp.

Jeg hadde også snudd meg bort om jeg så eksen, ikke fordi at han er den verste personen, men fordi at det ville gjort så vondt å se han fordi jeg er så glad i han. Jeg tror jeg hadde tatt det opp med han personlig, og sagt at jeg ønsker å snakke med bruddet, så tatt det derifra.

Anonymous poster hash: 6319e...333