Er jeg gravid (bilde)? Og om så, hvordan ta abort?!

[AnonymBruker]

Fastlegen får uansett vite om aborten på pasientens journal. Jeg tok abort på 90-tallet i en annen by enn der jeg bor nå, så når jeg ble gravid igjen nesten 10 år senere (skulle beholde) så nevnte han aborten jeg hadde hatt tidligere ved å se på journalen (på grunn av at jeg er Rh negativ og at jeg i forbindelse med aborten fikk en sprøyte for å hindre komplikasjoner ved evt. neste graviditet). Trodde fastlegen var den første man kontaktet uansett hva det skulle være, dersom det ikke er noe akutt selvsagt.

Anonymous poster hash: c1937...8a3

[AnonymBruker]

Takk for svarene dine!Så man trenger ikke gå til fastlege eller noe? Anonymous poster hash: 5f606...e0c

Nei, du kan kontakte sykehuset direkte. Du bestemmer selv.

Anonymous poster hash: 41197...e07

[AnonymBruker]

Heller noen timer i narkose enn et smertehelvete med kramper og oppkast i mange timer, som realiteten er for svært mange som tar medisinsk abort. Medisinsk abort anbefales KUN av økonomiske årsaker. Det vet alle? Anonymous poster hash: 45f1b...04b

Signerer, av erfaring (måtte få ut dødt føster og ble presset til medisinsk abort). Smertene kan sammenliknes med en fødsel.

Anonymous poster hash: 41197...e07

[AnonymBruker]

Signerer, av erfaring (måtte få ut dødt føster og ble presset til medisinsk abort). Smertene kan sammenliknes med en fødsel.

Anonymous poster hash: 41197...e07

Mens jeg har en helt annen erfaring. I de alle fleste tilfeller er det nok langt fra smerter som under fødsel

Anonymous poster hash: 236f5...8bc

[AnonymBruker]

Mens jeg har en helt annen erfaring. I de alle fleste tilfeller er det nok langt fra smerter som under fødsel Anonymous poster hash: 236f5...8bc

Jeg overdriver ikke for min del, for det er så ulikt hvor sterke smerter en får. Jeg kastet opp av smerte og det svartnet for øynene (altså besvimete nesten av smerte). Måtte på sykehus og få morfin intravenøst. Det er ikke noe jeg kunne noe for, noe rammes sterkere enn andre.

Anonymous poster hash: 41197...e07

[AnonymBruker]

Jeg overdriver ikke for min del, for det er så ulikt hvor sterke smerter en får. Jeg kastet opp av smerte og det svartnet for øynene (altså besvimete nesten av smerte). Måtte på sykehus og få morfin intravenøst. Det er ikke noe jeg kunne noe for, noe rammes sterkere enn andre.

Anonymous poster hash: 41197...e07

Jeg tror deg absolutt, men det er derimot ikke vanlig.

Anonymous poster hash: 236f5...8bc

[AnonymBruker]

Jeg tror deg absolutt, men det er derimot ikke vanlig. Anonymous poster hash: 236f5...8bc

Nei, jeg pleier å være ganske uheldig

Anonymous poster hash: 41197...e07

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan det går med ts og om hun har tatt abort ennå...

Anonymous poster hash: 6c0d8...776

[ninuska_]

Tråden er ryddet for avsporinger.

ninuska_, mod

[AnonymBruker]

Lurer på hvordan det går med ts og om hun har tatt abort ennå...

Anonymous poster hash: 6c0d8...776

Takk for at du tenker på meg, AB

Nei, jeg har ikke det. Ringte til sykehuset morgenen etter jeg lagde denne tråden. Der fikk jeg beskjed om å ringe om to uker, siden de vil være sikker på at jeg er minst seks uker på vei.

Jeg spurte om jeg kunne komme innom for å se hvor langt jeg er på vei nå, men det var det visst ikke vits i

Er så redd for at jeg er lengre på vei enn jeg tror. At de skal finne ut at jeg er så langt på vei at de ikke vil gi meg abort. Eller at jeg er så langt på vei at det blir enda værre å ta aborten.

Ei venninne av ei venninne tok medisinsk abort når hun var i fjerde måned, og det var ifølge henne helt grusomt. Det som kom ut hadde rukket å bli en "baby". Stor som knyttneven, med armer og ben.

Hun sa at hun lå i senga flere dager og bare gråt. Og hun er den tøffeste dama jeg vet om.

___________

Jeg trives ikke så godt med meg selv nå. Da hun sa at jeg måtte vente to uker, tenkte jeg at det skulle gå bra, siden jeg ikke følte noe psykisk. Men nå begynner jeg å slite. Har rukket å tenke, og rukket å bekymre meg.

I magen kjennes det som jeg går rundt med milde menssmerter. Det har det gjort konstant en uke. Nå skjønner jeg jo at det sikkert er på grunn av graviditeten. Før trodde jeg det sikkert var noe med kostholdet, eller noe.

Ubehagelighetene i magen takler jeg. De er ikke så sterke at de hindrer meg noe i hverdagen, men de minner meg hele tiden på at jeg er gravid.

Akkurat nå ønsker jeg bare at jeg ikke bodde alene, og at vennene mine ikke bodde i andre siden av landet.

Men denne tråden hjelper meg litt Fint å høre om andre som har vært gjennom det samme : )

Anonymous poster hash: 5f606...e0c

[umwar]

Takk for at du tenker på meg, AB

Nei, jeg har ikke det. Ringte til sykehuset morgenen etter jeg lagde denne tråden. Der fikk jeg beskjed om å ringe om to uker, siden de vil være sikker på at jeg er minst seks uker på vei.

Jeg spurte om jeg kunne komme innom for å se hvor langt jeg er på vei nå, men det var det visst ikke vits i

Er så redd for at jeg er lengre på vei enn jeg tror. At de skal finne ut at jeg er så langt på vei at de ikke vil gi meg abort. Eller at jeg er så langt på vei at det blir enda værre å ta aborten.

Ei venninne av ei venninne tok medisinsk abort når hun var i fjerde måned, og det var ifølge henne helt grusomt. Det som kom ut hadde rukket å bli en "baby". Stor som knyttneven, med armer og ben.

Hun sa at hun lå i senga flere dager og bare gråt. Og hun er den tøffeste dama jeg vet om.

___________

Jeg trives ikke så godt med meg selv nå. Da hun sa at jeg måtte vente to uker, tenkte jeg at det skulle gå bra, siden jeg ikke følte noe psykisk. Men nå begynner jeg å slite. Har rukket å tenke, og rukket å bekymre meg.

I magen kjennes det som jeg går rundt med milde menssmerter. Det har det gjort konstant en uke. Nå skjønner jeg jo at det sikkert er på grunn av graviditeten. Før trodde jeg det sikkert var noe med kostholdet, eller noe.

Ubehagelighetene i magen takler jeg. De er ikke så sterke at de hindrer meg noe i hverdagen, men de minner meg hele tiden på at jeg er gravid.

Akkurat nå ønsker jeg bare at jeg ikke bodde alene, og at vennene mine ikke bodde i andre siden av landet.

Men denne tråden hjelper meg litt Fint å høre om andre som har vært gjennom det samme : )

Anonymous poster hash: 5f606...e0c

Huff! Høres ut som du har tøffe tanker å være alene med! Har ingen gode råd i det hele tatt, men sender noen tanker din vei

[AnonymBruker]

Jeg gikk gjennom nesten akkurat det samme som deg for en tid tilbake. Alle nære og kjære var langt unna. Fikk time på gynekologisk på det lokale sykehuset der jeg studerte, og fikk god behandling av to veldig søte damer.

Jeg var veldig redd for å treffe på noen jeg kjente (veldig lite sted, mange studenter.) og bekymret meg for smertene. Hadde veldig symptomer, og det var ubehagelig å hele tiden bli påminnet på graviditeten med kvalme, smerter og humørsvigninger. Brukte svært mye tid på å google skrekkhistorier, lese fryktelige (!!) kommentarer på KG og bli skikkelig skremt. Holdt meg innendørs de ukene jeg måtte vente på selve aborten. Heldigvis fant jeg en og annen historie der kvinner fortalte om aborter som ikke var så grusomme. Det hjalp veldig.

Jeg valgte medisinsk, og er fornøyd med det valget. Sørget for å snu døgnet slik at jeg kunne sove gjennom de verste smertene på sykehuset. Føltes som veldig sterk mensen. Jeg var dårlig i et par dager, og er glad jeg valgte å være hjemme de dagene. Fikk med meg smertestillende hjem, men trengte litt mer. Hadde heldigvis sterke smertestillende tilgjengelig. Lytt på rådene du får på sykehuset, og ikke vær redd for å fortelle hva du føler og hvilke bekymringer du har. De legger det til rette for deg, og sørger for at du skal ha en så god opplevelse som mulig, tross omstendighetene.

Lykke til!

Anonymous poster hash: a876b...b43

[AnonymBruker]

Jeg gikk gjennom nesten akkurat det samme som deg for en tid tilbake. Alle nære og kjære var langt unna. Fikk time på gynekologisk på det lokale sykehuset der jeg studerte, og fikk god behandling av to veldig søte damer.

Jeg var veldig redd for å treffe på noen jeg kjente (veldig lite sted, mange studenter.) og bekymret meg for smertene. Hadde veldig symptomer, og det var ubehagelig å hele tiden bli påminnet på graviditeten med kvalme, smerter og humørsvigninger. Brukte svært mye tid på å google skrekkhistorier, lese fryktelige (!!) kommentarer på KG og bli skikkelig skremt. Holdt meg innendørs de ukene jeg måtte vente på selve aborten. Heldigvis fant jeg en og annen historie der kvinner fortalte om aborter som ikke var så grusomme. Det hjalp veldig.

Jeg valgte medisinsk, og er fornøyd med det valget. Sørget for å snu døgnet slik at jeg kunne sove gjennom de verste smertene på sykehuset. Føltes som veldig sterk mensen. Jeg var dårlig i et par dager, og er glad jeg valgte å være hjemme de dagene. Fikk med meg smertestillende hjem, men trengte litt mer. Hadde heldigvis sterke smertestillende tilgjengelig. Lytt på rådene du får på sykehuset, og ikke vær redd for å fortelle hva du føler og hvilke bekymringer du har. De legger det til rette for deg, og sørger for at du skal ha en så god opplevelse som mulig, tross omstendighetene.

Lykke til!

Anonymous poster hash: a876b...b43

Tusen takk for at du deler din erfaring med meg.

Hvor langt var du på vei da du tok aborten?

Anonymous poster hash: 5f606...e0c

[AnonymBruker]

Tusen takk for at du deler din erfaring med meg.

Hvor langt var du på vei da du tok aborten?

Anonymous poster hash: 5f606...e0c

Jeg var 6 uker på vei da jeg besøkte sykehuset første gang, og 9 uker da jeg tok aborten.

Anonymous poster hash: a876b...b43

[AnonymBruker]

Ser noen skriver at en medisinsk abort varer i flere dager, men dette stemmer ikke. Jeg tok medisinsk abort for 3 år siden, og jeg var på sykehuset i 9 timer.Mulig det er forskjellig fra sykehus til sykehus, men i byen jeg bor utfører de ikke kirurgisk abort med mindre det blir komplikasjoner. Jeg tok abort i uke 12, kjentes ut som sterke menssmerter. Håper det ordner seg for deg, ts

Anonymous poster hash: 52938...f14

[venus_]

Er det virkelig normalt at man må vente til man er 6 uker på vei til man får utført abort?

Ønsker deg lykke til TS, synes du virker sterk jeg

[AnonymBruker]

Søsteren min tok en medisinsk abort hjemme, og hun sa det var 30 minutter med store smerter og så var det hele over. Hun har aldri angret på valget sitt.

Jeg kan også informere om at en kirurgisk abort utføres på dagkirurgen, og selve inngrepet tar ca ti minutter for gynekologen å utføre. Narkosen varer til sammen i ca 15 minutter, du puster selv på maske (du sover ved hjelp av medisiner og anestesisykepleieren holder masken) og du blir ikke intubert.

Anonymous poster hash: 7931c...be4

[Essie_]

Jeg kan også informere om at en kirurgisk abort utføres på dagkirurgen, og selve inngrepet tar ca ti minutter for gynekologen å utføre. Narkosen varer til sammen i ca 15 minutter, du puster selv på maske (du sover ved hjelp av medisiner og anestesisykepleieren holder masken) og du blir ikke intubert.

Anonymous poster hash: 7931c...be4

Jeg ble innlagt på gynekologisk avd, og intubert under inngrepet da jeg måtte ha "ekte" narkose pga smerter. Smertene kom av cytotec-tabl som skulle modne livmorhalsen før inngrepet.

[AnonymBruker]

Jeg ble innlagt på gynekologisk avd, og intubert under inngrepet da jeg måtte ha "ekte" narkose pga smerter. Smertene kom av cytotec-tabl som skulle modne livmorhalsen før inngrepet.

Ekte narkose på grunn av smerter? Ble du intubert i våken tilstand altså? Har aldri vært med å intubere en ikke-relaksert pasient før da det kan ødelegge rimelig mye i trachea. En maskenarkose startes også alltid med sovemidler og opiater og mange husker feil om hva som skjer (om de i det hele tatt husker noe). Sikker på at du ikke ble intubert peroperativt grunnet vedvarende ventilasjonsproblemer med maske? Intubering for et ti minutter langt inngrep er fullstendig overkill, og mange pasienter har store smerter på vei opp på bordet grunnet cytotec.

... Men ikke meningen å kuppe tråden her

Anonymous poster hash: 5baba...8b7

[AnonymBruker]

Ekte narkose på grunn av smerter? Ble du intubert i våken tilstand altså? Har aldri vært med å intubere en ikke-relaksert pasient før da det kan ødelegge rimelig mye i trachea. En maskenarkose startes også alltid med sovemidler og opiater og mange husker feil om hva som skjer (om de i det hele tatt husker noe). Sikker på at du ikke ble intubert peroperativt grunnet vedvarende ventilasjonsproblemer med maske? Intubering for et ti minutter langt inngrep er fullstendig overkill, og mange pasienter har store smerter på vei opp på bordet grunnet cytotec.

... Men ikke meningen å kuppe tråden her

Anonymous poster hash: 5baba...8b7

Det går fint an å intubere i våken tilstand, men det krever bedøvende spray for å relaksere og en veldig god kommunikasjon og samarbeid med pasienten. Våken intubasjon er stort sett på grunn av anatomiske, fysiologiske og patologiske forhold som gjør det vanskelig/risikofylt å intubere pasienten i sovende tilstand. Men jeg har i min 15 år lange sykehuskarriere aldri hørt om noen som har blitt våkenintubert på grunn av sterke smerter.

Anonymous poster hash: 7931c...be4