Gå til innhold

Skravletråd mai-juni 2015


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg kjøpte et bambussjal, siden det jeg hadde ble alt for varmt. Det har vært i daglig bruk etterpå. :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

I følge denne er min sulten hele tiden :P

Min også :P

Han har et stort suttebehov om dagen, men nekter å ta smokk. Har prøvd mam, avent og nuk sin smokk, men har bare spytter de ut igjen. Kun puppen er bra nok. Noe som gjør at han sutter på den og spytter ut melka :P

Skrevet

Åå det er sikkert ikke så godt for brystvortene dine :P min tar avent, men ingen av de andre.

Angående bilstol, så har vi nyfødtinnlegg inni (det fulgte med), hvor lenge skal man ha dette i? Syns det begynner å se litt trangt ut. Er det til de kan holde hodet selv eller noen andre krav? Har maxicosi

Skrevet

Godt å høre du blir fulgt opp, Nori! Blir nok godt å få snakket med noen om tanker og følelser.

Det har kommet litt uroligheter her også. Spesielt om kveldene. Nøyaktig kl 19, da storebror skal legge seg.. ;) Tror det er en blanding av luftsmerter og sugebehov. Men jeg skal ikke klage. Hun sover godt på natten foreløpig. 2 amminger mellom kl 22-23 og kl 6-7. Så lenge hun sovner godt etter amming er jeg strålende fornøyd!

Ellers er vi mye på farten. Storebror har ferie fra barnehagen, så det nytter ikke å sitte inne. Jeg og mannen snakket om hvor ekstremt mye mer denne frøkna har vært med på i løpet av drøye 2 uker i forhold til storebror! Det er veldig annerledes med andremann merker jeg.

Skrevet

Så flinke dere er, LindaM. Her går storebror litt på veggen, så vi er nødt til å finne på noe snart. Alle er på ferie, så han er ganske fornærma over å være den eneste som er igjen.

Noen ferieplaner har vi ikke. Foreløpig har ikke matingen av lillesøster vært på stell og formen min har heller ikke vært helt på topp ennå.

Skrevet

Jo, takk for det, schadenfreude! Men det har nok mer med flaks enn flink å gjøre ;)

Ammingen går bra, og hun godtar å være litt på farten.

Jeg hadde jo en del smerter sist uke, men det gav seg heldigvis. Tror det kom av overbelastning. Jeg var nok litt for aktiv litt for tidlig.

Får håpe formen din kommer seg, og matingen går framover! Det skal ikke alltid så mye til for å glede en 3 åring heldigvis! ;)

Skrevet

Vi har storesøster i barnehagen i 2 uker til, heldigvis sier jeg ;) Men nå er jo bare lillesøster en uke da. Men det blir nok en mye mer aktiv sommer enn vi hadde da storesøster ble født. Men vi skal ikke reise bort, det blir bare korte utflukter hit og dit.

Jeg merker jeg får litt murring i magen hvis jeg leker litt mye eller er litt for aktiv. Vet ikke om jeg bør ta det rolig da eller om det ikke gjør noe?

Skrevet

Jeg er så så imponert over dere som har flere barn. Her er M 6 uker og jeg klarer fremdeles ikke se for meg hva jeg skulle gjort om vi hadde hatt en til.

Skrevet (endret)

Nori: husk på at vi har litt trening da. Med storebror kom jeg meg ikke ut på ukesvis og bare det å gå i butikken var dritskummelt. Med lillesøster dro jeg ut samme dag vi kom hjem, da slang jeg henne bare i sjalet, enda hun ikke tok puppen ennå engang. Vi har også så smått et håp om å ta en helgetur et sted snart.

Men det er klart, jeg er glad for at det er sommer og vi er to hjemme med ungene. Da er det lett å ta en unge hver. Jeg tør ikke helt ha begge alene ennå. ;)

Pga ferieavvikling har jeg ikke seksukerskontroll før etter ni uker. Burde jo egentlig gå greit, da rekker jeg kanskje å bli litt mer normal der nede først :fnise:

Dyregod: er det etterrier? Musklene er jo også litt ommøblerte så tidlig etter fødsel, så det kan jo være derfor også. Jeg ville i hvert fall tatt det som et tegn på at det er lurt å ta det litt pent.

Endret av Schadenfreude
Skrevet

Dyregod: jeg fikk ikke murringer, men jeg fikk en tyngdefølelse og det gjorde vondt om jeg sto/gikk for mye de første ukene. Jeg tolka det som et tegn på å roe ned.

I dag skal vi på vår første utflukt, bare til hytta. Hvis det går fint drar vi kanskje litt lenger i slutten av ferien.

Skrevet

Noen som har erfaring med blod i avføringen? (hos babyen, altså). Min har hatt det ved noen anledninger. Skal en tur til fastlegen imorra, håper bare det er noe så uskyldig som en rift eller noe.

Skrevet

Godt dere skal til legen Androide. Håper det er noe uskyldig.

Er det flere her med babyer som nekter å roe seg hos andre enn deg selv?

Lille jenta mi nekter å være hos andre enn meg. Det er veldig sårt for mannen min :(

Skrevet

Det kan jo være etterrier, men har hadde det de første dagene og da var det helt forferdelig vondt. Men livmoren trekker vel seg sammen i et par uker. Jeg tror nok jeg bør ta det litt rolig når jeg kjenner det. Blir vel litt ivrig når jeg endelig har kroppen tilbake ;)

Skrevet

Jeg ville tolket smerter som et tegn på å ta det litt roligere. Jeg var altfor aktiv den første uka etter fødsel. Hadde ikke spesielt vondt, og tenkte at det bare var å kjøre på med aktiviteter. Fikk en liten kræsj i kroppen, og måtte ta det mye mer med ro. Nå er det mye bedre, og det eneste jeg ikke føler meg i stand til er å løpe. Ellers funker det meste :) Men jeg er flinkere til å ta det rolig selv om vi er mye på farten.

Forstår ikke at vesla bare er 2,5 uke.. Føler hun alltid har vært hos oss ❤️

Skrevet (endret)

Ja, jeg må roe litt ned :)

Seriøst, jeg er så rar. For en uke siden ville jeg bare bli kvitt den babymagen og var så lei av å være gravid. Nå blir jeg nesten litt trist av å tenke på at jeg kanskje ikke får oppleve det igjen. Det har vel noe med at mannen min som egentlig ville ha tre barn nå sier han bare vil ha to... Og jeg syns det er så trist å ikke oppleve det igjen. Tåpelig av meg å tenke som har en baby som er én uke gammel, men ;) Det er vel litt hormoner som tar over.

Endret av Dyregod
Skrevet

Dyregod, du er ikke alene. Dette ER vår siste, både pga helse, økonomi og rent praktisk. To barn går bra, tre betyr at vi måbytte bil og bolig... men likevel kjenner jeg at det er litt vemodig. Det var ikke sånn med storebror, da var jeg for sliten og uvant med rollen. Men med lillesøster er det nesten bare kos og da er det jo lettere å tenke at vi skulle hatt en til.

Skrevet

Dyregod, du er ikke alene. Dette ER vår siste, både pga helse, økonomi og rent praktisk. To barn går bra, tre betyr at vi måbytte bil og bolig... men likevel kjenner jeg at det er litt vemodig. Det var ikke sånn med storebror, da var jeg for sliten og uvant med rollen. Men med lillesøster er det nesten bare kos og da er det jo lettere å tenke at vi skulle hatt en til.

Det er godt å høre at jeg ikke er alene. Jeg regner med at disse tankene går over. For å være ærlig har vel barseltårene tatt litt overhånd denne gangen så jeg griner for alt... Håper det snart går over.

Skrevet

Akkurat samme her, Dyregod! Jeg VET at dette er vår siste, og det er ordentlig vemodig å ikke skulle oppleve å få sitt nyfødte barn på brystet igjen ❤️ Den følelsen overgår absolutt alt i min verden! Jeg merker også at jeg vil stoppe tiden. Om bare få uker er den magiske nyfødtperioden over, og selv om vi har mange morsomme faser i vente, er jeg veldig fascinert av nyfødte. Lukten, lydene og blikket ❤️

Selve graviditeten savner jeg ikke foreløpig. Var så utrolig dårlig form denne gangen, så det er bare en lettelse å være ferdig.

Gjest Dorey
Skrevet

Tar gjerne hundre babyer til, men flere sinte tre-åringer? Nei takk... Jeg er så forbanna sliten og lei og føler alt bare er vanskelig med eldstemann nå. Tror han er kjempesjalu på at jeg må bruke mye tid på lillebror, for han "straffer" meg og foretrekker pappa. Det er rett og slett utrolig vondt. Jeg har prøvd alle mulige innfallsvinkler, men det blir alltid feil samme hva jeg gjør. Håper det går over, for jeg tror ikke noen av oss har det greit akkurat nå :(

Skrevet

Uff, så utrolig leit, Dorey :(

3 åringen her er foreløpig overraskende samarbeidsvillig. Han er veldig pappagutt, men det passer egentlig bra nå som jeg må ta meg mest av babyen.

Du har sikkert prøvd det meste, men her hjelper det om jeg f.eks tar med med meg storebror ut på en liten tur mens pappa er hjemme med nyammet baby. Vi blir ikke borte lenge og tlf er alltid med i tilfelle lillemor slår seg vrang. De små utfluktene med bare meg og han hjelper veldig på humøret hans, og ikke minst samvittigheten min ;)

Det gjør vondt å bli avvist. Og spesielt når man er i så følsom situasjon. Håper det løser seg for dere. Kanskje han bare trenger litt tid på å fordøye det hele?

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...