Er det håp for en sjenert mann, å treffe en sjenert jente?

[Thorn]

Koselig å høre

Jeg tror jeg må prøve å gå den veien der ja. Men dessverre er mange av interessene mine typisk "mannsdominerte" intresser (kampsport, fisking osv).Anonymous poster hash: a258b...70b

Det er mulig å møte damer ved hjelp av slike interesser, altså! Er selv veldig glad i å fiske, og jeg har ikke store problemer med å få med venninner. Men du må jo være "out there" for å møte (nye) folk, noe som ikke alltid er så lett for oss sjenerte. Hjelper ikke å alltid dra på fisketur eller kampsporttrening med den samme gjengen hver gang, og lure på hvorfor man ikke møter noen. Holder på på den måten selv... Men jeg forsøker å endre på det, litt etter litt! Babysteps er tingen

[AnonymBruker]

Hvis du ikke er kar nok til å åpne kontakt med ei dame, er du i prinsippet sjanseløs. Det er mannen som engasjerer.

Men hvorfor er du sjenert? Er du innadvent? Er du tiltaksløs? Er du sikker på at du ikke har noe å tilby andre? Du må komme fram til om det er en dårlig vane eller et personlighetstrekk. er det en dårlig vane, så kvitter du deg med den. Er det et personlighetstrekk, så bruker du det til din fordel: han tause, mystiske fra kioskromanene.

Jeg er sjenert av samme grunn som andre er utadvendte vil jeg tro?

Har du noengang sett barn i en barnehage? Noen er veldig åpne, mens andre er sjenerte.

Går det an å lære en åpen, utadvendt person å bli sjenert? For å prøve å snu problemstillingen?

Jeg har til en viss grad lært meg å være utadvendt, og har ingen problem med å ha mange overfladiske bekjentskaper. Men jeg bruker lang tid på å virkelig bli venn med noen.

Det handler ikke om at jeg ikke har tro på meg selv, eller at jeg er tiltaksløs. På noen områder har jeg veldig stor tro på meg selv.

Men jeg har problemer med å motta ros, og skryt. Da vil jeg helst synke i ett hull i bakken.

Jeg kan fortelle en drøss med eksempler på hvor sosialt klønete jeg blir i sammenhenger der det er forventet at jeg skal takke og bukke, og motta anerkjennelse.

For ikke så lenge siden fant jeg en lommebok på gata i Oslo. Jeg åpna den og fant ut at han jobba i kontorbygget på andre siden av gata, jeg gikk inn og snakka med hun i resepsjonen, og sa jeg bare skulle levere lommeboka, og om hun kunne gi den til eieren.

Hun ville ikke det, men ringte opp på kontorer hans, og snakket med ham. Så la hun på og sa at han var kjempeglad for at lommeboka hans var kommet til rette, så han ville komme ned og takke meg personlig.

Da frika jeg helt ut, og sa at det ville jeg ikke. Dama i resepsjonen så jo rart på meg og spurte om hun kunne få tlfnr. Og det fikk hun.

Så han ringte meg jo etterpå (men jeg tok selvfølgelig ikke tlf), men jeg fikk hvertfall en veldig hyggelig sms, med takk for at det fantes ærlige mennesker blablabla.

Og jeg skammer meg ikke over utseendet. Jeg er i det hele tatt veldig godt fornøyd meg meg selv og livet mitt. Bortsett fra at jeg har vanskeligheter med å få ett forhold til ei jente jeg liker.

Anonymous poster hash: a258b...70b

[romtemperert]

Jeg er til og med sjenert her inne...

TS, det er nok håp, men som noen andre her sier så er det nok kanskje du som må ta initiativet. Selv er jeg nok en kombinasjon av sjenert og introvert, og synes det er veldig vanskelig å starte samtaler med nye mennesker. Jeg er ELENDIG på small talk. Sånn sett er det jo en fordel hvis den andre parten er utadvendt i starten, men jeg merker jo at i det lange løp så passer jeg bedre sammen med mennesker som er litt lik meg.

Vet ikke om dette hjalp deg noe, TS, men lykke til i alle fall!

[AnonymBruker]

Jeg er til og med sjenert her inne...

TS, det er nok håp, men som noen andre her sier så er det nok kanskje du som må ta initiativet. Selv er jeg nok en kombinasjon av sjenert og introvert, og synes det er veldig vanskelig å starte samtaler med nye mennesker. Jeg er ELENDIG på small talk. Sånn sett er det jo en fordel hvis den andre parten er utadvendt i starten, men jeg merker jo at i det lange løp så passer jeg bedre sammen med mennesker som er litt lik meg.

Vet ikke om dette hjalp deg noe, TS, men lykke til i alle fall!

Jo det var til hjelp

Jeg er nemlig veldig god på small talk, for da er det helt overfladisk og "ufarlig" ( i mangel av bedre ord).

Jeg er veldig pratsom i jobbsammenheng, og jeg har også bodd flere år i kollektiv med folk som flyttet inn og ut. Men jeg snakker ikke om private ting.

Anonymous poster hash: a258b...70b

[AnonymBruker]

Jeg er ei sjenert jente. Tar aldri kontakt med menn, de får kontakte meg. Flørter heller ikke. Liker menn som er litt mer utadvendt, men har ingenting til felles med de, så varer ikke så lenge :/

Anonymous poster hash: bc6d6...0bb

[AnonymBruker]

Nope, to sjenerte personer vil av naturlig årsaker ikke ta kontakt med hverandre! Du må bare slippe alle hemninger løs, ikke være redd for å tabbe deg ut.

Dette stemmer vel ikke helt. Jeg er sjenert og pleier å bli kjent med andre sjenerte mennesker heller enn de utadvendte. Det er nok sant at utadvendte har lettere å bli kjent med mennesker generelt såklart, og at sjenerte blir det i mindre grad...

Anonymous poster hash: 961ba...db4

[Gjest Leo Nardo]

Og det tror jeg er fordi jeg ikke liker å snakke om meg selv til mennesker jeg ikke kjenner veldig godt.

Anonymous poster hash: a258b...70b

Noen tanker om hvorfor?

Jeg snakker ikke nødvendigvis særlig mye om meg selv til mennesker jeg ikke kjenner godt selv. Den virkelige meg er det svært få som møter.

[AnonymBruker]

Jeg er en innadvendt dame og som noen skriver tidligere i tråden, sjekker jeg aldri opp menn. Jeg tror du kanskje må ta initiativ selv, men jeg har også stor forståelse for at det er vanskelig.

"Ser" du stille jenter selv da? Kan du snakke litt med de? De er kanskje ikke like kule, men vil ha en helt annen opplevelse av "pinlige pauser" osv.

Anonymous poster hash: 75801...4be

[AnonymBruker]

Noen tanker om hvorfor?

Jeg snakker ikke nødvendigvis særlig mye om meg selv til mennesker jeg ikke kjenner godt selv. Den virkelige meg er det svært få som møter.

Det handler nok i bunn og grunn om at jeg liker å ha kontroll. På hvem som vet hva om meg. Tror jeg

Anonymous poster hash: a258b...70b

[AnonymBruker]

Jeg er en innadvendt dame og som noen skriver tidligere i tråden, sjekker jeg aldri opp menn. Jeg tror du kanskje må ta initiativ selv, men jeg har også stor forståelse for at det er vanskelig. "Ser" du stille jenter selv da? Kan du snakke litt med de? De er kanskje ikke like kule, men vil ha en helt annen opplevelse av "pinlige pauser" osv. Anonymous poster hash: 75801...4be

Nei... Jeg tror kanskje ikke jeg er så flink til å se etter dem.

Så det er kanskje ett bra tips å rett og slett se dem

Anonymous poster hash: a258b...70b

[Gjest Whitestripes]

Det handler nok i bunn og grunn om at jeg liker å ha kontroll. På hvem som vet hva om meg. Tror jeg

Anonymous poster hash: a258b...70b

Sånn er jeg også, og jeg er absolutt ikke sjenert. Kanskje du forveksler sjenert med privat?

[Gjest Leo Nardo]

Det handler nok i bunn og grunn om at jeg liker å ha kontroll. På hvem som vet hva om meg. Tror jeg

Anonymous poster hash: a258b...70b

Men det er ikke helt unormalt.

Jeg har mange hemmeligheter selv for mine nærmeste venner og familie. Deler gledelig de mest overfladiske tingene om meg selv og livet mitt, men de virkelig dype holder jeg for meg selv.

[AnonymBruker]

Sånn er jeg også, og jeg er absolutt ikke sjenert. Kanskje du forveksler sjenert med privat?

Eller at jeg er både sjenert, og privat?

Eller at jeg er privat, men med en veldig stor "intimsone"?

Jeg har hvertfall litt problemer med å "eskalere" en date-situasjon. Jeg kan lett snakke med og ta kontakt med damer i jobb/kurs/skole-sammenheng. Og snakke om jobb/kurs/skole. Men så klarer jeg ikke å ta det noe videre derfra. Da må jeg i såfall få veldig sterke hint.

Anonymous poster hash: a258b...70b

[Gjest Whitestripes]

Eller at jeg er både sjenert, og privat?

Eller at jeg er privat, men med en veldig stor "intimsone"?

Jeg har hvertfall litt problemer med å "eskalere" en date-situasjon. Jeg kan lett snakke med og ta kontakt med damer i jobb/kurs/skole-sammenheng. Og snakke om jobb/kurs/skole. Men så klarer jeg ikke å ta det noe videre derfra. Da må jeg i såfall få veldig sterke hint.

Anonymous poster hash: a258b...70b

Eller bare privat og litt usikker på deg selv? Du sier du ikke har problemer med å snakke med folk, da slår du meg ikke som fryktelig sjenert. Og i og med du trenger veldig sterke hint, er du kanskje usikker på om du er spennende og interessant nok, og er redd for avvisning. Ingen forventer at du skal brette ut sjela di på første date.

[AnonymBruker]

Eller bare privat og litt usikker på deg selv? Du sier du ikke har problemer med å snakke med folk, da slår du meg ikke som fryktelig sjenert. Og i og med du trenger veldig sterke hint, er du kanskje usikker på om du er spennende og interessant nok, og er redd for avvisning. Ingen forventer at du skal brette ut sjela di på første date.

Når du skriver det slik så virker det som den mest fornuftige forklaringen.

Og jeg har tenkt tanken selv også, at jeg er usikker på meg selv.

Men jeg har ikke fått det til å stemme helt, for jeg vet ikke helt hva det er ved meg selv jeg isåfall er usikker på.

Anonymous poster hash: a258b...70b

[Gjest Whitestripes]

Når du skriver det slik så virker det som den mest fornuftige forklaringen.

Og jeg har tenkt tanken selv også, at jeg er usikker på meg selv.

Men jeg har ikke fått det til å stemme helt, for jeg vet ikke helt hva det er ved meg selv jeg isåfall er usikker på.

Anonymous poster hash: a258b...70b

Kan hende du er redd for å bli avvist, rett og slett. Det er ikke lett å invitere ut noen man liker, for fallhøyden blir stor hvis man får nei. Og hvis man, som du, er litt usikker fra før, og blir avvist, tør man kanskje aldri prøve igjen.

Er det ei du liker ekstra godt akkurat nå, da?

[AnonymBruker]

Jeg blir sett på som en veldig sosial og direkte person. En som lett får venner og knytter kontakter i alle leire.

Men greia er at jeg er veldig introvert. Og når det kommer til menn og forelskelse og sånt, så er jeg kjempesjenert. Da er jeg stille og tilbakeholden og sitter bare i en krok og sier *pip* Og siden jeg liker sjenerte menn (som deg da jeg liker friluftsliv) så blir det bare tull. Jeg tror jeg skremmer dem veldig med å virke så direkte og utadvendt. Ja jeg er det ovenfor venner og bekjente, men ikke ovenfor menn jeg liker. Og nå har jeg ant skremt bort nok en knallbra, og sjenert, mann Så kjære TS - ikke la deg skremme. Ta sjangser. Ja det kan hende du går på tryne, men det er verdt å prøve.

Anonymous poster hash: 43170...272

[AnonymBruker]

Kan hende du er redd for å bli avvist, rett og slett. Det er ikke lett å invitere ut noen man liker, for fallhøyden blir stor hvis man får nei. Og hvis man, som du, er litt usikker fra før, og blir avvist, tør man kanskje aldri prøve igjen.

Er det ei du liker ekstra godt akkurat nå, da?

Må tenke litt over denne...

Jeg har jo invitert ut damer. Men jeg er jammen litt usikker på hvor godt jeg egentlig har likt dem når alt kommer til alt.

Faktisk er det lettere å invitere ut damer man ikke liker, enn damer man liker! Det er liksom ikke så farlig om jeg får ett nei....

Og så er det lettere for meg å invitere ut noen som gir sender veldig tydelige signaler, om at de vil.

Anonymous poster hash: a258b...70b

[AnonymBruker]

Jeg blir sett på som en veldig sosial og direkte person. En som lett får venner og knytter kontakter i alle leire. Men greia er at jeg er veldig introvert. Og når det kommer til menn og forelskelse og sånt, så er jeg kjempesjenert. Da er jeg stille og tilbakeholden og sitter bare i en krok og sier *pip* Og siden jeg liker sjenerte menn (som deg da jeg liker friluftsliv) så blir det bare tull. Jeg tror jeg skremmer dem veldig med å virke så direkte og utadvendt. Ja jeg er det ovenfor venner og bekjente, men ikke ovenfor menn jeg liker. Og nå har jeg ant skremt bort nok en knallbra, og sjenert, mann Så kjære TS - ikke la deg skremme. Ta sjangser. Ja det kan hende du går på tryne, men det er verdt å prøve. Anonymous poster hash: 43170...272

Synd å høre at du antagelig har skremt bort en bra mann.

Men det andre du skriver er godt å lese. Det gir håp

Anonymous poster hash: a258b...70b

[Gjest Whitestripes]

Må tenke litt over denne...

Jeg har jo invitert ut damer. Men jeg er jammen litt usikker på hvor godt jeg egentlig har likt dem når alt kommer til alt.

Faktisk er det lettere å invitere ut damer man ikke liker, enn damer man liker! Det er liksom ikke så farlig om jeg får ett nei....

Og så er det lettere for meg å invitere ut noen som gir sender veldig tydelige signaler, om at de vil.

Anonymous poster hash: a258b...70b

Se der, ja, kanskje du ikke er så sjenert likevel, men at det er andre ting som holder deg tilbake. Redsel for å bli avvist og for å miste kontroll. Fullt forståelig, det. Jeg tipper at når du treffer ei du virkelig liker, kommer du til å be henne ut og sikkert snakke om andre ting enn jobb, skole, kurs eller andre "trygge" tema