Er det bra eller dårlig for en ettåring å gå i barnehage?

[Gjest Hummels]

Jeg har to venninner som begge ønsket å gå hjemme med barna til de var hvert fall tre år gamle, men begge barna begynte i barnehage når de var litt over to år. Det er noe med å klare å stimulere barna nok både sosialt, fysisk og psykisk. Begge disse barna begynte å trasse veldig mye og sove ganske lite etter hvert som de tippet to år, rett og slett på grunn av manko på stimuli. Lett for 30 år siden når alle barna var hjemme med hjemmeværende mor, men ikke så lett når alle barna i gata er i barnehagen, slik som det er nå. En ting er å ha barnet hjemme til det fyller to år, men det er langt mer frustrerende og utfordrende å ha dem hjemme til de er over tre år. Det vil du merke selv når du får egne barn. Når de ikke har noen andre barn å leke med i løpet av ei hel uke så er ikke det særlig moro.

Det må da gå an å møte andre unger og at ungene får noen å leke med uten å gå i barnehage.

[Ultiva]

Det må da gå an å møte andre unger og at ungene får noen å leke med uten å gå i barnehage.

Det er dessverre ikke så lett i hverdagen. Etter jobb så henter man barna i barnehage kl 15:30-16:30 og så er det hjem og slappe av etter bhg/jobb, kose med barna og lage middag. Timene går veldig fort frem til leggetid kl 19 og det er sjelden man har tid eller ork til å trykke inn playdates midt i middagen i hverdagene. I helgene er det mange familier som reiser bort eller allerede har planer. Åpen barnehage er gull til de fyller to år, men det er svært få barn i åpen barnehage som er særlig mer enn knappe to år. En 3-åring har lite utbytte av å sitte å dille med en 1-åring. Men man trenger jo ikke å trøkke småbarn inn i barnehagen 40 timer i uka! Men jeg tror at 4 dager på 5-6 timer med en fast fridag (helst onsdag så det aldri blir mer enn to dager i strekk) er bare stimulerende og utviklende for en 2-åring.

Endret 7. november 2014 av Ultiva

[Ultiva]

Og å kunne gi en 2-åring 4 korte bhg-dager medfører deltid og mye tilrettelegging hos minst en av foreldrene, så det er ikke som om man ikke ofrer en dritt med mindre barnet er 100 % hjemmeværende. Min lønn ble kløyvet i to etter at ungene kom, selv om de er i bhg 4 dager i uka. Dette fordi arbeidstidene mine var lite kompatible med det å ha barn, slik at jeg så meg nødt til å bytte jobb. Mannen min tjener også en del mindre nå for å kunne være mer hjemme med barna.

Endret 7. november 2014 av Ultiva

[lykkelige.meg]

Største vår begynte i barnehagen da hun var 13 mnd. Og jeg har ikke dårlig samvittighet og nekter å la andre gi meg det. Klart hun kunne vært hjemme med en av oss, men vi kjente ikke til noen som hadde barn hjemme, så det ville blitt lite sosialisering.

Det første halvåret i barnehagen sov hun 4-5 timer i løpet av dagen. Dermed kunne vi ha henne lengre våken på kvelden og dagen i barnehagen ble ikke så lang.

Dessuten tror jeg både hun og jeg hadde godt av at jeg jobbet. Jeg er ikke skapt til å gå hjemme dag ut og dag inn uten å få kjørt hodet. Ideelt hadde nok vært å jobbet 60 %, men i min jobb var det ikke mulig.

[Gjest Vinglepetra]

Minimumsbemanning er 4 voksne hvis det er 10 barn (tre på 9), og 5 voksne på 15 (6 hvis det er 16-18). Så der du jobbet skulle det være 1 voksen per 3 barn under 3 år = 6 voksne. Det er ikke forsvarlig, og det er ikke vanlig med slik forhold du beskriver. Ei heller barn som "gråter halve dagen uten å få trøst". Og hvordan var det praktisk mulig at de voksne forholdt seg passive, de må jo ha jobbet ræva av seg? Og du varslet ikke styrer, samarbeidsutvalg/styret/bydelen? Og ingen foreldre gjorde det????

Mitt barn begynte ikke før det var to, men det er masse fang, trøst og omsorg, både til ettåringer og femåringer. De har alltid (fast) vikar, det er fire voksne på småbarnavdelingen (12 barn på det meste), og tre på storebarnsavdelingen. Pluss styrer som er mye tilstede og en assistent til ett barn som trenger det. Både små og store barn blir aktivisert etter en nøye planlagt ukeplan. Det ser ut til at ettåringene trives godt, og jeg har ALDRI sett eller hørt et barn som gråter som ikke sitter på et fang og blir trøsta (i løpet av 2,5 år med barn der).

Anonymous poster hash: e0479...9f2

Nå er det snart 5 år siden jeg jobbet i den barnehagen, må legge til at min karriere som barnehage assistent varte i hele to uker. Jeg kjente ikke til regelverket angående bemanning og lignende på den tiden, var som sagt såvidt 18 år gammel i min første jobb, gjorde stort sett bare det jeg fikk beskjed om.

Skriv bare det jeg husker og opplevde, håper selvfølgelig at stedet jeg jobbet på var avviket enn normen, håper inderlig at det er tettere bemanning og bedre oppfølging på barnehager flest. Jeg skrev ikke innlegget for å gi småbarnsforeldre som har 1 åringene sine i barnehage , dårlig samvittighet.

Jeg er klar over at ikke alle foreldre har ett valg, mange er nødt til å sende sine i barnehage grunnet jobb, økonomi og andre faktorer. Håper at kvaliteten på barnehagene i Norge er bedre enn den jeg jobbet på, og det er helt sikkert.

[Gjest Vinglepetra]

For å svare på tråden, jeg synes ikke det kan være godt for 1 åringer å tilbringe 8-9 timer av dagen sin i barnehager, der de har få og mange nye voksne å forholde seg til fra dag til dag. Jeg synes folk kjenner barna sine best og er i stand til å ta dette valget selv. Men personlig ville jeg ha hatt min 1 åring hjemme med en fast dagmamma frem til ungen blir 2 år gammel eller eldre hvis h*n trenger mer tid. Det finnes selvfølgelig en mellomting her, det er ikke snakk om 1 åringer 9 timer i barnehagen hver eneste dag eller 1 åring hjemme med mamma/dagmamma som knapt aktiviserer ungen.

[AnonymBruker]

Jeg har valgt å holde gutten min hjemme til han er 2 år fordi vi syns han er for liten til å gå i barnehage.
Han kan ikke snakke enda og kan dermed ikke kommunisere skikkelig om det er noe i veien feks.
Vi har muligheten til å ha han hjemme, så da ser vi ikke helt vitsen med å sende han i barnehagen.
Jeg vil være sammen med sønnen min så lenge jeg kan og nyte småbarnstiden.
Jeg har ingen problemer med å forstå at andre folk må ha barna sine i barnehagen og jeg dømmer dem ikke. Det er opp til en hver enkelt familie. Men jeg syns selv det er for tidlig og spesielt før 1 år.
Han er litt i åpen barnehage, litt hos bestemor og mest hjemme med meg og han har det supert.

Anonymous poster hash: ff7e7...484

[AnonymBruker]

Det er for mye lyd og for mye inntrykk til at 1 åringer ikke tar skade av å være 8-9 timer borte hver dag. Jeg synes synd på dem jeg. iskaldt samfunn der foreldre egentlig ikke er klar for å slippe opp egentid, trenetid, syklubber, spaturer, weekendvinklubber osv. De skal være mor med alt inkludert. Taperene er dessverre barna. Vi kan jo spørre disse spm til dem om 30-80 år, når de sitter på gamlehjemmet. Hva husker de best av barndommen sin som ble tilbragt så mange timer borte. Det er også en stor skam at de som vil og ønsker å være sammen med sine egne barn ikke får det, pga økonomi og stigmatisering/mobbing. At da er man lat og ikke vil barnets beste. Men er barnets beste daglig kaos i støy og bråk med opptil 100 andre å ta hensyn til? Der alt for få voksne som løper mellom bæsjebleier, mating og kle på barn.

Man kan også spørre psykriatrien, den eksploderer jo med barn som må utredes. Stessa barn ned i 2 års alder. Hvilken start på livet får dem og hvordan blir de som voksne??

Anonymous poster hash: e4ab2...a59

[Hay]

Syntes det er skremmende hvordan allmennheten finner unnskyldninger for å sende deres 1 åringer i barnehagen. Det sier jo seg selv at barn/ babyer har det bedre hjemme hos mor/far enn på en institusjon fra kl 08.00-16.30 med masse bråk å støy og ikke sammenlignbar kjærlighet som de ville fått av sine foreldre. Den viktigste tiden for barn er mellom 0-2 år. Det er da de knyttet bånd til foreldrene ol. Syntes det er latterlig å komme å snakke om at "vi betaler" for andre. Vel hvis dere blir syke betaler "jeg" for deg. Det å få kontantstøtte for å være hjemme med barn syntes jeg er veldig bra tilbud. Syntes det er skremmende når jeg leser at pedagoger skriver det beste for barnet er å gå i barnehage fra 14 mnd. Det strider i mot vår natur. Staten prøver å forme barna våres selv. Institusjonalisere barna. Barn i dag er mindre innteligente, tar mindre ansvar og blir mer å mer "trege" i utviklingen enn for 15-20 år siden.

Bra skrevet

[AnonymBruker]

De kan heller gi mødrene de 189 000 kr barnehagene får for 1 åringene, så kan de passe dem selv i eget hjem.

Anonymous poster hash: e4ab2...a59

[Gjest Siyha]

Vår trenger å begynne i barnehage for å få nok å bryne seg på. Hun er over gjennomsnittet aktiv og trenger utfordringer hver dag for å bli tilstrekkelig sliten nok til å få den søvnen hun trenger. Hun begynner i en liten barnehage med stabile ansatte og få barn, og skal kun være der 3-5 timer daglig de 5 første månedene.

Før jeg ble kjent med babyen min var planen at hun ikke skulle begynne i barnehage før hun ble 19 mnd. Nå blir det ved 13 mnd.

Endret 7. november 2014 av Siyha

[Lou Salome]

De kan heller gi mødrene de 189 000 kr barnehagene får for 1 åringene, så kan de passe dem selv i eget hjem. Anonymous poster hash: e4ab2...a59

Mødrene gidder jo ikke. Gi pengene til fedrene!

[AnonymBruker]

Mødrene gidder jo ikke. Gi pengene til fedrene!

Menn må jobbe, har ikke råd til å sette alle menn hjemme. Kvinner derimot jobber som regel i omsorgsyrker. La dem gi omsorg til sine barn først, før de hjelper andre...

Anonymous poster hash: e4ab2...a59

[AnonymBruker]

Mødrene gidder jo ikke. Gi pengene til fedrene!

Det har vel kanskje ikke alltid med at mødrene ikke gidder. Men mer om at det forventes at de skal rett i 100 % stilling etter permisjon og blir sett på som late om man er hjemme med barna lenger.

Penger penger penger.

Synd det ikke er mer fokus på å være hjemme og at det er OK å ikke ha supergod råd som småbarnsforeldre.

Anonymous poster hash: ff7e7...484

[Kittykat]

Hvis hun velger å ha barna hjemme og derav være hjemmeværende mor, så mener jeg at man ikke kan si at hun har en vanskelig økonomi da. Da har hun en romslig nok økonomi til å forsørge seg selv og barn pr i dag siden hun velger å ha barna hjemme. Men det kan jo også være det at hun ikke har nok økonomi til barnehage i tillegg akkurat nå.

Jeg har selv barn og de gikk i barnepark fra de var 2 år (aldersgrensen for parken) og fram til det året de begynte i 1.klasse. Barnepark er ikke så forskjellig fra barnehage, bortsett fra kortere dager (4 timer). Vi hadde kun en inntekt på den tiden, men det kostet kun en tusenlapp i mnd og parken var rett utenfor døren vår, så og si.

Vi valgte å la dem gå der pga at de hadde bare godt av å sosialisere seg med andre barn. Man lærer seg ting både på godt og vondt angående det å få venner, være med i lek, dele med andre, man lærer seg normer og man får kontakt med andre mennesker enn bare mamma og pappa.

I mine øyne så sosialiserer barn i forhold til andre fra det er født. Først med mor og far og resten av familien, så med andre barn og andre voksne etterhvert som de blir eldre. Og barn på 1 år trenger ikke nødvendigvis å gå i barnehage for å sosialisere seg. Mor kan ta barnet med på en lekeplass hvor det kanskje er mange andre barn, kanskje det er en åpen barnehage i området (gratis), kanskje mor har venninner som har barn på samme alder osv osv. Det finnes mange muligheter til sosialisering utenom dyr barnehage/dagmamma.

Men om det er positivt eller negativt for et barn på 1 år å gå i barnehagen, kan ingen vite noe sikkert om, tror jeg. Hvis det finnes noen forskning på det, så kan ikke den snakke for alle barn i Norge. Alle barn er forskjellig og som forelder kjenner man barnet sitt best.

Endret 7. november 2014 av Kittykat

[AnonymBruker]

Jeg er alenemor og har ikke mulighet til å ta fri uten lønn. Men har tilpasset arbeidstiden såpass att det blir ca 4-5 timer i barnehagen i uka. Vi får rolig morgen hvor jeg leverer like før lunsj. Så sover hun 2-3 timer etterpå. Våkner mellom 14.30-15.00 og blir hentet litt over 4. To dager i uka blir hun hentet av pappaen når hun våkner og da jobber jeg ekstra. Så hun er våken i barnehagen mellom 2-3 timer. Jeg slet litt med å aktivisere henne i slutten av permisjonen da hun er veldig sosial og trengte flere utfordringer enn det jeg klarte å gi henne hjemme. Ville aldri sendt henne for en full dag men dette fungerer og jenta er kjempe blid og trives

Anonymous poster hash: d3746...1ba

[AnonymBruker]

Mente 4-5 timer om dagen ikke i uka

Anonymous poster hash: d3746...1ba

[AnonymBruker]

I barnehagen til jentungen var det ei som søkte plass fra ungen var 1 år. Hun hadde ikke krav på plass da ungen blir 1 nå i januar men fikk tilbud om plass fra hun var 7 mnd. Da måtte hun betale fra da(vanlig praksis). Da reagerte hun med å si att om hun måtte betale så skulle da ungen bruke plassen. Hun gikk da hjemme i flere mnd mens ungen gikk full tid i barnehagen! Jeg måtte betale fra mi var 8 mnd men det kunne aldri falt meg inn å la det gå ut over babyen. Utenfor trådens tema, men blir bare helt sjokkert over att slike mennesker får barn.

Anonymous poster hash: d3746...1ba

[Veggdyret]

Vi har hatt barnehageplass siden ungen var 10 mnd, og har drevet med tilvenning i en måneds tid nå. I starten var hun der 2-3 timer om dagen. Hun har aldri grått, sutret eller strukket seg etter oss når vi leverer henne, hun har elsket barnehagetanta "si" allerede fra de møtte hverandre på bli-kjent-møte før oppstart. Mitt barn er i en avdeling med 10 barn og 3 voksne, der lederen er ei ung jente med høyere utdannelse innen pedagogikk og som har jobbet i samme barnehage siden hun var tenåring. Utrolig koselig og dyktig jente, og alle barna elsker henne. De andre ansatte på alle avdelinger har også 5+ års fartstid i samme barnehage og virker veldig dyktige.

Barnet mitt har vært utrolig opptatt av andre barn i flere måneder allerede, men vi har ingen venner med småbarn som ikke er i barnehage, så hvis hun skulle ha vært hjemme hele dagen så ville hun kun ha hatt oss foreldre og katta å leke med (hun og katta lekesloss forøvrig masse, så det er ikke tvil om at hun kan å leke med andre). Vi så jo det allerede på helsestasjonen før hun begynte å barnehage at hun forsøkte å få til en "dialog" med alle de andre babyene.

Hun klarer å leke alene på gulvet i en time eller to, hun elsker om vi tuller og herjer med henne, men hun begynner virkelig å kjede seg hjemme etter en halv dag med mindre hun får konstant oppmerksomhet fra oss, slik hun får i barnehagen. Så mitt inntrykk er at hun har det bedre i barnehagen enn å gå hjemme.

Forøvrig er hun veldig god til å uttrykke hva hun vil selv om hun ikke har noe muntlig språk - hun har et omfattende kroppsspråk - og selv om hun ikke kan gå, kommer hun seg frem like kjapt på alle fire som de andre gjør på to bein.