Er det bra eller dårlig for en ettåring å gå i barnehage?

[AnonymBruker]

Må legge til at min som ikke begynte før hun var to, lå foran de andre på hennes alder i forhold til språk, motorikk og empati. Så jeg syns ikke det med læring er et godt argument for ettåringer i bhg.

Må legge til at jeg tror bhg er en stor fordel for litt større barn.

Må man sende de minste i bhg av økonomiske årsaker, så må man jo. Og det går jo som regel bra. Men ikke kom her å argumenter på at det er best for barnet, og man er hønemor om man vil unngå det.

Husk ettåringer i bhg er et veldig nytt fenomen. Føler vi er litt hjernevasket til å tro at dette er helt vanlig og riktig. Men mitt mammahjerte sier nei.

Anonymous poster hash: c1920...205

[AnonymBruker]

Min har heller ikke begynt før nå i høst, og han blir to om en måned. Jeg er veldig glad for at vi greide å utsette barnehagestarten hans såpass lenge, og håper vi greier å få det til på samme måte med nummer to, som nå er på vei. Min sønn synes ikke å ha tatt noen skade av å være hjemme såpass lenge, han er langt fremme både språklig og motorisk, noe som også er påpekt av ped.leder i avdelingen.

Jeg tror ikke de aller minste barna (under 2-3 år) har noe særlig utbytte av å gå i barnehage, og har vel i grunnen en følelse av at de som mener det motsatte kun mener det for å rettferdiggjøre sin avgjørelse for seg selv.

Anonymous poster hash: 5e508...aa9

[AnonymBruker]

Mener den perfekte alder å starte er ved 14 måneder :-)

-Pedagog-

Anonymous poster hash: 192e1...cae

[Gjest Magdalene]

Mener den perfekte alder å starte er ved 14 måneder :-)

-Pedagog-

Anonymous poster hash: 192e1...cae

Hvorfor det egentlig?

Flertallet av psykologer, og pedagogermener jo at så små barn har det best hjemme.

-En mamma

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnehage selv, og ser at de små trives godt, men tror det er en fordel at det er en liten barnehage (små og store sammen), og at vi er faste stabile ansatte.

Blir jo som en bonusfamilie

Når det er sakt så viser jo div studier at det er i tidligste laget med tanke på stressnivå og trygghet. Jeg vil si det betyr mye hvor lange dager de har første året.

Kommer de først og blir hentet sist, så er ikke det gunstig.

Anonymous poster hash: 37bbe...33d

[Akvarium85]

Små barn som ikke kan gå eller kommunisere skikkelig har ingenting i barnehage å gjøre. Det er politisk korrekthet å hevde at tidlig barnehagestart er supert, for vi må jo ikke tråkke noen på tærne!! :O

Blir det samme som når "de" sier at å gi mme er LIKE BRA som amming, at barnegrøt fra nestlé er LIKE BRA som hjemmelaget, skikkelig mat, eller at unge alenemødre som ble gravid med ukjent far på one night stand og lever på Nav gir barna sine en LIKE BRA oppvekst som et etablert par med jobb og utdanning og hus.

Det er viktigere å unngå å såre noen enn å innrømme at, jo, noen ting, som amming, tilstedeværende foreldre og naturlig fødsel ER bedre enn altertivene, selv om ikke alle kan oppnå idealet til en hver tid.

Det handler ikke om å dømme foreldre som gjør sitt beste, men det er bra å ha idealer å streve mot, det er tross alt barna våre som lider under all PK'en..

Endret 18. august 2014 av Akvarium85

[Gjest Iben]

Dårlig. All overdragelse av den primære oppdragerrollen fra foreldre til stat er dårlig.

[ViljaH]

Kommer veldig an på personalet. Jeg sendte mine i barnehage som ettåringer (12 og 14 mnd). Vår barnehage har en liten småbarnsavd med 10 barn, ca halvparten 1- og halvparten 2- åringer. Veldig rolig og koselige voksne, mye fangplass. Jeg hadde nok ikke klart å gått fra småbarnet i en basebarnehage eller et sted jeg ikke følte barnet ble ivaretatt. Vi kunne vel ha vært hjemme lenger hvis vi måtte, men har begge jobber som venter på oss. Da gikk vi for barnehage med redusert stilling, 4 dager i uka og kortest mulig dager ved at vi foreldrene jobber skjevt. Jeg synes nok kanskje de kunne få blitt noen få måneder eldre før de begynte, 16-18 mnd ville utgjort forskjell. Men da kan man også se til andre land hvor barn begynner hos dagmamma når de er 6 uker, og så tenke på hvor utrolig priviligerte vi og barna våre er. Vi bor et sted hvor vi fint kan kombinere familie og jobb, uten at den ene blir helt urimelig skviset.

[AnonymBruker]

Mener den perfekte alder å starte er ved 14 måneder :-)

-Pedagog-

Anonymous poster hash: 192e1...cae

Jeg syns nesten det må være den verste alderen. Masse separasjonsangst og ikke så lett å bare avlede som mindre babyer, og ikke lett å forklare noe som for de som er nærmere 2..,

Anonymous poster hash: c1920...205

[Patton]

Kan bare uttale meg om min egen situasjon, men for vårt barn var det i hvert fall supert å begynne i barnehage som ett-åring. Merket på slutten av permisjonstiden at hun begynte å kjede seg hjemme, og hun hadde ikke vært mange dagene i barnehagen før hun protesterte når vi hentet henne.

Det varierer nok med barnet, men min erfaring er i hvert fall at vårt barn som ett-åring hadde stort utbytte av å leke med andre barn. Også eldre barn. Som type liker hun når det skjer litt rundt henne, og flere ganger når jeg hentet henne, og observerte litt før jeg gjorde meg til kjenne, så jeg at hun stod midt i lekeområdet og koste seg med alle inntrykkene. Ofte når jeg hentet henne var hun midt i rollespill med 4-5 åringene i barnhagen. Og på kveldene og i helgene snakket hun masse om de andre barna i barnehagen og om de ansatte.

Var skeptisk på forhånd til hvordan det ville gå, og syntes jo hun var veldig liten til å gi fra seg. Heldigvis ble all skepsis gjort til skamme, og nå er jeg veldig glad for at hun begynte så tidlig.

[Mafalda]

Kan bare uttale meg om min egen situasjon, men for vårt barn var det i hvert fall supert å begynne i barnehage som ett-åring. Merket på slutten av permisjonstiden at hun begynte å kjede seg hjemme, og hun hadde ikke vært mange dagene i barnehagen før hun protesterte når vi hentet henne.

Sånn har det vært for oss også.

Mannen min har aldri vært i så god form som på slutten av pappapermen- det var trilling og tur nesten hele dagen, jentungen kjedet seg hjemme og kom trekkende med skoene hans og jakka si når det hadde vært stille i mer enn 20 minutter. Å få komme et sted med andre barn og nye leker og masse utetid har vært gull for henne, og for storesøsknene.

Det er klart det varierer fra barn til barn, og barnehagen har også mye å si. Er det en stabil avdeling med trygge og erfarne voksne som passer på å gi de minste nok kos og ro, har jeg ingen betenkeligheter med å sende en glad ettåring i barnehagen. Men jeg skjønner godt at det blir verre hvis barnet ikke viser tegn til å trives.

Jeg er også enig med Vilja H i at vi jo er ufattelig priviligerte som kan kombinere barn og arbeid på den måten vi kan i Norge i dag. Moren min, som måtte ut og lete etter tilfeldig dagmamma til meg da jeg var 16 uker (det var permisjonen den gang, hvis hun var interessert i å beholde jobben sin...) skjønner ikke et kvekk av denne diskusjonen, hun ser på et års permisjon- og mer enn det hvis man tar 80%- som utrolig lukrativt og bra for både voksne og barn.

[Gjest Magdalene]

Kan bare uttale meg om min egen situasjon, men for vårt barn var det i hvert fall supert å begynne i barnehage som ett-åring. Merket på slutten av permisjonstiden at hun begynte å kjede seg hjemme, og hun hadde ikke vært mange dagene i barnehagen før hun protesterte når vi hentet henne.

Ja, om man bare suller hjemme så blir det jo kjedelig. Man må jo oppsøke lekeplasser, åpne barnehager, åpne bondegårder etc..

Når man går hjemme med barna, så er der jo det som er jobben akkurat da, og det er ikke alltid så givende for foreldrene å sitte timesvis i sandkassen..

[AnonymBruker]

Små barn som ikke kan gå eller kommunisere skikkelig har ingenting i barnehage å gjøre. Det er politisk korrekthet å hevde at tidlig barnehagestart er supert, for vi må jo ikke tråkke noen på tærne!! :O

Blir det samme som når "de" sier at å gi mme er LIKE BRA som amming, at barnegrøt fra nestlé er LIKE BRA som hjemmelaget, skikkelig mat, eller at unge alenemødre som ble gravid med ukjent far på one night stand og lever på Nav gir barna sine en LIKE BRA oppvekst som et etablert par med jobb og utdanning og hus.

Det er viktigere å unngå å såre noen enn å innrømme at, jo, noen ting, som amming, tilstedeværende foreldre og naturlig fødsel ER bedre enn altertivene, selv om ikke alle kan oppnå idealet til en hver tid.

Det handler ikke om å dømme foreldre som gjør sitt beste, men det er bra å ha idealer å streve mot, det er tross alt barna våre som lider under all PK'en..

Litt fordomsfull eller?

Går ut fra at du klarte å amme, lagde hjemmelaget mat og var vel etablert og føler du kan sitte å se ned på andre.

Anonymous poster hash: 3f1c7...d87

[AnonymBruker]

Ja, om man bare suller hjemme så blir det jo kjedelig. Man må jo oppsøke lekeplasser, åpne barnehager, åpne bondegårder etc..

Når man går hjemme med barna, så er der jo det som er jobben akkurat da, og det er ikke alltid så givende for foreldrene å sitte timesvis i sandkassen..

Jeg gjorde alt dette, men det ble jo litt kjedelig likevel. Virker som guttungen har godt av å møte de samme barna hver dag og bli kjent på et annet nivå enn bare å møtes en gang i uka på babysang. Ser de leker med hverandre på en helt annen måte, og har liksom sin egen lille verden.

Han er nærmere to, da.

Anonymous poster hash: c95fc...19b

[AnonymBruker]

Jeg hadde min hos dagmamma fra 1 til nesten 2 år. Er igang med tilvenning med ham i barnehagen nå. Det er, unnskyld uttrykket, helt jævlig å se ettåringene som bare sitter forvirret på et fang/ gulv og savner sin mor og far. Det blir sikkert bedre i løpet av høsten, men det er fælt å se på, direkte naturstridig å plassere unger i den alderen på institusjon!

Hvorfor er det bedre for en ettåring å være hos en dagmamma enn i en barnehage? Savnet etter foreldrene blir ikke noe mer eller mindre.

Anonymous poster hash: 3f1c7...d87

[Patton]

Ja, om man bare suller hjemme så blir det jo kjedelig. Man må jo oppsøke lekeplasser, åpne barnehager, åpne bondegårder etc..

Når man går hjemme med barna, så er der jo det som er jobben akkurat da, og det er ikke alltid så givende for foreldrene å sitte timesvis i sandkassen..

Satt timevis i sandkassen jeg, men merkelig nok kan ikke én person erstatte det livet som skapes av 14 andre barn.

[Gjest Magdalene]

Satt timevis i sandkassen jeg, men merkelig nok kan ikke én person erstatte det livet som skapes av 14 andre barn.

For en ettåring kan man det jo.

Er selvsagt noe annet når ungene blir større.

[AnonymBruker]

Kommer helt an på hvor lange barnehagedagene blir, og om det er et stabilt bhg-personale som trives i jobben sin. 40 t lange uker blir grusomt lenge for en ett-åring, men 20 timer i uka tror jeg kan være ganske så perfekt. Da får man det beste av alt i mine øyne Men en på 12 mnd har ingenting i bhg å gjøre, når de nærmer seg halvannet år derimot så mener jeg det kan være en fordel å få utforske litt mer av verden enn mors skjørtekanter. Men en stor fordel at de kan gå, at de kan spise litt selv og at de har begynt å prate litt.

Min gutt på 16 mnd er regelrett vrien å få med hjem ved henting og levering av storbror i bhg, så jeg ser at han lengter masse etter andre barn og leker. I sandkassa på lekeplassen også så setter han seg helt inntil eller prøver til og med å sette seg oppå de andre barna (da griper jeg inn altså)... Han starter i bhg om et par uker Blir 30 t lange uker (8 t lange dager og så har han og broren fri hjemme med meg hver onsdag) og jeg skulle så gjerne ha kortet det ned, men mannen og jeg har allerede strukket oss langt for å få til så lite bhg som mulig (begge har lagt karrieren på hylla for en stund, for å ha mer familievennlige jobber).

Anonymous poster hash: 0f77e...336

[AnonymBruker]

Hvorfor er det bedre for en ettåring å være hos en dagmamma enn i en barnehage? Savnet etter foreldrene blir ikke noe mer eller mindre.

Anonymous poster hash: 3f1c7...d87

En dagmamma er en ekstra fast person barnet får en spesiell relasjon til, og det passer hjemme i hus/ hage i et naturlig hjemmemiljø som ikke er en institusjon med 60-150 barn.

Anonymous poster hash: a2682...c4c

[AnonymBruker]

En dagmamma er en ekstra fast person barnet får en spesiell relasjon til, og det passer hjemme i hus/ hage i et naturlig hjemmemiljø som ikke er en institusjon med 60-150 barn.

Anonymous poster hash: a2682...c4c

Det finnes en mellomting.

Min jente er i en gårsbarnehage med 3 voksne og 15 barn. Stabilt og fint

Anonymous poster hash: 3f1c7...d87