Er det bra eller dårlig for en ettåring å gå i barnehage?

[NovaFlare]

Det kommer an på barnet. Noen tar definitivt skade av det i forhold til stress, blir utagerende "problembarn" som sover dårlig, etc. Forskning har jo vist at kortisolnivået (stresshormon) er forhøyet i l lang tid for disse barna. Men så har du disse som bare smiler, ikke gråter når foreldrene drar, og er fornøyde med å leke. Disse reagerer såklart annerledes. Så det er individuelt. Men såklart, ingen ettåringer drar FORDELER av å gå i bhg, framfor å være hjemme med mor i en alder av kun 1 år..

Endret 20. august 2014 av NovaFlare

[AnonymBruker]

Jeg tror at vi først velger ut fra valgmuligheter og ønsker. Deretter får vi ideologien til å passe. Dette gjelder begge leire. For eksempel synes jeg det er påfallende at de fleste jeg kjenner som mener det er skadelig for ettåringer å være i barnehage - og som er hjemmeværende som følge av dette - har menn som tjener godt nok til at familien ikke egentlig må ofre så mye. På samme måte har vi som er nødt til å ha barna våre i barnehagen en tendens til å mene at tidlig barnehagestart er helt uskadelig. Det handler om å forsvare egne valg.

Dette er et eksempel på en slags kognitiv dissonans, eller? Vi søker etter svar som bekrefter valgene våre, og er lite villig til å se på bevis for det motsatte. Det er vel en slags overlevelsesmekanisme, men det kan jo være ganske upraktisk i en diskusjon hvor partene står på hver sin side.

Anonymous poster hash: c95fc...19b

[Snakkis]

Syntes det er skremmende hvordan allmennheten finner unnskyldninger for å sende deres 1 åringer i barnehagen. Det sier jo seg selv at barn/ babyer har det bedre hjemme hos mor/far enn på en institusjon fra kl 08.00-16.30 med masse bråk å støy og ikke sammenlignbar kjærlighet som de ville fått av sine foreldre. Den viktigste tiden for barn er mellom 0-2 år. Det er da de knyttet bånd til foreldrene ol. Syntes det er latterlig å komme å snakke om at "vi betaler" for andre. Vel hvis dere blir syke betaler "jeg" for deg. Det å få kontantstøtte for å være hjemme med barn syntes jeg er veldig bra tilbud. Syntes det er skremmende når jeg leser at pedagoger skriver det beste for barnet er å gå i barnehage fra 14 mnd. Det strider i mot vår natur. Staten prøver å forme barna våres selv. Institusjonalisere barna. Barn i dag er mindre innteligente, tar mindre ansvar og blir mer å mer "trege" i utviklingen enn for 15-20 år siden.

[Ciara]

Dette er et eksempel på en slags kognitiv dissonans, eller? Vi søker etter svar som bekrefter valgene våre, og er lite villig til å se på bevis for det motsatte. Det er vel en slags overlevelsesmekanisme, men det kan jo være ganske upraktisk i en diskusjon hvor partene står på hver sin side.

Anonymous poster hash: c95fc...19b

Bingo. Jeg tror dette er grunnen til at disse diskusjonene aldri fører noe sted.

I bunnen har man forskningsresultater uten entydige svar (forståelig nok, da et barns oppvekst inneholder for mange faktorer til at det er enkelt å koble psykisk skade til barnehagetilværelsen).

De som vil ha barna hjemme sier: "Vi gjør det for barnas beste. Forskningen viser at barn tar skade. De som ikke har barna hjemme de to-tre første leveårene gjør ikke sitt beste for barna, de prioriterer økonomi og karriere."

De som sender barna i barnehage sier: "Forskningen er usikker. Mitt barn trives i barnehagen. De som har barna hjemme har bedre forutsetninger for å gjøre det enn vi har."

Argumentasjonen er til dels stygg fra begge kanter. Yrkesaktive blir beskyldt for egoisme, overdrevent karrierefokus, materielt fokus, nedprioritering av barnas beste. Hjemmeværende blir beskyldt for å være priviligerte kvinner som blir forsørget av mennene sine, som baker cupcakes og drikker cappuccino, som tenker på sin lille familie framfor samfunn og skatteinntekter.

Jeg vil fram til at man ikke kan se på "barns beste" løsrevet fra øvrige omstendigheter hele familien lever under. Hvilket reelt handlingsrom har foreldre egentlig? Er det virkelig slik at "de fleste" kan nedprioritere økonomi og gå ned til en inntekt for å skåne små barn fra barnehagen? Hva med de som har store familier med eldre søsken? Skal eldre søskens behov nedprioriteres fordi yngstebarnet ikke skal starte i barnehagen ett år gammelt, er barnehagen så skadelig? Skal foreldres jobber nedprioriteres i mange år (slik at de kanskje kommer tilbake til mindre sikker jobbsituasjon) for småbarnas skyld?

Jeg gleder meg til den dagen vi faktisk kan diskutere dette skikkelig i stedet for å se vår egen situasjon - vår familie, vår økonomi, vårt bosted, vårt handlingsrom - som fasit for alle andre.

[Snakkis]

Dette er et eksempel på en slags kognitiv dissonans, eller? Vi søker etter svar som bekrefter valgene våre, og er lite villig til å se på bevis for det motsatte. Det er vel en slags overlevelsesmekanisme, men det kan jo være ganske upraktisk i en diskusjon hvor partene står på hver sin side.

Anonymous poster hash: c95fc...19b

Syntes det er viktig å påpeke at mennesker stort sett vil rettferdiggjøre sine valg. Selv om vi føler det er riktig valg er det nødvendighvis ikke det. Det er stort sett når vi gjør noe vi vet er galt at vi føler behov for å rettferdiggjøre oss selv. Viktig å tenke godt igjennom forskjellen på fornuft og følelser. Foreldre er hårsåre, klart de vil rettferdiggjøre å sende sine uskyldige barn på institusjon når de vet det er galt. Hva med billånet, jobben og ditten og datten. Får man barn syntes jeg foreldre burde spare opp så de kan være hjemme med barnet til 2 år så finnes egentlig ikke spesielle gode unnskyldninger for ansvarlige foreldre å sende unger i barnehage for tidelig.

[AnonymBruker]

Selv om vi føler det er riktig valg er det nødvendighvis ikke det. Det er stort sett når vi gjør noe vi vet er galt at vi føler behov for å rettferdiggjøre oss selv.

Eller når andre kommer og kritiserer på tvilsomt grunnlag

Anonymous poster hash: c8420...3a3

[Ciara]

Syntes det er viktig å påpeke at mennesker stort sett vil rettferdiggjøre sine valg. Selv om vi føler det er riktig valg er det nødvendighvis ikke det. Det er stort sett når vi gjør noe vi vet er galt at vi føler behov for å rettferdiggjøre oss selv. Viktig å tenke godt igjennom forskjellen på fornuft og følelser. Foreldre er hårsåre, klart de vil rettferdiggjøre å sende sine uskyldige barn på institusjon når de vet det er galt. Hva med billånet, jobben og ditten og datten. Får man barn syntes jeg foreldre burde spare opp så de kan være hjemme med barnet til 2 år så finnes egentlig ikke spesielle gode unnskyldninger for ansvarlige foreldre å sende unger i barnehage for tidelig.

Nå begynner vi å nærme oss det interessante, synes jeg.

Klart foreldre er hårsåre. Vi må nesten ha som utgangspunkt at de fleste foreldre faktisk ønsker det beste for barna sine.

Ja, hva med lånet og jobben, synes du?

La oss si mor har 250 000 netto i årsinntekt, for å ta et eksempel. Trekker man fra 72 000 i kontantstøtte sitter man da igjen med knappe 180 000 som man da bør spare per barn. 360 000 skal altså være oppspart hvis man skal ha to barn. Er det realistisk?

For øvrig må jeg påpeke at du er ganske typisk for debatten ved at du bruker ordet "institusjon" og ved at du sier direkte at foreldre uten oppsparte midler er uansvarlige.

[Ciara]

Det kommer an på barnet. Noen tar definitivt skade av det i forhold til stress, blir utagerende "problembarn" som sover dårlig, etc. Forskning har jo vist at kortisolnivået (stresshormon) er forhøyet i l lang tid for disse barna. Men så har du disse som bare smiler, ikke gråter når foreldrene drar, og er fornøyde med å leke. Disse reagerer såklart annerledes. Så det er individuelt. Men såklart, ingen ettåringer drar FORDELER av å gå i bhg, framfor å være hjemme med mor i en alder av kun 1 år..

Nei, kanskje ikke. Men hva hvis snakker om to alternativer - hjemme med forelder eller i barnehage - som to gode alternativer, der hjemme med forelder er et hakk bedre? Er dette ene hakket bedre så viktig at det er verdt omkostningene for resten av familien?

Ikke ment direkte til deg, NovaFlare, men som en tanke i diskusjonen.

[Gjest New_Girl]

Jeg innrømmer glatt at jeg er så egoistisk at jeg ikke bare tenker på hva som er best for barnet, men hva som er best for alle, inkludert oss foreldre.

Det er mulig at det beste for barnet er å være hjemme sammen med meg hver dag. Men det beste for oss er at hun får leke sammen med andre barn og være mye ute, og være med voksne som faktisk orker å sørge for dette dag ut og dag inn. For det orker ikke jeg. Og samtidig får jeg være på jobb, bruke hodet og snakke med voksne mennesker i løpet av en dag. Og så koser vi oss sammen på ettermiddagen og i helgene.

Ingen lider noen nød, selv om det kanskje ikke er det aller beste.

[Gjest AllisHagtorn]

Du har ikke fulgt med i Media de siste årene?

Her tror jeg det er du som ikke har fulgt med på at samtlige saker rundt dette er subjektive betraktninger fra diverse pedagoger, politikere og privatmennesker.

At de tar feil skal jeg ikke påstå, men vi vet heller ikke om det stemmer.

Det argument jeg hører oftest er "vi vet ingenting om langtidseffekter".

Nei? Det betyr bare at vi ikke vet noe som helst- vi vet heller ikke om effekten er udelt negativ. Så hvorfor anvendes argumentet til å fastslå akkurat det?

Samfunnet og boligpriser idag fungerer nå engang slik at vi er avhengige av barnehage. Vil dere ha det annerledes får dere slutte å stemme på partier som fremmer disse premissene, nemlig markedsliberalismen i stor grad.

Men så langt evner ikke folk å tenke, best vi bare klandrer verden på vår priviligerte høye hest. En annen ting jeg lurer på er om dere som er sterkt mot barnehage og dermed holder 1åringene hjemme; ville dere hatt økonomi til dette uten stønader og/eller en ektefelle/familiearv/hjelp fra hjemmeværende familie?

Endret 20. august 2014 av AllisHagtorn

[kokkos]

Syns Ciara sier mye fornuftig her.

Vi bor i et ganske dyrt område, med lån som står i stil. Fordel: vi kan sykle til jobb på 15 minutter, hvilket bidrar kraftig til at barna kan få korte dager i bhg og mer tid med oss voksne. Er det bedre å flytte lengre vekk fra jobb, ha barna hjemme et år ekstra, men til gjengjeld da nødvendigvis lengre dager i bhg og sfo pga foreldres reisevei til/fra jobb?

Kjenner meg forøvrig dårlig igjen i beskrivelsene av barnehager for ettåringers som "støyete" og med "60-150" barn. Småbarnsavdelinga vår starta i som ettåring hadde 10 barn og fire voksne. Minimalt med sykefravær og kun én endring i personalet de to årene. Det mest slående var uansett hvor rolig og harmonisk det var på avdelinga hans. Kunne ikke vært mer fornøyd.

[Gjest Magdalene]

En annen ting jeg lurer på er om dere som er sterkt mot barnehage og dermed holder 1åringene hjemme; ville dere hatt økonomi til dette uten stønader og/eller en ektefelle/familiearv/hjelp fra hjemmeværende familie?

Nei, vi kunne jo ikke klart det på kun kontantstøtte, uten mannens lønn. Man kan jo ikke leve på vann og luft.

Men der du bommer litt er at selv om man mener at ungene har det best hjemme, så må mange alikevel sende ungene i bhg. Så det er ikke slik at bare fordi man sender ungene i bhg, at man mener det er det beste, men at man rett og slett ikke har noe valg.

[AnonymBruker]

Dårlig. All overdragelse av den primære oppdragerrollen fra foreldre til stat er dårlig.

Finnes private

Anonymous poster hash: 192e1...cae

[Gjest AllisHagtorn]

Nei, vi kunne jo ikke klart det på kun kontantstøtte, uten mannens lønn. Man kan jo ikke leve på vann og luft.

Men der du bommer litt er at selv om man mener at ungene har det best hjemme, så må mange alikevel sende ungene i bhg. Så det er ikke slik at bare fordi man sender ungene i bhg, at man mener det er det beste, men at man rett og slett ikke har noe valg.

Der har du absolutt et poeng.

Jeg tror heller ingen politikere påstår at barnehage for 1åringer er nødvendig for deres utvikling, eller at de vil ta skade av å være på deltid/i åpen bhg osv en periode istedet- det er en konsekvens av det livet man lever idag, altså under markedsøkonomiske forutsetninger.

Så de manglende valgene er systemiske, ikke personavhengig eller betinget av individuell foreldrefilosofi.

Vi sender vår 1åringer i barnehage fordi alternativet er at vi bor på 25 m2, selger vår helt nøkterne bolig og at jeg eller mannen blir stående utenfor arbeidslivet med en mastergrad og oppegående hode som kunne blitt vel anvendt. Vi må kjempe oss til et knapt antall stillinger, og kan ikke velge og vrake. Vi klarer oss selv på egne ben, ergo vi må tjene penger selv.

Konsekvensen av å bli stående utenfor arbeidslivet over tid(som er realiteten for mange om de velger si fra seg muligheter) er langt verre enn om barnet begynte i bhg noen måneder senere.

Og derfor forstår ikke jeg hvorfor debatten er så unyansert og full av forakt for de som faktisk finansierer velferden i dette landet.

[Gjest Riskjeks]

Vil berømme Ciara for saklige og reflekterte innlegg. Tommel opp!

[Gjest Riskjeks]

Syntes det er skremmende hvordan allmennheten finner unnskyldninger for å sende deres 1 åringer i barnehagen. Det sier jo seg selv at barn/ babyer har det bedre hjemme hos mor/far enn på en institusjon fra kl 08.00-16.30 med masse bråk å støy og ikke sammenlignbar kjærlighet som de ville fått av sine foreldre. Den viktigste tiden for barn er mellom 0-2 år. Det er da de knyttet bånd til foreldrene ol. Syntes det er latterlig å komme å snakke om at "vi betaler" for andre. Vel hvis dere blir syke betaler "jeg" for deg. Det å få kontantstøtte for å være hjemme med barn syntes jeg er veldig bra tilbud. Syntes det er skremmende når jeg leser at pedagoger skriver det beste for barnet er å gå i barnehage fra 14 mnd. Det strider i mot vår natur. Staten prøver å forme barna våres selv. Institusjonalisere barna. Barn i dag er mindre innteligente, tar mindre ansvar og blir mer å mer "trege" i utviklingen enn for 15-20 år siden.

Det vil jeg gjerne se dokumentasjon på!

Generelt har menneskene fått høyere og høyere intelligens.

http://www.aftenposten.no/amagasinet/Hoyere-IQ-lekende-lett-6381523.html

[AnonymBruker]

Syntes det er viktig å påpeke at mennesker stort sett vil rettferdiggjøre sine valg. Selv om vi føler det er riktig valg er det nødvendighvis ikke det. Det er stort sett når vi gjør noe vi vet er galt at vi føler behov for å rettferdiggjøre oss selv. Viktig å tenke godt igjennom forskjellen på fornuft og følelser. Foreldre er hårsåre, klart de vil rettferdiggjøre å sende sine uskyldige barn på institusjon når de vet det er galt. Hva med billånet, jobben og ditten og datten. Får man barn syntes jeg foreldre burde spare opp så de kan være hjemme med barnet til 2 år så finnes egentlig ikke spesielle gode unnskyldninger for ansvarlige foreldre å sende unger i barnehage for tidelig.

Snakk om å være sneversynt.

Jeg oppdaget at jeg var gravid da jeg var to måneder på vei. Og jeg fikk barnet mitt nesten 2 mnd for tidlig. Du mener altså at jeg skulle spart meg opp penger til å være hjemme til barnet var to år, på de 5 månedene?

Anonymous poster hash: 3f1c7...d87

[Ciara]

Der har du absolutt et poeng.

Jeg tror heller ingen politikere påstår at barnehage for 1åringer er nødvendig for deres utvikling, eller at de vil ta skade av å være på deltid/i åpen bhg osv en periode istedet- det er en konsekvens av det livet man lever idag, altså under markedsøkonomiske forutsetninger.

Så de manglende valgene er systemiske, ikke personavhengig eller betinget av individuell foreldrefilosofi.

Vi sender vår 1åringer i barnehage fordi alternativet er at vi bor på 25 m2, selger vår helt nøkterne bolig og at jeg eller mannen blir stående utenfor arbeidslivet med en mastergrad og oppegående hode som kunne blitt vel anvendt. Vi må kjempe oss til et knapt antall stillinger, og kan ikke velge og vrake. Vi klarer oss selv på egne ben, ergo vi må tjene penger selv.

Konsekvensen av å bli stående utenfor arbeidslivet over tid(som er realiteten for mange om de velger si fra seg muligheter) er langt verre enn om barnet begynte i bhg noen måneder senere.

Og derfor forstår ikke jeg hvorfor debatten er så unyansert og full av forakt for de som faktisk finansierer velferden i dette landet.

Du oppsummerer det jeg mener flott på en setning Hvor kommer illusjonen om den store valgfriheten fra? Og er en eventuell valgfrihet for alle ønskelig (sett opp mot finansieringen av velferdssamfunnet)?

Vil berømme Ciara for saklige og reflekterte innlegg. Tommel opp!

Tusen takk, det var hyggelig å høre

[Gjest Iben]

Finnes private

Anonymous poster hash: 192e1...cae

Spiller liten rolle. Man nedprioriterer fortsatt barna ved å gi dem en institusjonalisert oppvekst, og gjør dem til de facto barnehjemsbarn. God pedagogikk kan aldri erstatte ekte foreldrekjærlighet dersom målet er å skape trygge barn som har det bra med seg selv. To timer med barna om kvelden før de legger seg er rett og slett ikke godt nok. Om det er en ting som definerer den oppmerksomhetshoregenerasjonen som vokser opp nå, så er det at de oppfører seg som om de aldri har blitt sett nok. Jeg skjønner at folk sier fra seg foreldreansvaret, for det er vanskelig ikke å måtte bli med på karusellen med tanke på bl.a. boligpriser, men det er et trist og destruktivt samfunn vi har skapt i måten vi systematisk har brutt ned kjernefamilien på. Det beste man kan gjøre for barna sine, dersom man bare er en helt gjennomsnittlig oppegående voksen person, er å hjemmeskolere barna og heller sosialisere dem via andre kanaler.

[Ciara]

Spiller liten rolle. Man nedprioriterer fortsatt barna ved å gi dem en institusjonalisert oppvekst, og gjør dem til de facto barnehjemsbarn. God pedagogikk kan aldri erstatte ekte foreldrekjærlighet dersom målet er å skape trygge barn som har det bra med seg selv. To timer med barna om kvelden før de legger seg er rett og slett ikke godt nok. Om det er en ting som definerer den oppmerksomhetshoregenerasjonen som vokser opp nå, så er det at de oppfører seg som om de aldri har blitt sett nok. Jeg skjønner at folk sier fra seg foreldreansvaret, for det er vanskelig ikke å måtte bli med på karusellen med tanke på bl.a. boligpriser, men det er et trist og destruktivt samfunn vi har skapt i måten vi systematisk har brutt ned kjernefamilien på. Det beste man kan gjøre for barna sine, dersom man bare er en helt gjennomsnittlig oppegående voksen person, er å hjemmeskolere barna og heller sosialisere dem via andre kanaler.

"De facto barnehjemsbarn", faktisk.

La oss si jeg hadde vært enig i premisset ditt (noe jeg ikke er), at barnehage er forferdelig for små barn og skaper enorme personlige og samfunnsmessige problemer på sikt.

Hva gjør vi med det?