Jeg er gravid. Mannen skal på jobbintervju. Fortelle?

[AnonymBruker]

Tror alltid at ærlighet varer lengst. Dersom en arbeidsgiver ikke syns det passer med at en ansatt skal bli pappa så er det ikke en arbeidsgiver som er verdt å jobbe for.

Jeg er i prinsippet enig, men for oss er iallefall ikke jobbmarkedet slik at vi kan velge og vrake. Det kan koste oss veldig dyrt å miste en mulighet - altså langvarig arbeidsledighet(type 1-2 år, har skjedd her), så da hadde jeg heller tatt sjansen på at arbeidsgiver var profesjonell.

Skulle det vise seg å være tilfelle, så kan man heller se seg om etter ny jobb etterhvert om arbeidsgiveren er fullstendig uholdbar. Bedre med en drittsjef enn å miste hjemmet sitt når man har en nyfødt tenker jeg.

Barnas sikkerhet først - jobben gjør man jo uansett mens man er der.

Om arbeidsgiver virker overrasket(men ikke sur) hadde jeg "tjent inn" velvilje igjen ved å si at vi dessverre har hatt dårlig erfaring med å være ærlig om familieforøkelse, og at jeg på generelt grunnlag ikke turte risikere å bli kandidat nr 2/3 osv - uten at jeg dermed trodde den arbeidsgiveren ville gjøre det. Men at det var en vanskelig situasjon å ta en sjanse i.

Oppegående arbeidsgivere har faktisk full forståelse for det - og spør naturligvis ikke om slike ting.

De vet at arbeidstakere generelt får barn, og er ikke så opptatt av når det skjer.

Anonymous poster hash: 4b2b4...de9

[miss behave]

Det er etter min mening useriøst å ikke si noe, og mannen din risikerer å gjøre seg selv en stor bjørnetjeneste ved å ikke si noe. Spesielt hvis dette er drømmejobben. Det dere risikerer å gjøre er at mannen din bruker opp velviljen til arbeidsgiver allerede nå, hvis jeg var arbeidsgiver ville jeg iallefall synes det var meget spesielt at den nye ansatte ikke opplyste om familiesituasjonen når det var 5 uker til termin ved ansettelse. Hadde du vært 5 uker på vei hadde det vært en annen sak. Og velvilje fra arbeidsgiver er essensielt når man har små barn i hus og skal levere/hente i barnehage, gå gjennom alskens sykdommer og baselusker etc.

Jeg tror skaden vil bli mye mindre hvis han forteller om familiesituasjonen deres allerede nå, og heller legger frem at dere er villige til å være fleksible for at det skal fungere for alle parter.

Litt avhengig av hva slags jobb det er snakk om vil det nok for de fleste bedrifter ikke være en show stopper at kandidaten skal ta ut pappaperm hvis de har funnet den riktige kandidaten.

Det er ikke 5 uker til termin ved ansettelse, det er 5 uker til termin nå som innkallelse til intervju er kommet. Det står ingenting om oppstart, men hvis mannen allerede er i jobb har man jo gjerne oppsigelsestid og det kan være flere måneder til oppstart...

Uansett, jeg hadde nok ikke sagt noe. Og en arbeidsgiver har vel heller ikke lov til å spørre om familieplanlegging i et jobbintervju.

[Gjest SelinaKyle]

Jeg ville ikke sagt noe. Som du selv sier er det ikke lov til å spørre om familiesituasjon. Eller - det er lov å spørre, men det er ikke lov å vektlegge svaret ditt. Men det er klart det kommer til å bli vektlagt dersom dere forteller at dere venter barn. Var på jobbintervju selv i fjor, 29 år, hatt samboer i mange år, har ingen barn. Ble stilt mange spørsmål rundt dette, var ærlig og sa at barn kommer når det kommer. Endte opp med å ikke høre noe som helst etter intervjuet, enda jeg var lovt tilbakemelding.

For å gjøre en lang historie kort; ikke ta sjansen på det. Hvis mannen din får jobben, har han rettigheter, han kan ikke få sparken fordi han ikke fortalte at du var gravid. Som noen andre sa over her så går det an å si (hvis han får jobben) at man ønsker å stille på lik linje som alle andre pga negative erfaringer ved å være ærlig om familieplanlegging.

[Prille]

Godt mulig det er vanskeligere å trikse seg rundt systemet enn hva jeg innbiller meg. Men uansett, en overformyndende og barnefiendtlig politikk er det ihvertfall.

Wow. Barnefiendtlig? Du har virkelig liten tiltro til menn. Barna har da best av at far deltar i livet deres på lik linje med mor, og forskning viser at jo tidligere han starter med det jo bedre familiemann blir han. 'Overformynderiet' er kanskje nødvendig siden enkelte har holdninger som hører hjemme på 50-tallet...

Jeg synes det er merkelig at du viser til amerikanske myndigheter heller enn de norske, eller WHO, som anbefaler det samme. Norske myndigheter gjør langt mer enn amerikanske myndigheter for å tilrettelegge for amming, noe som gjenspeiles i den store andelen kvinner som ammer i Norge. Nå er det til og med 1 time betalt ammefri for alle ansatte, hvilket absolutt er tilstrekkelig når barnet er 10 måneder +.

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen! Jeg har lest alle, men ikke rukket å kommentere. Veldig fint å få ulike innspill både for og mot!

Anonymous poster hash: 33967...f95

[AnonymBruker]

TS her. Jeg hadde glemt denne tråden! Jeg kan jo fortelle hvordan det gikk.

Vi ble enige om at han skulle se det an under intervjuet. Han fikk veldig godt inntrykk av de som intervjuet ham, så han valgte å fortelle både at han skulle bli far snart, og at han ønsket å ta ut deler av fellespermen i tillegg til pappapermisjonen. Men at han hadde mulighet til å tilpasse når og hvor mye, og at det var noe de kunne diskutere om det ble aktuelt. Hvor de hadde svart noe sånt som at "ja jøss - null problem" og så videre.

Og - han fikk jobben! De hadde visst ikke vært det minste i tvil om hvem de ville ha.

Selv om jeg ser at det ikke alltid er riktig løsning, så er det veldig deilig at han har spilt med åpne kort når det gjelder dette. Hurra!

Anonymous poster hash: 33967...f95

[Mohair]

Så bra!