Grip dagen!

[CarpeDiem]

Så e' de' på'an igjen!

I morgen skal jeg da endelig komme litt videre i behandlingen. Snakket med sykehuset i dag, og jeg skal ha ultralyd av hjertet i morgen. Svarene på dem får de vanligvis samme dag, og det er håp om at jeg skal få begynne på ny kur "allerede" onsdag. På tide! :-x

Vi har satt litt ting i bevegelse der oppe. Kjeftet litt og slikt. Og vi får håpe at det har hjulpet, og at ting nå går litt kjappere unna, og at kanskje kommunikasjonen vil fungere litt bedre.

Jeg synes det er helt horribelt slik det har vært i det siste. Jeg var til CT på mandag forrige uke. Tirsdag ble jeg oppringt, og ble bedt om å komme på møte på onsdag morgen, klokken ni. Helt fint, det. Onsdag morgen kom, og Mannen og jeg møtte opp, som avtalt. Hadde møte med to overleger og en sykepleier. Skjønte jo da, selvsagt, at beskjeden ikke ville være hyggelig, men det visste jeg jo i grunnen fra før. Og alt de hadde å si i tillegg til det, var at jeg måtte begynne på en ny kur, men de måtte tenke seg litt mer om før de visste hvilken... :-? Men sannsynligvis ville det bli torsdagen eller fredagen.

Det jeg ikke skjønner er hvorfor de ikke kan ha det klart FØR møtet... Hvorfor kunne de ikke utsatt det møtet i tre-fire timer, slik at de kunne hatt veien videre klar for meg når jeg kom på møtet? Hvorfor i alle dager måtte jeg dra hjem igjen, bare for å vente på en telefon??

Og ventet, DET gjorde jeg. Helt til fredag kveld. Da ringte den ene overlegen for å fortelle hvilken kur de var kommet frem til at jeg skulle ha. Jeg skal ha en kombinasjon av to gifter, og må ta dem hver for seg, en den første dagen, og så en dagen etterpå. Dette fordi de begge kan utløse sterke allergier... Samtidig snakket hun i en bi-setning om en ultralyd av hjertet jeg måtte ha først. Det hadde ingen sagt noenting om til meg! Hun ble litt overrasket. Planen var visstnok at jeg skulle få beskjed om det av en sykepleier, men den informasjonen har stoppet et eller annet sted. Hun beklaget veldig, heldigvis, men det hjelper ikke meg. Jeg føler at jeg har hastverk, og da er ikke sykehusets kommunikasjonsproblemer noe hyggelig å oppleve.

I helgen var Mannen innom sykehuset for å hente mer medisin til meg, og fikk snakket med to sykepleiere samtidig. Han fortalte dem hvordan vi opplevde dette, og hun ene skrev en epistel om det i journalen min, samt til overlegen min. Håper de tar det til etterretning. (Hun ene sykepleieren trodde imidlertid at den maskinen som jeg skal undersøkes med bare blir kjørt om onsdagen... Hun tok heldigvis feil)

Den giften jeg har fått to behandlinger med er belastende for hjertet, og den ene av de to nye jeg skal få kan også gi hjertsvikt. Derfor er det viktig å sjekke at hjertet tåler det. Det er en helt standard prosedyre at pasienter som går fra den ene til den andre sjekkes. Helt flott at det sjekkes. Jeg har jo ikke lyst til å oppleve hjertesvikt oppi dette her, heller!

I dag ringte jeg sykehuset igjen, og har fått time til ultralyd i morgen. Det var den sykepleieren som var med på møtet på onsdag jeg snakket med, og jeg spurte henne hvordan det kunne ha seg at når man sitter i et møte med én erfaren kreftsykepleier og to erfarne og dyktige overleger, så er det ingen som husker å nevne en slik standard prosedyre...? Tvert imot ga de meg håp om å komme i gang med ny kur allerede dagen etterpå. Jeg var ganske bisk. Fakstisk så bisk at sykepleieren fikk en annen lege (overlegen "min" var ikke på jobb i dag) til å ringe til meg og snakke med meg. En liten pluss i margen til sykehuset der! :-?

Så nå skal jeg i alle fall på ultralyd i morgen, og så får vi se hva som skjer. Jeg håper og tror at de i alle fall arbeider litt kjappere med meg nå. Og ringer meg med en gang de vet noe, og setter i gang med videre behandling.

Ellers går det fint med sprøytene og medisinene. Familien stiller helhjertet opp. Junior hjelper mammaen med tablettene sine. Han teller og plukker og putter dem inn i munnen min. Teller dråper fra flaskene (jeg har kommet til 20 når han er kommet til 7...) og står på. Mannen lager til sprøytene. Fremdeles setter jeg dem selv! Men etterhvert må nok noen settes lenger bak på hoftene, og da er det nok lettere om han setter dem, tenker jeg. Gruer meg litt til det.

Har vært ganske kvalm noen dager, og har fremdeles dårlig appetitt. Har lurt på om jeg skal endre strategi. I stedet for å være passiv, og vente med å være aktiv til jeg får i meg mer mat og energi, kanskje jeg skal være mer aktiv, og håpe på å øke appetitten på den måten? Begynner i morgen... I dag var jeg for trøtt. Jeg var i så fin form i går at jeg ikke ville legge meg. Jeg satt og leste og så på tv og hørte på musikk, og var så fit for fight at jeg til og med danset litt på gulvet. Slike kvelder kan man ikke sløse bort. Men det ble sent, da... 8) og morgenen kom alt for tidlig. Får ta en tidligere sorti i kveld.

God natt, alle

Carpe Diem

[Gjest Gjesta]

Lykke, lykke til med neste "runde"!

K

[Gjest baby-E]

Lykke til i neste runde

Denne krigen skal du vinne :blomst_opp:

[CarpeDiem]

Gårsdagens sorti ble ikke tidligere enn dagen før. Liten og forkjølet Vesla holdt sine stolte foreldre våken til over to, og vi er godt trøtte i dag også, alle sammen.

Ultralyden i dag gikk bra, og det ser ut som om det blir kur på meg i morgen og overmorgen. Gruer meg, jeg...

:-( Men det skal bli godt å komme i gang igjen.

Cd

[Fredslilja]

Jeg følger deg langs veien og heier alt jeg kan.

Store varme styrkeklemmer fra lilja

[CarpeDiem]

Ble ikke noe kur i dag, nei...

Men i morgen skal jeg få medisin. Jeg har trodd feil. Det er ikke to typer gift jeg skal få, det er en gift og et antistoff. Kombinasjonen av disse to har vist seg veldig virkningsfulle hos en god del brystkreft-pasienter, og mine svulster skal være veldig følsomme overfor det antistoffet. Så dette blir spennende. Og så er det litt fint at jeg ikke skal bli dårlig av det der antisstoffet, så jeg skal altså ikke bli dårlig før på fredag...

Jeg har ikke gått ned like mye som jeg fryktet. Når jeg veiet meg på samme vekten på sykehuset som jeg har brukt de siste gangene, så har jeg gått ned 1,5 kilo fra før forrige kur. Det er ikke så ille. Og i dag fikk jeg med meg en liten kartong med næringsdrikk. Kartongen skal være tilsvarende et fullværdig åltid, når det gjelder næringsinnhold.

Og legen min, HUN er grei! Hun skal hjelpe meg å få tak i misteltein gjennom apoteket. DET er det ikke mange skolemedisinere som gjør. Men hun hadde ikke noe imot at jeg brukte misteltein, så jeg må ta en tur innom henne med en eske, slik at vi får ordnet opp i det formelle...

Må stikke, skal på middag til en venninne.

CD

[CarpeDiem]

Jeg har krympet!!! :o Var på sykehuset i dag og tok blodprøver. Samtidig målte de høyde og vekt for å porsjonere de to stoffene som jeg skal få nå i dagene som kommer. Og jeg er en centimeter kortere enn det jeg har vært siden konfirmasjonen!!!! :klø: Uansett hvor mye jeg prøvde å strekke på meg og rette meg opp, så hjalp det ikke.

Er dessverre blitt litt krumrygget etter at jeg fikk disse smertene, og nå ser det ut som om jeg er blitt slik... Liker det ikke. Kanskje det gir seg når jeg bare får krympet svulstene, sånn at smertene blir mindre. Håper det! :-?

CD

[Juci]

Men det ER nå faktisk sånn at man krymper litt når man blir eldre også, da...!

(Men nå er du riktignok ikke SÅ gammel ennå )

[storeM]

Trøst deg med at du fremdeles er en god del centimeter høyere enn lille meg...

[Serenne]

Hei!

Håper alt gikk fint i dag, og at du ikke ble dårlig. I morgen er det på'an igjen, og nå forventer vi virkning og forbedring!

Det er jo ikke så lett å måle nøyaktig, da! I fjor var det en gutt som begynte å grine da vi målte høyde i klassen, fordi jeg ikke sa det samme tallet som pappaen hans hadde sagt! Jeg måtte selvsagt justere ned og late som jeg hadde sett feil på målebåndet, først da ble han glad igjen.

Jeg er forresten 170 høy i passet, men i virkeligheten er jeg vel kanskje en cm lavere, får håpe de aldri måler meg! Ble stoppet litt ekstra nå da vi var i Paris pga bildet. Hadde helt kort, kort nesten hvitt hår på bildet og nå har jeg jo langt og brunt!

Tror det er en god ide å satse på å være aktiv og håpe at det gir deg mer matlyst, bare kjenn etter at det ikke blir for mye. Gi meg en lyd hvis du vil finne på noe, eller ha besøk/komme på besøk.

Og husk at vi er her hvis dere trenger barnepass! Jenta di var jo en drøm å passe sist gang, helt herlig jente! Hun bare smilte og var fornøyd, og sovnet fint gjorde hun også.

Høres ut som gutten din takler bra å ha en syk mamma, det er rart hvor mye unger forstår og tilpasser seg. Selv om ungen min er annerledes, beklager hun seg aldri. Selv om hun sikkert ofte kunne ønsket at ting ikke var som det er.

Kjekke og flinke unger vi har, ikke sant!

klem

[Arkana]

Lykke til med kuren i dagene fremover, satser på at denne gjør det den skal! :-)

[AgathaChristie]

Nå har jeg "tyvlest" en stund, og samvittigheten tilsier at det er på tide å si hei, hei...

Ønsker deg lykke til i tiden fremover, og vit at sjelden har en "fremmed" hatt en så stor del av tankene mine...

[Masi]

Hei vennen!

Håper behandlingene i går med anistoffer og i dag med cellegift har gått bra. Hold oss oppdatert, og si i fra hvis jeg/vi kan gjøre noe for deg/dere!

Tenker på deg!!!

[CarpeDiem]

Heisann

Jeg er hjemme igjen, og formen er fin. Jeg fikk litt reaksjoner etter injeksonen av antistoff (herceptin) i går, og måtte bli over på sykehuset i natt. Feber og frostbyer. Ikke noe alvorlig, men de ville gjerne ha meg til observasjon. Greit nok det. Følte meg litt mer trygg jeg også, da. Men det har gått helt fint med cellegiften i dag. Er litt sliten og trøtt (men er likefullt oppe til over ett... )

Har fått nye doser med disse flotte tablettene som gir god appetitt, så jeg prøver å putte i meg så mye mat som mulig i disse dagene. I dag spiste jeg to knekkebrød til frokost, suppe med brød til lunsj, litt innbakt rødspette til middag på sykehuset. Hjemmelaget pizza nå i kveld, og i tillegg har jeg trykket innpå med piller, kraftfor og frukt etterpå... Har spist minst tre vanslige dagsrasjoner. Og det har jeg tenkt å gjøre i morgen også.

Junior er på helgetur til Bestemor og Bestefar. Han koser seg der, og har det kjempefint, men mammaen savner ham. Masse. Han hører til her hos meg. Jeg er så glad i den lille gullklumpen . Gutten min som overøser mamma med susser og klemmer og stryk på kinnet. Han er så grenseløst vakker og god. Og så glad som han er i oss andre, både mamma og pappa og, ikke minst, lillesøsteren sin. Han har stjerner i øynene hver gang han ser henne. Det er så nydelig. Ganske ofte henter vi ham i barnehagen alle sammen, og han er kjempeivrig på å vise henne frem til de andre barna, fremdeles. "Kom og se på babyen min!" sier han, og tar de andre barna i hendene og drar dem med seg bort til vognen hennes. Det skal bli spennende å se hvordan det blir når (hvis) vi får plass til Vesla i samme barnehagen.

Vesla er hjemme. Hun var med og hentet meg på sykehuset i dag. Hun er blitt stor! Og jeg har fått mye mer kontakt med henne etterhvert. Jeg synes det har tatt tid, men nå er den der. Nå er jeg blitt viktig for henne. Det er lett å se. Hun var og besøkte meg i går også, og la seg godt inntil meg og var bare heeelt rolig Jeg smelter totalt. Og, i dag, da vi kom hjem, ropte sengen litt på meg. Mannen og Velsa kom og la seg litt nedpå de også, og Vesla koste masse med mammaen sin. Hun lå i midten og bare så og sa på meg, krabbet nærmere og ville være helt inntil og bare ta på meg. Vi måtte holde henne litt unna, siden jeg er giftig for tiden, men det gikk greit. Og det er så kjekt, for hun har fått mine øyne. Hun har noen nydelig klare blå øyne med mørk ring rundt og gullspetter i, akkurat som mammaen har. Det er kjempekjekt. Det ser også ut som om hun har fått min nese, og i alle fall mine føtter og tær. :enig_animasjon:

Jeg er heldig som har så gode barn.

Nå er det natt. Skulle vært i seng for lengst.

Carpe Diem

[Gjest Gjesta]

Så vakker lesning...jeg er så utrolig glad for at du har så store lyspunkter i livet ditt nå som som du har det så tungt, CD!

K

[CarpeDiem]

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:

Alle disse dagene som bare kom og gikk.

Ikke visste jeg at det var selve livet.

[magnhild]

Liiiker at BigSis er i bra form!!!

Kommer innom en tur i morgen jeg.

Nå er vi jo kvitt viruser og forkjølelse og annet tull som ikke er noe å putte inn i ditt hus om dagen. Også må jeg jo hente strikkeoppskriften. Er litt i stuss om jeg skal strikke den genseren først eller vente med den og strikke MArius i stedet nå... Hmmm...

Men nå er jeg i alle fall ferdig med en sokk...

Ha en fin kveld og kos deg med mat!

[CarpeDiem]

Hva med en kombi?

Jeg har begynt med smilefjes-genser til Vesla,m en jeg har tenkt å kombinere med VM-genser til storebror. Ta litt etterhvert, liksom.

Gleder meg til å se deg (dere) i morgen. Altfor lenge siden sist!

BS

[magnhild]

Strikker du smile i rød eller rosa...

Eller striper kanskje?

Ja kanskje jeg skal ta en kombi. Men planen var jo å bli ferdig med en av de denne høsten/vinteren/våren. Fant en genser til i det heftet jeg kjøpte i går som skal strikkes med dobbel tråd på pinne 4. Den er sikker kjapp og grei. Kanskje strikke den først og så den fine blå og Marius samtidig... Skulle kanskje strikket en lue eller noe slikt også. men det er så kjedelig...

Jaja, nå skal jeg sove. Lese litt Ian Rankin først.

Har lån av svigerinnen vår siden dere var i dk når jeg var ferdig med den jeg lånte av dere;)

Sove godt da!

[CarpeDiem]

Rødt med rosa stripe nede og oppe og med rosa smil. Og så skal jeg strikke rosa og rød lue. Og VM-genser til junior i klar blå. Det er han så fin i.

Håper bare ikke at de bivirkningene sykepleieren snakket om kommer, og i alle fall ikke at de kommer for fort. Jeg kan få problemer med neglene og med nervetrådene i fingrene, slik at jeg får smerter eller mister følelsen. Da kan det bli vanskelig å strikke.. :-? Har så lyst til å lage noe til Vesla også, siden jeg allerede har strikket en del til Junior. Kommer sikkert til å prioritere den genseren mest. Klarer det nok med litt ekstra innsats, men det kan hende jeg må be deg eller mamma om litt assistanse om fingrene blir for ille...

-BigSis