Jump to content
CarpeDiem

Grip dagen!

Recommended Posts

CarpeDiem

Heisann

Trenger et sted for å skrive ned mine tanker og for å huske hva jeg går gjennom. Jeg er midt oppe i en veldig vanskelig tid. Fikk for knapt to måneder siden konstatert at jeg har fått kreft. Har skrevet historien min under "kropp og helse" også, men her kan jeg jo fortsette å skrive fremover også.

Carpe Diem

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

CarpeDiem

Bruker det tidligere innlegget, og justerer litt og legger til datoer...

JANUAR

Jeg fødte en vakker liten jente. Jeg hadde problemer med å amme henne, som jeg hadde med storebroren to år tidligere. Det var lite melk, og ting stoppet opp. Jeg hadde en del tilstoppete melkekjertler som vesla ikke klarte å hjelepe meg med. Dermed var jeg en ivrig bruker av pumpe, samtidig som jeg masserte og håndmelket så godt jeg kunne. Likevel gikk ammingen veldig dårlig, og jeg ga opp etter noen uker.

Jeg hadde en klump i venstre bryst, en ekstra stor melkekjertel, som jeg jobbet ekstra med for å få bort. Jeg syntes den varierte litt i størrelse, ømhet og hardhet, og ventet på at det skulle løsne. Jeg regnet med at når jeg hadde sluttet å amme, og melken ikke kom lenger, så ville oppsamlet "gammel" melk drenere seg bort av seg selv. Det skjedde ikke. Klumpen ble der, og den vokste.

PÅSKE

Jeg tar turen til legen for å få hjelp. Han kjente på den, og fortalte at han ville sende meg videre til sykehuset for mammografi, for sikkerhets skyld. Han fortalte meg også at det høyst sannsynlig var en gammel brystbetennelse, og at jeg ville være noe tilnærmet en sensasjon om det var kreft, siden "unge kvinner som nettopp har født aldri får brystkreft"...

Share this post


Link to post
Share on other sites
CarpeDiem

En måned gikk det før jeg fikk innkalling! Og i løpet av den tiden fant jeg en ny klump, i armhulen. Tre ganger ringte jeg og purret før jeg fikk time.

:evil:

3. mai

Jeg drar av gårde til sykehuset. Først mammografi av begge brystene, så ultralyd av brystene og armhulene, og så ble jeg undersøkt av en kirurg. Det tok ikke lang tid før han rett ut sa at han trodde klumpen var en kreftsvulst. Både bilder, ultralyd og det han kjente tydet på det. Det ble tatt celleprøve av begge klumpene, både den i brystet og den i armhulen, og så dro jeg hjem - i angst!

Jeg kjefter på dem fordi det hadde tatt så lang tid å få meg innkalt. Det holder ikke at det tar en måned fra henvisning fra lege til man kommer til! :evil: Kjeftingen førte til at jeg ble lovet svar på celleprøvene allerede dagen etter, i stedet for etter 8-9 dager, som de først hadde sagt.

4. mai

Jeg blir oppringt; JEG HAR KREFT! Og jeg må fjerne hele brystet, fordi svulsten var så stor. Utrolig nok er det ventetid på slike operasjoner. Først uken etterpå var det ledig plass til meg. Og da måtte jeg være på dagkirurgi! Inn om morgenen, legges i narkose, fjerne et bryst og en million lymfekjertler, og hjem samme dag... Likte ikke tanken, men det var lengre ventetid på den vanlige kirurgien.

En uke gikk. Jeg var redd. Og forbannet. Både på meg selv og på sykehuset. Og på legen som hadde fortalt meg at det ikke kunne være kreft. På verden. På alle!

Men jeg bestemte meg for at det skulle gå bra. Jeg skulle være en av dem det gikk fint med.

:evil:

Share this post


Link to post
Share on other sites
CarpeDiem

12. og 13. mai

Etter en uke dro jeg til sykehuset igjen. Fikk tatt røntgen av lungene (det er et av tre vanlige spredningssteder ved brystkreft, og alle som skal opereres får tatt lungerøntgen). Og ble lagt til venting... Jeg skulle opereres ca ni om morgenen, slik at jeg hadde mange timer å komme meg på før de stengte dagkirurgisk post, og jeg måtte dra hjem. Slik gikk det ikke. Klokken ble godt over elleve før jeg ble klargjort og kjørt til operasjonssalen. Og den var over to før jeg kom ut igjen. Knappe to timer før de stengte... De klarte ikke å temme smertene mine godt nok til at jeg kunne sendes hjem, og fikk derfor en seng på sykehuset for natten likevel. Godt var det.

Dagen etter kom kirurgen på visitt. Alt han sa var at operasjonen hadde gått bra, og "vi sees igjen til kontroll om tre uker". Det var det. En sykepleier tok seg heldigvis bedre tid, og tok seg av meg. Hun ga meg mye informasjon om hva som ventet meg fremover. Til slutt ga hun meg en midlertidig protese, og sendte meg hjem. Jeg ble fortalt at med så unge kvinner som meg (jeg er 32) så gir man alltid cellegift, 6 ganger, og stråling etter operasjon, for å bedre prognosene.

8. juni

Etter tre uker tropper jeg opp på sykehuset, nok en gang. Klar for å starte med cellegift. Men, neida. Det skulle ikke skje enda. Det var kun en kontroll etter operasjonen. På denen kontrollen sendte legen henvisning videre til kreftavdelingen, samt til undersøkelse av skjelettet og leveren, som er de to andre vanlige spredningsstedene.

Mer ventetid... Nye dager går. Ingen innkalling kom. Jeg var klar som et fly til å starte med cellegift, for å starte kampen. Det kom innkalling til skjelettscreening, etter enda flere dager kom innkalling til kreftavdelingen, og til slutt kom den siste, til ultralyd av leveren.

Share this post


Link to post
Share on other sites
CarpeDiem

21. juni

Poliklinikken på kreftavdelingen. Time dagen før cellegift-kur skal begynne.

Jeg tok blodprøver for å sjekke at jeg var frisk nok" til å få cellegift... :-? Alt så bra ut, og jeg gledet meg til å komme igjen dagen etter. Så fikk det bare gå som det ville med de andre testene jeg skulle ta hhv en og to dager etter cellegiften. Fire timer etter at jeg var kommet hjem ble jeg oppringt fra sykehuset. De hadde fått enda flere resultater fra blodprøvene, og de så ikke bra ut. Noen av verdiene var veldig forhøyet! :o Og det gjaldt slike verdier som er forhøyet på dem som har spredning. Men det KUNNE selvsagt være noe annet... Cellegiften ble avlyst inntil de andre undersøkelsene var gjennomført. ANGST - nok en gang! Fått ny time til fredag 25.

22. juni

Skulle hatt cellegift... :-?

23. juni

St. Hans! Hvem bryr seg???? Ikke jeg i alle fall, for jeg er syk! :(

Er på sykehuset og får undersøkt skjelettet. Er først oppe om morgenen og får sprøytet et radioaktivt stoff inn i kroppen. Dette skal virke i noen timer, og trekke seg inn i skjelettet, slik at det kan avbildes senere på dagen.

Kommer tilbake etter noen timer, og blir kjørt i trommel...

24. juni

Ultralyd av leveren. Jeg har i noen uker kjent noe rart i magen. Det er akkurat som når jeg var gravid, og det var noe(n) som trykket meg opp i ribbena. Vet at det er der leveren er, og er redd... I tillegg kommer disse blodverdiene som er så høye...

Jeg legger meg på benken. Våger ikke se på skjermen. Jeg har sett kreftsvulster før... Fulgte godt med da jeg fikk undersøkt brystet. Denne gangen ligger jeg og ser rett i taket. Våger ikke, vil ikke. Vil ha "dommen" i morgen. Bedre å få beskjed av en lege enn å se noe selv og bare bli redd og ikke vite hva fremtiden vil bringe.

Share this post


Link to post
Share on other sites
CarpeDiem

25. mai

Ny time på poliklinikken. Kom inn til legen, og skrekk - det er funnet to flekker på leveren min. Høyst sannsynlig nye kreftsvulster. Nærmere undersøkelser må tas. I løpet av en drøy uke vil jeg bli innkalt til biopsi, vevsprøve. Da skal det de ser i leveren sjekkes, før en ny kur må settes sammen til meg. ETter all sannsynlighet er jeg nå uhelbredelig syk... :(

Og nå sitter jeg her, og venter på innkalling til nye undersøkelser. De tas kirurgisk på kreftavdelingen, og på nytt er det ventetid... Det er guffent å sitte her og vite at det er noe som spiser meg opp innenfra, og ikke kunne gjøre noe med det. Og bare vente og vente og vente... :(

Håper på å få komme i gang snart. Og håper inderlig på at jeg ikke blir oppringt igjen i morgen, og fortalt at de har funnet noe i skjelettet også. De testene var selvsagt ikke klare enda, da jeg var der på fredag. :evil:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Diaz

Har ikke ord på hva jeg føler når jeg leser dette, du må jo ha det helt fryktelig :trøste:

Kan ikke annet en og sende deg en stor :klem: .

:klem: fra Betty

Share this post


Link to post
Share on other sites
Linsi

Blir helt tom innvendig, og det er vanskelig å vite hva man skal si og komme med trøstende ord. Du må ha det utrolig tungt nå.

En god klem har du fortjent ihvertfall :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
-Fisken-

Uff, kunne ønske jeg kunne si noe som gjorde at alt ble bedre!

Her har du en varm :klem: i alle fall.

Share this post


Link to post
Share on other sites
LilleBille

Leste om kreften din i en annen tråd. Ønsker deg bare masse lykke til og håper du kommer i gang med behandling fort. :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Fredslilja

Hei kjære deg,

Har lest om kampen din, og har ikke noen ord å komme med som kan trøste og ta bort frykten din. Det blir tomme ord. Skulle ønske jeg kunne ta bort ventetiden din slik at du slipper å leve i usikkerheten.

Selv om du er redd og dette har kommet inn i livet ditt, ikke la livet stoppe opp. Lettere sagt enn gjort, jeg vet. Men sett opp en liste med ting som betyr mye for deg og som du liker å gjøre/omgis med - og fyll hverdagen din med dette! Skap små øyeblikk som varmer mellom frykt-kampene.

Skulle så gjerne ønske jeg hadde noen bedre trøstens ord å komme med.. Men vit at jeg vil lytte. Bruk dagboken din til å få utløp fra frykten, for sinne, for sorgen, for håpet - og vit at vi lytter..

Ta godt vare på degselv

:klem:

Varm klem fra lilja

Share this post


Link to post
Share on other sites
Arkana

Lykke til CarpeDiem! Dette skal du klare! :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Titti72

:trøste: :grine:

Lykke til!! Dette var grusomt å lese. Håper du får svar fort, så du slipper å vente så lenge.

Mamma har hatt brystkreft med spredning, men gudskjelov gikk det bra. Jeg har aldri turt å ta annen sjekk enn selvsjekk. Nå skal jeg ringe legen for å få time, bare for å være på den sikre siden.

Takk for at du deler din historie med oss, det var sterkt å lese. Håper det er mange som meg, med kreft i familien, som tar det på alvor og sjekker seg.

Igjen må jeg bare få si lykke til, og ta godt vare på deg selv. :kysse: :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

Guest Anonymous

Jeg vet ikke hva jeg skal si.

Det bar esnur seg i magen min.

Onsdag den 16.06.04 fjernet jeg en kul i brystet og går nå venter på svar. Må vente en mnd på svar!!!!

Livet er så utrolig urettferdig noen ganger, det er nesten som en loddtrekning.

Jeg håper og håper at den er godartet men etter og ha lest din historie er jeg ikke mye posetiv lenger. :(

Ønsker deg all lykke og håper at du kan bli bedre, ikke minst for din egen skyld men også for din fam.

En stor :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
CarpeDiem

God morgen, og takk for hilsener.

Jeg har hatt en ganske god natt. Har sovet for det meste. Det kom ingen telefon fra sykehuset i går. Vet ikke om jeg håper at de ringer snart eller ikke. Jeg mener... Jeg har jo ikke fått svar på skjelett-undersøkelsen, og jeg er redd for at OM de ringer, så er det med dårlige nyheter om den. Om de ikke ringer de første dagene, så har de etter all sannsynighet IKKE dårlige nyheter... MEn samtidig vil jeg jo gjerne komme inn og få tatt denne biopsien så snart som mulig...

:-?

To-åringen er en ekte to-åring i dag! :o NEINEINEINEINEINEINEI!!!!! Han er kjørt i barnehagen nå, og godt er det.. :roll:

Flere av dere skriver at jeg må gjøre det beste ut av dagene. Gud skal vite at det er noe jeg jobber med. Prøver å finne noe positivt å fylle tiden med. Foreløpig er jeg jo frisk og fin, og har mulighet til å gjøre saker og ting. I går hadde vi venner her på grilling. Hagen er "pusset opp" i det siste. Ferien blir jo tilbragt hjemme i år, så feriepengene går mye i hagen. :) Og i dag skal jeg på lunsj med andre venninner som er hjemme med babyene sine. Det blir nok hyggelig. De er en god støtte!

Carpe Diem

Share this post


Link to post
Share on other sites
LaToya

Hei.

Sender deg en goood :klem: jeg og håper du får slipper å leve i uvisshet så lenge. Krysser fingrene for deg.

:klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Kipa

:trøste: :dagensrose:

Share this post


Link to post
Share on other sites
magnhild

:dagensrose: :cry:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Moonchild

Dette var enormt sterk lesing. Jeg krysser fingrene for deg for harde livet. Jeg har alltid lært hjemme at "ingen beskjed er god beskjed", og nå håper og tror jeg at det gjelder i ditt tilfelle.

:klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites
Guest Trulselinemor

Jeg ville bare stikke innom for å gi deg en :klem:

Share this post


Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Svar på dette emnet

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

Vi setter stor pris på at du deltar i debatten. Unngå personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Husk at du selv er ansvarlig for alt du skriver på nett. Takk for at du bidrar! Her finner du reglene.


Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...